Rekruttering og seleksjon
Rekruttering og seleksjon inneholder ulike aktiviteter med sikte på å tiltrekke nye ansatte med riktig fagspesifikk kunnskap og de rette kompetansene. Det er viktig for et selskap å ikke bare se på nåværende behov, men også på forventede utviklinger og fremtidige behov.
I rekrutterings- og seleksjonsprosessen må man lete etter svar på spørsmål som kan bli viktige på lang sikt, for eksempel:
- Vil den aktuelle personen også passe inn i teamet og i organisasjonskulturen på lengre sikt?
- Er de nødvendige kompetansene tilstrekkelige til å være og forbli konkurransedyktige?
- Finnes det nok evne til å lære, og fleksibilitet for å kunne vokse med forutsigbare endringer?
I tillegg må strategier også utformes for å unngå utløp og for å styrke båndene med organisasjonen.
Rekrutteringsprosessen
Det er fordeler og ulemper med intern rekruttering. Fordelene ved intern rekruttering i forhold til ekstern rekruttering kan nevnes:
- Kostnadene er lavere.
- Rekrutterings- og plasseringsprosedyren kan vanligvis behandles raskere.
- De som søker er kjent.
- Egne mennesker er kjent med organisasjonens kultur.
- Når ansatte ser at ledige stillinger og kampanjer er tatt i betraktning med egne medarbeidere, kan dette motivere dem og styrke båndet med organisasjonen.
Intern rekruttering har sikkert også en rekke ulemper, nemlig:
- Den interne prosedyren er vanligvis ikke så formalisert og objektiv som den eksterne prosedyren.
- Fyller man en ledig stilling med interne krefter, så innebærer det vanligvis at man skaper en ny ledig stilling som må fylles.
- Frustrasjonsfølelser og usunn konkurranse kan oppstå blant ansatte.
Seleksjons muligheter
De vanligste måter til å selektere søkere er:
1. Seleksjon på søknadsbrev og CV
2. Individuell intervju
3. Psykologiske tester
4. Gruppediskusjon/-intervju
Formålet med seleksjon er å ansette en kandidat som forventes å lykkes i sin stilling. Vanligvis gjøres dette ved et jobbintervju av en leder, men denne subjektive valgmuligheten er ofte unøyaktig og basert på fordommer. Det er derfor mange som for tiden blir valgt i såkalte assessmentsenter. Men hvor høy er validiteten i disse sentrene?
Vurderer assessmentsenter hva de påstår til å måle? Med andre ord: forutsier «dommen» som følge av et assessmentsenter at den nyansatt skal lykkes i sin jobb? Ofte er disse sentrene ikke klar over hva som skjer i en avdeling hvor den aktuelle personen skal stasjoneres. En person kan fortsatt gjøre det bra i den spesifikke oppgaven og være sosialt kompetent, men kan ikke passe inn i et lag. Og det kan ikke måles med noen test! Så bruk denne måte å ansette med omhu!
© Copyright psyke59gradernord.com
Å ta vare på deg selv
Omsorg for deg selv blir ofte sett som egoistisk. Men hvis du tar vare på deg selv, medfører det automatisk at du ikke bryr deg om andre? Det er nok bare tilfelle hvis du har egoistiske motiver!
Folk som er egoistiske, har ikke fokus på andre. Det spiller ingen rolle hva som skjer med andre, det eneste som gjelder er at de blir bedre selv. Men det er noe helt annet enn at du tar vare på deg selv. De tingene du gjør for å ta vare på deg selv gjør du ikke på bekostning av andre. Selvhjelp er akkurat hva den sier det er: å ta vare på deg selv.
Det finnes en forskjell mellom behov og vilje. Noen som tar vare på seg selv, trenger denne omsorg. En egoist derimot vil ha noe. Forskjellen mellom å få det du har behov for (trenger) og å få det du vil ha.
Nødvendig
Selvomsorg handler om en nødvendighet, et grunnleggende behov. Behovet for å sove, å hvile, å være alene. Ikke isolert, men å gjøre ting (alene eller ikke) for å lade opp. En egoist bryr seg ikke hva hans miljø synes så lenge han får det han vil, om det går på bekostning av andre eller ei.
Hvem kommer først?
Samfunnet lærer oss at vi må sette andre på første plan. Bibelsk sett finner vi i Markus 12,31: Du skal elske din neste som deg selv. Naturligvis må du elske din neste, men da bør du også elske deg selv. Alt du gjør for din neste, bør du også gjøre for deg selv. Hvor ofte skjer det at vi hviler, si nei hvis vi ikke vil og noen ganger skjemmer oss litt ekstra? La meg tenke. Nettopp. Aldri!
Hvis vi må sette andre foran oss, blir vi brukt opp. Både følelsesmessig, psykisk og fysisk.
Det er viktig at vi tar vare på oss først før vi kan sørge for en annen. På samme måte som i et fly hvor du er instruert av sikkerhetsreglene, at du først må ha oksygenmasken selv før du gjør det med barnet ditt.
Bra for alle!
Når vi tar vare på oss selv og trives, så lykkes vi bedre med å ta vare på andre. Selvhjelp er derfor ikke bare bra for deg selv, men også for folkene rundt deg.
© Copyright psyke59gradernord.com
Hva kan du gjøre når barnet ditt har autisme?
Her er det noen praktiske tips:
- Prøv å finne ut hvor du kan få hjelp. Sosialt og på læringsområdet.
- Vær advokaten til barnet ditt. Den medisinske verden og skole er ofte fokusert på hva barnet ditt ikke kan gjøre. Som foreldre vil du, i tillegg til problemene som et barn med autisme har, også høre hva barnet ditt faktisk kan gjøre. Pass på at du har helikopterblikket, eller ta med noen som står bak deg.
- Personen som står bak deg kan også hjelpe deg med å gå til møter med likesinnede mennesker. Det er hyggelig å høre fra andre som står i samme situasjonen, men noen ganger kan det være litt for mye.
- Sørg for at barnet ditt kan sove hos noen som kjenner deg og barnet ditt godt. Da har du mulighet til å sove litt selv. Eller investere tid i ekteskapet ditt, eller andre aktiviteter.
- La barnet ditt dunke, gynge, vogge. Denne oppførselen er et uttrykk for barnets følelser. Om dette er lykke, stress eller noe annet. Ikke stopp den!
- Må du gå til en bursdag eller middag med ditt autistiske barn? Gi barnet en pose med distraksjoner, slik at barnet ditt kan være opptatt og du kan delta på festen uten at barnet ditt blir stresset.
- Ta ting om dagen, og planlegg ikke for langt framover. Energien du bruker med å bekymre deg for "hva du skal gjøre i to dager" tar bort energien for dagen i dag. Rolige foreldre, kjærlighet og ubetinget aksept er viktige ingredienser.
© Copyright psyke59gradernord.com
Hvorfor sliter HSP med dominerende oppførsel?
Omtrent 45% av befolkningen er fokusert på forhold. Dette inkluderer mange høysensitive personer (HSP). Fokuset er på forholdet til omgivelsene. Dette er mennesker som tilpasser seg andre, som ønsker å hjelpe, har øye for følelser, atmosfæren og den gjensidige prosessen. Denne gruppen er fornøyd når omgivelsene er fornøyd. Disse menneskene forklarer mye i situasjoner, og søker bekreftelse og takknemlighet. Den andre personen får respekt på forhånd.
Omtrent 15% av befolkningen er fokusert på stilling. Denne gruppen fokuserer på innflytelse og er fornøyd med å oppnå den riktige stillingen. Dette er mennesker som har en sterk mening av seg selv. De opererer ut fra sin egen referanse, følelse eller mening. Disse menneskene respekterer mennesker som er klar over sine egne kvaliteter og evner. De opplever det som kompetent. Bekreftelse og verdsettelse er ikke nødvendig.
Innenfor denne gruppen er det en del som er sett på som den kraftige naturlige lederen, en del som opptrer ut fra ego og de som opptrer ut fra kraft og frykt. Naturlige ledere aksepteres av HSP fordi de skaper et miljø med sin styrke som er hyggelig for hele firmaet, gruppen, samfunnet eller befolkningen. Dette er i tråd med standarder og verdier for HSP. De som opptrer ut fra kraft/frykt, aksepteres ikke av HSP. Forskjellen mellom ulike fokus for personer kan skape konflikt og utfordring for HSP.
For personer med fokus på stilling kan det være et tegn på inkompetanse hvis noen overveier for mye, presenterer problemer eller trenger bekreftelse. Akkurat dette er ting som mange HSP ofte gjør. En "stillingsmann" vil ikke gi takknemlighet fordi han ønsker å se bevis på at du er sterk til å gjøre det du er god til. Det faktum at du blir bedt om en jobb, er allerede et tegn på at en "stillingsperson" mener du er kompetent.
Oppfordring til HSP er å stå for sine egne kvaliteter og ferdigheter og få en "stillingsmann" til å innse at HSP med deres empati, grundig informasjonsbehandling, bidrar til kreativitet og løsninger.
Ikke ved å snakke om det, men ved å gjøre det.
© Copyright psyke59gradernord.com
Page 46 of 58