Hvordan fungerer team performance?
Hvordan er det mulig for enkelte lag å nå sine mål gang etter gang mens det virker at andre lag ikke for det til i det hele tatt? Her er noen tanker som kan hjelpe:
Det første målet for et lag bør være et felles mål. Pass på at alle lagmedlemmene går i samme retning. Hvis dette ikke er tilfelle, da har du kanskje et lag, men ikke samme målet. For den ene kan det være svært viktig å få ned kostnadene, og en annen vil gjerne bruke mer tid, for eksempel ved å ha mer oppmerksomhet for sikkerhet.
Så er det viktig at alle er dedikert til fellesmålet. Hvis alle skal gå i samme retning, forventes av det at du er dedikert til dette målet.
En annen ting som er viktig er gjensidig ansvar. Lederen av laget finnes, men ofte har den en begrenset rolle i utførelsen. Den rollen er viktig, men (overraskende nok) ikke så viktig. Man bør være klar over at egentlig alle lagmedlemmer er ledere på ulike tidspunkter.
Et annet mål er gjensidig respekt i teamets samspill. Alle gjør det han/hun er flink til men uten å miste det felles mål fra synet.
Man ser ofte at teammedlemmer også bruker tid utenom jobben for å møtes. For eksempel at de spiser et måltid en gang i måneden eller ta et øl på slutten av uken. Det er ikke nødvendig, men et velfungerende team skaper hengivenhet på en eller annen måte. Alle finner det som best passer dem.
Og til slutt: Det første valget er selvsagt viktig for lagets prestasjoner (hvem passer best i dette laget?). Men det er enda viktigere å fremme og utvikle mulighetene til lagmedlemmene.
Jobber du i et team? Spør deg av og til: Hvordan funker det? Hva går ikke så bra? Hva fungerer veldig godt? Hva kunne gjøres (enda) bedre?
13 Reasons Why - Ikke!
Noen foreldre oppfordrer barna til å se serien "13 Reasons Why". De håper at deres barn lærer noe om psykisk helse og depresjon. Det virker som et godt utgangspunkt. Men jeg har noen store betenkninger…
Hva handler serien om? Hovedpersonen, Hannah, begår selvmord, og serien følger livene til de som er igjen, de som kjente henne og har spørsmål. Så langt ikke noe problem ennå. Men serien er et potensielt problem for ungdom fordi 13 Reasons Why opphøyer/godta selvmord.
På den ene siden er det bra at det gis oppmerksomhet i samtaler om traumer og mobbing, men selvmord blir romantisert som et middel til å bli borte fra vanskelige ting. Hannahs selvmord ser ut til å tjene et større gode ved å lære folket en leksjon og dermed gjøre selvmordet legitimt. I tillegg er den eneste helsepersonen vi blir oppmerksomme på, en skolerådgiver som fremstår fullstendig inkompetent i relasjon til Hannah, hennes foreldre, andre studenter og ansatte.
Det ser ut til at prosessen for å søke, finne og få støtte innenfor mental helse er helt irrelevant for denne serien. Prosessen har derimot faktisk økt de siste årene fordi det er mer eller mindre normalisert. Faktisk kan tenåringen som ser på denne serien, tro at Hannahs selvmord er berettiget og en god måte å komme seg vekk fra vanskelige ting. Serien burde heller vise hvilke konstruktive veier som kan benyttes for å få god støtte.
Vi trenger ikke å være overdrevent beskyttende for våre barn, men vi kan gi dem tilstrekkelig støtte. Hvis du har mistanke om depresjon, gjelder følgende:
- Det første trinnet er å kjenne igjen en depresjon.
- La personen vite at du er bekymret. Lytt med tålmodighet og aksept. La personen forteller sin historie, uansett hvor negativ og håpløs det virker.
- La dem vite at depresjon ikke er en personlig feil, men en sykdom som kan skje alle. Og det kan behandles med medisin og terapi.
- Legg merke til at noen med depresjon har en tendens til å skade seg selv.
- Og sist men ikke minst: også de som tar vare på den deprimerte personen trenger omsorg!
Noen barn er smartere enn andre
Alle mennesker er forskjellige. Noen liker teori og passer godt inn på skolen. Noen suger til seg læring, ser nye løsninger og drar verden fremover teknologisk. Andre får ikke ut potensialet sitt innenfor skolesystemet. Noen barn er smartere enn andre, men likevel blir de ofte skoletaper. Jo lengre tid det tar, desto stadig lengre henger de etter klassekameratene, faglig sett.
Diagnose
Allerede i barnehagen kan barn skille seg ut fra de andre ungene. De sitter ofte alene og leker ofte alene. Lærere ser ofte gutter som har problemer med å konsentrere seg og sitter stille og forstår ikke det sosiale spillet. Foreldrene kan oppdage her at barnet har mareritt. I 99 av 100 tilfeller får slike barn diagnose ADHD.
Lærere ville da som oftest at foreldrene skal prøve å gi medisinering med en gang, som om lærere kan vite at akkurat medisinering er det tiltaket som ville fungere best for barnet. Medisiner er det enkleste for dem, ikke det beste for barnet. Og noen gang henvises barn til en skole hvor det ligger ikke så stor vekt på det teoretiske.
De ekstra ressursene som er egentlig satt av for barnet, blir ofte brukt til andre ting enn oppfølging av barnet! Ofte er det ufaglærte assistenter som skal undervise dem som har aller størst behov for lærere med spesialkompetanse.
Finland
Det vises til at Finland har et av verdens beste skolesystemer. Utgangspunktet for dette skolesystemet er at alle elevene, sterke som svake, skal få individuelt tilrettelagt undervisning. På det finske skolesystemet er det lærere, helsesøster, spesialpedagog og skolepsykolog som diskuterer barnets læringsstil for å få undervisningen tilpasset barnets behov. Alle lærer på ulike måter og ingen er spesiell. I likhet med de andre, er alle unik.
Også i Norge har elevene en lovfestet rett til å få tilpasset undervisning. Men her er det ikke skilt mellom begrepene «individuelt tilpasset undervisning» og «spesialundervisning». For å få rett til spesialundervisning kreves det ofte en diagnose. I Finland følger det ikke ekstra ressurser med en diagnose, og dermed har skoleverket fokus på tidlig innsats. Å sette inn ekstra læringsressurser i barnehagealder og tidlig skolealder koster langt mindre for skoleverket enn å la elevens læringsproblemer eskalere til det blir et stort problem når eleven blir eldre. Dessuten fører det til at færre barn trenger spesialundervisning når de når de øvre klassetrinnene.
Likhet
Likhet betyr ikke å behandle alle likt hele tiden. Alle har ulike behov og alle har behov for tilpasset opplæring
Er det mulig i Norge å få samme undervisning som i Finland?
HSP-trollet
Det finnes sånne uker… Du har jobbet mye, kveldene er fulle av morsomme ting, det finnes knapt noen plass for avslapping, mens det skjer atter viktige hendelser med passende følelser. Og så plutselig vekkes HSP-trollet på den neste frie dagen. Du er stresset og reagerer ikke så rolig som du faktisk er. Du reagerer brysk og har en kort lunte, eller du er veldig stille. Du blir lett frustrert, emosjonell, grinete, grumsete, og viser liten empati. Kjenner du dette trollet igjen?
Endelig har du en fridag. Og for hvilken som helst grunn, blir den mindre behagelig enn du hadde forventet på forhånd. Du hadde sett frem til å endelig gjøre ingenting. Bare holde på med det du har lyst til.
Dessverre, når du står opp kjenner du at du føler deg trøtt, du er grinete og alle folk i området ser ikke ut til å gjøre hva du vil. Det ser ut som oppførselen av dine barn, din ektefelle, kolliderer med hva du vil. Eller du blir frustrert av det uventede besøket som ikke forstår selv at de må dra, fordi du faktisk hadde en annen plan. Og så tar trollet i hodet ditt av og blir verre og verre.
Hva er det som skjer?
Etter så mange dager med aktiv tilværelse, trenger din hjerne, og ditt nervesystem tid til å gjenopprette seg. Alle inntrykkene må bearbeides, kombineres og trenger oppmerksomhet. Det tar tid. Hvis du da ikke har sett av nok tid blir du på et tidspunkt overspent og stresset. Øyeblikket da trollet kommer ut, er forskjellig for alle. Faktum er at hver HSP opplever overstimulering.
Er din reaksjon aktiv eller passiv?
Du kan reagere på forskjellige måter på overstimulering. Dette kan være aktivt eller passivt.
Passiv reaksjon på overstimulering
Ovennevnte måte er en passiv måte å håndtere overstimulering. Du tar faktisk ikke så mye ansvar for din egen overstimulering. Du vil merke en masse ekstra detaljer, griner, blir stresset og emosjonell. Du har en tendens til å se årsaken til din dårlige følelser i området ditt. Du forventer at miljøet tilpasser seg til deg, at det blir behagelig for deg. Men det er ikke deres ansvar. Hvis du ikke spesifiserer hva du trenger eller hvor dine grenser går, hvordan kan de vite det?
Aktiv reaksjon på overstimulering
Det finnes også en aktiv måte til å være sjefen over overstimulering. Da unngår du ekstra sensoriske stimuli i miljøet, for eksempel ved at du unngår grupper. Du vil gjøre hva du vil og søker bevisst en aktivitet som gir deg fred. Noen liker å trekke seg tilbake, mens andre liker å lytte til musikk eller gå en tur i skogen. Det som betyr noe er at du er klar over hvor dine følelser kommer fra, og at du vet at du er overstimulert.
Hva hjelper mot overstimulering?
- La trollet bare rase. I morgen er en annen, og ofte bedre dag.
- Hvil mellom sysler. Dette hjelper til at nervesystemet ikke overbelastes.
- Oppdag når du blir for mye belastet, ved å notere i en bok hva du gjør og hvordan du opplever det. Finn ut når du blir overstimulert og hvor lenge det varer. Jo mer balanse du finner mellom aktiviteter og avslapping, jo bedre du funksjonerer.
- Lytt til dine følelser, handler deretter. Gjør hva du trenger: sove, gå ut, etc. For hver HSP-er dette er annerledes.
- Ta kontroll over dagen. Når du føler at det er nok, la miljøet eller andre mennesker ikke bestemme hvordan din dag ser ut.
- Innse at dine dårlige følelser kan skyldes overstimulering og at nervesystemet har behov for å hvile.
- Hvis du finner ut at du har for mye i hodet ditt, er det viktig å gjøre mer fysisk som sykling, gå en tur, etc.
Hvorfor mislykkes vårt team?
Strykeprosenten av prosjekter er ofte høy. Ofte er teamadferden en årsak til det. Kompleksiteten av prosjektet og kritiske hendelser som oppstår derfra kan føre til risikoaversjon og defensiv atferd av teammedlemmene.
Oppmerksom og elastisk
Men hvordan er det at lagene i høy pålitelighet organisasjoner (HRO = high reliability organisations) til tross for høyt trykk sjelden mislykkes ved hendelser? HRO lagene har problemløsende atferd, som er basert på fem prinsipper:
- De er oppmerksomme på ting som kan gå galt,
- De aksepterer ikke enkle svar, men undersøker og jobber faktabasert,
- De knytter prosjektets mål til organisasjonens mål,
- De tør å se på prosjektet med en ny taktikk hvis nødvendig, og
- De prioriterer kompetanse over hierarki dersom nødvendig.
Denne oppførselen er spesielt funnet i et ‘mindful’ miljø. Der er det lov til å gjøre feil, der finnes det rom for læring og eksperimentering, og der har gruppemedlemmene noe å si og er avgjørelser rettet på å oppnå synergi.
Hva kan en virksomhet lære av HRO lag?
Simpelthen ved å skape forutsetninger for et ‘mindful’ miljø og styrke adferd til lagets medlemmene.
Page 51 of 58