Velkommen til Psyke 59 Grader Nord
|
Mitt navn er Anna Busch. Psyke 59 Grader Nord er mitt rådgivningsbyrå. Her jobber vi med støtte for barn og ungdom med spesielle behov. Vi jobber også med voksne som sliter med å omgå med mennesker som er flinke til å manipulere og ødelegge, samt voksne som har spesielle behov, for eksempel fordi de er høy sensitive. Vi tilbyr også relasjonsrådgivning og veiledning for problemer som kan oppstå i et partnerforhold Hos Psyke 59 Grader Nord står trivsel av mennesker sentral. Kvalitetene til barnet, som deltar i læringsprosessen ut fra et positivt selvbilde, selvtillit og ønske å lære, vil være mye mer tydelig enn for et barn som ikke er forstått, støttet eller ikke føler seg gjenkjent. Læringsmiljøet og hvordan det oppfyller læringsbehov eller læringsstrategi i forbindelse med for eksempel autisme, ADHD eller høy intelligens til barnet er av enestående betydning. Ut fra dette synet blir barn støttet innenfor vanlig undervisning. Jeg jobber generalistisk dvs med mange løsningsorienterte og kognitive atferdsterapier (fokusert på endring av tenkning og/eller oppførsel). Jeg har en "systemisk" visjon, noe som betyr at jeg ser kunden som en del av en helhet, sine relasjoner og miljøet de lever i. Ofte blir disse også gitt oppmerksomhet i samtalene. |
 |
Jeg har en kristen livsfilosofi. Hvis du ønsker det, kan jeg jobbe fra et pastoralt perspektiv. Det gis oppmerksomhet til rollen som tro spiller i å skape, opprettholde og/eller løse problemene.
Det er ikke nødvendig at du har samme livsfilosofi; alle er velkomne. Du kan stole på at jeg ikke vil pålegge deg min tro. Livsfilosofien min påvirker mitt menneskelige og verdensbilde, men spiller bare aktivt en rolle i behandlingen hvis du spesifikt ber om det.
Les våre nyeste artikler og blogger under. Følg menyvalget 'Blogg' for eldre innlegg.
Redd for å gjøre feil? Slå frykten for å mislykkes!
(For English scroll down)
Å gjøre feil er menneskelig. Akkurat som å være redd for å gjøre feil. Slutt å prøve å være perfekt og bare vær deg selv!
Du får et viktig spørsmål eller oppgave på jobb eller på skolen. Og før du har gjort noe, tenker du på hva som kan gå galt. Hvis du faktisk gjør en feil på grunn av nervene dine, vil det holde deg våken igjen. Tro meg, jeg var en sånn person også. Den eneste måten å håndtere dette på er å tenke annerledes. Å prøve å være perfekt og feilfri hele tiden er veldig slitsomt.
Å gjøre feil er nyttig
Skal du komme noen vei i livet, må du tørre å gjøre feil. Ingen kunne umiddelbart gå, sykle, snakke eller regne. Du måtte lære alt dette gjennom prøving og feiling. Men som voksne er vi noen ganger så kritiske ovenfor oss selv og hverandre at det nesten ikke er rom for å prøve ut ting og lære av feil. Feil forteller deg at du må gjøre ting annerledes neste gang for å få et bedre resultat.
Hvis du merker at du må bevise deg selv og at det ikke er rom for feil, kan dette ha å gjøre med din egen perfeksjonisme, presset fra andre om å prestere bra eller en kombinasjon av de to. Men i stedet for å prøve å gjøre alt perfekt med en gang, kan du også prøve å fortsette å bli bedre. Dette gjør sjansen for suksess mye større. For eksempel gjør leger færre medisinske feil når de jobber på et sykehus hvor de deler feil med hverandre. Ikke for å anklage noen, men for å sikre at alle kan lære av det.
Analyser dine egne tanker
Prøv å stille følgende spørsmål:
- I hvilke situasjoner er du redd for å gjøre feil?
- Er denne frykten for å mislykkes forårsaket av dine egne tanker eller av andres dømmekraft?
- Hvor realistisk er dette scenariet? Hva skjer hvis ting virkelig går galt? Har du opplevd dette før? Hva skjedde da og hva lærte du av det?
- Hva kan du gjøre for å sikre at ting går bra? Hva har du kontroll over?
- I hvilke situasjoner føler du deg vel og oppnår du lett suksess?
- Hva kan du lære av dette slik at du kan ha mer tillit til deg selv i andre situasjoner?
- Må alt gå 100 prosent bra? Eller er 70 eller 80 prosent også greit?
Husk at dine feil eller suksesser ikke definerer hvem du er. Du er så mye mer enn prestasjonene du oppnår. Du er en fantastisk person med unike egenskaper og talenter. Det handler ikke om å prøve febrilsk for ikke å gjøre feil. Det handler om hva du gjør når du har gjort feil. Tør du innrømme feilene dine, lære av dem og gjøre ting annerledes neste gang? Da er det stor sjanse for at du automatisk gjør færre feil fordi du blir bedre i stand til å ta de riktige avgjørelsene.
Afraid of making mistakes? Overcome your fear of failure!
Making mistakes is human. Just like being afraid of making mistakes. Stop trying to be perfect and just be yourself.
You get an important question or assignment at work or at school. And before you've even done anything, you think about all the things that could go wrong. If you then actually make a mistake because of the nerves, that's what keeps you awake at night. Believe me, I was one of those people too. The only way to deal with this is to start thinking differently. Trying to always be perfect and flawless is very tiring.
Making mistakes is useful
If you want to get somewhere in life, you have to dare to make mistakes. Nobody managed to walk, cycle, talk or calculate right away. You had to learn all that through trial and error. But as adults, we are sometimes so critical of ourselves and each other that there is almost no room to try things out and learn from mistakes. Mistakes tell you that you need to do things differently the next time to get a better result.
If you notice that you have to prove yourself and that there is no room for making mistakes, this could be due to your own perfectionism, the pressure from others to perform well, or a combination of both. But instead of wanting to do everything perfectly right away, you can also try to get better and better. This greatly increases the chance of success. For example, doctors make fewer medical errors if they work in a hospital where they share mistakes with each other. Not to accuse anyone, but to ensure that everyone can learn from them.
Analyse your own thoughts
Try asking the following questions:
- In which situations are you afraid of making mistakes?
- Is this fear of failure caused by your own thoughts or by the judgement of others?
- How realistic is this scenario? What happens if it does go wrong? Have you ever experienced this? What happened then and what did you learn from it?
- What can you do to ensure that it goes well? What do you have control over?
- In which situations do you feel comfortable, and do you easily achieve success?
- What can you learn from this so that you have more confidence in yourself in other situations?
- Does everything have to be 100 percent perfect? Or is 70 or 80 percent also fine?
Remember that your mistakes or successes do not determine who you are. You are so much more than the performances you achieve. You are a great person with unique qualities and talents. It is not about trying desperately not to make mistakes. It is about what you do when you have made mistakes. Do you dare to admit your mistakes, learn from them and do it differently next time? Then there is a good chance that you will automatically make fewer mistakes because you are better able to make the right decisions.
© Copyright psyke59gradernord.com
Livet er ikke svart eller hvitt
(For English scroll down)
Nei. Livet er uendelig med gråtoner. Det er et av disse grunnleggende prinsippene: alt har fordeler og ulemper. Alt har flere sider
Media elsker polarisering. Tanken er at en bestemt gruppe mennesker tar en posisjon, og så tar en annen gruppe mennesker motsatt posisjon. Svart og hvitt. Men er det også sant? De fleste er i det grå mellomområdet. Men begge sider er opptatt av å prøve å bringe folk over på sin side av polariteten.
Ta for eksempel smarttelefonen. Bruk av smarttelefon skaper problemer. Men la oss være ærlige: Smarttelefonen løser også mange problemer. Må man alltid ha en mening om alt? Du kan vel ikke ha en mening om noe? Uansett gjør det livet mye bedre og roligere. Du trenger ikke velge leir. Du har lov til å ikke ha en mening. Du kan se fordeler med noe du er imot og ulemper med noe du er for.
Det hjelper deg å holde deg nærmere virkeligheten. Det hjelper deg å få bedre empati med andre. Det hjelper deg å innse at livet er komplekst. At våre samfunn er komplekse. Og dersom man for eksempel mangler informasjon, at det er best å holde seg i den grå midten. Fri fra konflikt. Du kan og har lov til å ombestemme deg når ny informasjon kommer inn.
Det betyr selvfølgelig ikke at du aldri tar grep. Avhengig av målene dine, er det ting som fungerer bra og ting som ikke fungerer bra. For eksempel er det enklere å tømme malingsbokser i grøfta enn å ta dem til sikker gjenvinning. Så ja – det er en fordel. Men det er klart at denne fordelen ikke oppveier den enorme kjeden av ulemper. Så det gjør vi ikke.
Alt har flere sider og flere årsaker. Ingenting i livet er bare svart eller hvitt. Og å late som det er det, kan få deg i trøbbel.
Eller som Lao Tzu sa: "Når du er fornøyd med å bare være deg selv og ikke sammenligner eller konkurrerer, vil alle respektere deg."
Life is not black or white
No. Life has infinitely many shades of grey. It’s one of those basic principles: everything has pros and cons. Everything has multiple sides
The media loves polarisation. The idea is that one group of people will take one position, and then another group of people will take the opposite position. Black and white. But is that true? Most people are in the grey middle. But both sides are busy trying to persuade people to their side of the polarity.
Take for example smartphones. Smartphone use causes problems. But let’s be honest: smartphones also solve a lot of problems. Do you always have to have an opinion about everything? You can not have an opinion about something, can’t you? It certainly makes life a lot better and calmer. You don’t have to choose a camp. You’re allowed to have not an opinion. You can see the advantages of something you’re against and the disadvantages of something you’re for.
That helps you stay closer to reality. It helps you empathize better with others. It helps you see that life is complex. That our societies are complex. And that, for example, due to a lack of information, you can stay in that grey middle. Free from conflict. You can and may change your mind when new information comes in.
Of course, that doesn’t mean that you never take action. Depending on your goals, there are things that work well and things that don’t. For example, emptying paint cans in the ditch is easier than taking them away for safe recycling. So yes – that is an advantage. But it is clear that this advantage does not outweigh the enormous chain of disadvantages. Therefore, we don’t do that.
Everything has multiple sides and causes. Nothing in life is only black or white. And pretending that it is can get you into trouble.
Or as Lao Tzu said: “When you are content to be simply yourself and don’t compare or compete, everybody will respect you.”
© Copyright psyke59gradernord.com
Mor og utslitt?
(For English scroll down)
Norge bidrar i stor grad til likestilling. Men med likestillingsarbeidet følger også problemer. Og det i stor grad for kvinner. Flere og flere mødre har utfordringer fordi de vil være en god mor, men samtidig vil lykkes på jobb. Med høye tall for sykemeldinger og angstdiagnoser som følge. Og for alenemødre er det enda verre.
Om en mor er stresset fordi hun ønsker å prestere både hjemme og på jobb må hun nok gå i seg selv fordi kravene er skapt av henne selv. Problemet er kvinnen selv, ikke situasjonen. For hvem har valgt at hun vil ha begge deler?
Er det et problem at 87 prosent av styrelederne i Norges 200 største selskaper er menn? Hvorfor må vi ha det annerledes? Er det virkelig så viktig med at vi “bør ha” mer kvinner som styrelederne i Norges selskaper? Og hvis “ja”, hvorfor? For å vise verden at menn og kvinner er like? Er det sant? Menn har andre gaver og er flinke i andre ting enn kvinner. Vi er ikke like!
Jeg har sagt det før: hvis du er 1 meter 50 og vill spille basketball fordi du liker det, skal du aldri bli en stor basketballspiller (pun intended). Du kan like å jobbe for en sjef som sier deg hva du må gjøre åtte timer, fem dager i uka. Men som kvinne er du skapt for omsorgsrollen. Hvis du vil ha barn, men samtidig la andre sørge for dine barn, hva er da poeng med å ha barn?
Tips om raske, usunne middager (ferdigpizza), spill på iPaden som holder barna opptatt eller løgnen om at de har det bra i barnehagen fra de er ett år er ikke løsningen på problemet.
Må arbeidsplassene legge til rette for suksess og gjøre det mulig for småbarnsforeldre å gjøre en god jobb? Må de vise forståelse for at det er viktigere å hente i barnehagen enn å ha det ettermiddagsmøtet? Eller er det kanskje på tide at mor prioriterer barn over arbeidslivet?
Er det kanskje på tide at vi som kvinner sorger for våre egne barn til de er gammel nok?
Jo, men, (hører jeg nå) jeg må nok også tjene penger for å betale huset/bil/ny kjøkken/dyr ferie/osv. Er det sant? Må du ha den nye bilen? Den nye kjøkken? Den dyre ferien? Eller kan du leve med litt mindre og ha litt mer tid med barna dine? Skape morsomme og fine minner for barnet. Tiden går så raskt og du har tid nok til å komme tilbake på arbeidslivet.
Mother and exhausted?
Norway contributes to equality to a large extent. But with equality also come problems. And that largely for women. More and more mothers have challenges because they want to be a good mother but also succeed at work. With high figures for sick leave and anxiety diagnoses as a result. And for single mothers, it's even worse.
If a mother is stressed because she wants to perform both at home and at work, she probably has to go within herself because the demands are created by herself. The problem is the woman herself, not the situation. Because who has chosen that she wants both?
Is it a problem that 87 percent of the chairmen of Norway's 200 largest companies are men? Why do we have to be different? Is it really that important that we "should have" more women as chairmen in Norwegian companies? And if “yes”, why? To show the world that men and women are equal? Is that true? Men have different gifts and are good at different things than women. We are not the same!
I've said it before: if you're 1 meter 50 and want to play basketball because you like it, you'll never be a great basketball player (pun intended). You may enjoy working for a boss who tells you what to do eight hours, five days a week. But as a woman, you are made for the caring role. If you want children but at the same time let others take care of your children, then what is the point of having children?
Tips on quick, unhealthy dinners (ready-to-eat pizza), games on the iPad that keep the children busy or the lie that they are fine in kindergarten from the age of one are not the solution to the problem.
Must workplaces facilitate success and enable parents of young children to do a good job? Do they have to show understanding that it is more important to collect from the nursery than to have that afternoon meeting? Or is it perhaps time for mothers to prioritize children over working life?
Is it perhaps time for us as women to care for our own children until they are old enough?
Yes, but (I hear now), I must earn money to pay for the house/car/new kitchen/expensive holiday/etc. Is that true? Do you have to have that new car? The new kitchen? That expensive vacation? Or can you live with a little less and have a little more time with your children? Create fun and nice memories for the child. Time passes so quickly, and you have enough time to get back to work.
© Copyright psyke59gradernord.com
Et rebound-forhold
(For English scroll down)
Fant du deg raskt i et annet forhold etter bruddet? Kanskje du er i et rebound-forhold...
Å slå opp er aldri lett, spesielt hvis dere har vært sammen i flere år. For å unngå følelser som tristhet og avvisning, er det fristende å raskt starte et nytt forhold. Selv om noen rebound-forhold er vellykkede, kan de også være skadelige. For din nye partner, men også for deg.
Negative aspekter ved et rebound-forhold inkluderer:
- Økt frykt for avvisning og lav selvtillit
- Et forhold basert på svakhet
- Økt følelsesmessig avhengighet
- Økt tendens til å se etter en kortsiktig løsning for å skjule dypere forholdsproblemer
Et rebound-forhold er derfor ikke alltid den rette løsningen. Du trenger tid til å behandle ditt tidligere forhold. Det er greit å be om hjelp til dette.
Hvordan vet du at du er i et rebound-forhold? Du dater, men innerst inne vet du at det ikke vil vare på lang sikt. Du merker at det ikke er ekte kjærlighet, men en distraksjon. I seg selv er det ikke feil å date, men søker man raskt intimitet etter et samlivsbrudd øker man følelsesmessig og fysisk sårbarhet. Både for deg og daten din.
Når du raskt blir fanget opp i et nytt forhold, har du knapt hatt tid til å koble deg følelsesmessig fra eksen din. Du savner ditt gamle forhold og tenker kanskje på eksen din ofte, selv når du er sammen med din nye partner. Disse tankene er distraherende og ikke sunne for ditt nye forhold. Det er et tegn på et dårlig forhold. Dessuten er det ikke rettferdig overfor din nye partner.
Et tydelig tegn på at du er i et rebound-forhold er når du er ivrig etter å vise din nye partner til eksen din. Det er forståelig at du vil vise frem den nye kjæresten din, men å bevisst involvere eksen din i det nye forholdet ditt viser at du ikke har bearbeidet det gamle forholdet ditt fullt ut. Dette kan føre til problemer i fremtiden.
Bevisst eller ubevisst sammenligner du din nye partner med din eks. Du ser etter personlighetstrekk som minner deg om din forrige partner. For eksempel leter du etter noen med samme hobby eller lignende stilling eller du ser etter noen med samme hårfarge eller klesstil. Du vil oppdage at disse likhetene er en illusjon, fordi ingen partnere er like. Så selv om din nye partner ser ut som din eks ved første øyekast, er han virkelig annerledes. Det kan også være at du ønsker å bevise for deg selv at du er elsket og det er derfor du leter etter en sammenlignbar partner.
Når et forhold blir seriøst, går du gjennom en 'integreringsfase': Du introduserer partneren din for familie og venner. I et rebound-forhold vil du forhindre dette. Du slipper ikke partneren din inn i din 'indre sirkel' fordi du innerst inne vet at dette forholdet ikke vil vare. Forholdet handler ikke om 'vi', men om to individer: 'jeg' og 'du'.
A rebound relationship
Did you quickly get into another relationship after your break-up? Then you may be in a rebound relationship…
Breaking up is never easy, especially if you have been together for several years. In order to avoid feelings such as sadness and rejection, it is tempting to quickly start a new relationship. Although some rebound relationships are successful, they can also be harmful. For your new partner, but also for you.
Negative aspects of a rebound relationship include:
- Increased fear of rejection and little trust
- A relationship based on weakness
- Increased emotional dependency
- Increased tendency for a short-term solution to hide deeper relationship problems
A rebound relationship is therefore not always the right solution. You need time to process your previous relationship. It is good to ask for help with this.
How do you know that you are in a rebound relationship? You are dating, but deep down you know that it is not for the long term. You notice that it is not real love, but a distraction. In itself, there is nothing wrong with dating, but if you seek intimacy quickly after a breakup, you increase your emotional and physical vulnerability. Both for you and your date.
When you get involved in a new relationship quickly, you have hardly had time to emotionally detach from your ex. You miss your old relationship and may think about your ex often, even when you are with your new partner. These thoughts are distracting and not healthy for your new relationship. It is a sign of a bad relationship. Moreover, it is not fair to your new partner.
A clear sign that you are in a rebound relationship is when you are eager to show your new partner to your ex. It is understandable that you want to show your new boyfriend, but deliberately involving your ex in your new relationship shows that you have not fully processed your old relationship. This can lead to problems in the future.
Consciously or unconsciously, you compare your new partner to your ex. You look for personality traits that remind you of your previous partner. For example, you look for someone with the same hobby or a similar job or you look for someone with the same hair colour or clothing style.
You will discover that these similarities are an illusion, because no partner is the same. So even if your new partner looks like your ex at first glance, he/she is really different. It may also be that you want to prove to yourself that you are loved and therefore look for a similar partner.
When a relationship becomes serious, you go through an 'integration' phase: You introduce your partner to your family and friends. In a rebound relationship, you want to avoid this. You do not allow your partner into your 'inner circle', because deep down you know that this relationship will not last. The relationship is not about the 'we' but about two individuals: 'I' and 'you'.
© Copyright psyke59gradernord.com
Page 1 of 65