Hjem

Fjern stresset gradvis!

Stress gjennom livet er ikke morsomt. Gjør livet gøy igjen ved at du utvikler fred og ro i hodet ditt og ved å nyte hver dag. Mindre stress = mer moro

Stress, for en elendighet!

Har du det noen ganger? En konstant 'ball' i magen, irritabel tarm og nevrotiske trekk eller kronisk hyperventilasjon. Ikke gøy i det hele tatt! Faktisk - når det er så mye stress, da blir alt av moro tatt ut av livet ditt. Og det er ikke nødvendig.

1. Innse at det sitter mellom ørene

Nettopp. Uansett hvor ekte det hele føles, stress er ikke noe annet enn en effekt av dine egne tanker. Du gjør det selv. Du er kilden til stresset.

Du lager din egen stress. Hver hendelse er ganske enkelt det: en hendelse. Og du bestemmer hvordan du reagerer på denne hendelsen. Når du tenker engstelige tanker eller får panikk, så reagerer kroppen din. Da føler du deg anspent.

Men: Løsningen ligger i deg selv. Du trenger ikke å endre hele omverdenen, bare din indre verden. Og dét er noe som ligger innenfor din kontroll.

2. Forstå at det er relativt

Alt er relativt. Hold perspektiv. Ja, du føler deg stresset og du trenger ikke å avvise det. Men du bør også innse at problemene i dag kan være mindre viktig enn de ser ut nå. Se på saken på en annen måte. Fokuser igjen på de tingene du ikke trenger å bekymre deg for.

3. Sett livet ditt i perspektiv

Livet er kort. Og i mellomtiden går du rundt med den ballen i magen. Er det klok å tilbringe dagene i angst, spenning og panikk? Er det smart å alltid ha stress om ting som uansett går forbi? Dette gjelder dine problemer, men også for din lykke. Svaret på denne frykten er å være modig og nyte for fullt. Full kraft til å elske, å akseptere livet og akseptere deg selv.

4. Praktiser mental hygiene

Hva er mental hygiene? Det betyr at du holder din indre verden rent og ryddig. At du gjør ting på en daglig basis som er nødvendig for å banne ut frykt, negativitet og stress.

Hva kan du gjøre?

Skriv i dagboken din om problemene og bekymringene som angår deg. Ved å skrive dem ned, kan de bli mindre intense.
Gi uttrykk for din takknemlighet. Mange ting går rett i livet ditt. Fokuser mer på disse: de tingene som går bra.
Snakk om følelsene dine. Gjør deg sårbar for folk du stoler på. Ikke for å klage eller å fremstille deg som offer, men for å reflektere over din indre verden og dermed få bedre innsikt.
Ta i løpet av dagen øyeblikk hvor du kan slappe av. Ta noen dype åndedrag.
Du renser kroppen din hver dag ved å holde deg sunn og frisk. Gjør det samme med hodet. Hold negative tankespiraler, uuttalte frykt og akkumulert stress utafor.

5. Lev mer i øyeblikket

Nettopp. Når du føler deg stresset, sørg for at du er aktiv med sport, spill, dans, eller ved å gå en tur. Gå ut og bruk kroppen din.

Dette hjelper deg til å:

Redusere antall stresshormoner.
Å sove bedre når du er fysisk sliten.
Flytte fokuset fra hodet til kroppen din.

6. Se frykten din i øynene

Gjør deg selv mer sårbart. Tør å være mer deg selv. Og se på arbeidet ditt mer som et uttrykk for din lidenskap. Se på det som noe som er gøy så lenge det er gøy. Nyt turen. Og sakte, men sikkert, vil frykten forsvinne fra livet ditt. Og med det mye stress. Stress er bare et annet ord for frykt. Du opplever den ballen i magen fordi du er redd. Når du tar bort frykten, så forsvinner stresset.

Å ha del i barnets liv

Noen foreldre er frakoblet fra sine barns liv. De er ikke tilstede følelsesmessig, praktisk talt ikke involvert, og unnlater å gi forventninger eller veiledning. Barnets forsømmelse er en manglende evne til å møte de grunnleggende behovene til et barns liv. Barn som har opplevd forsømmelse, kan være engstelig og sabotere nære relasjoner, oppleve økt angst, og ikke utvikle nok empati og har problemer med etiske beslutninger.

Noen foreldre er svært krevende for sine barn, men svarer ikke på deres emosjonelle/følelsesmessige behov. Disse foreldrene karakteriseres ofte som "strenge". Barn med strenge foreldre utvikler ofte høy angst, så vel som tvangstanker og oppførsel.

Noen foreldre svarer på sine barns følelsesmessige behov og ønsker, men er ikke veldig krevende. Disse foreldrene karakteriseres gjerne som "tillatelses". Barn med tillatelsesforeldre utvikler også ofte høy angst, så vel som tvangstanker og oppførsel.

Foreldre som er balansert, tilpasset og reagerer på sine barns behov og er krevende ved å lede dem mot modenhet og uavhengighet, blir karakterisert som disiplinert. Disiplinerte foreldre er faste, men ikke stive; de er villige til å gjøre et unntak når situasjonen tillater det. Denne foreldreformen, også kalt "demokratisk" eller "autoritativ", kjennetegnes av høye forventninger til modenhet og overholdelse av regler samtidig som det tillater åpen dialog.

Barn som får denne typen disiplin har en tendens til å bli mer selvsikker, sosialt ansvarlig, selvregulert og samarbeidsvillig. Barn av demokratiske foreldre opplever angst som respons på stressorer som resten av mennesker, men det har vist seg at disse barna ofte er mer tilpasningsdyktige i forhold til stressorene de møter enn barn som ikke har denne typen oppvekst.

Hva slags forelder er du?

Høy Følsomhet: Styrker og fallgruver (del 4)

Høy sensitive personer (HSP) er rask ekstern orientert. De er mye mer klar over kvalitetene til en annen, og sammenligner seg ofte med disse menneskene, uten å være klar over sin egen verdifulle bidrag. Dessverre er HSP eksplisitt klar over fallgruvene og mindre positive sider - fordi de åpenbart lider av det. All oppmerksomhet er rettet mot det som ikke er så bra, fordi en HSP vil være perfekt. Selvfølgelig lykkes det ikke.

Høy følsomhet blir ifølge Elaine Aron uttrykt i fire typer:

Dyp informasjonsbehandling: tenkning
Emosjonell intensitet: følelser
Sensorisk følsomhet: sensitive sanser
Over- eller underaktivering: over- og understimulering

I dag vil jeg se nærmere på den fjerde typen. Over- eller under-aktivering: over- og under-stimulering

Over- og understimulering: styrker og evner

Liker stillhet og ro.
Liker variasjon, mangfold, utfordring, forskjellige aktiviteter. Leter noen gang etter ytterpunktene for spenning og erfaring.
Bli overveldet og fascinert av detaljer.
Nyter aktiviteter uten andre mennesker.
Blir snart seg selv igjen av natur, dyr, sport og mosjon.
Kan konsentrere seg og fokusere når de gjør noe de liker eller er interessert i.

Over- og understimulering: fallgruver

Blir raskt opprørt av (u)uttrykte negative følelser fra andre.
Blir helt tom i kontakt med andre.
Et par timer shopping, festing, arrangementer eller noe sant bringer dem til grensen av deres evne. De ønsker å gå hjem, å trekke seg tilbake og ønsker ikke å gjøre noe mer.
Å jobbe i et hektisk (kontor) miljø koster dem mye mer energi enn det gjør ved kollegaer.
Misliker rutine og repetisjon.
Ofte og raskt trøtt.
Emosjonell. Å gråte (uten å vite hvorfor).
Depresjon, utbrenthet, angst lidelser.
Soveproblemer.
Stress.
Går over sine egne grenser.
Unødvendig informasjon, peke ut detaljer.
Konsentrasjonsvansker. Dårlige(arbeid) ytelse.
Overaktivert.
Mister fokus på seg selv og øyeblikket.
Kamp, fryse eller fluktreaksjon.
Kaotisk atferd, glemmer ting, forvirret.
Fysiske stress-symptomer og/eller dårlig motstand.

Ikke lyst til å jobbe

Som alle, har også jeg noen ganger ikke lyst til å jobbe.

Vilfredo Pareto gjorde et interessant funn for omtrent 100 år siden. Han la merke til at 80% av eiendommene i Italia var eid av 20% av den italienske befolkningen. Dette ble "Pareto-prinsippet", også kjent som 80/20 prinsippet, som gjelder for mange andre ting. Den generaliserte regel beskriver at 80% av resultatene blir forårsaket av 20% av årsakene. Selvfølgelig, er det forholdet vanligvis ikke bokstavelig 80% versus 20%. Det er i hovedsak prinsippet om at det store flertallet av resultatene kommer fra en relativt mye mindre del av innsatsen.

Og nå kommer poenget: Jeg liker jobben min. Men ikke alltid. Og noen ganger er det et problem fordi ting bare må skje. Hvis du jobber for en sjef så tar du deg sammen og gjør akkurat det du blir bedt om. Men det fungerer ikke hvis du jobber for deg selv. Nei. Jeg kan organisere min egen tid. Så hvis jeg ikke ønsker å jobbe, så kan jeg bare dagdrømme hele ettermiddagen uten at noen blir sint på meg.

Men som jeg sa, noen ganger må ting bli gjort. Bloggen må skrives og e-postene svarer seg selv ikke.

Så det hender jeg gir meg selv fritt. Og du vet hva som er virkelig merkelig? Akkurat da får jeg lyst til å jobbe. Og plutselig står det en blogg på skjermen min. Og det føles godt. Etter det raker jeg også min postkasse tom.

Poenget er at ikke situasjonen endrer seg. Det er mine tanker om situasjonen som endrer seg. Og du vet - dette er ofte den beste medisin for sommel. For baugen kan ikke alltid spennes. Hvis jeg ikke har lyst til å jobbe er det ofte fordi jeg er sliten eller stresset.

I jobben er det til slutt at du vil ha maksimale resultater med minimal innsats. Jakt stadig på 20% av din innsats som gir 80% av resultatene.

Sitter du også noen ganger fast i en lignende situasjon? Gi deg selv litt frihet til å utføre oppgavene dine, og se hva som skjer.

Håndtering av barn med ADHD

Har du kaos hjemme? Her kommer 5 gode råd om hvordan man skal håndtere barn med ADHD.

Mange barn, særlig de med ADHD, føler at de trenger stimulering av hjernen. I fravær av bedre metoder, vil de skape kaos. Dette kan ødelegge familiens harmoni, hjemmeoppgaver, vennskap og livet generelt. Selv de beste foreldre kan da føle seg hjelpeløs. Her er fem tips for å kanalisere atferden.

1. Belønn atferden du ønsker mer av. Det grunnleggende prinsippet er: "Det som skiller seg ut øker". Et ord av ros, en klapp på skulderen; og vær gjerne kreativ i din oppmerksomhet og forståelse for positiv atferd. Snart vil du finne ut at de prøver mer å gjøre sitt beste for å få et kompliment, og at de vil vise ønsket atferd.

2. Gi spenning som belønning for stille, fredelig oppførsel. Dette er spesielt viktig for barn med ADHD. Så hvis du belønner for rolig oppførsel, la belønningen for eksempel være en halv time på trampolinen.

3. Se på at belønningen er verdt det. Belønningen må være noe de kan se frem til, for eksempel PC/TV-tid eller noe annet de liker. Hvis atferden ikke endres, er belønningen kanskje ikke verdt det.

4. Mange barn med ADHD lærer ved å gjøre ting. Dette betyr at det er viktig å la dem lære av deres erfaringer, de tingene de gjør. Men lager de rot må konsekvensene av dette være i forhold til mengden av rotet. Pass på at du ikke la dine følelser ta overhånd. Hvis du er irritert, sørg for at du trekker deg tilbake f.eks. i 5 minutter.

5. Sorg for sunne måter å stimulere hjernen. Dette kan gjøres ved:

Sterk fysisk aktivitet, og aktive oppgaver, slik at blodet strømmer. Dette gir hjernen mer oksygen, noe som gjør det lettere å konsentrere seg og tenke. Ikke gjør dette i negativ atferd da vil dette problemet bare øke. Ved negativ atferd er det bedre å redusere PC eller TV-tid.
Ha alltid balanserte måltider med lav glykemisk mat, komplekse karbohydrater og protein i hvert måltid. Unngå bearbeidet mat så mye som mulig. Gi dem sunne snacks som gulrøtter og nøtter; et eple og ost; selleri og peanøttsmør. Mange barn (og voksne) med ADHD har nytte av mindre mellom-måltider og snacks, slik at blodsukkernivået balanseres.
Bruk bare medisin hvis det ikke er noe alternativ. En diabetiker kan ikke fungere optimalt uten insulin og en bil kan ikke kjøre uten injektorer eller tennplugger.

Page 62 of 68