Å jobbe produktivt
1. Gjør mindre og få bedre resultater
Det er som en krukke med syltetøy og hundre brødskiver. Hvis du prøver å smøre alle skiver, får hver brødskive et tynt lag med syltetøy. Men når du bare dekker en håndfull av brødskiver, da kan du smøre tykk. Og alle vet: syltetøy smaker bedre når du smører tykk. Slikk fungerer det også med dine oppgaver.
Du har begrenset tid, oppmerksomhet og energi hver dag. Jo mer du prøver å gjøre, jo mindre tykk du kan smøre disse tingene på dine oppgaver. Og da blir resultatet mindre bra. Ved å gjøre mindre, oppnår du mer ved de få oppgavene du jobber med.
2. Planlegg dagen din raskt og enkelt
Ved slutten av dagen, ta deg litt tid til å spørre deg selv dette spørsmålet: "Hvilke 2 til 3 oppgaver kan jeg gjøre i morgen for å gjøre dagen min til en suksess?"
Skriv ned oppgavene og start dagen etter direkte med den første oppgaven. Ved å planlegge dagen på denne måten øker du sannsynlighet for at du jobber med viktige oppgaver. Det reduserer sjansen for å utsette, fordi du vet helt tydelig hva du skal gjøre. Du kan arbeide med den behagelige følelsen av at du jobber med oppgavene som er viktigst.
3. Bryt opp oppgavene
Desto større oppgavene, desto mer somler du. Bryt alle dine oppgaver og prosjekter opp i små skritt, slik at du ikke overvelder hjernen din. Hvert objekt er bygget opp av små skritt. Så lenge du fortsetter å ta små skritt i riktig retning, kommer du automatisk der du ønsker å være.
4. Gjør en ting om gangen - med full oppmerksomhet
Hvis du prøver å gjøre mange ting samtidig - eller i rask rekkefølge - blir du fort overveldet. Dette kan unngås ved å jobbe ved å ha fokus på en oppgave. Uten forstyrrelser og uten å måtte bytte. Reserver en bestemt mengde tid for en viktig oppgave, og jobb med full oppmerksomhet for denne oppgaven.
Dette har flere fordeler:
* Du gir deg selv mulighet til å bygge konsentrasjon, slik at du kan gå dypere inn i din oppgave.
* Du øker sjansene for at du kommer inn i 'flyten'.
* Du jobber mer bevisst med oppgaver som virkelig er viktig.
Bedre kontakt med mennesker
Da jeg vokste opp lærte jeg at å være homofil er galt. Niesen min er lesbisk, og hennes mor ble beordret til å kaste datteren ut av huset. Bortsett fra min niese har vi flere personer som ‘faller for’ samme kjønn, eller som er trans, i vår krets.
Jeg deler ikke synet som jeg fikk med som del av min oppdragelse (og forresten, det er mye i oppveksten min som jeg ikke deler eller godkjenner nå). Folk er like. Vi er alle mennesker med alle de samme behovene. Vi ønsker å føle oss elsket, hørt og akseptert som vi er. Vi alle sliter med livet og vi alle nyter livet. Vi alle er laget av det samme material. Vi alle er på jakt etter mening. Hvor fint ville det være hvis vi verdsetter hverandre som vi er. Spesielt dem som oppfører seg på en måte du er uenig i. Folk er ikke deres atferd. Folk er. Og de gjør ting. Du kan mislike deres oppførsel, men du trenger ikke å mislike den personen som de er.
Også dine tanker om en annen bestemmer din holdning til denne personen. Dine ord kan si noe, men folk legger merke til kroppsspråk og de kjenner faktisk når du fordømmer dem.
Vi er ikke perfekte. Men når du åpner opp til den andre, vil vanligvis den andre automatisk være åpent til deg. Og det skaper tillit.
Å komme tilbake på synet at homofili er galt: å dømme er som gift. Når du dømmer, da sier du egentlig "Du er ikke godt nok slik du er, jeg aksepterer deg ikke, du må endre før du kan motta min godkjenning". Det er et svært smertefullt budskap. Et budskap som driver folk bort fra deg. La folk være som de er. Og lær å sette pris på folk av alle slag.
Ernæring og ADHD
ADHD blir ofte behandlet med medikamenter. Disse medikamentene er effektive for mange barn, men fungerer bare midlertidig, og kan ha ubehagelige bivirkninger. Behandlingen er symptomkontroll og ignorerer årsaken til ADHD (*). Denne årsaken kan variere fra barn til barn og det er nok det som gjør det så vanskelig å behandle.
I mellomtiden har det blitt bevist at kosthold spiller en viktig rolle. Brus, chips, sjokolade, snacks og søtsaker gir forminskede mental kapasitet. Det samme gjelder for hvetemel og alt av sukker. Også de berømte E-nummer (fargestoffer og aromaer) faller i kategori "dårlig for åndelig velferd". Og noen ganger er produkter som svinekjøtt, soya eller melk den skyldige. Også mangel på visse vitaminer og mineraler (sink, magnesium, B-vitaminer), men også omega 3 fettsyrer kan være en årsak til ADHD.
Dette betyr at tilpasning av maten kan gjøre medikamenter overflødig.
Ulemper:
- En diett krever mer tid og energi.
- Du bør alltid ta hensyn til matvaner som er "annerledes".
- Et barn liker ikke alltid å måtte forholde seg til en diett (dette gjelder forresten også for bruk av medikasjon).
Fordeler:
- En diett fungerer tjuefire timer i døgnet, mens medisiner ofte tar av etter fire timer.
- En diett har ingen bivirkninger. Medisinering har det.
- Fysiske symptomer som ADHD barn har, forsvinner generelt også.
Høy Følsomhet: Styrker og fallgruver (2)
Høy følsomme personer (HSP) er rask ekstern orientert. De er mye mer klar over kvalitetene til en annen, og sammenligner seg ofte med disse menneskene, uten å være klar over sitt eget verdifullt bidrag. Dessverre er HSP eksplisitt klar over fallgruvene og mindre positive sider - fordi de åpenbart lider av dem. All oppmerksomhet er rettet mot det som ikke er så bra, fordi mange HSP vil være perfekt. Selvfølgelig lykkes de ikke med dette.
Høy følsomhet blir ifølge Elaine Aron uttrykt i fire typer:
- Dyp informasjonsbehandling: tenkning
- Emosjonell intensitet: følelser
- Sensorisk følsomhet: sensitive sanser
- Over- eller underaktivering: over- og understimulering
Denne gangen vil jeg se nærmere på den andre typen, emosjonell intensitet.
Emosjonell intensitet: styrker og evner
- Høy utviklet empati, varm, åpen, omsorgsfull, bevisst/vennlig, empatisk, hjelpsom; føler andres behov; er ofte altruistiske; andre deler gjerne sine problemer med en svært følsom person.
- Tar alle typer subtile signaler til seg som andre ofte ikke legger merke til.
- Ha et rikt følelsesliv, mange følelser og øye for skjønnhet.
- Intens glede/lykke.
- Dypt rørt av å få en hjertelig gave.
- Sans for humor.
- Jobber ofte animert og vellykket, har ofte motiverende, inspirerende og stimulerende rolle for miljøet rundt seg.
- Har sans for stemninger, fysisk tilstand og bekymringer av andre.
- Fokuserer på hva forbinder mennesker i stedet for hva skiller mennesker, basert på for eksempel status.
- Føler mye kjærlighet for mennesker, dyr og jorden.
- Energisk, aktiv, (gjør en rekke aktiviteter som de er fornøyd med).
Emosjonell intensitet: fallgruver
- Er ofte redd for å såre andre og har det derfor vanskelig å si nei.
- Den store mengden stimuli utenfra eller fra innsiden kan være stressende og slitsomt, og derfor kan humøret endre seg raskt.
- Føler lett ansvar for andres problemer og svarer med omsorg, ofte på bekostning av omsorg for sine egne behov; føler seg skyldig hvis de finner ut at de ikke kan gjøre nok.
- Atferd og uvennlige kommentarer av andre kan være voldsomt, såre raskt og intenst.
- Blir hengende i negative følelser.
- Har begravet ambisjoner og talenter, fordi de allerede ung ble sammenlignet med andre på en negativ måte, og ble hengende i det.
- Sterk humør: både topper og daler.
- Bruker lengre tid til å gruble over informasjon og integrere denne med alle observasjoner; alle ytterligere signaler blir lagret for senere prosessering; en HSP er åpen for nye innsikter og kan ombestemme seg; det er vanskelig for området.
Å Jobbe Smartere
“Step with care and great tact, and remember that life’s a great balancing act.”
Dr. Seuss
De fleste oppgaver som vi gjør, betyr ikke virkelig noe.
Arbeidet ditt består av et sett med oppgaver og prosjekter som du fyller dagene med. Men det betyr ikke at alle disse aktivitetene har også mye betydning. Som for eksempel å tilbringe timevis med sjekking av e-post (og svare på dem). Masse (hyggelige) møter som produserer ingenting. Eller å være uendelig lenge på sosiale medier.
Aktiviteter som virker nyttige, men som har lite betydning hver for seg for det du faktisk prøver å oppnå. Du kan altså bruke tiden din heller på de tingene som direkte bidrar til å nå dette målet.
Hva skjer hvis du dropper 80% av dine oppgaver?
De fleste av de tingene du gjør er gjøremål. Shuffling papers kaller de det i Amerika. Ting som føles nyttig, men ikke er nyttige. Det er som å gå på handletur med en lastebil og komme tilbake med ett eple. Mens du kan fokusere din tid og oppmerksomhet på oppgaver som har mer betydning. Som er mye mer effektiv og nyttig.
Hvilke oppgaver har mest mulig verdi?
Spør deg selv: "hvilke aktiviteter skaper for meg mest verdi?"
- Hvilke utvalgte oppgaver skaper mest mulig verdi for sjefen din, kundene eller besøkende?
- Hvilke saker ville bedre livet ditt, hvis du gjør mer av det?
- Hvilke aktiviteter leverer mest mulig resultater?
Ved å svare på disse spørsmålene, vil du raskt finne ut essensen av arbeidet ditt. Og du kan bestemme hvilke elementer du kan droppe.
Hvordan kviter jeg meg med 80% "ekstra" arbeid?
Men hvordan gjør du alle disse "overflødige" oppgaver som må bli gjort?
- Dropp oppgaver. Noen oppgaver kan fullstendig droppes. Og hvis du ikke kan det, så kan du kanskje gjøre mindre av dem.
- Automatiser oppgaver. Vurder om det finnes måter oppgavene kan utføres på uten at du trenger å bry deg.
- Spar tid gjennom dosering. Samle mange små, lignende oppgaver og utfør dem alle på en gang.
Hvordan hjelper dette meg å lykkes?
Du har mer tid, luft og frihet til å jobbe med de få strategiske områder som virkelig hjelper deg å gå videre. For å bruke tiden til å skape verdi for kunder, arbeidsgivere, besøkende og deg selv.
Og jo mer verdi du kan legge til, jo mer verdi du får tilbake. I form av inntekt, takknemlighet og mange andre fine ting.
Page 62 of 66