9 tips for å jobbe avslappet
- Gi oppmerksomhet til én ting om gangen. Slutt med multi-tasking. Forskning viser at det tar mer tid til å gjøre flere ting samtidig. Det er mye bedre å gjøre noe ferdig før du starter med neste utfordringen.
- Våg å si nei. Sjefen din er ikke hjulpet hvis du er overarbeidet. Så pass på grensene dine!
- Nyt mer av de små tingene i livet. F.eks. noen gir deg en kopp kaffe. Eller ta en kopp kaffe med til noen.
- Bruk kraften av positiv tenkning. Prøv å se de problemene som kommer din vei som en utfordring. Prøv å se problemet fra den positive siden, du kan lære noe av det.
- Hvis du sitter inne, kom deg ut. Du får mosjon og får frisk luft.
- Lytt mer, snakk mindre. Gud har skapt oss med to ører og én munn, og vi bør også bruke dem i det forholdet.
- Gjør jobben morsomt og utfordrende.
- Ikke ta alt for seriøst og i forbindelse med dette:
- Aldri glem å smile!
Positiv tenkning er verdifull
Å være negativ er enkelt. Negativitet gir deg en følelse av kontroll. Hvis du forbereder deg på det verste, kan det virke lettere. Du kan klage på at noe går galt. Og sutring gir luft.
Den viktigste ulempen? Du lever i frykt. Du tror du lever i en verden som er kjipt.
Negative folk står ikke opp for å rette ting opp. Frykt helbreder ikke. Faktisk iverksetter vi ingenting dersom vi tror at det ikke forbedrer noen ting.
Å leve positiv
Å leve livet med en positiv holdning er ikke alltid lett. Hvorfor? De fleste folk rundt deg er sannsynlig negativ eller svakt negativ. Og det er vanskelig å være annerledes enn de rundt deg.
Men positiv tenking holder deg gående i vanskelige tider. Den hjelper deg med å se lyset i tilsynelatende håpløse situasjoner. Det gir deg en bunnsolid tro på fremtiden, vår verden, i menneskeheten, i et godt resultat.
Å leve med positive tanker er et liv ut fra kjærlighet. Fra samhold, kreativitet og uendelige muligheter. Du innser at løsningen alltid kan være rett rundt hjørnet, og derfor vurderer du en situasjon annerledes enn negative mennesker.
Hvordan
Her er noen tips for å ha en positiv holdning:
1. Fokuser på alle de tingene som går bra
De fleste mennesker og mediene er opptatt med alle de ting som går galt. Dette er en fin måte å utvikle et negativt syn på verden. Du må i økende grad fokusere på ting som går bra. Lag jevnlig en liste over ting som du er takknemlig for i livet ditt. Innse at positive ting vanligvis ikke blir regnet som "nyhetsverdi", men at de faktisk skje. Hvert sekund igjen.
2. Mat din tro i verden
Balanser ditt verdenssyn. Nyhetene på tv forteller deg hva du trenger å vite om elendigheten i verden. Finn noe positivt for å balansere dette.
3. Finn det motsatte av "negative" hendelser
Bevis for deg selv at alt er relativt, ved å se etter sølvranden i alle "negative" hendelser.
Ingenting er bare negativ. Prøv å finne noe positivt i en negativt erfaring, og fokuser deretter primært på disse positive aspekter. Det hjelper deg å gå videre, det holder deg på føttene!
4. Le mer - vær et solstråle
Hvis du kan bestemme hvordan du opplever livet, kan du bestemme hvor alvorlig du tar alt. Vil du være mer positiv? Ta livet ikke for seriøst og le mer.
Latter er sunt. Den gir deg et løft i immunsystemet, den slapper av kroppen din, den produserer lykkebringende hormoner, den er en god trening for kroppen din. Latter reduserer angst, reduserer stress og hjelper oss til å utvikle bedre relasjoner.
5. Innse at positivitet er viktig for deg selv og verden
Positivitet kan finnes i tro, kjærlighet, fremdrift, solidaritet og håp. Noen ganger er det ikke lett å holde seg positiv. Men du må skjønne at det er nettopp i vanskelige situasjoner mer verdifullt å være positiv. En positiv holdning er viktig.
6. Slapp av - Stress er angst, og angst er negativitet
Stress dannes av frykt. Spenning står i veien for et positivt liv. Så slapp av. La den negative energien flytte ut. Stol på deg selv og ha tro på fremtiden.
7. Smil til alle
Vanligvis smiler du når du opplever noe morsomt. Du kan også bare begynne å le. Hjernen din tenker at det er tydeligvis noe morsomt som skje, som forbedrer humøret.
Ditt smil er et magisk verktøy som du kan bruke til å gjøre livet litt bedre - til deg selv, og til folk rundt deg. Så smil til de rundt deg, smil til fremmede på gaten!
Visuelle Timeplaner Etter Skolen
Det har kommet flere spørsmål om hvordan en timeplan kan se ut for barn med spesielle behov og/eller ADHD.
Timeplaner kan brukes (daglig) for å hjelpe et barn å forstå hva som skal skje i løpet av de neste timene. Timeplaner kan hjelpe barna å forstå hvordan kommende tid og hendelser vil utvikle seg. Når barn ikke vet hva de kan forvente, kan de føle seg engstelige og være mer imot endring. Det hjelper å forestille deg hvordan du ville føle deg, sette deg inn i ditt barns tankene.
En timeplan
Her er et eksempel hvordan en timeplan kan se ut (tiden kan du fylle ut selv og er bare ment som en indikasjon):
- Fra 14.00 til 14:30: Spise litt (velge, forberede seg, spise, rydde opp)
Gi barnet så mye hjelp som trengs. - Fra 14:30 til 16.00: Fri leketid
Hjelp barnet med å ta ut en rekke spill/leker han/hun liker. Ta cirka 5 til 10 leker, spill, for eksempel. Bruk leker som gir mulighet for bevegelse, fokus, mosjon, og sanseinntrykk.
Hjelp barnet med å sette lekene bort når han/hun er ferdig, hjelp med veiledning hvis nødvendig! Barn kan leke med leketøy, be om noe annet, eller gå rundt. Det er "fri leketid" så det er deres valg. - Fra 16.00 til 16:20: 20 minutter med trening/bevegelse.
For eksempel dans til musikk, hoppe i tau, ta en tur med familien, hoppe på trampoline - det trenger ikke å være perfekt: la dem gjøre det på sin måte. Barn som har problemer med koordinering kan ha problemer med å gjøre noen ting riktig. - Fra 16.00 til 17:00: Valgfritt aktivitet (for eksempel: spill, leketøy, lese).
- Fra 17.00 til 17:30: Hjelpe å lage mat/dekke bordet.
- Fra 17.30 til 18.00: Spise og rydde.
- Fra 18.00 til 18.30: Fri leketid (se over)
- Fra 18.30 til 19.00: Hjelpe foreldrene. Gi valg (for eksempel støvsuge, ta ut søppel)
- Fra 19.00 til 19.30: Skjerm tid (du har fortjent det) (for eksempel pc-spill/iPAD/tablett/TV)
- Fra 19.30 til 19.45: 15 Min trening/bevegelse (se over)
- Fra 19.45 til 20.15: Spise litt (se over)
- Fra 20.15 til 20.45: Pusse tenner/ta en dusj/kle på pysj
- Fra 20.45 til 21.00: Slappe av, kanskje lese litt
- 21.00: Sove!
Utvide
Når barn lærer å bruke og bli kjent med en tidsplan, begynner de ofte å ta ansvar på egen hånd uten å bli minnet om det. Husk at hvis alt ikke går etter planen er det greit. Det vil ikke være perfekt. Tidsplaner kan være lik fra dag til dag eller variere avhengig av hva som skjer den dagen, for eksempel hvis de skal til (tann)legen.
Du kan også utvide tidsplanen ved å gi klistremerker for hver trinn de har fullført uten bråk. Eller ett klistremerke for hver dag som gikk bra.
Eller hva med smilefjes? Gi et grønt smilefjes hvis det gikk bra, et oransje smilefjes hvis det gikk litt mindre og et rødt smilefjes hvis det gikk dårlig.
Og så...
Det er bare du som setter grenser! Lykke til!
Hva er høy følsomhet
Omtrent 20% av befolkningen er svært sensitive, som betyr at de har et mer følsom nervesystem. Elaine Aron har skapt oppmerksomhet for høy sensitivitet med hennes bok og forskning allerede i 1991.
I 2011 karakteriserte hun høy følsomhet med fire kjennetegn:
- Dybde av informasjonsbehandling: behandler, kobler og filtrerer informasjon bevisst og ubevisst dypere.
- Emosjonell intensitet: emosjonelle opplevelser er dypere og mer intens og kan skifte raskt.
- Følsomhet av sansene: sensoriske stimuli (synet, hørsel, berøring, smak, lukt, bevegelse) er raskere og mer intens.
- Overstimulering: nervesystemet blir overbelastet.
I Norge bruker vi flest ordet høysensitiv person (HSP). Jeg foretrekker å bruke ordet høy følsomhet fordi det høres mindre skarp ut.
Er jeg høy følsom?
Høy følsomhet og opplevelsen av høy følsomhet, er ulik for alle. Det er viktig å vite hvordan det er for deg, slik at du kan jobbe fokusert med håndtering av din høy følsomhet.
HSP er ikke en diagnose, fordi HSP ikke er en sykdom med symptomer. Det er et sett av biologiske og mental-emosjonelle egenskaper. Noen symptomer har du kanskje, andre har du i mindre måte. Det har sirkulert tester som gir en god indikasjon. På internett og i ulike bøker om høy følsomhet finnes korte test for å få en indikasjon om du er høy følsom. Du har kanskje allerede gjennomført dem selv.
Elaine Aron, den amerikanske psykologen som jeg nevnte over, utviklet to grunnleggende tester. En test for å se om du er høy følsom og en test for å avgjøre om du er en spenningssøker eller en fredsøker. Ulempen med denne testen er at hvis du er flink til å håndtere egenskapene til høy følsomhet, da blir du vurdert som "mindre følsom". Fra psykiatri, er det motstand mot denne "selv-testing", fordi de mener at det ikke er en psykisk lidelse som finnes i DSM V (psykiatrisk håndbok), som for eksempel borderline, autisme, depresjon, eller angstlidelse. Men det er heller ikke hensikten med denne testen. I praksis, merker jeg ganske ofte at folk som får etikett ADHD eller ADD, kjenner seg bedre igjen i kategori høy følsomhet.
Typer HSP
Det finnes ikke én type HSP. Vi kan beskrive mange ulike typer av høy følsomme personer. Man gjenkjenner seg mer eller mindre i noen av dem. De største forskjellene kan illustreres gjennom fire type høy følsomme personer:
- Den innadvendte fredsøkeren
- Den utadvendt fredsøkeren
- Den innadvendte spenningssøker
- Den utadvendte spenningssøkeren
Fredsøkeren
Hos fredsøkeren dominerer kontrollpausesystemet i hjernen.
Den fredsøkende unngår risiko og er oppmerksomme på fare.
Kjennetegn: retrett, unngåelse, inneholde, først forstå, deretter handle.
Får energi av forutsigbarhet, regularitet og rutine.
Utfordring: å hvile tilstrekkelig. Å vokte grenser. Å være klar over sine egne behov.
Spenningssøkeren
Hos den spenningssøkende, dominerer aktiveringssystemet i hjernen.
Den spenningssøkende er nysgjerrig, impulsiv, har erfaring og kommer raskt til handling.
Den spenningssøkende får energi av endringer og utfordringer.
Utfordring: Å holde balanse mellom kjedsomhet/fred/struktur på den ene siden og utfordring/endring/variasjon på den andre siden. Å være klar over sine egne behov er også en utfordring.
Den Utadvendte
Den utadvendte HSP retter energien utover, mot mennesker, aktiviteter og ting.
Kjennetegn: Snakkesalig, selvsikker, spontan. Den utadvendte HSP liker å være i sosiale omgivelser.
Får energi av å være sammen med andre.
Den Innadvendte
Den innadvendte HSP fokuserer energien innover på egne tanker, følelser og ideer.
Kjennetegn: Stille, i tankene, bevisst, doserer kontakt. Den innadvendte HSP liker å være alene, eller å ha en og en kontakt.
Får energi ved å være på egen hånd.
Fysisk side av HSP: stimulanshåndtering
Nervesystemet består av to deler:
- det perifere og
- det autonome nervesystemet
En HSP har et følsom nervesystem. HSP har ikke bedre sanser, men en annen håndtering av sansene.
Mottatt informasjon går via elektrisk strøm. En HSP har en lavere terskel når en stimulus kommer inn. Hjerneforskning viser at HSP bruker sin hjerne for dypere informasjonshåndtering raskere, de reagere sterkere på positive enn på negative bilder, de har en mer aktiv insular cortex i hjernet og de har mer og raskere empati (speilnevroner sparker raskere).
Vitenskapelig forskning om HSP-hjerne:
Hvorfor slutter ansatte?
Ansatte slutter ofte på grunn av deres nærmeste overordnede. Så hvis gode medarbeidere slutter, ta en titt på den direkte lederen. Det er vanligvis den som gjør at de ansatte føler seg komfortable og har det bra på jobb. Det er også de som er årsaken at gode medarbeidere forlate jobben og tar med seg sine kunnskaper og kontakter. Ofte rett til en konkurrent.
Ifølge M. Buckingham og C. Coffman* forlater gode medarbeidere ledere og ikke selskapet. Selv om man bruker masse penger og kurs for å beholde dem. Det handler ansatte ikke om penger, men hvordan de blir behandlet av sjefen.
Og hvordan de blir behandlet av sjefen kan ta ulike former:
- Mangel på tillit i organisasjon og ledelse
- Ikke rom for vekst (talent)
- Feil belønning
- Utilstrekkelig arbeidsmiljø
- Mangel på støtte i kreativitet og innovasjon
- Ansette feil person og gi feil belønning
* First, Break All The Rules: What The Worlds Greatest Managers Do Differently (1999, Simon & Schuster Ltd, ISBN 9780743219877)
Page 56 of 59