Negative Tanker. Positive Tanker.
Alt som skjer i og rundt oss, er relatert til erfaringer og følelser. Men noen ganger kjenner vi at vi ikke er komfortable med oss selv. Noen ganger kan dette føre til overdreven spising, at vi blir hengende på sofaen og spør oss selv: "Hvordan er det at jeg plutselig er 20 kg tyngre?" Mer ekstrem kan dette føre til avhengighet av stoffer som for eksempel alkohol.
I så tilfelle er det erfaringer, følelser, opplevelser, arr som vi har lidd, ting vi ikke vil tenke på, og ting som vi har feid under teppet, som tar oss inn og på en eller annen måte vil ha vår oppmerksomhet. Det er viktig å søke psykologisk hjelp i dette tilfellet! I tillegg til psykisk hjelp er det viktig at du har noen ved siden av deg som står ved deg. Som ikke bare støtter deg i vanskelige tider, men også når ting går bra.
Prøv å ignorere negative tanker som oppstår og fokuser på det som er positivt. For eksempel hvis du ser i speilet, tenk ikke: "hva en tjukk person jeg er", men heller "hva har jeg vakre øyne".
Følelser og tanker kommer og går, og det er ikke alltid mulig å blokkere dem. Ofte handler disse følelsene og tankene om frykt. Hvis du ikke kan ignorere dem, tar imot disse tanker og følelser, men gi dem også beskjed: "du har ingen rett til å bestemme livet mitt!" Skriv dem ned slik at de er på papir og dermed har du skrevet det fra deg.
Husk også å reflektere over: "Hva kan jeg gjøre bedre neste gang?". Ikke fokuser på: "Hva har jeg gjort feil?"
Vi må godta at vi er som vi er. Noen mennesker har blitt skadet tidligere. Noen er skadet på mer enn én måte. Alle har feil. Men det er viktig å elske deg selv med disse feilene. Hvis du vil endre det, gjør noe med det. Vær en bedre person for deg selv, men også for menneskene rundt deg.
© Copyright psyke59gradernord.com
Er 6 år for tidlig til å gå på skole?
I det siste har det vært mye snakking om barnehagebarn og skolebarn som blir stresset av å gå på skole. De blir fysisk syk uten at leger vet hva som skylder det fysiske ubehaget. Og når leger ikke vet hva det er, handler det ofte om stress.
Da jeg jobbet på en barnehage gikk vi en gang i uke til barneskole med alle femåringer for å forberede dem på skolen. Hva gjorde de da på barneskole? Vel, de gikk til SFO-lokalet og lekte med lekene som de store barn lekte med. Ikke med de store barn, bare med de barn fra barnehagen. Stort sett ble de altså vant til "bare" leketøyene som SFO hadde og selveste barneskolebygning.
Internasjonalt
Når vi ser rund omkring hvordan andre land gjør dette, så ser vi for eksempel følgende:
I Sverige er barn fra 1 til 5 år på barnehage. Fra 7 år skal de til grunnskole og året barna blir 6 får det tilbud om førskole. Barn med spesielle behov skal til en spesiell skole og får ikke opplæring på den "vanlige" skolen.
I Tyskland går barn fra 6 år til skolen. De første 2 år har de en klasselærer og deretter faglærere.
I Nederland må de begynne på den første skole dag i den påfølgende måneden etter 5. årsdagen men de fleste begynner allerede dagen etter at de har fylt 4 år. I Nederland undervises det på en lekende måte. Siden det er mye lek og moro, er det ingen barn som gruer seg til å gå på skole!
Men!
MEN, og det er en stor MEN! Hvis det viser seg at et barn ikke er sosialt moden eller ikke oppnår det ønskede nivå til å gå til den neste klassen, så finnes det en mulighet til å gjøre samme klasse igjen (i Nederland og i Tyskland).
Noen gang har barn vanskeligheter med bokstaver og da må det være greit at et barn kan gjøre det igjen og øve litt mer. Eller når et barn er syk og ikke takler om å komme inn igjen. (Forresten, det er i tillegg mulig at begavede barn hopper over et trinn!)
Lik og lik
Ja, selvfølgelig har alle barn rett til samme opplæring! Men ikke alle barn er like! Noen lærer langsomt og trenger lengre tid til å mestre kunnskapen de lærer på skole mens andre gjør det superkjapp. Hvis barn ikke takler å ha samme nivå som de andre de er sammen med, da begynner problemer. Klarer de ikke å komme inn igjen, da kan det gå nedover i hver klasse til de skal til videregående og da viser det seg at barn ikke lenger har lyst til å gå til skolen.
Det handler ikke om det er for tidlig eller for sent for 5 eller 6 åringer til å gå på skole. Det handler om at barn må ha muligheter til å lære på egne premisser. Og hvis ikke det går, at barn har muligheten til å gjøre det igjen.
Agenda-stress!
Jeg er veldig bevisst på at det er ikke bare barna som har problemer på skole, men at det ofte er foreldrene som maser og vil "barnets beste". Hva de egentlig vil, er at barna skal være flink i fotball på mandag, i innebandy på tirsdag, i å spile fiolin på onsdag, i hesteridning på torsdag, i tennis på fredag, i scouting på lørdag og i golf på søndag, ved siden av hjemmelekser fordi de må være flink på skole også. Da blir det stress!
© Copyright psyke59gradernord.com
Hva kan jeg gjøre når jeg er understimulert?
En understimulert hjerne produserer stress, sløvhet, utsettelse og er en energilekkasje. Hva kan du gjøre mot dette? Her er fem gode tips.
1. Velg glede
For eksempel, hvis du daglig kommer fra jobben og er irritert eller bli lei av en aktivitet. Spør deg da selv: liker jeg fortsatt denne jobben? Hvis svaret er nei, se etter alternativer og realiser dem (i tide). Eller kanskje det er tid for mer variasjon i jobben din? Vær løsningsorientert og ta de stegene som følger med dette valget.
2. Bli kjent med nye mennesker
Nye mennesker gir nye stimuli, interessante samtaler, moro, et annet syn på verden, påvirkning fra nye kulturer og bakgrunner. Å utvide nettverket ditt med nye mennesker kan være veldig stimulerende og nærende.
3. Bli et barn igjen
Som voksen har du ofte satt opp din verden for seriøst, hvor det er lite rom for spontanitet og kreativitet - selv om det egentlig ikke var mening. Gå tilbake til det som gjorde deg glad som barn, med spesiell oppmerksomhet til natur og kreativitet! Og hvis du har lyst til å huske, så skal du huske!
4. Variasjon istedenfor hverdagskjedsomhet
Ta vare på livets rytme som passer så mye som mulig med din biorytme og dine behov for variasjon av hvile og handling. Ofte passer en "9 til 5 jobb" ikke der. Gå om kvelden for å gjøre noe annet, gjør noe i siste øyeblikk, ta en annen sykkelrute, gå på et annet sted eller gi deg en dag "fri".
5. Ta deg tid til inspirasjon
Ett kjennetegn for høy følsomhet er den intensive tenkningen. Hvis du gir hjerne tid til å slappe av, kommer du opp med flotte planer og idéer som vil begeistre deg. Og etter det føler du ofte den indre motivasjonen for å komme i gang!
© Copyright psyke59gradernord.com
Problemer med gjennomsnittet
Hvordan er det mulig at vi lever i en verden der alle har mulighet til å jobbe, men hvor en stor del av befolkningen er arbeidsløs?
Doktrinen
En grunn er at vi lever i en verden hvor alle er ikke mer enn en karakter. Utforming av fabrikkene og virksomhetene gjøres på grunnlag av gjennomsnittet. Man tror at alle kan klassifiseres, evalueres og sammenlignes i henhold til dette prinsippet. Ifølge Fredrick Taylor måtte en fabrikk ikke tilpasse seg de enkelte menneskene, hvor spesielle de enn er. I stedet måtte fabrikkene ansette folk som passer inn i systemet. Systemet kommer først.
Den største mangelen med doktrinen om gjennomsnittet var den motstridende antagelsen om at du kunne undersøke enkeltpersoner mens du ignorerer deres individualitet.
Men du kan bare bruke gjennomsnittet av en gruppe under to betingelser: 1) Alle medlemmer av gruppen er identiske og 2) Gruppemedlemmene er ikke underlagt endring. Det er derfor bare mulig å bruke et gruppegjennomsnitt for å evaluere individer hvis vi kan arbeide med frosne kloner…
Sammenspill
Du bør ikke bare se på egenskapene til en person eller situasjon, men også se på hvordan disse to reagerer med og på hverandre. Så er det for eksempel slik at hvert barn viser forskjellig oppførsel under ulike forhold.
Individuell oppførsel kan ikke forklares eller forutses uten kunnskap om situasjonen. Og påvirkning av situasjonen kan ikke forklares uten å ta hensyn til de enkelte omstendigheter. Atferd er ikke bestemt av personligheten eller situasjonen, men skyldes et unikt samspill mellom disse faktorer.
Fremskritt, men…
Den universelle introduksjonen av gjennomsnittet som gjeldende standard har bidratt til en stabil og velstående økonomi. Men som side-effekt har dette også tvunget oss til å møte visse nøyaktig definerte forventninger for å lykkes. Vi prøver alle veldig hard å være som alle andre, eller faktisk litt bedre enn «de andre».
Hvorfor er det at elevene alle lærer det samme? For mange studenter kan ikke finne egnet arbeid, for mange arbeidsgivere kan ikke finne noen til å fylle sine ledige stillinger og for mange arbeidsgivere indikerer at kandidatene de ansetter, ikke passer til jobben. Systemet fokuserer uten unntak på en endimensjonal rangering som forplikter elevene til å gjøre akkurat det samme som den gjennomsnittlige studenten: være akkurat som de andre, bare bedre.
Et bedre forslag
Et individuelt utdanningssystem basert på kompetanse og sertifikater sikrer en mye bedre sammenheng mellom studenter og arbeidsgivere, fordi verdien og tilgjengeligheten til sertifikatene alltid vil stemme med kravene til det stadig skiftende arbeidsmarkedet. På annen side kan firmaer og organisasjoner alltid være sikre på at søkere har de rette ferdighetene fordi de nødvendige sertifikatene kan overlegges direkte, men også fordi næringslivet har bidratt til kravene til disse sertifikatene.
Når vi begynner å fokusere mer på kompetanse og sertifikater som er tilpasset arbeidsmarkedet, kan de som nå er arbeidsløse kanskje også gå på jobb.
(Anbefalt lesning: The End of Average, av Todd Rose)
© Copyright psyke59gradernord.com
Avhengighet av dagens teknologi
Takket være dagens teknologi kan vi reise lang. Vi kan velge å emigrere og fortsatt være i nærkontakt med familie og venner i "hjemlandet" gjennom Skype og sosiale media. Vi trenger også den teknologien i virksomhetene vi jobber i fordi det gir oss større muligheter og effektivitet.
Men trenger vi den 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 (366) dager i året? Hvorfor er det at noen mennesker knapt kan leve fem minutter uten deres mobiltelefon? Hvorfor er det at disse menneskene ser ut til å være avhengige av liker, retweets og følgere?
Problemer
En positiv kommentar på sosiale medier gir oss en positiv følelse. Det er jo flott. En negativ kommentar gir oss derimot en negativ følelse. Og så kommer i tillegg nakkeplager, ryggproblemer og hodepine. Og enda verre - i tillegg til dette, holder mobiltelefonen oss også unna vårt nærmiljø.
Jeg ser ofte at folk går med hunden mens de ser på telefonen sin. De gir mer oppmerksomhet til telefonen sin enn til sitt kjæledyr. Eller hva med en kveld ute der alle ser på hans eller hennes telefon i stedet for å snakke med hverandre? Hva er så viktig at det ikke kan vente? Trenger vi likes, retweets og følgere til å føle oss bra?
Og hvis du ikke passer på, vil du alltid være i en situasjon hvor du har for få liker, for få retweets og for få følgere. Standarden din beveger seg nemlig kontinuerlig oppover fordi du blir vant til det, og du ønsker deg mer.
Tilfreds
Vær fornøyd med hva du har og praktiser det. Tilfredshet er først og fremst noe du gjør. Hvis du ikke gjør ditt beste for å være fornøyd med det du har, vil du automatisk bli misfornøyd. Når du klarer å elske livet ditt som det er, så er du fornøyd.
Du får dette livet bare en gang. Så hva skal du gjøre med dette ene livet? Du må gjøre en vurdering: hvor mye av livet ditt er du villig til å gi for å mate din misnøye? For å kunne øke livskvaliteten må du av og til bestemme at du har nok. Nok til å bevege seg frem mot et friere og lykkeligere liv, med mer kjærlighet, mindre stress og mer tid.
© Copyright psyke59gradernord.com
Page 43 of 58