• Motivasjon
• trivsel
• mot
• frihet
• angst

Du er modig når du føler angst om noe og gjør det likevel. Hvis du er modig betyr det ikke at du føler ingen frykt. Fordi, hvis du ikke føler frykt, da trenger du ikke mot.

Frihet fra frykt kommer naturlig, men bare etter at du har vært modig. Å være modig handler om å følge ditt hjerte. Du gjør hva du vil gjøre uten å la deg hindre av din frykt. Men du føler angst. Og du bestemmer deg likevel for å gjøre det.

Hvis du ikke gjør dette da begynner frykt å diktere livet ditt. Da blir det umulig å følge ditt hjerte, for å gjøre hva du virkelig vil. Du vil lede et lite og begrenset liv uten tilfredsstillelse der du er dypt inne på jakt etter.

Å ha mot 

Å ha mot er å slippe å ha kontroll og forventninger, omfavne usikkerhet og lære å stole på at alt kommer på plass.

Å vite at du har lite behov for å føle deg bra. Og at du er mye friere enn du tror. Å møte mennesker med åpne hjerter, å ikke være opptatt av fortiden eller fremtiden, og kanskje handle mot dine rutiner og vaner.

Vekst

Hvis du er ikke modig kan du ikke vokse. Og hvis du ikke vokser står du stille. Og folk flest som står stille er snart ikke lenger tilfreds. Etter noen måneder vil du ikke lenger få tilfredsstillelsen du søker. Da er du klar for vekst, til mer dybde, mer utvikling og mer utfordring.

Det er slik vi er satt sammen. Så spør deg selv i enhver situasjon når du føler deg engstelig: ønsker jeg å være modig? Hvis svaret er nei, så vet du at du må være modig.

• positivitet
• tilfredshet
• psykologi
• forskning

Når vi er barn, tror vi som barn, og gjør vi som barn. Den ene har en idé som en annen ikke ennå har tenkt på. Ingen barn er sjalu fordi han ikke har hatt denne ideen. Og den faller så godt i smaken til at den kommer til å bli utført. Selvfølgelig vil det ofte være et annet barn i gruppen som ikke tør, ser bjørn på veien eller har noe imot. Dette barnet blir sett som en pyse men velger likevel å bli med i gruppen.

Og så blir vi ungdom. Vi vil så snart som mulig bli rik på en enkel måte, ønsker å hjelpe andre mennesker, liker å leke med tall, løse problemer. Vi kommer til å velge: hva ønsker vi å være? Hva vill vi bli? De fleste av oss som leser dette har blitt psykolog. Men også innenfor psykologi er det en rekke retninger. Og etter en bachelor der vi trente med denne mangfold bestemte vi oss for å gjøre en master som mest tiltaler oss, som vi tror det er en rask måte å tjene penger på, eller som vi tror vi er best til å hjelpe folk med.

Og er vi uteksaminert får vi kanskje også en jobb. Som utdannet psykolog lærte vi hvordan vi skulle gjøre forskning, hvordan vi skulle skrive en avhandling/tesis, hvordan vi skal tolke resultatene av forskningen.

Forskning

Men plutselig, ut av ingenting, leser vi om en utdannet psykolog som har forsket funksjonen X. "Hm" tror journalistikken "Interessant. Dette er kanskje noe for vår avis". Så skriver den nasjonale avisen på mandag om forskningen av funksjonen X. Dette viser seg til å ha vært en 2-årig studie der forskeren/psykologen har sett på alle fordeler og ulemper. Hvor 10.000 mennesker har deltatt fra 5 forskjellige land.

På tirsdag, står denne nasjonalavisen full av sinne om forskningen. Sinne av forskerkollegaer/ psykologer som har ingenting å gjøre med forskningen. Psykologer som kanskje aldri har hørt om funksjon X. Psykologer som kommenterer på en negativ måte en undersøkelse der de ikke har hatt noen del i (!).

Hvorfor kunne vi som barn være begeistret av en idé og ble barn som hadde kommentar pyser mens en grundig undersøkelse blir knust av kollegaer? Har vi blitt pyser? Har vi som psykologer tiden til overs? Er det sjalusi at denne brytende forskning som er gjort av en annen mens vi ikke har kommet på ideen om å gjøre denne forskningen? Tror vi at vi kan si alt fordi vi har en master psykologi (kanskje i årevis), og derfor vet bedre? Er vi rigide i å holde oss til én tilnærming?

Visdom

Visdom kommer med alderen, sier de. Men for noen mennesker avtar visdom med alderen. Jo mer de utvikler, jo mer de kommer til å se ned på menneskene rundt dem. Og det er spesielt, siden det er nettopp bevis på nedgangen av alle verdiene som vi forbinder med fremskritt, visdom og "åndelighet": kjærlighet, aksept, medfølelse, toleranse, tillit.

Når jeg leser om en studie utført på denne størrelsen, er jeg glad! Så glad at denne psykologen har forsket, da trenger ikke jeg å gjøre det. Så glad at vi er en psykolog rikere igjen. Folk står på enorme ventelister for å bli hjulpet.

Hvorfor må vi gi en negativ kommentar? Og ikke misforstå meg, jeg snakker ikke om tilbakemeldinger, men over å avkrefte. Fordi kommentarene ikke blir gitt med en omtale hvordan undersøkelsen faktisk burde ha vært gjort. Vi vet nemlig ikke hvordan vi skulle ha gjort det. Vi vet bare at denne forskning ikke stemmer, men vi vet heller ikke hvordan det skal gjøres. Det eneste vi vet er å gi negative kommentarer.

Før du vet ordet av det, setter din personlige utvikling deg i isolasjon. I en subkultur som mener de vet hva som er "riktig". Som føler seg hevet over andre. Og det er ikke fremgang. Det er nedgang. Da blir du ikke klokere, da blir du snobbete.

Det betyr ikke at du må la være å omgi deg med mennesker som lever og tenker som deg. Dette er svært nyttig og inspirerende. Det betyr at du ikke ønsker å stenge ut resten av menneskeheten. At du ikke føler deg bedre enn andre. At du øver i kjærlig medfølelse overfor alle menneskene i livet.

Vær fornøyd

Psykologi er ikke en eksakt vitenskap. Vi har å gjøre med mennesker av kjøtt og blod som vi ikke kan putte i en boks eller kan feste et klistremerke på. Intet menneske er lik og intet menneske er i utgangspunktet feil. Og så har vi oss selv og vårt eget syn på ting også.

Alle kan lære deg noe. Hvor opplyst eller utviklet du anser deg selv. Du er ikke bedre, og den andre er ikke bedre. Dere er begge like stor, uansett hvilken livsvei dere velger. Så lå deg ikke for andre som tenker annerledes. Åpne deg selv og lær av hverandre.

Ved å sammenligne deg selv med andre som er bedre enn deg på noe, kan du oppleve frustrasjon, tristhet og en følelse av mindreverdighet. Kan vi ikke bedre som person, men enda mer som en psykolog, samarbeide, diskutere, la hverandre i sin verdi? Å være fornøyd føles mye finere!

• Motivasjon
• liv
• positivitet
• forbedring

Verden er urettferdig, skitten, korrupt og trenger en oppdatering. Et av de underliggende problemene er mangel på medfølelse for andre mennesker. Egoisme, sinne, misforståelser og hat fører til uønskede resultater. Mye folk er sint over disse resultater. Imidlertid er problemet at enda mer sinne vanligvis ikke gjør problemet mindre.

Det betyr ikke at vi bør se passivt på mens verden forverres. Hva det betyr er at vi bør gjøre vårt beste for å forstå hvorfor mennesker, bedrifter og regjeringer gjør det de gjør. Kanskje vi innser at vi ville gjøre det samme i deres sko.

At vi kommer til å jobbe ut fra forståelse og medfølelse for å styre verden i en ny retning. Noe som blir formet med kjærlighet resulterer til slutt ofte i et bedre sluttresultat.

Mange mennesker som ønsker å forandre verden vil fortelle andre mennesker hva som går galt og hva som må skje. Ved å rope oppnår du minst. Ved å endre deg selv oppnår du mest. Men hei - det er rett og slett mye vanskeligere.

Hvis du vil at verden skal endre - endre deg selv. Hvem som helst kan rope at folk bør spise mindre eller selv må generere energi. Vis dem at du gjør det, hvordan du gjør det og at det gjør livet ditt bedre. Så følger folk rundt deg som en naturlig konsekvens. Og de på sin tur inspirerer andre mennesker igjen.

Vi kan nå et bredere publikum, vi har mer kunnskap til rådighet, tilgang til et uendelig nettverk, vi har rimelige produksjonsmidler og tilgang til mer intelligens enn noensinne. Disse muligheter blir ikke noe mindre - de vil bli mer. Og med det vokser også din innflytelse, og påvirkning av menneskene rundt deg. Hver dag blir den litt større. Og du kan velge å bruke disse midlene til å forandre verden. Hvordan du gjør det er opp til deg.

Verden blir bedre hvis vi jobber sammen. Så ikke bli lammet av elendigheten du ser. Bruk den som en pådriver for å arbeide på de positive endringene du kan gjøre.

Bruk din innflytelse, vær et eksempel og form en verden som vi alle ønsker å leve i.

• Høy intelligens
• Autisme

Flere studier om autisme viser at autisme blir forårsaket i hjernen. Andre sier at det er en immunologisk defekt. Men en defekt av hjernen trenger ikke nødvendigvis å begynne i hjernen. Atter andre sier at aluminium og kvikksølv blir sett på som den største årsaken til autisme. Kort sagt, ekspertene er ikke alltid enige om hva som er årsaken til autisme. Enkelte personer med autisme symptomer kan bli mindre autistiske ved terapi mens andre individer med samme diagnose og samme terapi ikke blir bedre.

Alle har (mer eller mindre) autistiske trekk. Det betyr ikke at disse trekkene indikerer på "typiske" autisme symptomer. Folk som oppfører seg annerledes ofte gjør dette fordi deres tenkning og kommunikasjon er annerledes. 

De siste tre årene har diagnose autisme tredoblet. Jeg er lei av hvordan leger noen ganger gir sin diagnose på grunn av en test uten å ta hensyn til den enkelte personen. Mens hver enkelt individ SKAL behandles som et individ med et individuelt sett av problemer. Som også diabetespasienter individuelt blir innstilt for insulin. Barn blir ofte merket som autistisk (se tabell) eller med klistremerke ADHD mens de er høyintelligent.

Det er bra hvis vi ikke søker svar på problemer, men aksepterer hverandre med kompleksiteten av hver person separat. At vi i møte med folk ser dem som enhver annen person og ikke som en person med en lidelse. Autisme bør ikke være et svar på oppførsel som er annerledes. Det eneste universelle er at hvert individ trenger kjærlighet og omsorg.

Noen forskjeller mellom autisme og høyintelligens