Human Resource Management for Deg Selv!
'HR' Fakta:
* Ellen Dunn fra Louisiana State University sier at mindre enn 30 minutter informasjon er ikke nok, men mer enn 50 minutter er for mye informasjon for at hjernen din skal ta det inn på en gang.
* Pareto-prinsippet viser at hvis du fokuserer på de viktigste 20 prosent av det du prøver å gjøre, så vil det faktisk dekke 80 prosent av det du trenger å gjøre.
* Hjernen din er som en datamaskin - når du har flere faner åpnet i nettleseren din, reduseres prosesshastigheten. Forskning viser at arbeid med flere oppgaver på en gang bremser deg med gjennomsnittlig 25 minutter per oppgave. Så stopp med multi-tasking!
* Princeton University og UCLA forskere fant at å ta notater for hånd fører til mer aktiv lytting og evnen til å identifisere viktige konsepter. Notater på bærbare datamaskin fører til mer tankeløs transkripsjon og åpner i tillegg for mulighet for å sjekke Facebook og lignende og å bli distrahert.
Hva kan vi gjøre med disse fakta?
* Gjør kun nødvendige ting. Grunnen er at hvis du gjør mindre så vil du ha mer tid, oppmerksomhet og energi for de få tingene som virkelig bidrar og gir verdi.
* Gjør de viktige tingene på kortere tid. Parkinsons lov sier at hvis du er i tidspress fungerer du ofte bedre og raskere. Med andre ord, jo mer tid du har, desto større sjanse har du at du faktisk benytter den tiden -selv om det betyr at du egentlig gjør unødvendige ting. Så gi deg selv en latterlig stram tidsfrist for å nå dine mål.
* Gi opp din "daglige skyld". Du vil aldri føle deg balansert så lenge du har mål og drømmer. Hvorfor? Det er alltid altfor mye å gjøre, å lære, å oppnå. Ikke føl deg skyldig om at du ikke oppnår alt dette.
* Innse at godt er godt nok. Ikke kast bort tiden med å skape den "perfekte" personen. Stopp på 80 prosent og gå videre til neste oppgave. Ellers bortkaster du mange timer i livet ditt. Forresten, ingen merker forskjellen, bare du. Du kan ikke være perfekt, så heller aksepter litt mindre kvalitet.
* Sørg for at du får nok søvn. Uten søvn er du verdiløs for deg selv og de rundt deg. En Harvard Business Review-studie av 975 globale ledere viser at 45 prosent av høytstående ledere er for stressa til å snakke med sin ektefelle eller partner etter jobb.
* Sørg for at du må reise mindre. Prøv å velge lokalt. Ekstra fortjeneste: med dagens drivstoffpriser kan du spare mye. Eller sykle. Er det mulig å samkjøre?
* Velg oftere deg selv. Verden går rundt uansett, selv om du ikke deltar i rotterace. Se på det på denne måten: Å bli savnet gjør deg mer interessant og verdsatt når du dukker opp.
* Slapp av. Den raskeste måten å slappe av er å slå av telefonen, TV og datamaskin og nyt mangelen på distraksjoner. I stedet for å sitte bak skjermen, bør du lese den boka som står i skapet (allerede en stund). Hvorfor ikke møtes igjen med venner? Ta en tur mens du har pauser!
* Omfavne rotet. Det er et sted for alt og alt har sin plass. Rotet tilhører deg og betyr at du har et travelt, tilfredsstillende liv. Og hvis alt annet går galt, husk at du er for velsignet til å bli stresset! Det er umulig å føle stress og være takknemlig samtidig. Når du er overveldet, ta et dypt pust og tell dine velsignelser - det hjelper hver gang.
Ha en superflott dag!
Fjern stresset gradvis!
Stress gjennom livet er ikke morsomt. Gjør livet gøy igjen ved at du utvikler fred og ro i hodet ditt og ved å nyte hver dag. Mindre stress = mer moro
Stress, for en elendighet!
Har du det noen ganger? En konstant 'ball' i magen, irritabel tarm og nevrotiske trekk eller kronisk hyperventilasjon. Ikke gøy i det hele tatt! Faktisk - når det er så mye stress, da blir alt av moro tatt ut av livet ditt. Og det er ikke nødvendig.
1. Innse at det sitter mellom ørene
Nettopp. Uansett hvor ekte det hele føles, stress er ikke noe annet enn en effekt av dine egne tanker. Du gjør det selv. Du er kilden til stresset.
Du lager din egen stress. Hver hendelse er ganske enkelt det: en hendelse. Og du bestemmer hvordan du reagerer på denne hendelsen. Når du tenker engstelige tanker eller får panikk, så reagerer kroppen din. Da føler du deg anspent.
Men: Løsningen ligger i deg selv. Du trenger ikke å endre hele omverdenen, bare din indre verden. Og dét er noe som ligger innenfor din kontroll.
2. Forstå at det er relativt
Alt er relativt. Hold perspektiv. Ja, du føler deg stresset og du trenger ikke å avvise det. Men du bør også innse at problemene i dag kan være mindre viktig enn de ser ut nå. Se på saken på en annen måte. Fokuser igjen på de tingene du ikke trenger å bekymre deg for.
3. Sett livet ditt i perspektiv
Livet er kort. Og i mellomtiden går du rundt med den ballen i magen. Er det klok å tilbringe dagene i angst, spenning og panikk? Er det smart å alltid ha stress om ting som uansett går forbi? Dette gjelder dine problemer, men også for din lykke. Svaret på denne frykten er å være modig og nyte for fullt. Full kraft til å elske, å akseptere livet og akseptere deg selv.
4. Praktiser mental hygiene
Hva er mental hygiene? Det betyr at du holder din indre verden rent og ryddig. At du gjør ting på en daglig basis som er nødvendig for å banne ut frykt, negativitet og stress.
Hva kan du gjøre?
- Skriv i dagboken din om problemene og bekymringene som angår deg. Ved å skrive dem ned, kan de bli mindre intense.
- Gi uttrykk for din takknemlighet. Mange ting går rett i livet ditt. Fokuser mer på disse: de tingene som går bra.
- Snakk om følelsene dine. Gjør deg sårbar for folk du stoler på. Ikke for å klage eller å fremstille deg som offer, men for å reflektere over din indre verden og dermed få bedre innsikt.
- Ta i løpet av dagen øyeblikk hvor du kan slappe av. Ta noen dype åndedrag.
- Du renser kroppen din hver dag ved å holde deg sunn og frisk. Gjør det samme med hodet. Hold negative tankespiraler, uuttalte frykt og akkumulert stress utafor.
5. Lev mer i øyeblikket
Nettopp. Når du føler deg stresset, sørg for at du er aktiv med sport, spill, dans, eller ved å gå en tur. Gå ut og bruk kroppen din.
Dette hjelper deg til å:
- Redusere antall stresshormoner.
- Å sove bedre når du er fysisk sliten.
- Flytte fokuset fra hodet til kroppen din.
6. Se frykten din i øynene
Gjør deg selv mer sårbart. Tør å være mer deg selv. Og se på arbeidet ditt mer som et uttrykk for din lidenskap. Se på det som noe som er gøy så lenge det er gøy. Nyt turen. Og sakte, men sikkert, vil frykten forsvinne fra livet ditt. Og med det mye stress. Stress er bare et annet ord for frykt. Du opplever den ballen i magen fordi du er redd. Når du tar bort frykten, så forsvinner stresset.
Å ha del i barnets liv
Noen foreldre er frakoblet fra sine barns liv. De er ikke tilstede følelsesmessig, praktisk talt ikke involvert, og unnlater å gi forventninger eller veiledning. Barnets forsømmelse er en manglende evne til å møte de grunnleggende behovene til et barns liv. Barn som har opplevd forsømmelse, kan være engstelig og sabotere nære relasjoner, oppleve økt angst, og ikke utvikle nok empati og har problemer med etiske beslutninger.
Noen foreldre er svært krevende for sine barn, men svarer ikke på deres emosjonelle/følelsesmessige behov. Disse foreldrene karakteriseres ofte som "strenge". Barn med strenge foreldre utvikler ofte høy angst, så vel som tvangstanker og oppførsel.
Noen foreldre svarer på sine barns følelsesmessige behov og ønsker, men er ikke veldig krevende. Disse foreldrene karakteriseres gjerne som "tillatelses". Barn med tillatelsesforeldre utvikler også ofte høy angst, så vel som tvangstanker og oppførsel.
Foreldre som er balansert, tilpasset og reagerer på sine barns behov og er krevende ved å lede dem mot modenhet og uavhengighet, blir karakterisert som disiplinert. Disiplinerte foreldre er faste, men ikke stive; de er villige til å gjøre et unntak når situasjonen tillater det. Denne foreldreformen, også kalt "demokratisk" eller "autoritativ", kjennetegnes av høye forventninger til modenhet og overholdelse av regler samtidig som det tillater åpen dialog.
Barn som får denne typen disiplin har en tendens til å bli mer selvsikker, sosialt ansvarlig, selvregulert og samarbeidsvillig. Barn av demokratiske foreldre opplever angst som respons på stressorer som resten av mennesker, men det har vist seg at disse barna ofte er mer tilpasningsdyktige i forhold til stressorene de møter enn barn som ikke har denne typen oppvekst.
Hva slags forelder er du?
Høy Følsomhet: Styrker og fallgruver (del 4)
Høy sensitive personer (HSP) er rask ekstern orientert. De er mye mer klar over kvalitetene til en annen, og sammenligner seg ofte med disse menneskene, uten å være klar over sin egen verdifulle bidrag. Dessverre er HSP eksplisitt klar over fallgruvene og mindre positive sider - fordi de åpenbart lider av det. All oppmerksomhet er rettet mot det som ikke er så bra, fordi en HSP vil være perfekt. Selvfølgelig lykkes det ikke.
Høy følsomhet blir ifølge Elaine Aron uttrykt i fire typer:
- Dyp informasjonsbehandling: tenkning
- Emosjonell intensitet: følelser
- Sensorisk følsomhet: sensitive sanser
- Over- eller underaktivering: over- og understimulering
I dag vil jeg se nærmere på den fjerde typen. Over- eller under-aktivering: over- og under-stimulering
Over- og understimulering: styrker og evner
- Liker stillhet og ro.
- Liker variasjon, mangfold, utfordring, forskjellige aktiviteter. Leter noen gang etter ytterpunktene for spenning og erfaring.
- Bli overveldet og fascinert av detaljer.
- Nyter aktiviteter uten andre mennesker.
- Blir snart seg selv igjen av natur, dyr, sport og mosjon.
- Kan konsentrere seg og fokusere når de gjør noe de liker eller er interessert i.
Over- og understimulering: fallgruver
- Blir raskt opprørt av (u)uttrykte negative følelser fra andre.
- Blir helt tom i kontakt med andre.
- Et par timer shopping, festing, arrangementer eller noe sant bringer dem til grensen av deres evne. De ønsker å gå hjem, å trekke seg tilbake og ønsker ikke å gjøre noe mer.
- Å jobbe i et hektisk (kontor) miljø koster dem mye mer energi enn det gjør ved kollegaer.
- Misliker rutine og repetisjon.
- Ofte og raskt trøtt.
- Emosjonell. Å gråte (uten å vite hvorfor).
- Depresjon, utbrenthet, angst lidelser.
- Soveproblemer.
- Stress.
- Går over sine egne grenser.
- Unødvendig informasjon, peke ut detaljer.
- Konsentrasjonsvansker. Dårlige(arbeid) ytelse.
- Overaktivert.
- Mister fokus på seg selv og øyeblikket.
- Kamp, fryse eller fluktreaksjon.
- Kaotisk atferd, glemmer ting, forvirret.
- Fysiske stress-symptomer og/eller dårlig motstand.
Ikke lyst til å jobbe
Som alle, har også jeg noen ganger ikke lyst til å jobbe.
Vilfredo Pareto gjorde et interessant funn for omtrent 100 år siden. Han la merke til at 80% av eiendommene i Italia var eid av 20% av den italienske befolkningen. Dette ble "Pareto-prinsippet", også kjent som 80/20 prinsippet, som gjelder for mange andre ting. Den generaliserte regel beskriver at 80% av resultatene blir forårsaket av 20% av årsakene. Selvfølgelig, er det forholdet vanligvis ikke bokstavelig 80% versus 20%. Det er i hovedsak prinsippet om at det store flertallet av resultatene kommer fra en relativt mye mindre del av innsatsen.
Og nå kommer poenget: Jeg liker jobben min. Men ikke alltid. Og noen ganger er det et problem fordi ting bare må skje. Hvis du jobber for en sjef så tar du deg sammen og gjør akkurat det du blir bedt om. Men det fungerer ikke hvis du jobber for deg selv. Nei. Jeg kan organisere min egen tid. Så hvis jeg ikke ønsker å jobbe, så kan jeg bare dagdrømme hele ettermiddagen uten at noen blir sint på meg.
Men som jeg sa, noen ganger må ting bli gjort. Bloggen må skrives og e-postene svarer seg selv ikke.
Så det hender jeg gir meg selv fritt. Og du vet hva som er virkelig merkelig? Akkurat da får jeg lyst til å jobbe. Og plutselig står det en blogg på skjermen min. Og det føles godt. Etter det raker jeg også min postkasse tom.
Poenget er at ikke situasjonen endrer seg. Det er mine tanker om situasjonen som endrer seg. Og du vet - dette er ofte den beste medisin for sommel. For baugen kan ikke alltid spennes. Hvis jeg ikke har lyst til å jobbe er det ofte fordi jeg er sliten eller stresset.
I jobben er det til slutt at du vil ha maksimale resultater med minimal innsats. Jakt stadig på 20% av din innsats som gir 80% av resultatene.
Sitter du også noen ganger fast i en lignende situasjon? Gi deg selv litt frihet til å utføre oppgavene dine, og se hva som skjer.
Page 58 of 64