En studie i England viste at ferieperioden ikke er så avslappende som det skal være. Over halvparten av arbeidstakere føler seg forpliktet til å jobbe i ferien ved å svare på arbeidsrelaterte e-poster og telefonsamtaler.

En fjerdedel av ansatte har opplevd krangel med familiemedlemmer om dette temaet. Dette betyr at for 75% av dem er "å jobbe i ferie" ansett å være normen. Dette kan tyde på at ansatte er stresset fordi de ikke føler å kunne koble av fordi de ellers kommer bak skjemaet.

Tre fjerdedeler av de ansatte er allerede stresset av tanken på ferie og nesten en fjerdedel kommer tilbake fra ferie med mer stress enn da de dro av overfylte e-postbokser.

Halvparten av de ansatte har derfor ved utgangen av året ferien til gode og blir tvunget av sine arbeidsgivere til å ta på.

Det er ikke bare på ferie, helligdager, men også i helgen at flere er opptatt av arbeidet sitt at det er vanskelig å slappe av eller at de trenger den første uke i ferien til å la slippe det daglige liv før de kan nyte ferie helt og holdent.

Men det er avgjørende at man tar tid å lade batteri igjen, for å reflektere og til å slappe helt av.

 

Avgrens arbeidet

Mye stress oppstår når du har manglende oversikt. Du føler at du fortsatt har mye å gjøre, men du vet ikke nøyaktig hvor du skal begynne.

Denne urolige følelsen kan du takle med å avgrense arbeidet ditt.

Sett tre enkle mål for deg selv. Ikke jobb med en endeløs ‘to-do’ liste, men hold det enkelt og ryddig.

Disse tre målene er ryggraden av dagen. Du vet nøyaktig hva du skal gjøre, og du vet når du er ferdig. Dette vil hjelpe deg å slippe arbeidet ditt når du er fri.

 

La din arbeidsplass bak ryddig 

Noen mennesker kan gå hjem på slutten av arbeidsdagen og la jobben på jobben. Hvis du har mer problemer her, hjelper det å ha en ryddig arbeidsplass. Lag en liten sjekkliste for deg selv med oppgaver som gir deg en følelse av ro og kontroll, og utfør disse oppgaver før du går hjem.

Lag en liten sjekkliste som passer ditt arbeid og utfør det daglig. Du vil merke at en slik rutine hjelper deg å få en følelse av kontroll. Denne følelsen av kontroll gjør arbeidet enklere etter at du forlater jobben. Du ikke lenger føler at du forlater et rotet sted, og dukker opp på mandag i elendighet. Du vet nøyaktig hva du gjør, og du vet hvor du står.

Organiser din ferie fravær ved å ta notater for vikaren din.

 

Skriv tanker direkte fra deg

Kjenner du at all slags oppgaver og urolige tanker går gjennom hodet ditt i fritiden? Ta de tankene og skriv dem umiddelbart ned.

Når du skriver dine tanker fra deg, vet din underbevissthet at tanken er trygg og at du ikke vil glemme det. En god tilnærming er å sende det direkte til din jobb e-postadresse. Når du kommer tilbake til jobben ligger tankene der og venter på deg, og du kan umiddelbart begynne å jobbe med dem.

Gjennom å skrive gode inspirasjoner direkte fra deg gir du deg selv mental fred. Du kan gi slipp på tanken, uten å frykte at de er tapt, og deretter kan du nyte fritiden.

 

E-post

Tips: Sjekk ditt arbeids e-post bare på jobb. Ikke installer den på telefonen din hvis du ønsker å slippe arbeidet ditt. Hvis du ønsker å sjekke jobb e-post, gjør det ikke mer enn to ganger om dagen og lås den mellom de to ganger.

 

Tips for å redusere ferie stress:

* Gjør det klart at du er på ferie (og ikke ønsker å bli forstyrret)

* Planlegg ferien i en periode som ikke sammenfaller med et kritisk øyeblikk på jobb

* Lag en fraværsmelding

I dag må vi være fleksible, vi må utvikle oss karrieremessig, økonomisk, i hode og kropp. Men på veien til denne utviklingen ender vi opp i å være usikre, deprimert og syke av stress.

Stress!

Dine tanker er fokusert, pusten er rask, hjertet suser, musklene strammes og perler av svette vises på pannen. Din kropp er elektrifisert, og du skulle egentlig være i stand til å takle en sabeltanntiger hvis den hadde gått rundt. I stedet står der din sjef i dårlig humør, et sutrende barn, en hysterisk nabo eller et tilsynelatende uløselig problem som aktiverer dine stressmekanismer.

Tidligere hadde folk allerede stress, men forskjellen med i dag er at de da ble raskt roet etter en farlig situasjon. Disse dager blir folk hengende fast i stress. Og dette stresset gir ikke bare fysisk, men også psykisk sykdom. Hjerte- og karsykdommer, diabetes, hodepine, eller depresjon kan bli resultatet. Verdens helseorganisasjon har erklært stress som en av de største truslene i det 21. århundre.

Hvordan dannes stress?

Stress er faktisk et biologisk program. Det blir aktivert når man er i en situasjon der vellykket mestring for noen personlig er viktig, men usikker. Både vilkår må være til stede. Personlig viktig betyr viktig fordi min behov, motivasjon eller formål er truet. Og usikker betyr at jeg ikke vet om jeg klarer å avverge denne trusselen.

Stress er ingenting annet enn en mangel på kontroll. Det har ofte å gjøre med for liten selvbestemmelse og at man føler seg prisgitt andre.

Det avgjørende poenget her er ikke å ta på seg rollen som offer. Se på deg selv og still spørsmålet: er jeg på nåde av verden, eller skaper jeg min egen verden? Ofte har vi faktisk flere muligheter til å lage verden rundt oss som vi ønsker at den skal være. Og på den måten kan vi redusere stress med et par triks. Dette kalles også stresskompetanse.

Stresskompetanse 

Stresskompetanse kan deles inn i instrumental stresskompetanse, regenerativ stresskompetanse og mental stresskompetanse.

I instrumental stresskompetanse handler det å oppfylle de daglige krav for derved å frembringe minst mulig stress. For eksempel ved å arbeide med oppgavelister, ikke blir distrahert av e-post, ved å delegere.

I regenerativ stresskompetanse handler det å slappe av. For eksempel ved å trene, lese en bok, jobbe i hagen eller shopping. Gjør noe som gjør deg glad og som er annerledes enn hva du gjør dagligdags. Jobber du i løpet av dagen på datamaskinen? Ikke gjør dette i fritiden.

I mental stresskompetanse handler det om din egen innstilling. Lag en liste på den ene siden det du må, på den annen side det du ønsker.

Ta stress på alvor og sørg for at du kan snakke med noen om det. Noen ganger blir det lettere å snakke om det uten at det blir gitt en løsning.

 

Arbeidsrelatert stress oppstår når kravene til jobben overstiger evner til å takle dem. Det er mange årsaker. Vi kaller det psykososiale risikoer.

Psykososiale risikoer inkluderer for eksempel arbeidsmengde, motstridende krav, jobb-usikkerhet, manglende støtte, men også mobbing, vold og stress

Langvarig stress på jobben gir alvorlige psykiske og fysiske problemer. Arbeidsrelatert stress er et organisatorisk problem som påvirker helsen til arbeiderne og som må tas opp på tilstrekkelig ledernivå. Stress kan ikke ignoreres!

Over halvparten av europeiske arbeidstakere rapporterer at stress er vanlig på arbeidsplassen. Dette kan føre til lav produktivitet, fravær, førtidspensjonering og ikke minst ulykker.

Stress antas å være årsaken til omtrent halvparten av tapte virkedager. De menneskelige lidelsene er ikke målbare. Den økonomiske innvirkning på virksomheten og internasjonal økonomi er enormt.

Psykososiale risikoer kan påvirkes og styres i likhet med alle andre risikoer.

Hvis du er en arbeidsgiver husk at den psykososiale risikoen er din juridiske og moralske (og økonomiske) forpliktelse. Å forebygge og redusere arbeidsrelatert stress (f. eks. gjennom jobbing med engasjement, kommunikasjon, støtte fra ledelsen og ved å unngå skyld kultur) betyr å beskytte arbeiders helse, gir bedre resultater og langsiktig bærekraft. Som arbeidstaker kan du identifisere, evaluere, ta affære og si ifra. Sunne arbeidsplasser håndterer stress bedre. La det skje på din arbeidsplass. Sikkerhet og helse på arbeidsplassen er aller bekymring. Det er bra for deg, det er bra for bedriften.

Hva vil du gjøre med livet ditt? Hva liker du og hva ønsker du å bruke tiden på? Det er ikke bare et spørsmål som engasjerer ungdom. Du bestemmer i stor grad hvordan du organiserer livet ditt og hva du gjør med det. Men når vet du om du gjør de rette valgene?

Noen mennesker vet nøyaktig hva de vil med sitt liv. De er målrettet og vet allerede fra tidlig alder hva de ønsker å oppnå. Men ikke alle er sånn.

Ved å gjøre ting du liker vil du føle deg mer komfortabel. Hva gjør deg lykkelig? Hva liker du å gjøre? Hva er dine talenter? 

Kanskje vet du ikke så godt hva du liker. Skriv ned hva du absolutt ikke liker og finn det motsatte derfra. Spør andre hva de tror du er god på. Våg å drømme og realiser dine drømmer. Tenk deg at ingenting kunne gå galt, hva ville du foretrekke å gjøre?

Hver person er unik, du og. Hva du gjør tilfører verdi til livet.

Vi har bare en begrenset mengde energi, tid og penger. Det betyr at du må gjøre valg og prioriteringer. Det betyr at du må fokusere på et begrenset antall ting som gjør livet vakrere

Gode relasjoner gir lykke. Bindingen du har med dine venner, din storfamilie og din familie er grunnlaget for din lykke. Et lykkelig liv handler om mennesker. Ved å investere i menneskene rundt deg gjør livet ditt rikere. Så fokuser på noen få mennesker som virkelig betyr noe i stedet for en stor gruppe av venner du har knapt kontakt med.

Gjøre sunne valg, også for mat.

Kjøp bare ting du virkelig trenger. Alt må rengjøres, vedlikeholdes, lagres og ryddes. Du har en begrenset mengde penger som du kan bruke, så kjøp bare de tingene som er virkelig nyttige og vakre.

Og hvordan er arbeidet ditt? Er det morsomt, eller gruer du deg? Er arbeidet ditt en måte å tjene penger på, eller er det en lidenskap? Arbeidet bør være en måte å gjøre det du er god på og hva du liker. Ikke jobb på et sted som gjør deg ulykkelig bare fordi det tjener bra. Til slutt blir du bare ulykkelig.

Lykke til!

Har du en dårlig håndskrift? Lytter du stort sett til lydbøker? Lærer du vanskelig et nytt språk? Sliter du, når du er et sted, med å finne den rette veien? Hopper dine tanker opp og ned? Tenker du i bilder i stedet for i ord? Har du en sterk rettferdighetssans og et ønske å bevise deg selv? Dysleksi er mer enn bare problemer med lesing og skriving. Det er en annen måte å tenke på og handle.

Hva er dysleksi egentlig? Er det mennesker som avviker fra normen? Personer med et problem? Personer med noe som må repareres? Hvordan ser verden dyslekstikere egentlig?

Dysleksi betyr bokstavelig: dys = ikke godt/begrenset funksjon, lexis = språk eller ord.

Dysleksi innebærer et vedvarende problem med å lære og nøyaktig og/eller flytende bruk av lesing og/eller staving på ordnivå. Men dysleksi er ikke bare et problem eller funksjonshemming, det er også en kvalitet, et talent.

Dyslektikere gir form til verden ved å tenke i bilder. De ser det store bildet. De har oversikt og på grunn av assosiativ tenkning er de ofte meget kreativt. De fokuserer mindre på skolefag som matematikk, lesing og skriving, men mer på kreative fag som gym og på fantasi og følelse. For dem er å ha oversikt, visualisering, likheter og forskjeller avgjørende.

Dysleksi er ikke en feil eller et problem som må gjenopprettes. Dyslektikere er usedvanlig normal.