Psyke 59 Grader Nord
Toggle Navigation
  • Hjem
  • Om oss
  • Kontakt
  • Book
  • Hva kan vi hjelpe deg med?
  • Behandling
  • Links
  • Blogg
  • Søk

Omega-3 fettsyrer og mental utvikling

  • Barn
  • ADHD
  • mat
  • kosthold

At fettfisk og fiskeolje er gode for helse er kjent. Norske og nordiske helsemyndigheter anbefaler minst 1-2 gram omega-3 hver dag. Fordi det hjelper deg å bevare et frisk hjerte og et sunt kretsløp. Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler 1-2 porsjoner fisk per uke (70 til 280 gram per uke). Mange voksne og de fleste barn følger ikke disse anbefalinger.

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke sier at omega-3-fettsyrer reduserer dødeligheten blant hjertepasienter, gir opphav til forbindelser som motvirker betennelser i kroppen, gir redusert hvilepuls samt lavere risiko for hjertearytmier og blodpropp (som minsker risikoen for hjerneslag). Ved siden av disse positive effekter, er fisk også en god kilde til protein, vitaminer og mineraler.

Men fisk er også viktig for en god funksjon av hjernen. Forskning viser at de nevnte stoffene også er viktige for utviklingen av det sentralnervesystemet hos det ufødte barnet. Dette er noe som bidrar til å redusere risikoen for ADHD, dysleksi (*) og autisme. For eksempel har barn på 8 år dessen mor har spist mye fettfisk under svangerskapet forholdsvis et bedre syn og viser mindre ofte problematferd (**).

Når et barn med ADHD tar tran eller spiser fettfisk, blir sykdomsårsaken ikke fjernet, men det gir sjansen til å unngå eksisterende problemer ved raskere informasjonsbehandling og forbedret konsentrasjon.

Noen idéer at barn skal spise mer fisk:

  • Istedenfor kjøttdeig kan du bruke laks i tacoen
  • Barn liker pasta. Hva med pastalaks?
  • Fiskeburger
  • Fish & chips

 

* Bryan J et al. Nutrients for cognitive development in school-aged children. Nutrition Rev 62.8 (2004):295-306.

** https://www.nationalezorggids.nl/kraamzorg/nieuws/32155-vis-eten-goed-voor-hersenontwikkelingvan-baby-in-de-buik.html



 

Er du en som ikke klarer å si "nei"?

  • stress
  • Balanse
  • HSP

Du er opptatt på jobb når en kollega kommer og ber deg å hjelpe "litt". For å fullføre dine egne oppgaver etterpå, jobber du lengre eller tar jobben med hjemme. Du kommer hjem og naboen ber deg om å passe barna "bare et øyeblikk", fordi hun har en avtale og mannen hennes er ikke hjemme ennå. Dette er typisk oppførsel av en høysensitiv person (HSP). Og ja, det skjer også med ikke-HSP-ere, men det er mer vanlig for HSPer.

Når du kjenner at du er trøtt og mister energi, vil det være tid for deg å hvile. HSPer sine høyeste kvalitet er at de kan godt leve seg inn i andre og se de andres behov, ønsker og følelser. Med svar som: "Det er en god følelse å hjelpe andre" eller "Jeg vil være der for henne fordi hun har det allerede så vanskelig" setter de seg selv til side.

Og forstår meg rett: det er ingenting galt med å leve seg inn i en annen og hjelpe dem. Tvert imot! Det er en vakker ting. Men det er ikke bra når det går på bekostning av din egen energi og balanse. Du har en fysisk og emosjonell grense. Når din energi er borte, har du ikke plass til å hjelpe andre.

Hvorfor liker vi å hjelpe andre?

1) Våre hjerner: vi liker å få komplimenter, takknemlighet og bekreftelse fra miljøet fordi det gir en fin følelse.

2) Verdier og standarder: mange av oss er oppvokst med idéen om at det er godt å hjelpe andre. Men det kan også være at du er redd for å være egoistisk. Da blir det frykt og en skyld som er førende. Og det tar mye energi.

3) Livets nytte: Noen mennesker bidrar til å hjelpe for å få tillit, trygghet og sikkerhet. Hvis de ikke hjalp lenger, savnet de sin nytte av livet.

4) Automatisme: andre er vant til at du er der for å hjelpe dem. De kan spørre noen andre også. Alle har et nettverk av venner/bekjente rundt seg. Men, du er den som tydeligvis alltid kan og vil hjelpe. Og du kan velge å hjelpe denne personen (og så bli sliten), eller at du lærer denne personen til å be om hjelp fra andre.

Tør du å si nei?



 

Sprint deg selv til suksess

  • Jobb
  • Motivasjon
  • trivsel
  • Sukses
  • Sprint

Hva er en sprint? Det er en kort, intens periode hvor du utfordrer deg selv til å fullføre en del oppgaver med full fokus. Du jobber uten forstyrrelse, helt i strømmen. Og du jobber bare med oppgavene du har valgt på forhånd. Oppgaver som gjør forskjellen i arbeidet ditt og i livet ditt. Som bidrar virkelig. Så på slutten av dagen får du en stor følelse av tilfredshet.

Det er måten du får energi fra arbeidet ditt. Du er sliten, men fornøyd trøtt. Mye bedre enn en sliten følelsen du kan ha etter en like lang, men mindre produktiv arbeidsdag.

En vellykket sprint krever litt forberedelse. Det er ikke vanskelig.

  • Planlegg sprinten i kalenderen din. Hold dagen fri slik at du kan jobbe i full fokus.

  • Velg oppgavene. Avgjør hvilke oppgaver du skal fullføre i hvor mange timer, for eksempel skrive titusen ord mellom 9:00 og 17:00.

  • Pass på at timeplanen er både realistisk og utfordrende. Du må føle at du må jobbe hardt, men samtidig må du kunne vinne "kampen". Dette er viktig for å oppleve en fornøyd og tilfreds følelse.

  • Vurder en belønning. For eksempel, nyt en matbit eller dra på kino. Forventing og mulighet av en fin belønning motiverer til å jobbe når du føler motstand.

  • Jobb i 25 minutter med full fokus, ta deretter en 5-minutters pause. Sørg for at blodet strømmer i dette 5 minutters intervallet. Gå ut og dans, gå en runde, osv. Sett under sprinten telefonen og PC i "ikke forstyrr"-modus.

  • Ta også en pause til lunsj, men ikke for lenge - slik at du ikke mister farten!

  • På slutten av dagen vil du legge merke til at du er kanskje ødelagt, men fornøyd. Og ikke bare det. Du har gjort mye arbeid og har virkelig kommet nærmere til å oppnå dine mål.

Begynn med din første sprint!

Ønsker du å "kickstarte" deg selv og gjøre fremskritt raskt mot et av dine mål? Organiser en sprint. Blokker en dag i kalenderen din, og utfordre deg selv. Du kan bruke den til alle typer oppgaver.

En sprint tvinger deg til å jobbe på en fokusert måte, noe som gjør at du kommer i "flowen" raskere. Det gir deg følelsen av at du ikke lenger svømmer mot strømmen. Arbeidet blir lettere å komme i gang med. Selv oppgaver som du ikke vanligvis liker, blir morsommere fordi du lager en utfordring for deg selv.

Har du noen gang prøvd det?



 

Å være Positiv!

  • Motivasjon
  • trivsel
  • positivitet
  • livet

Alle ønsker vi å være positive, men noen ganger funker det ikke og må du hjelpe dine følelser litt.

1. Smil og sørg for øyekontakt

Et smil utstråler godhet. Det viser også at du er en positiv person, og sannsynligvis attraktiv.

Hils folk med et bredt smil og legg merke til hvordan den andre blir gladere.

2. Vis interesse

De fleste er glade for å snakke om seg selv. De ønsker å fortelle om jobben sin, lidenskap, hobbyer, drømmer, barn, hjem, bakgrunn og folk de kjenner. Dersom du lytter aktivt, så kan du stille spørsmål for å følge opp og vise enda mer interesse.

3. Bry deg om andre menneskes velferd

Tenk på hvert menneske som verdifullt. Innse at du ikke er bedre eller mindre enn andre. Alle er like. Hvis du tenker på det, så ser dere mer lik ut enn du skulle forvente. Alle sliter med de samme spørsmålene, problemene og usikkerhetene. Og du trenger ikke å bevise noe.

4. Pass på at du ikke trekker alt til deg

Hvis du merker at en annen interesserer seg for deg, bare prøv å snakke litt mindre og lytte mer.

5. Sett deg i en annen sin plass

"Hvordan ville det føle å være i skoene sine?" Spør deg selv dette spørsmålet regelmessig. Dette vil trene din empatiske evner. Og det hjelper deg å gjøre de riktige tingene for en annen.



 

La gutter være gutter

  • Barn
  • trivsel
  • ADHD
  • skole
  • utvikling
  • læring

Lar dere fremdeles guttene være gutter? Gir vi dem nok plass for sin utvikling?

I dagens samfunn undertrykkes en god del atferd som vanligvis forbindes med gutter - som for eksempel spille tøff. Gutter og jenter er ganske like, men ikke det samme. Gutter må få lov til å utvikle seg i den måten som passer dem best. 

Ifølge forskere bør det også være mer oppmerksomhet på skole for forskjeller i utviklingen mellom gutter og jenter, for eksempel, måten hvordan de lærer. Forskere advarer mot faren for at guttene, når de bremses ned for mye, også bremses i sin utvikling. De mister raskt sin konsentrasjon, får redusert motivasjon og resultatene vil gå nedover. Gutter blir også fire ganger oftere diagnostisert med ADHD enn jenter, og får fem ganger mer medisiner for det.

På skole blir gutter tre ganger så ofte refset for atferd som aksepteres hos jenter, og tre ganger så mange gutter som jenter får spesialundervisning. Gutter lærer ved å prøve ut ting. Det må være plass til det. Denne måten å utvikle seg på kommer godt med når de er voksne.

Jenter får en positivere tilnærming på skolen på grunn av sine mer utviklede sosiale ferdigheter. Guttenes atferd blir tydeligvis mindre verdsatt i vårt samfunn. Noen ganger bremses gutter for mye i sin atferd, på denne måten lærer de mindre av sine egen erfaringer og det hemmer deres utvikling.

Vi må gutter la leke og la dem gjøre som gutter gjør.



 

  1. Lytt til dine følelser
  2. Hvordan fungerer team performance?
  3. 13 Reasons Why - Ikke!
  4. Noen barn er smartere enn andre
  5. HSP-trollet
  6. Hvorfor mislykkes vårt team?
  7. Å Tilgi
  8. Barn i et Fantastisk Samfunn
  9. Høy følsomhet: Hva er HSP ikke?
  10. Human Resource Management for Deg Selv!
  11. Fjern stresset gradvis!
  12. Å ha del i barnets liv
  13. Høy Følsomhet: Styrker og fallgruver (del 4)
  14. Ikke lyst til å jobbe
  15. Håndtering av barn med ADHD
  16. Start dagen positiv!
  17. Høy Følsomhet: Styrker og fallgruver (3)
  18. Å jobbe produktivt
  19. Bedre kontakt med mennesker
  20. Ernæring og ADHD

Page 59 of 68

  • 54
  • ...
  • 56
  • 57
  • 58
  • 59
  • ...
  • 61
  • 62
  • 63
  • You are here:  
  • Home

Popular Tags

  • trivsel
  • Barn
  • stress
  • Jobb
  • livet
  • mestring
  • positivitet
  • Høysensitiv
  • Motivasjon
  • liv

Latest Articles

  • Sex før ekteskapet?
  • Fortrolig, men ikke mer kjemi og lidenskap: hvordan du kan øke tiltrekningen (igjen)
  • Et stille liv, munkemodus og digital minimalisme
  • Start sommerferien avslappet
  • Følelsen av nederlag

Login Form

  • Forgot your username?
  • Forgot your password?

Back to Top

© 2025 Psyke 59 Grader Nord