Følelsesspøkelser
Har du noen gang hørt om det? Tenk deg at du har flyttet og du er helt euforisk: yay! Et nytt hjem. Men så får du angst og er usikker. Hjemmelengsel? Eller så har du nettopp bestilt et nytt kjøkken. Men når du kommer hjem tenker du: "Trenger vi det virkelig? Det er egentlig ingenting galt med kjøkkenet vi har nå?"
Prosess
Kjenner du dette igjen? Da er det en god sjanse for at du er en høy sensitiv person (HSP). Det er bevist at en person som er høy sensitiv, raskere opplever stress. Spesielt når det gjelder store endringer som flytting eller oppussing. For disse personene er et slikt stort inngrep ikke bare fremskritt, men også en avskjeds- eller sorgprosess.
Den amerikanske sosiologen Brian Gillespie (Household Mobility in America: Patterns, Processes, and Outcomes, 2017) argumenterer for at noen mennesker unngår drastiske hendelser som flytting fordi de psykologiske kostnadene er for høye. Hvor en negativ flytting er enda mer stressende (tenk på en skilsmisse) enn en planlagt og bevisst flytting.
Aksept
Men vi skal ikke overdrive, verden vil ikke ta slutt og intet blod vil bli utøst. Merk at hvis du ikke tenker på det og er vant til det, kommer du raskt over det. Godta at det også kan være morsomt og gled deg over det nye stedet ditt eller det nye kjøkkenets bekvemmelighet.
© Copyright psyke59gradernord.com
Å slappe av eller utbrenthet?
Travelt, travelt, travelt. Alle kjenner det. Det finnes disse ukene der det virker som om du bare løper. Frister og den ene oppgaven etter den andre må være fullført. Og når du kommer hjem må du spise noe raskt og behandle noen e-poster før du sitter utmattet i sofaen for å se på Netflix.
Og dette skjer hver eneste dag uten at du unner deg tid til å virkelig slappe av og hvile. Men… hvis du ikke slapper av og tar deg tid til å komme deg, vil dette føre til mer og mer stress og til slutt til helseproblemer. På lengre sikt kan det til og med føre til utbrenthet.
Hva kan du gjøre?
For det første er det bra å fokusere på andre ting enn jobb etter jobb. Ikke sjekk litt raskt e-posten din eller ring den siste telefonsamtalen. Studier viser at aktiviteter der du er aktive er veldig bra for å bli frisk. Tenk for eksempel på sport. Hormoner som serotonin og dopamin frigjøres under trening, noe som hjelper oss til å føle oss mer komfortable. Å se på TV er en passiv aktivitet og er mindre egnet for å slappe av - akkurat som å svipe på telefonen din med Facebook, Instagram og Twitter.
Frakopling fra jobb
Hvis du ikke liker sport, kan du selvfølgelig også påta deg andre aktiviteter som å jobbe i hagen, håndverk, støvsuge, sykle eller gå en tur. Poenget er at du er engasjert fysisk/aktivt, og at du kobler deg fra jobben. Dette kalles også 'psychological detachment' (= 'psykologisk løsrivelse'). Dette sier noe om i hvilken grad en person kan koble seg fra jobben.
Bevisst stå stille
Så er det viktig å stå bevisst stille. Ta deg tid til å bryte deg fri fra jobb ved å være aktivt involvert i andre ting enn jobb. Opplev tingene rundt deg og gjør ting med mer oppmerksomhet. Pust inn, pust ut og slapp av. Slapp av og lad opp kroppen og energinivået ditt. Det forhindrer deg også i å bli utbrent. Prioriter og spør deg selv: "Hva er de få tingene som er viktigst for meg?"
Å slappe av eller utbrenthet? Valget er ditt!
© Copyright psyke59gradernord.com
Ønsker du å være produktiv hele tiden?
Det gjør jeg! Jeg har alltid ønsket å være produktiv. Og det gav meg bare veldig mye stress. Gjenkjennelig?
Det gir faktisk mye mening å ønske være produktiv. Livet er kort, og jo mer tid du bruker produktivt, jo mer oppnår du. Du er produktiv for å gjøre livet ditt bedre. Og snart merker du at innsatsen din har effekt. Så jo mer innsats jo mer effekt: Bra jobb! Fint hus! Alt på skinner!
... og så sitter du plutselig hos legen eller psykologen med panikkanfall og utbrenthet. Hvordan er det mulig? Du gjorde vel alt riktig? Hva gjør du galt?
Jeg ville si at det er påvirkning av et kalvinistisk verdensbilde. Latskap er synd, og arbeid er en dyd. Hardt arbeid er enda bedre. Og hvis du kan gjøre det enda raskere, er det flott. Du må alltid gjøre noe, ellers vil du ikke være til nytte. Hvis folk ikke jobber hardt, ser du ned på dem. Hvis folk er late, er de ubrukelige.
Men når du ankommer reisemålet ditt, slår du av bilen. Når den neglen er i veggen, fjerner du hammeren. Hardt arbeid er bare et verktøy for å oppnå et mål. Og når målet er nådd kan du legge verktøyet bort. Verktøyet er ikke målet!
Livet fortsetter, selv om du ikke er produktiv i en stund. Noen ganger er det ganske bra å ikke gjøre noe. Det er ikke alltid like ille å slappe av, og leke. Men det kan gjøre deg til en mer balansert, lykkeligere og roligere person.
Tiden er mer verdifull enn penger og suksess.
Pass på at du ikke havner i en ond sirkel: at du oppnår dine mål, men har en følelse av misnøye fordi du tror at det ikke er nok, og trenger å gjøre mer, da blir det stress!
Jobbe hardt eller gjøre ingenting på en dag. Begge er like gode og like dårlige. Noen ganger er hardt arbeid nødvendig fordi du vil oppnå visse resultater. Men du bør ikke glemme å ta deg tid og rom til å glede deg over det du har oppnådd. Du trenger ikke alltid være produktiv. Men du må være produktiv når situasjonen krever det.
Folkemengder, stress, hele rotterasen, er ikke naturlig. Det tømmer deg, og det er ikke nødvendig for noe, eller noen. Utbrenthet er ikke det du leter etter. Og med litt avslapning i ni og ne, kan du unngå det besøket til legen.
Slapp helt av. Gjør noe ubrukelig i dag uten å føle skyld. Det vil være bra for deg.
© Copyright psyke59gradernord.com
Prosessering av sensorisk stimulans hos barn
Ett av tre til fire barn i grunnskolen prosesserer sensoriske stimuli på en ikke-optimal måte. Noen barn er for følsomme eller ikke sensitive nok til at disse barn kan delta godt i klasserommet. Det finnes verktøy som kan brukes for å stimulere oppmerksomheten til disse barna, men disse fungerer ikke alltid, og noen ganger har de til og med negative effekter hvis de ikke brukes riktig.
I hver klasse finnes det barn som vrikker i setene, som trekker seg tilbake i et stille hjørne i klasserommet, som stirrer ut av vinduet, som ikke svarer på navnet sitt, eller som eksploderer når det er travlere i klassen. Denne oppførselen kan ha å gjøre med ikke-optimal sensorisk stimuleringsprosessering. Det finnes ulike typer sanseopplevelser: synet, hørsel, lukt, taktil og smak. Hvis prosessen med sensorisk stimulering ikke er best mulig, kan dette ha konsekvenser for klasseatferd, konsentrasjon og skoleprestasjoner.
Alle behandler innkommende stimuli (lyder, bevegelser osv.) på en annen måte. Et stimuli må nå en terskel før det oppdages. Denne terskelverdien er forskjellig for alle. Noen har høy terskel og merker ikke stimuli raskt. Andre har en lav terskel og merker stimuli raskt.
Barn som har vanskeligheter med prosessering av sensorisk stimulering, får noen ganger et hjelpemiddel som en balansepute eller lyddempende hodetelefoner fordi de antas å hjelpe til med å regulere stimuleringsprosessen ved å legge til stimuli (balansepute) eller fjerne dem (lyddempende hodetelefoner). Men bruk av verktøy uten å ta hensyn til sensorisk stimulansbehandling kan føre til dårligere ytelse. Og for barn som naturlig får nøyaktig informasjon fra miljøet, kan hjelpemidler ha motsatt effekt: De kan føre til unødvendig tilsetning eller fjerning av sensoriske stimuli og derfor dårligere prestasjon.
Det er derfor bra for lærerne hvis de kan bestemme på en forsvarlig måte om elever har en ikke-optimal behandling av stimuli og hva som fungerer og ikke fungerer for å forbedre situasjonen. Det anbefales også samarbeid med ergoterapeut med kompetanse på dette området.
© Copyright psyke59gradernord.com
Alltid fortsette å gå
Jeg møter jevnlig HSP-folk som er stresset. Folk som vil for mye, gjør for mye og klarer ikke å stoppe. De er de såkalte High Sensation Seekers (HSS). De kan virke litt som folk med ADHD. De hopper fra en aktivitet til en annen uten å gi seg hvile og tid til å gjenopprette.
Og selv om det virker som om de er over-stimulerte, er de faktisk understimulert. For å unngå den irriterende følelsen av å være understimulert forblir de aktive og fortsetter å gå. Men hvis du føler deg bra, kan du opprettholde en bedre balanse mellom handling og hvile.
Hvorfor fortsetter du å gå?
Du er opptatt på jobb. Men du liker ikke virkelig hva du gjør, det gir deg ikke tilfredshet. Når du er fri, fokuserer du på aktiviteter som gir deg energi til å kompensere for energitapet ditt. Men disse aktivitetene virker bare midlertidig og på et tidspunkt gir de ikke lenger energi.
Kjenner du deg selv i dette? Så er det på tide å gjøre noe med jobben din! Er det mulig å bytte avdeling eller oppgaver? Er det mulig å legge mer av deg selv i arbeidet ditt? Det kan hende du må bytte jobb.
Kanskje du er redd for å bli avvist, og du reagerer ved å være perfeksjonist eller vil ha kontroll over alt. Husk at hjernen din har et større behov for gjenoppretning. Tillat deg ro og avslapning.
Har du følelsen av at du alltid må være opptatt? Og fra hvem skal det være? Du vil sannsynligvis alltid tilpasse deg den andre personen. Det koster energi! Hva skjer hvis du sier "nei"? Eller delegerer? Velg avslappende aktiviteter som sport eller dans, kreative aktiviteter eller bare gjør ingenting og stirr fremover. Husk at veien til målet er noen ganger vakrere enn målet selv.
© Copyright psyke59gradernord.com
Page 30 of 59