Hvordan et overfylt og usikkert liv fører til en utmattet generasjon
Blir du gal av alle disse Whatsapps, Instagram, Snapchat og Facebook-meldinger og e-poster? Det virker som det er ingen ende på strømmen av meldinger. De i tjueårene og trettiårene sliter med en overbelastning av valg, informasjon og økt økonomisk usikkerhet. Resultatet er (unødvendig) mye stress. Tid til å komme derfra igjen.
Og på den tiden når du ikke ser på telefonen din, sliter du fortsatt med mange spørsmål: er dette virkelig hva jeg skal gjøre, hva jeg liker? Burde jeg bytte arbeidsgiver eller kanskje yrke? Og så all disse nyheter: Brexit, Tyrkia, terrorisme. Egentlig ønsker du å være godt informert om alt, men ser du mellom informasjonstrær ikke skogen lenger. Dessuten har du faktisk ikke tid (og energi) for alt dette.
Flere valg
Gode (eller heller dårlige) nyheter: Du er ikke den eneste som føler seg slik. Og det er ikke rart. På mange måter har vi i de siste 40 årene fått mye mer å velge mellom. Daniel Levetin skriver i sin bok The Organized Mind om noe enkelt som matbutikken: i 1976 hadde vi 9.000 unike produkter. I dag, er det 40.000.
For mye valg fører til mindre produktivitet og mindre motivasjon skriver Levetin. "Det er som om hjernen vår er bygget slik at vi kan håndtere bare noen få valg hver dag, og når vi kommer til grensen av det, kan vi ikke gjøre flere valg, uansett hvor viktige de er."
Mer informasjon
Mengden av informasjon, nyttig eller ikke, spiser opp plass i hodet, forklarer Levetin: "Hver statusoppdatering som du leser på Facebook, hver tweet eller tekstmelding du får fra en venn, er i konkurranse med andre ressurser i hjernen din med viktige saker for eksempel om du skal putte sparepengene i aksjer eller obligasjoner, hvor passet ditt er, eller om du kan ta det opp med en venn du har slåsset med".
Ikke noe problem: du handterer det alt rett på en gang? Nei. De som ønsker å gjøre for mye på en gang vil betale en pris, så forskere ved Stanford University. Mange funksjoner blir verre med multitasking, jo mer du ønsker å gjøre på en gang, jo verre din konsentrasjon og mindre du kan skille mellom relevante og irrelevante ting.
Mer stress, mindre kreativitet
I en annen nylig undersøkelse vises det at for mye tanke kan sørge for at du blir mindre kreativ, enten det har å gjøre med arbeidet ditt eller de siste nyhetene. Kort sagt, det kule prosjektet eller en idé som fører til et gjennombrudd kommer ikke flytende på toppen fordi hodet ditt er fullt.
Stress av for mye valg, informasjonsoverbelastning og noe for høyt nivå av standarden er ikke bare en belastning på hjernen, men også for kroppen.
Tid for endring
Uff da ... heldigvis er det ferie! Den ultimate tiden til å ta litt avstand fra alle disse stressfaktorer og det vanlige livet ditt.
Høy intelligent mot ADHD mot arbeidsprestasjon
Hvordan kan du hjelpe et barn som er svært intelligent, som har ADHD og som har arbeidsprestasjoner som er under gjennomsnittet? Er det mulig å bringe barnas arbeidsinnsats på samme nivå som sin intelligens?
Bortsett fra det faktum at mange barn blir feildiagnostisert med ADHD, er det også den farmasøytiske industrien som ønsker å selge sin dritt. Ikke alle problemer kan løses med en pille! Tvert imot, kanskje skapes det nye problemer!
- Begynn med å prøve å utdanne professorer og ledere på arbeidsplassene at disse ungdommene sliter med enorme utfordringer.
- Gå med barnas interesser. Det kan være vanskelig for de som hjelper, men det kan gjøre underverk. Såkalte ADHD barn er ofte ekstremt lei av det som tilbys på skolen og hjemme. Prøv å integrere teori inni praksisen.
Som for eksempel en gutt, 12 år som gjorde det dårlig på skole. Han ville ha en flott sykkel, men han hadde ikke penger til å kjøpe en. Da var det en mann som tilbød å hjelpe ham med å bygge sin egen sykkel. Det tok en lang vei før den var endelig ferdig. Men de var begge to veldig stolte av resultatet. Som et biprodukt lærte gutten å beregne omkrets og areal av en sirkel, hastighet, akselerasjon, spenning, ampere, ohm, watt, friksjon, kraft, trykk, etc. På kort tid var han forut sin klasse. Og ikke bare i matematikk. Han studerer nå ved det tekniske universitet (TU) i Delft, Nederland.
- Bare gi muligheter og snak med dem.
- AAA (Anvendt atferdsanalyse) fungerer best for denne utfordringen. Hver oppførsel tjener en funksjon. Og en bedre forståelse av oppførselen vil bidra til å vite hvilken metode som skal brukes til å forbedre den ønskede atferden. Enkel forsterkning av alternativ atferd kan være til hjelp.
- Plasser dem fremst i rommet slik at de ikke blir distrahert av andre. Sørg for et tomt klasserom. Ikke ha for mye ting og tang rundt omkring.
- Lange forelesninger vil kjede dem med mindre de er interessert i temaet. Inkluder: action, humor, demonstrasjoner, osv.
- Hvis det er mulig: sett dem separat, eventuell med datamaskiner, slik at når de er lei av en ting, kan bytte frem og tilbake mellom sine ulike studier.
- Hvis de bruker hendene så hjelper det dem til å fokusere bedre.
- Gi øreplugger eller et rolig sted hvor de kan lese, eller ta tester for å hjelpe dem å fokusere og kutte ut distraksjoner.
- La dem stå opp og gå på baksiden av rommet. Når de er fokusert: gi et positivt tilbakemelding hver 10. minutt.
Hvordan avsløre en "asshole" på jobben?
Jeg har tidligere skrevet om den "No Asshole regelen". Men hvordan finner du ut hvem han/hun er?
Konflikter på jobben er nesten uunngåelig. Noen gang er det ikke bare konflikt, men handler det om en "asshole". De kan snike seg inn i enhver organisasjon, til tross for selskapets beste forebyggende arbeid. Det stammer ofte fra en enkelt kilde - en kollega som rolig undergraver planene dine eller truer din suksess. Bevissthet er halve kampen, samt en følelse av humor. Oppdagelsen av "assholes" i en organisasjon er vanligvis et tegn av kvalitet på lederskap, eller heller mangel på kvalitet. Visse ledere beskytter (og i noen tilfeller fôrer) den destruktive oppførselen av "assholes".
En "asshole" er ikke knyttet til en bestemt type jobb eller sted. Den kan hisse opp problemer over hele verden og alle mulige organisasjoner. Her er fem avslørende tegn på at du er i nærvær av en arbeidsplass "asshole".
Disse skapningene er:
Sly:
Denne person kan virke helt ufarlig, selv søt. Det er nettopp derfor du må se deg om. De vil først kose seg før de forårsaker ugagn.
Grådig:
Denne person har aldri lært å dele, og denne vane gjennomføres i sitt yrkesliv.
Hemmelighetsfull:
En mystisk, bevoktet skapning, som skjuler sanne intensjoner og planer. Hvis du har spørsmål, får du sannsynligvis ikke et klart svar - iallfall ikke med en gang.
Meddelsommes:
En person som synes å vite og dele alle på arbeidsplassens sladder. "Assholes" elsker å grave opp skitt på medarbeidere. Vær på vakt! Lås datamaskinen med passord. Med en "asshole" i nærheten, er det viktig å beskytte sensitiv informasjon fra nysgjerrige øyne - og for å holde detaljer om ditt personlige liv for deg selv.
Utholdende:
Å la møter være lengere enn nødvendig er klassisk "asshole" oppførsel. Du må kanskje være tålmodig før de går tom for energi.
Hvis en leder oppdager "assholes" fort nok, er de eneste ordene som jeg vil anbefale: "Du har sparken!" Det kan redde selskapet hundretusener av kroner. Heldigvis er "assholes" unntaket og vil du mesteparten av tiden møte vennlige og velmenende mennesker på arbeidsplassen.
Forskere advarer mot ukritisk forskrivning av Ritalin
Omtrent 20 000 norske barn under 20 år tar Ritalin. Dette gjør Ritalin til det mest brukte stoffet i forbindelse med ADHD, selv om det er uklart om og hvor godt det fungerer. Leger bør tenke litt før de foreskriver stoffet, sier forskere.
Folk som gjorde forskning for den vitenskapelig organisasjonen Cochrane Collaboration tviler på effekten av metylfenidat (virkestoffet i Ritalin). De baserer seg på en (meta)analyse av 185 tidligere studier. Ingen av disse studiene var vanntett, skriver forskerne i British Medical Journal.
Søvnproblemer og tap av appetitt
Spørsmålet er om fordelene av stoffet oppveier mot ulempene. Bivirkninger av Ritalin inkluderer søvnproblemer, nedsatt appetitt og angst. Ifølge forskerne, betyr ikke dette at Ritalin er unødvendig. Ritalin reduserer hyperaktivitet noe. Men fordeler og ulemper må veies av leger: forsiktighet er påbud. I tillegg bør det være mer forskning rundt bruk av stoffet.
Stopp hvis det ikke er noen bedring
Leger og foreldre bør ikke gripe direkte til Ritalin. "Hvis et barn har merkbar fordel og har ingen bivirkninger, er det gode grunner til å bruke det" sier forsker Morris Zwi. "Men hvis det ikke er noen åpenbar forbedring, bør du umiddelbart slutte å bruke det."
ADHD gjør at man har veldig mye energi. Denne energien kan barna gi et fortrinn ved å være fysisk aktiv. Da utnytter du ubehaget og uroen uten at de trenger medisinen.
Harald Munkvold i Helse Førde som har undersøkt denne gruppen sier at de både likte treningen bedre enn den andre gruppen som ikke hadde diagnosen, men i tillegg forsvant symptomene når de trente utholdenhetstrening og utholdende styrketrening.
Page 62 of 62