• Jobb
• stress
• trivsel
• burn-out

Føler du deg helt tom på slutten av en arbeidsdag? Føler du deg sliten om morgenen når du står opp og blir konfrontert med jobben din? Tar det mye av deg til å jobbe hele dagen med mennesker? Eller føler du deg helt utmattet av arbeidet ditt? Hvis svaret på ett eller flere spørsmål er "ja", så lider du av emosjonell utmattelse. Emosjonell utmattelse er en av de viktigste indikatorene på utbrenthet.

Mange mennesker i dag lider av utbrenthetsplager som tretthet og emosjonell utmattelse. Det er viktig å gjøre noe før alt går galt. Ved å leve regelmessig og spille sport, men særlig ved å spørre: hvordan kan jeg forbedre jobben min? Mange mennesker lider av utbrenthetsplager. Antallet ansatte med utbrenthetsplager er økende. Fravær som skyldes stress, som for eksempel utbrenthet koster mye penger årlig.

Hvordan legger du merke til at du er utbrent?

Ved utbrenthet er du "brent-ut" av langvarig stress. For utbrenthet har vi et måleinstrument: den Maslach Burnout Inventory. Det er en utbrenthetstest på grunnlag av et spørreskjema.

Til å begynne med finnes der emosjonell utmattelse. Kynisme og mangel på faglig trygghet er symptomer, men varierer fra person til person. Høy på sjekklisten er tretthet, dårlig søvn, irritabilitet, grubling, emosjonell labilitet, en jaget følelse og konsentrasjonsproblemer.

Utbrenthet handler ikke bare om å jobbe hardt, men mer om ikke å være i stand til å håndtere arbeidsmengden. Stress er en viktig risikofaktor. Og stress kan komme av usikkerhet. Litt stress er faktisk bra for deg* så lenge spenningen ikke overbelaster personen. Men også en mangel på sosial støtte, mangel på autonomi og kontroll kan føre til utbrenthet.

Men ikke alle er like utsatt.

Virkningen av stress er sterkt avhengig fra person til person. Noen opplever en situasjon som en trussel, mens andre ser det som en utfordring. Den enkelte art av stress bestemmes av den støtteflate noen har. Visse situasjoner krever en viss grad av fleksibilitet av en person eller en gruppe. På en redusert tilpasningsevne blir spenningen enda høyere bygget opp, og disse stressende opplevelser kan selvfølgelig ha en innvirkning på menneskelig fungering. Men også karakter spiller en rolle. Det finnes to risikofaktorer i din karakter. Dette er nevrotikere og perfeksjonister. Personer som skråner til å gjøre seg altfor opptatt (nevrotikere), er sårbare. Og perfeksjonister gjør (for) mye i sitt arbeid, fordi de har behov at det skal være perfekt. De har det også ofte vanskelig med å delegere: andre gjør det kanskje aldri så bra som dem.

I noen yrker, har du en økt risiko for utbrenthet. Lærerne er de mest sårbare og også folk i IKT-sektoren.

Gruppen fra 25 til 35 år, synes å ha en noe høyere risiko. Men dette kan være fordi unge mennesker søker mye raskere hjelp for psykiske problemer - men det betyr ikke at disse symptomene forekommer også oftere.

Hvorfor stress kan være dårlig

Spenning eller stressreaksjon kan deles inn i tre faser: alarmfase, motstandsfase og gjenvinningsfase. I alarmfasen oppstår kroppslige forandringer som gjør at kroppen reagerer optimalt til stress; til å kjempe eller flykte. I binyrene blir hormonet kortisol skapet. Dette hormon bidrar til å se på betydningen av anslaget i en stressende situasjon og å oppfinne en praktisk strategi for å løse et overhengende problem.

Den biologiske prosessen består av frigjøring av adrenalin, akselerasjon av puls og åndedrett, sammentrekning av musklene, den blodtrykket blir høyere, stopper fordøyelse, osv. Hele kroppen er forberedt for handlingen. Under motstandsfasen forblir kroppen aktivert. Når kortisolnivået stiger ytterligere, blir en annet funksjon av hormonet satt i drift: den ny funnet løsning på problemet blir lagret i minnet, slik at du vet hva du skal gjøre neste gang. Du tilpasser deg til det, du blir rolig igjen og kortisolnivået minker, gjenvinningsfasen. Men hvis du bare ikke klarer å løse problemet kommer den andre effekten av kortisol å stå under press og kroppen får ikke nok sjans til å slappe av og fornye. Kroppen fortsetter ved økt hastighet. Kortisolnivåene vil holde seg høy.

Hvis kroppen ikke får nok tid til å gjenopprette seg kommer med tiden utmattelsesfase og deretter kan alle slags fysiske, psykiske og psykologiske symptomer oppstår. Dette har fysiske effekter, stoffskiftet blir ødelagt, immunsystemet får det tøff og du sover dårlig. Hvis kortisolen er høy så vil du ikke komme i dypeste søvn. Og denne søvn er spesielt utviklet for å gjenopprette. Det vil være klart at i det tilfellet snakker vi om en langvarig usunn stress.

Hva kan du gjøre hvis du har utbrenthetssymptomer?

Hvis du går for lenge med utbrenthetssymptomer risikerer du til slutt å få depresjon. Det tar ofte måneder eller år, før du er 100% tilbake til arbeid etter en burn-out. Men jo lenger du sitter hjemme hvor vanskeligere det er å gå tilbake til arbeidet. Ved utbrenthet og for eksempel depresjon, er det viktig å gå raskt men forsiktig tilbake til arbeid. For eksempel: to timer på mandag og to på fredag. Og så gjør du bare de morsomme aktiviteter, og spesielt ikke de aller mest belastende.

Men det viktigste er å gripe inn før det går galt. Pass deg selv. Lev og sport balansert. Løping, svømming, fotturer. Du bruker den energien som genereres av utbrenthet. Så vil du være i stand til å sove bedre.

Så...

Kanskje du vet hvor din utbrenthet kommer fra? Er din arbeid altfor tung? Gjør du for mye? Kan du ikke si "nei"? Føler du ansvar for alt? Ser kritisk på jobben din. Snakk med sjefen din og be om dine oppgaver. Er det du tror du bør gjøre, egentlig hva som forventes av deg? Kan du gjøre din jobb bedre? Eller kanskje du kan følge et kurs slik at du vokser til en bedre jobb? Hvis ikke, spør deg selv: er dette virkelig den rette jobben for meg?

*Seley, H.

• Jobb
• Motivasjon
• trivsel

Hvorfor er arbeidslykke viktig? Det ville øke ytelsen til ansatte. Fint for sjefen, men hva med deg?

Arbeidslykke er viktig fordi du sannsynligvis bruker mye tid på jobb. Og hvis du ønsker å gjøre livet mer behagelig, er den fint hvis du har det gøy de timene du er på jobb.

Å være lykkelig er fin. Og å investere i din arbeidslykke kan gjøre hele livet mer moro. For eksempel fordi du ikke kommer hjem sliten og grinete etter en lang dag.

Invester i relasjoner, sett problemer i perspektiv, gå mer med strømmen og gjør en ting om gangen. Øk arbeidslykken trinn for trinn - det er mer moro enn du tror.

Relativer problemer

Kanskje du har det vanskelig på jobben akkurat nå. Men det er viktig å innse at jobben er ikke det viktigste i livet ditt. Det er din helse, dine kjære og din personlige utvikling. Du kan alltid se etter en annen jobb, men ikke til et annet liv.

Du trenger ikke å hente all lykke fra jobben

Gjør jobben din deg ikke lykkelig? Du kan få din lykke fra andre steder. Så lenge jobben din ikke gjør deg aktiv ulykkelig trengs det ikke å være et problem. Kanskje du synes det er greit sånn, og du ønsker ikke drastiske endringer. I så fall kan du alltid jobbe på små ting som å finne mer utfordring for deg selv og forbedre forholdet med dine kollegaer.

Marker dine grenser

Med en sunn dose selvtillit og selvsikkerhet blir arbeidsplassen mye mer behagelig. Du kan i stor grad bestemme hvordan folk skal behandle deg. Og hvis du gjør det på rett måte, blir du ofte behandlet bra på arbeidsplassen.

Invester i relasjoner med kollegaer

Du trenger ikke å besøke dem hjemme til å bli venner. Du går med mye mer glede på jobb når du vet at du blir ønsket velkommen av en gruppe venner, snarere enn en gruppe mennesker der du har ingenting med. Og det gir dagen mer glans - selv om du ikke liker jobben.

Fokuser på reisen - ikke målet

I mange fall har du liten eller ingen kontroll på arbeidsplassen. Hvis du klamrer deg til konkrete resultater kan det gi mye stress. Det du også kan gjøre er å utfordre deg selv til å være den beste versjon av deg selv. Dette vil gi deg mindre stress, mer utfordring, mer moro og mer kontroll.

Vær lykkelig nå

Ikke vent til du har blitt forfremmet, eller at ting forandrer seg. Miljøet vil aldri bli perfekt. Du har allerede alt du trenger for å være lykkelig.

Unngå å bli utbrent og overarbeidet

Lytt til kroppen din, ikke sjefen din. Du har bare ett liv og en sjanse til å nyte denne turen. Selv om jobben er viktig for deg, betyr det ikke at den er viktigere enn helsen på lang sikt. Så hvil hvis du er sliten, sov når du er trøtt og søk hjelp hvis du er kronisk stresset. Snakk med sjefen din. Det nyter ingen når du er et par måneder syk hjemme.

Kommuniser åpent og tydelig

Jo bedre du kommuniserer, desto lettere blir relasjoner. Snakk om problemer og irritasjoner og ikke utsett. Ta initiativ, men blir hos deg selv. Start med "Jeg tror ..." eller "Jeg opplever at ....". Det er dine meninger og erfaringer, og disse kan ikke motargumenteres.

Hvor mye tid koster jobben din?

Gruer du deg til en oppgave? Tenk ikke på hvor kjedelig denne oppgaven er men fokuser på hvor mye tid det koster til å gjøre denne oppgaven. Noen ganger er det lettere å løse en kjedelig oppgave innen en halv time enn å subbe over det.

Ikke fest en etikett på alt

Noen ganger gjør du ting som du liker, og noen ganger må du gjøre ting du ikke liker. Hva ville skje hvis du var mindre fordømmende overfor dine oppgaver? Fest mindre "gode" og "dårlige" etiketter på oppgaver, og prøv å se jobben som nøytral.

Utvikler din disiplin

Jo bedre du blir disiplinert i å utføre jobben din, desto finere du føler deg på slutten av dagen.

Ikke kast bort tiden din på sjalusi

Noen mennesker er sterkere i noen områder enn deg. Men husk at hver person har en unik blanding av talenter, interesser og ferdigheter. Selvfølgelig kan du utvikle svakere ferdigheter, men ikke glem at du er bedre igjen i andre ting.

Søk smartere

Du sitter fast i din karriere, og du vet ikke hva du vil? Mange fortsetter å søke en jobb hvor de blir misfornøyd - rett og slett fordi de har studert for denne slags jobb. Ja, det er smertefullt å "kaste bort" studien. Men det er enda mer smertefullt å ofre livet for et valg som du har gjort for lenge siden.

Stopp multi-tasking

Personer som multi-tasker føler seg raskere stresset og er til slutt mindre produktive. Gjør en ting om gangen med full oppmerksomhet. Så sparer du energi og kan arbeidet være avslappende.

Arbeidslykke er fint for deg, men også for sjefen din.

• Jobb
• trivsel
• Mobbing

Som arbeidsgiver:

• Oppnevne en mekler
• Legge inn en klageordning; medarbeidere skal vite hvordan de kan si ifra
• Gi informasjon om mobbing
• Ta det opp i avdelings- og seksjonsmøter
• Gi det oppmerksomhet i for eksempel en personalmagasin
• Unngå at offeret forlater jobben depressivt

Viktig i kampen mot mobbing på arbeidsplassen er at man lager klare spilleregler og at det ansettes tillitspersoner som mobbe offeret kan snakke med. I tillegg spiller lederen en viktig rolle. Han eller hun må holde de som mobber ansvarlig for sin oppførsel. Vær tydelig på at i din bedrift mobbing ikke vil bli tolerert. Sett en kode med grunnleggende regler for hvordan ansatte samhandler med hverandre. Beskriv en klagekode og ansett en tillitsperson.

Hold en kampanje om mobbing. Dette gjør at saken kan bli diskutert og gjør alle medarbeidere klar over alvoret av problemet. Følg, sammen med andre ledere, trening slik at dere lærer å identifisere mobbing. Så kan du se problemer tidligere. Sørg for en hyggelig og åpen atmosfære, slik at dine ansatte kommer til deg dersom de har der vanskelig. Ha en samtale med alle interessenter. 

Det kan være en løsning å ommøblere avdelingen: trekk grupper som mobber fra hverandre, eller gi offeret et annet sted. Se om det er noe i organisasjonen som forårsaker uro (for eksempel fusjoner og oppkjøp). Åpen kommunikasjon hindrer gruppeatferd og kan sikre at det blir mindre mobbet. Sørg for at de ansatte kan utføre flere oppgaver selvstendig. Dette øker ansvaret av de ansatte, slik at de kan skjule seg mindre bak gruppen. Reduser arbeidsmengden, slik at det er mindre stress på jobben. Ikke diskuter om hvorfor det blir mobbet. Da blir skylden plassert på offeret. Mobbing er ikke tillatt, uansett årsak. Gi ‘lovbryteren’ en annen plassering eller funksjon. Vær oppmerksom på at dette ikke er en forfremmelse. Da blir mobbing bare belønnet. Unngå at mobberen er på utkikk etter et nytt offer.

Som leder:

• Ta ansvar og snakk mobberen til fornuft

Hvis det er et sted hvor mobbing forekommer, er det viktig at det jobbes med en kulturell endring. Ledere eller meklere spiller en viktig rolle. Under gruppediskusjoner kan offeret tyde på hva mobberen gjør med ham eller henne, og oppfordre dem til å stoppe mobbingen.

Som offer:

• Gjør mobber(e) klar hvordan du opplever atferd, og at det går for langt
• Finn noen å megle mellom deg og mobberen(e)
• Få hjelp til å snakke om erfaringer på jobb
• Finn ved siden av jobb så mye som mulig distraksjoner; arbeidet er bare en liten del av livet ditt
• Hvis det ikke hjelper, finn en annen jobb
• Samle bevis og ta opp systematisk sted, dato, klokkeslett, type mobbing
• Finn vitner, snakk med andre ofre
• Ikke gå inn i feilen å jage den skyldige

Ofrene snakker sjelden av seg selv om trakassering. De føler ofte at det er sin egen feil. De er skamfulle eller tror at det ikke hjelper å snakke om det. De er redd for at mobbingen vil bli verre hvis de snakker om det, eller at de ikke blir tatt på alvor. Men stillheten holder mobbing bare i live. Bare ved å gjøre mobbingen kjent, kan det stoppes.

Som kollega:

• Ta ditt (kollegiale) ansvar og snakk med mobberen(e) om atferd
• La dine kolleger vite at du aksepterer ham eller henne, og at du ikke godtar mobbing
• Finn en løsning sammen
• Vis kolleger offerets positive sider 
• Finn allierte blant kolleger
• Henvise din kollega til en tillitsvalgte eller rådgiver for psykososiale aspekter

Som mobber:

• Stå foran et speil, ser deg dypt i øynene og spør deg selv:
  •  Er dette som jeg dypt ønsker å være?
  •  Er det dette som fyller meg med glede og nytelse?
  •  Hvem er jeg at jeg skulle gjøre en annen mindre for å føle meg mer?
  •  Ta (personlig) ansvar og søk hjelp!

• Jobb
• Mobbing
• Kommunikasjon

Uønsket atferd handler ofte om utøvelse av makt. Folk blir tidlig klar over det faktum at når de har makt da kan de påvirke andre og ha kontroll over en situasjon.

Hvorfor fortsetter dette?

Et viktig spørsmål er hvorfor trakassering ofte kan fortsette lenge. En faktor som gjør dette mulig, er at man tier stille om det. Som med andre forbrytelser, gjør gjerningsmannen offeret ofte klart at det blir dyrt når han drøfter uønsket atferd med andre. For at offeret frykter mer elendighet holder offeret stille. Ofrene blir ofte usikre: de lurer på om man tror dem, og om det ikke er deres egen feil fordi de lar det skje og ikke gjør noe mot det. Skam over situasjonen kan også spille en rolle. Gjerningsmannen skal ikke snakke om hans oppførsel og får mer og mer spillerom til å fortsette terroren.

En som mobber mobber fordi han føler seg truet av tilstedeværelsen av folk han føler er annerledes, muligens smartere enn han, fordi han mener den andre blir verdsatt mer og får flere komplimenter. Noen ganger er det mer subtilt, den som mobber har behov for en god følelse fordi han føler seg liten. Kanskje fordi han en gang ble mobbet. Mobbere trykker ned andre.

Andre kollegaer er alltid tilstedeværende og ser at det skjer. Hva kan forventes av dem? For tilskuere er en situasjon med uønsket oppførsel en kompleks situasjon. Noen av dem er redde for gjerningsmannen og blir med ham. Andre ønsker å ha noe å gjøre med det, men ikke vet hva, mens andre kolleger ønsker å gjøre noe, men synes at hva de kan gjøre er utilstrekkelig. De er ikke redd for gjerningsmannen, men for konsekvensene dette kan ha for sitt eget arbeid.

Organisatoriske egenskaper som kan oppmuntre til uønsket atferd:

• selskaper der ledere ikke har interesse for den ansatte som individ, hvor mellommenneskelig kontakt mellom ledelsen og ansatte knapt eksisterer
• selskaper som arbeider i team med høye produksjonsstandarder og hvor trykket er konstant (for) høy
• selskaper der intern kommunikasjon er ødelagt, f.eks. finnes det ingen seksjonsmøter eller medarbeidersamtaler
• selskaper der folk ikke holdes ansvarlig for sin oppførsel (enten av ansatte, eller av ledelsen)
• selskaper hvor arbeidet ikke satser på kompetanse og selvstendighet av mennesker
• selskaper med fremtidig usikkerhet, der folk ikke har en binding (lenger) med selskapet og derfor ingen grunn til å gjøre noe sammen
• selskaper der grupper - kanskje til og med bevisst - blir satt opp mot hverandre: fast ansatte mot vikarer, fulltids mot deltids osv.
• selskaper hvor en albue-kultur råder, der egen posisjon og karriere kommer først, om mulig til bekostning av dine kollegaer
• selskaper hvor en sterk hierarkisk struktur råder og strenge, stramme regler gjelder

Mobbing er en del av gruppens dynamiske prosess. Mobbing er ikke begrenset til visse grupper av mennesker. Det påvirker folk i toppledelsen, mellomledere og ansatte. Tar du offeret bort fra en gruppe, vil det komme et annet offer. Derfor er det viktig å diskutere saken. Å avsløre mekanismene, for å lytte til hverandre og til å engasjere seg i samtalen. Derfra kan du jobbe med en åpen bedriftskultur der mobbing er noe som kan diskuteres. Dette er den eneste måten til å bryte mønstre.

Hvordan risikerer du å bli mobbet?

Når du avviker fra gruppens norm, risikerer du å bli ekskludert. Å være ekskludert er å senke terskelen for mobbing. Du tilhører ikke lenger inn-gruppen. Å avvike fra normen kan uttrykkes på helt grunnleggende ting som ulike klær, annen hudfarge, men kan også være mer subtil eksempelvis ved å ha en annen mening eller tro som ikke er verdsatt av teamet.

Avvik fra normen og sjansen for å bli utsatt for mobbing øker betraktelig hvis det er ledsaget av en mangel på elastisitet. Da er du et lett bytte.

Når folk finner ut at kilden til sin usikkerhet og frustrasjon ikke er tilgjengelig, for eksempel veiledere, ledere og styremedlemmer som sitter på stor avstand, da finnes spenningen en annen måte å komme ut, nemlig via en forsvarsløs kollega/offer som er tilgjengelig.

Neste gang: hva kan du gjøre mot mobbing?