Slutt å klage
<scroll down for English>
Jeg har hørt mange klager det siste året. Hørte du det også eller deltok du i det? Da burde du vite at å klage er dårlig for hjernen og helsen din.
Du synes kanskje det er en lettelse å klage. Ingenting kunne vært lengre fra sannheten. Det gjør ikke bare mennesker i miljøet vårt gretne, det gjør oss heller ikke lykkelige. La meg forklare hvorfor:
Gjennom hele hjernen din er det en samling synapser atskilt med tomt rom, den synaptiske kløften. Når du har en tanke, skyter en synapse en kjemikalie over denne kløften til en annen synapse, og bygger en bro så et elektrisk signal kan krysse, ladningen bærer den relevante informasjonen du tenker på.
Hver gang denne elektriske ladningen aktiveres, vokser synapsene nærmere hverandre for å redusere avstanden den elektriske ladningen har til å reise. Så tankene dine omformes og dermed forandrer hjernen din. Jo oftere du klager, jo lettere blir det å klage i fremtiden. Og derfor også jo mer negativt du blir. Synapsene du har koblet sterkest til (ved å tenke på det oftere) vil begynne å representere din standard personlighet.
Det finnes også forskning som tilsier at klaging ikke er helsefremmende. Forskning fra Stanford University fant at klager får hippocampus til å krympe. Hippocampus er et område i hjernen din som sørger for at du kan løse problemer riktig. Stresshormonet kortisol frigjøres også når du klager. Dette hormonet forårsaker ulike reaksjoner i kroppen din: den ene er at blodtrykket og sukkernivået stiger.
Forskere fra Indiana University viste at hjernen endres til det bedre når du klager mindre. Å dyrke en takknemlig holdning hjelper til med det. Det vil si at hvis du har lyst til å klage, bør du skifte fokus til noe du er takknemlig for. Dette reduserer stresshormonet kortisol med 23%.
Hvis du virkelig ikke kan gjøre noe annet, kan du prøve løsningsfokusert klaging: start med noe positivt, tenk på formålet med klagen din, vær spesifikk og avslutt med noe positivt.
Godt Nyttår!
Stop complaining!
Over the past year I have heard a lot of complaints. Did you hear that too, or did you even participate in it? Then you should know that complaining is bad for your brain and health.
You may think complaining provides relief. Nothing could be further from the truth. It doesn't just make people in our environment grumpy; it doesn't make us happy either. Let me explain why this is.
Throughout your brain there is a collection of synapses separated by empty space, the synaptic cleft. When you have a thought, one synapse shoots a chemical substance across the gap to another synapse, building a bridge for an electrical signal to cross, carrying the relevant information you are thinking about.
Each time this electric charge is activated, the synapses grow closer together to decrease the distance the electric charge must travel. This way, your thoughts reshape and change your brain. The more often you complain, the easier it will be to complain in the future. And therefore, the more negative you will become. The synapses that you have connected most strongly (by thinking about it more often) come to represent your default personality.
There’s also some research to support the statement that complaining is bad for your health. Research from Stanford University found that complaining causes the hippocampus to shrink. The hippocampus is an area in your brain that ensures that you can solve problems properly. The stress hormone cortisol is also released when you complain. This hormone causes various reactions in your body: one of which is that your blood pressure and sugar level rise.
Researchers at Indiana University showed that the brain changes for the better when you complain less. Cultivating an attitude of gratitude helps with that. That is, if you feel like complaining, shift your focus to something you are grateful for. This reduces the stress hormone cortisol by 23%.
If you really cannot do anything else, try a solution-focused complaint: start with something positive, think about the purpose of your complaint, be specific and end with something positive.
Happy New Year!
© Copyright psyke59gradernord.com
Et høysensitivt barn som er høy intelligent
Du bekymrer deg for barnet ditt. Det virker som om barnet ikke har det bra. Og selv om du vet at barnet ditt er høysensitivt, ser det ut til å være noe galt. 10% av høysensitive barn ser ut til å være høy intelligent. Men hvordan vet du om barnet ditt er det også?
Et barn som er høy intelligent, har spesielle behov som tilstrekkelige kognitive utfordringer. Hvis barnet ditt ikke blir kognitivt utfordret, vil det slite med seg selv og føle seg ukomfortabel. Hvis du kjenner igjen tegnene, kan du hjelpe barnet ditt slik at han eller hun vil ha det bra igjen. Fordi du ønsker deg et lykkelig barn.
For å vurdere om barnet ditt er høy intelligent, må det oppfylle en rekke vilkår.
- Har eksepsjonell intelligens (IQ over 130)
- Det er veldig kreativt i hans/hennes tenkning.
- Har mye utholdenhet, spesielt i de oppgavene barnet synes er interessant.
Det er selvfølgelig mulig at du ikke ser den høye intelligensen hos barnet ditt, men det er andre signaler.
- Hvis det er ett signal som kan indikere at det svært følsomme barnet ditt er høy intelligent, er det hvis et av de andre familiemedlemmene også er høy intelligent. Faktisk, hvis ett barn i familien er høy intelligent, er sjansen stor for at alle medlemmer i familien er høy intelligente.
- Barnet ditt forstår merkbart mer, eller har en matematisk innsikt. Høy intelligente barn har ofte en kognitiv utviklingsfordel. Men selv om du ikke kjenner igjen dette hos barnet ditt, betyr det ikke at barnet ikke er høy intelligent.
- Barnet ditt er kreativt og knytter forbindelser. Det kan være ressurssterkt eller ha kreative tenkende ferdigheter på visse problemer de trenger å løse.
- Høy intelligente barn legger merke til mye. I tilfelle høy intelligens handler det å være kritisk om å se hva som ikke er riktig, fordi det ikke er ferdig, hva som er ikke komplett. De ser de minste tingene. Både hos seg selv og hos andre.
- Selv om frykt absolutt ikke er signalet som indikerer høy intelligens, er det vanlig hos disse barna. Dette er fordi høy intelligente barn, på grunn av deres utviklingsmessige fordel, tidlig innser hvor kompleks livet er og hva som skjer i verden.
- Et høysensitivt barn har empati med menneskene han kjenner godt. Barnet er også opptatt av dyr og med velferden til den verdenen han lever i. Et høy intelligent og høysensitivt barn er også i stand til lett å ha empati med relativt ukjente mennesker, mennesker de møter for første gang.
- Barnet ditt har problemer med å stå opp for seg selv. Han blir utfordret til å klatre ut av vinduet, hvoretter klassekameratene lukker vinduet. Det er ikke hans tur fordi andre skyver fremover i køen eller at han lar andre gå først I køen. De tør ikke å skuffe andre og aner ikke hvordan de skal håndtere den andres reaksjon når de står opp for seg selv - dersom de tør å stå opp for seg selv.
Det er viktig å vite om barnet ditt er høy intelligent, fordi det er bra når barnet ditt har kontakt med likesinnede. Men barnet ditt har også rett til utvikling. For å utvikle selvtillit hos barnet ditt og for en vekstinnstilling, må utdanningsnivået være litt høyere enn barnets utvikling. Ikke alle høy intelligente barn er ivrige til å lære. Noen høy intelligente barn er passive, kjedelige og opprørske. Men god utdannelse for høy intelligente barn betyr at det er kunnskap og øye for utviklingen av hvert barn.
© Copyright psyke59gradernord.com
Sterke familier
Hvem er ofte de mest smidige, mest imøtekommende menneskene? Mennesker uten familie. Enslige kvinner som prøver å konsumere ensomheten sin, og prøver å hente ut identiteten sin fra det de kjøper. Folk som ikke stiller spørsmål ved hva de gjør, fordi de er opptatt med å tjene penger og opprettholde statusen. Dette er forbrukerne som store selskaper og banker liker. Den beste forbrukeren er ikke husmor som kan lage ting selv, mannen hennes som kan reparere ting selv og som fremfor alt har nok av hverandre. Mennesker som er fornøyde og trenger lite er marerittet til banker og multinasjonale selskaper.
Masse mennesker har fått seg skyhøy gjeld. De er avhengige av to inntekter og et nettverk av barnevakter. Hardt arbeid og balanse mellom arbeid og privatliv, et enda større hus og flere ting, dyre ferier og deretter en midtlivskrise, etterfulgt av et tomt rede syndrom kombinert med en enorm følelse av skyld fordi du knapt kjenner barna dine fordi de alltid har blitt tatt vare på av andre.
Selvfølgelig mener regjeringen at det er gunstig for kvinner å jobbe. Ekstra skatteinntekt, ekstra press på familien. Barna har vært på barnehage siden den niende måneden, og med litt hell vil de ha dem fra 7 til 17, på SFO (og skolen innimellom).
Ifølge leger er minst 80% av de som ligger i sykehuset der på grunn av dårlige livstilvalg. Da kan jobben din gi deg så mye tilfredshet som det går, men du jobber faktisk for sukkerindustrien, margarinprodusenter og SATS.
Og ironien vil at kvinner ønsker å være uavhengig, men tar ordrer på jobben. Vi lever i en verden der tradisjonelle maskuline trekk hos menn som beskytter kvinner og barn blir sett på som uønskede.
Sterke familier er familier med en mor som kanskje ikke serverer den beste, men likevel den sunneste maten hver kveld. Der barn ikke blir overlatt til seg selv og spiser seg rund på Mac-en, men som har en mor som holder øye med ting og vet hvor lommepengene går til. Mødre som vet hva barna gjør etter skoletid. Hvis de har en far som er en sterk, pliktoppfyllende mann som lærer sønnene sine hva han kan gjøre og gir døtrene ros og beskytter dem mot gutter med mindre hederlige motiver. Selv om det ikke alltid er morsomt for datteren det er snakk om.
Velger vi sterke familier?
© Copyright psyke59gradernord.com
Kvinner mot menn: splitt og hersk
Menn og kvinner har blitt lurt, sett opp mot hverandre i flere tiår. Plutselig fikk kvinner beskjed om at omsorgen for familiene og andre var langt under deres mulighet, og at de også skulle frigjøre seg seksuelt. Kvinner ble fremstilt som ofre for århundrer med patriarkat og måtte kvitte seg med dette åket.
Lykke?
Men det ser ut til at kvinner ikke har vært noe lykkeligere med dette, for siden tidlig på 1970-tallet, samtidig med "frigjøringen", har kvinnenes målte lykke stupet.
Jenter driver med sex altfor tidlig, med katastrofale konsekvenser. Et negativt selvbilde, negative følelser, kjønnssykdommer og menn som får et galt kvinnebilde. Kvinner har ikke blitt frigjort, de har løftet de verste egenskapene til en liten gruppe menn til det ideelle.
Kvinner har blitt tvunget til å være uavhengige. På grunn av dette vet menn ikke lenger hva de skal gjøre. Og hva menn gjør naturlig, for eksempel å bygge, ta vare på og forsvare familien, er borte som livets grunnlag. Kvinner blir tvunget til å påta seg mannlige roller. Omsorgsfulle, smarte, fornuftige kvinner er ikke lenger eksemplene våre.
Hva er galt?
Så er det en gruppe forvirrede kvinner som fortsetter å sutre over lønnsforskjellen. Det faktum at menn jobber hardere for å skåne familiene sine og som et resultat gjør karriere, tjener mer og blir verdsatt mer, blir fullstendig ignorert av disse kvinnene. Akkurat som det faktum at menn elsker konkurranse, liker å vinne og vil blir bedre. Kvinner er mye mildere og velger å jobbe sammen. Og vil velge sine familiene! Noe du ikke kan si for da er du en pyse.
Så snakkes det om voldtekt. Menn er kjeltringer, mens en kvinne skal kunne gå halvnaken på gaten uten å mase. Vet de ikke at det er biologiske forskjeller? En kvinne som går over gaten bulende med «varene» sine, får de 5% verste mennene etter seg, noe som gjør det klart for de 95% anstendige mennene at hun ikke har noen selvtillit eller selvrespekt.
Den nye normalen?
Imidlertid er denne oppførselen normen. Du må bare se på klærne i butikkene, sangene som er populære, hva som er skrevet i ungdomsmagasiner og på nettsteder. Som en konservativ mor er det nesten umulig å motstå dette. Familier har blitt effektivt skilt de siste tiårene, og å innrømme at barn trenger mødrene sine er som å banne i kirken.
Er det det vi vil ha? Eller foretrekker vi å ta et skritt mindre eller til og med gå tilbake?
© Copyright psyke59gradernord.com
Stress, stress, stress
Noen ganger er du bare stresset – sann er det bare. Det ene øyeblikket ser det ut til at alt går sin vei, og plutselig løper og flyr du og lurer på hvor det gikk galt.
Vi alle opplever travle perioder innimellom, men hvis du alltid er for opptatt, er det på tide å gjøre strukturelle endringer, ta bedre valg og planlegge bedre.
Hva er egentlig viktig?
Noen ganger hender det at du plutselig bekymrer deg for ting som egentlig ikke betyr noe. Som den andre nye bilen som du egentlig ikke har råd til, eller den siste moten du følger, utformingen av stuen din som må være akkurat som kvinnen du følger på Instagram.
Få ting er veldig viktige i livet
Hvilke ting er veldig viktige? Din fysiske og mentale helse. Forhold du har til dine nærmeste. Gjøre noe som gir deg tilfredshet. Kanskje nok penger til å leve et godt og enkelt liv som har virkelig kvalitet. Så lenge du har herlige mennesker rundt deg og har god helse, da er resten en bonus.
Lag en plan
Hvis du er for opptatt, mangler du sannsynligvis prioriteringer. Vær mer oppmerksom på planene dine. Begynn å planlegge uken. Hvis det går greit, planlegger du en måned eller kanskje til og med et år. Planlegging kan spare deg for mye arbeid på lang sikt. Det gir deg en oversikt over hva du skal gjøre denne uken eller måneden og hva du kan utsette til neste uke eller neste måned. Og plutselig ser uken eller måneden din mye roligere ut.
Hold deg til rutiner
Du tar deg ofte tid til rutiner og vaner fordi de er viktige for deg. På denne måten kan du også få tid til vaner som gjør deg sterkere og roligere. Som å spise sunt, trene og få nok søvn. For tar du godt vare på deg selv, tåler og klarer du mer. Jo travlere du er, desto viktigere er det å ta vare på deg selv også.
“Life goes by fast. Enjoy it. Calm down. It’s all funny. Everyone gets so upset about the wrong things.”
– Joan Rivers
© Copyright psyke59gradernord.com
Page 20 of 59