Angi grenser

• trivsel
• liv
• positivitet
• grenser

En grense er, enkelt sagt, en linje. Det er så langt som noen eller noe kan gå, grensene vi lager for og rundt oss selv for å holde oss trygge i forhold, på jobb og i livet generelt.

Det finnes en rekke typer grenser: fysiske, emosjonelle og psykologiske grenser.

Fysiske grenser

Disse relaterer seg til ditt personlige område, ditt privatliv og din kropp. Når du sier «Hei» til noen, gir du ett kyss, to kyss, et håndtrykk eller en klem? Materielle grenser kan være: om du låner bøker, klær, penger eller andre eiendeler til dine venner og familie, eller holder du dem til deg selv?

Emosjonelle grenser

Noen mennesker har en tendens til å ta ansvar for sine følelser og de som tilhører andre, som har en stor byrde - selv om denne byrden ikke engang tilhører dem!

Psykologiske grenser

Disse er svært nær emosjonelle grenser. Å sette psykologiske grenser hjelper oss å holde oss trygge fra andres påvirkning av følelsesmessige skade på oss.

Hvorfor grenser?

Ved å sette grenser respekterer du deg selv og får respekt av andre. Hvis vi ikke respekterer oss selv, vil vi ikke bli respektert av andre og jo lenger vi holder ut, desto vanskeligere blir det å sette grenser. Det er ikke umulig å sette dem etter en periode har gått. Faktisk er det bedre sent enn aldri! Så la dine venner, familie og også deg selv vite hva grensene dine er - hvordan du vil bli respektert.

Bli kvitt dårlige mennesker

Dette kan folk være som er alltid negative, alltid kritiserer deg og andre, folk som alltid vil ha oppmerksomhet uten å vurdere dine behov, som er sjalu og besittende, de som spiller offeret og ikke tar ansvar for sine handlinger eller ord, og de som fortsetter å skuffe deg.

Lær å si nei

Hvis vi sier ja til alt som alle spør oss om, vil vi gå tom for energi og gå tom for tid til oss selv. Når vi ikke sier nei til folk, sier vi med andre ord at vi ikke respekterer oss selv eller vår tid, og de kan også ikke respektere deg ved å kreve mer og mer av tiden din. Du trenger ikke å falle for det og gi etter til deres krav.

Med mindre du vil hjelpe dem, så er det greit! Bare vær sann til dine følelser, behov og deg selv.

© Copyright psyke59gradernord.com 

Barn og diskusjoner

• Barn
• Oppdragelse

Å lære barn å argumentere er veldig viktig. Det viser seg at kreative voksne ofte vokser opp i familier der det er spenning. Ikke negativ spenning som i kamp og personlig fornærmelse, men uenighet.

Vi forsøker alltid å unngå uenighet, å leve harmonisk, uten konflikt. Men ved å argumentere (hvis man ikke bare lytter, men også deltar) får vi et «tykkere hud». Vi utvikler viljen til å kjempe når noe er mot oss, og viljen til å vinne.

Hvis du aldri diskuterer, vil du sannsynligvis ikke gi opp de gamle måtene å gjøre ting på, enda mindre å prøve noe nytt. Uenighet hjelper mot gruppetenkning. Vi er på vårt mest fantasifulle øyeblikk når vi argumenterer. Det er ingen bedre tid enn barndommen til å lære å gjøre det.

I steden for å prøve å unngå diskusjoner, må vi lære barna hvordan de skal ha sunne meningsforskjeller. Vi kan starte med fire regler:

1. Se uenigheten som en debatt i stedet for en konflikt,

2. Gjør som du har rett, men lytt som om du tar feil,

3. Tolk andres perspektiv på en respektfull måte,

4. Innrøm hva du er enig med og hva du har lært av det.

Med disse regler blir utfallet vanligvis mye bedre for alle parter.

© Copyright psyke59gradernord.com 

ADD og ADHD - Det Samme, eller ikke?

• Høysensitiv
• ADHD
• HSP
• ADD

ADD og ADHD, det er vel det samme, eller? Faktisk er det to ulike ting. ADD stammer fra ADHD, men er en "stille" variant. Ved ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder) står hyperaktivitet sentral, og ved ADD (Attention Deficit Disorder) står oppmerksomhetsmangel sentralt.

Noen karakteristikk av ADD:

• Konsentrasjonsproblemer.
• Vanskelig med å organisere (og skille mellom hoved problemer og mindre problemer) eller planlegge.
• Glemsom.
• Utsettelsadferd; vanskelig å starte og avslutte aktiviteter.
• Gjør mange ting samtidig.
• Rastløshet.
• Problemer med å sove.

Ofte er ADD sett på som HSP eller omvendt, og det er ikke veldig rart, fordi hvis en HSP er i balanse, viser den egenskaper med ADD som:

• Å være sensitiv.
• Å være kreativ.
• Å være følsom for farge, lys og lyd.
• Å være perfeksjonistisk

Hvis en HSP ikke er i balanse, viser den også egenskaper med ADD som:

• Å føle seg overveldet.
• Å trenge mye hvile.
• Å være tilbaketrukket, og å unngå travle situasjoner.
• Å være en drømmer. Vandre av under lytting.
• Å føle seg dystre/deprimert.
• Å ha et fullt hode.
• Å ha humørsvingninger.

Det er viktig å merke seg at høy følsomhet er en egenskap og at ADD er en lidelse. Og fordi ADD er en lidelse, har noen med ADD det vanskeligere til å slappe av enn en som har HSP og som styrer sin høye følsomhet. Noen med ADD har det vanskeligere med å legge merke til informasjon og konsentrere seg på grunn av konsentrasjonsforstyrrelsen enn noen med HSP. Hvis en HSP er distrahert, er dette noe annet enn å være distrahert nesten alltid, slik det ofte er tilfellet med ADD. En HSP har ofte et øye for detaljer, noen med ADD gjør det ikke; de finner det ofte vanskelig å jobbe i detalj.

© Copyright psyke59gradernord.com