Barn og skjermbruk

• Barn
• Skjermbruk

(For English scroll down)

Det er tydelig at skjermbruk hos (små) barn fører til helseproblemer. Oppfordringen til råd til foreldre er derfor stor. Sverige har innført et nasjonalt råd, men det gjør ikke Norge. Ja, det er nødvendig, men regjeringen tier.

Men trenger foreldrene dette rådet? Er det nødvendig at foreldre følger myndighetenes råd eller kan foreldre tenke selv? Når foreldre kommer hjem fra jobb, er de slitne og «dumper» ofte barna sine foran en skjerm for å få hvile. Og disse foreldre vil ha råd.

På den ene siden klager de over at det er så mange regler, men når det gjelder barna deres trenger de klare regler. Hvorfor? Er foreldre for late til å bestemme selv hva som er bra for deres barn? For trøtt? Er de redde for å bli «for strenge»? At et jevnaldrende barn allerede har smarttelefon i lomma ved 10-årsalderen betyr ikke at barnet ditt OGSÅ skal ha smarttelefon i lomma ved 10-årsalderen. Å be foreldre om å søke myndighetenes retningslinjer og råd angående skjermbruk er like dumt som å spørre myndighetene om kleskoden for barn. Som foreldre bestemmer dere det siste punktet selv, gjør dere ikke?

Men resultatet er at en hel generasjon sitter stille for mye, sover for lite (og for dårlig), leker for lite ute, har dårligere psykisk helse og ikke har lyst til å gå på skole.

Når et barn kommer hjem fra skolen, er det først og fremst tid for nedtrapping. Gi barnet ditt noe å drikke og et stykke frukt. Så er det tid for hjemmelekser. Og når det er gjort, kan de leke ute. Etter å ha spist kan et barn sitte bak en skjerm i en halvtime eller leke ute (med venner) igjen. Skjermtid brukes i stuen og ikke i barnerommet. Og det blir ikke skjermtid én time før leggetid. Du får heller ta en bok. Barn får ikke telefon før de er 13 år og sosiale medier kan kun brukes fra fylte 15 år.

Og da håper jeg at jeg ikke trenger å si noe om bruk av filter på digitale enheter for å hindre tilgang til skadelig innhold.

 

---

 

Children and screen use

It is clear that screen use by (young) children leads to health problems. The call for advice to parents is therefore great. Sweden has introduced a national advice, but Norway does not. Yes, it is necessary, but the government is keeping quiet.

But do parents need that advice? Is it necessary for parents to follow the advice of the government or can parents think for themselves? When parents come home from work, they are tired and often “dump” their children in front of a screen to have some rest.

And parents want advice. On the one hand, they complain that there are so many rules, but when it comes to their child(ren), they need clear rules. Why? Are parents too lazy to think for themselves what is good for their child(ren)? Too tired? Are they afraid that they are “too strict”? The fact that a peer already has a smartphone in his pocket at the age of 10 does not mean that your child should ALSO have a smartphone in his pocket at the age of 10. That parents need guidelines and advice from the government regarding screen use is just as stupid as asking the government what the dress code is for children. As parents, you decide the latter yourself, don't you?

But the result is that an entire generation sits still too much, sleeps too little (and too badly), plays outside too little, has poorer mental health and does not feel like going to school.

When a child comes home from school, it is first time to discharge. Give your child something to drink and a piece of fruit. Then homework is done. And when that is done, they can play outside. After eating, a child is allowed to sit behind a screen for half an hour or play outside (with friends) again. Screen time is used in the living room and not in the children's room. And an hour before bedtime, there is no more sitting behind a screen. It is better to grab a book. Children are only allowed to have a phone from the age of 13 and social media may only be used from the age of 15. 

And then I hope I don't need to say anything about using filters on digital devices to prevent access to harmful content.

 

© Copyright psyke59gradernord.com

---

---

 

Høstferie!

• ferie

Psyke 59 Grader Nord tar ferie - vi sees neste uke!

 

 © Copyright psyke59gradernord.com 

---

---

 

Rotteracet

• trivsel
• livet

(For English scroll down)

Hvor mange av oss er konstant i vår maskuline energi? Jeg ser det overalt. Å få ting gjort, sette seg mål, til og med skape en (i mine øyne) ufeminin kropp med en sixpack og utpregede muskler, konkurrere, jage, utfordre deg selv, Getting Sh*t Done, bygge en karriere på bekostning av andre, hive inn mer penger og sånt... Go Go Go!

I stedet for å sette av tid til å ta vare på menneskene, dyrene og miljøet rundt oss, komme i kontakt med følelsene våre, ta vare på dem, gjøre dem vakrere, la dem vokse, akseptere dem, være et sted for hvile, være kreativ... Og det kan gjøres på utallige måter. Hvor mye mer "produktive" trenger vi for å bli? Er det et tak for hvor produktiv en person skal være?

Min mann og jeg har skapt et hyggelig liv for oss selv. Et liv der jeg stort sett står fritt til å ordne det som jeg vil, forutsatt at jeg kan ta meg selv til det. Heldigvis kan jeg det. Jeg kan velge å gjøre livet mitt så vakkert som mulig. Det gjør meg selvfølgelig ikke immun mot tilbakeslag. Min største frykt er å miste folk jeg elsker. Noe som uunngåelig vil skje. Men det er nettopp grunnen til å få mest mulig ut av tiden jeg har fått. Mannen og jeg har valgt å organisere livene våre på en bestemt måte som passer oss. Veldig politisk ukorrekt i denne moderne tid, men på denne måten gjør vi begge det vi kan best. Nettopp fordi jeg ikke blir hindret av unødvendig bagasje fra fortiden, står jeg fritt til å velge hva jeg vil og gå den veien som virker vakrest for meg.

Morgendagens Anna er glad for at gårsdagens Anna bestemte seg for å legge seg i tide. For meg er en stor del av å «ta vare på meg selv» å sørge for at jeg i fremtiden er fornøyd med det jeg har gjort (tidligere), at jeg ikke havner i trøbbel i de travleste tidene gjennom god planlegging og forberedelse, at jeg har en sunn kropp, at jeg er mye ute og at jeg har ryddet opp i rotet mitt. Vi er så vant til umiddelbar tilfredsstillelse av våre behov og impulser at vi forventer å løse problemene våre med penger, en app, en diettplan, en samtale med en rådgiver eller ved å se den andre veien. Å ta skjebnen i egne hender krever mot. Stol på deg selv. Det er imidlertid bare én person som kan ha de aller beste intensjonene for deg, og det er deg. Tenk på, skriv ned hvordan du vil føle deg om en uke. Hva du ønsker å ha oppnådd på seks måneder. Hvem du vil være om et år. Fortell deg selv det. Visualiser den personen. Den følelsen når disse milepælene er nådd. Hvordan føler du deg da? Vil du bli sittende på sofaen med telefonen i hendene, eller skal du skrive ned en timeplan? Skal du ta den pakken med kaker eller ta et glass vann og henge opp vasken?

Nettopp.

 

---

 

The rat race

How many of us are constantly in our masculine energy? I see it everywhere. Getting things done, setting goals, even creating an (in my eyes) unfeminine body with a six-pack and pronounced muscles, competing, chasing, challenging yourself, Getting Sh*t Done, making a career at the expense of others, raking in more money and stuff… Go Go Go!

Instead of making time to care for the people, animals and environment around us, getting in touch with our feelings, caring, making them more beautiful, letting them grow, accepting them, being a place of rest, being creative… And that can be done in countless ways. How much more ‘productive’ do we still have to become? Is there a ceiling to how productive a person should be?

My husband and I have created a pleasant life for ourselves. A life in which I am largely free to arrange it the way I want, provided I can get that out of myself. Fortunately, I can. I can choose to make my life as beautiful as possible. Of course, that does not make me immune to setbacks. My biggest fear is losing people who are dear to me. Something that will inevitably happen. But that is precisely the reason to make the best of it with the time that I have been given. The man and I have chosen to organize our lives in a certain way that suits us. Very politically incorrect in this modern age, but in this way we both do what we are best at. Precisely because I am not hindered by unnecessary baggage from the past, I am free to choose what I want and to walk the path that seems most beautiful to me.

The Anna of tomorrow is happy that the Anna of yesterday decided to go to bed on time. For me, ‘taking good care of myself’ is largely about making sure that in the future I am satisfied with what I have done (in the past), that I do not get into trouble at the busier times through good planning and preparation, that I have a healthy body, that I am outside a lot and that I have cleaned up my mess. We are so used to instant gratification of our needs and impulses and expect that we can solve our problems with money, an app, a diet plan, a conversation with an advisor or by looking the other way. Taking your fate into your own hands, that takes courage. Trusting yourself. However, there is only one who can have the very best intentions for you and that is your. Think, write down, about how you want to feel in a week. What you want to have done in six months. Who you want to be in a year. Keep that in mind for yourself. Visualize that person. That feeling. Those milestones achieved. How do you feel then? Do you want to stay sitting on the couch with your phone in your hand, or are you going to write down a schedule? Do you grab that pack of cookies or do you take a glass of water and hang up that washing?

Exactly.

 

© Copyright psyke59gradernord.com

---

---