Barn og ADHD
(For English scroll down)
Når et barn «diagnostiseres» med ADHD, er det vanligvis en «diagnose» satt av foreldre og lærere. Media har også en betydelig finger med i spillet.
Barn
Et barns hjerne utvikler seg forskjellig for hvert barn. Hvis du setter barn i en klasse på skolen som alle er født samme år så vil du ha store barn (født i januar) og yngre barn (født i desember). Det skal være klart at de eldre barna allerede er mer utviklet enn de yngre. Dette er ikke en utviklingsforstyrrelse som kan klassifiseres som ADHD!
Barn i vekst er ekstra følsomme for mangel på struktur og forutsigbarhet. Tiltak for et barn må samsvare med det et barn trenger og ikke hva diagnosen sier. Det må også iverksettes tiltak før man går over til medikasjon.
Hva er problemet?
Når ble foreldre og lærere egentlig kompetent og kvalifisert i å diagnostisere? Og har dette barnet kanskje noe annet enn ADHD? Hvorfor ønsker foreldre eller lærere at medisiner skal brukes så raskt? Og hvem har godt av å gi/få medisiner? Barnet?
Kanskje det er på tide å la barnet sove bedre eller lenger (i stedet for å sette det av i barnehagen/SFO kl. 7), sørge for regelmessig fysisk aktivitet, eller minimere skjermbruk? Kanskje foreldrene burde begynne å prioritere. Er det nødvendig for mor å gå på jobb eller er det bedre å gi kjærlig omsorg til barnet?
Samfunnet vårt har et problem som samfunnet selv har skapt. Og det er at barna ikke lenger oppdras fordi begge foreldrene “må” jobbe. Og hvorfor må begge foreldrene jobbe? For en bil nummer to? Må du virkelig ha flyferie til langt unna fire ganger i året? Sosiale medier opprettholder også hva som er akseptert og hva som ikke er det.
Skolen
Skolen bør ikke lenger sees på som stedet der foreldre kan dumpe barna sine og hvor foreldrenes ansvar slutter og lærernes ansvar begynner. Det er ikke det skolen er til for!
Kanskje det er istedenfor på tide å endre skolesystemet slik det skjer i andre land: sette barn født fra august til juli sammen i en klasse. Eller et barn som er for ung og henger etter for lov om å gjenta året. En seksåring som går i første klasse er tross alt et halvt år (eller et år) lenger fram i utviklingen sin enn et barn som bare fyller seks i desember, men også må gå i første klasse.
Livet er livet
Det er en illusjon at hver dag skal være bra. Livet har sine egne oppturer og nedturer. Og den naturlige utviklingen til et barn har det også. Dette betyr at utviklingen av et barn i dalområdet ennå ikke er problematisk. Vi trenger ingen diagnose for det, og vi trenger ikke be om unnskyldning for det.
Alle barn kan aksepteres og høre til. De er det de er, og det er plass til alle.
Children and ADHD
When a child is “diagnosed” with ADHD, the origin of this “diagnose” are usually the parents or teachers. The media also has a considerable thing to say.
Children
A child's brain develops differently for each child. If you put children who were all born in the same year together in a class at school, you have older children (born in January) and younger children (born in December). It should be clear that the older children are already more developed than the younger children. This is not a developmental disorder that can be classified as ADHD!
Growing children are extra sensitive to a lack of structure and predictability. Measures for a child must also be given with what a child needs and not what the diagnosis says. Measures must also be taken before switching to medication.
What is the problem?
Since when have parents and teachers become proficient and qualified in diagnosing? And does this child perhaps “have” something other than ADHD? Why do parents or teachers want to resort to medication so quickly? And who benefits from giving/receiving medication? The child?
Maybe it's instead time to let the child sleep better/longer (instead of dropping it off at pre-school at 7 am), ensure regular physical activity, to minimize screen use. Maybe the parents should start setting priorities. Is it necessary for mother to go to work or is it better to give loving care to the child?
Our society has a problem that society itself has created. And that is that the children are no longer being brought up because both parents must work. And why do both parents have to work? For a second car? Going on a flying holiday far away four times a year? Social media also maintains what is accepted and what is not.
School
School should no longer be seen as the place where parents can dump their children and where the responsibility of the parents ends and that of the teachers begins. That's not what school is for!
Maybe it's time to change the school system as it happens in other countries: put children born from August to July together in a class. Or give a child who can't keep up the opportunity to do the year over. After all, a six-year-old who goes to first grade is half a year (or a year) further in development than a child who only turns six in December but also has to go to first grade.
Life is life
It is an illusion that every day should be good. Life has its own ups and downs. And the natural development of a child has that too. This means that the development of a child in a down period is not yet problematic. We don't need a diagnosis for that, and we don't need to apologize for it.
All children can be accepted and belong. They are what they are and there is room for all of them.
© Copyright psyke59gradernord.com
Et spennende forhold?
(For English scroll down)
Å være forelsket er vakkert
Husker du følelsen av å være forelsket? Å ikke kunne spise, ikke få sove, ikke kunne konsentrere deg fordi du må tenke på den andre hele tiden og ofte prøver å gjøre alt for å se den andre. Det skaper livsglede. Du opplever lyst.
Å være forelsket er komplisert
Når du er forelsket, spør du deg selv ofte: Liker den andre personen meg for den jeg er? Hvordan ser jeg ut? Hva betyr denne meldingen? Er det for godt til å være sant?
Å være forelsket er spennende
En økning i dopamin og en nedgang i noradrenalin og serotonin gir følelsen av spenning når vi er forelsket. Og i begynnelsen kan det være fantastisk, men på lang sikt er det ikke sunt for kroppen din og sinnet ditt.
Så hvordan får du best balanse? Når forelskelsen og spenningen avtar, kan du holde forholdet ditt levende og sunt ved å fortsette å utvikle deg selv, ved å føle deg selvsikker, ved å skape dybde i forholdet og det sosiale livet, og ved å fortsette å snakke sammen. For eksempel ved å spørre igjen hvordan partneren din ble forelsket i deg eller snakke om hva dere gjorde da dere var forelsket, eller hva deres største drømmer er for øyeblikket.
Kjærlighet kan fremmes under omstendigheter der mennesker har ekstremt positive eller truende opplevelser sammen. Alle følelsene våre har en fysisk stimulans med en tilhørende tolkning. Kanskje dere kan overraske hverandre ved å se etter nye situasjoner der dere aldri har vært sammen før.
An exciting relationship?
Being in love is beautiful
Do you remember the feeling of being in love? Not being able to eat, not being able to sleep, not being able to concentrate because you have to think about the other person all the time and often try to do everything to see the other person. It creates zest for life. You experience desire.
Being in love is complicated
When you are in love you often ask yourself: Does the other person really like me for who I am? How do I look? What does this message mean? Is it too good to be true?
Being in love is exciting
An increase in dopamine and a decrease in noradrenaline and serotonin cause the feeling of tension when we are in love. And in the beginning that may be wonderful, but in the long term that is not healthy for your body and your mind.
So how do you get the best balance? When the infatuation and tension wear off, you can keep your relationship vibrant and healthy by continuing to develop yourself, by feeling confident, by creating depth in your relationship and social life, and by continuing to talk together. For example, by asking again how your partner fell in love with you or talking about what you did when you were in love or what your biggest dreams are at the moment.
Love can be fostered in circumstances where people have extremely positive or threatening experiences together. All our feelings have a physical stimulus with an accompanying interpretation. Maybe you can surprise each other by looking for new situations in which you have never been together before.
© Copyright psyke59gradernord.com
Å bruke for mye penger
(For English scroll down)
Det er et problem for mange mennesker. Og det virker så enkelt: bare ikke bruk mer enn du tjener! Så hvorfor bruker så mange mennesker for mye? Tilsynelatende er det ikke så enkelt som det høres ut som.
Her er en rekke mulige årsaker til at du bruker for mye penger.
1. Overforbruk på grunn av stress
Mange pleier å gå på shopping når de føler seg lei eller stresset. Å kjøpe noe gir en behagelig følelse! I tillegg kan stress også hindre deg i å tenke klart. Noen ganger ser du dette fenomenet hos mennesker med store økonomiske problemer. De kan for eksempel ikke lenger betale husleien, men til forbauselse av de rundt dem bruker de bøttevis med penger på sigaretter eller andre ting!
2. Lite eller ingen bevissthet om egen økonomi
De som har liten bevissthet om egen økonomi, har også liten sans for det. Hvis du ikke skjønner hva inntekten din er, er det lettere å bruke penger som du faktisk ikke har.
3. Å bruke for mye penger på grunn av impulsivitet
Er du følsom for kjøpsinsentiver? Det kan føre til å bruke for mye penger. Tenk for eksempel på brosjyrer med spennende nye produkter, eller hyggelige kupp.
4. Ditt miljø
Hvis du bor i et miljø hvor det er lett å bruke penger og hvor det brukes mye penger, kan det være vanskelig å ikke delta. For eksempel hvis alle rundt deg kjøper designerklær og har en ny bil. Eller hvis standarden er at du reiser på ferie minst tre ganger i året, kan det føre til at du bruker for mye penger. Eller du har en gjeng med hyggelige venner som liker å gå ut på middag med hele gjengen hver måned, og betaler mye penger for det. Kanskje standarden i ditt miljø passer faktisk ikke med økonomien din.
5. Overforbruk på grunn av mangel på tid og manglende planlegging
Mangel på tid og mangel på planlegging kan lett føre til overforbruk. De som har det travelt, går for den raskeste og enkleste løsningen for tiden. Og det koster ofte penger. For eksempel hvis du ikke planlegger en ukesmeny da kjøper du raskere hentemat.
Konklusjon
Bruker du jevnlig mer penger enn du får inn? Har du mer måned igjen på slutten av pengene dine? Da er trinn 1: "Kjenn deg selv!" Finn ut hvor dine fallgruver er! Hvis du kjenner dem, er du allerede et stort skritt mot forbedring! Og trinn 2 er å kartlegge økonomien din.
Bruker du noen gang mer enn du ønsker? Hva er dine fallgruver?
Spending too much money
It's a problem for many people. It seems so simple: just don't spend more than you earn! But why do so many people spend too much? Apparently it's not as simple as it sounds.
There is a number of possible reasons why you spend too much money.
1. Overspending due to stress
Many people tend to go shopping when they feel bored or stressed. Buying something gives a pleasant feeling! In addition, stress can also prevent you from thinking clearly. You sometimes see this phenomenon in people with major financial problems. For example, they can no longer pay their rent, but to the astonishment of those around them, they spend tons of money on cigarettes or other stuff!
2. Little or no awareness of one's own finances
Those who have little awareness of their own finances also have little feeling for it. If you don't realize what your income is, it's easier to spend money that you don't actually have.
3. Spending too much money due to impulsiveness
Are you sensitive to buying incentives? That can lead to spending too much money. Think, for example, of brochures with exciting new products, or nice bargains.
4. Your environment
If you live in an environment where money is easily spent and a lot of money is spent, it can be difficult not to participate. For example, if everyone around you buys designer clothes and has a new shiny car. Or if the norm is that you go on vacation at least three times a year, it can lead to you spending too much. Or you have a bunch of nice friends who like to go out for dinner with the whole group every month and spend a lot of money on that. The standard of your environment may not actually fit with your finances.
5. Overspending due to lack of time and lack of planning
Lack of time and lack of planning can easily lead to overspending. Those in a hurry go for the quick and easiest solution at the time. And that often costs money. For example, if you don't plan a weekly menu, then you buy takeaway food more quickly.
Conclusion
Do you regularly spend more money than you bring in? Do you have a large part of the month left at the end of your money? Then step 1 is: "Know yourself!" Find out where your pitfalls are! If you know them, you are already a big step towards improvement! And step 2 is mapping out your finances.
Do you ever spend more than you want? What are your pitfalls?
© Copyright psyke59gradernord.com
Ta deg tid til deg selv
(For English scroll down)
Å være alene er viktig. Det kjenner du i hodet når du ikke har hatt nok tid for deg selv.
Hvis du ikke tar deg tid til deg selv, vil utviklingen din stå stille. Du blir rastløs, usikker, mindre glad. Og hvis du ikke er forsiktig, truer utbrenthet.
Gode relasjoner til din partner, din familie, dine slektninger og venner er avgjørende. Det samme gjelder også å ta tid til deg selv.
Men å ta tid til deg selv er noen ganger vanskelig. Spesielt hvis du jobber hardt og opprettholder mange sosiale kontakter samtidig.
Det er viktig at du kan være alene. At du kan være i fred med deg selv. Dette gir deg mer selvtillit, mer selvinnsikt og mer motstandskraft på praktisk talt alle områder av livet ditt. Mange synes det er vanskelig å være alene. Når de ikke lenger er omgitt av andre, blir deres egne tanker mer hørbare. Og noen ganger er disse tankene irriterende, kompliserte eller overveldende.
1. Ta tid til deg selv på alvor
Akkurat som du kan overleve uten sunn mat, kan du også overleve uten «meg-tid». Men livskvaliteten din blir enormt dårligere. Hvis du ikke kan vokse, vil du før eller siden være ulykkelig.
2. Sett av tid i kalenderen din
Skal du ha noe, må du sette av tid til det. Så blokker i kalenderen når du vil ha tid for deg selv.
3. Vev det inn i dagen din
Noen ganger er det veldig vanskelig å få tid til deg selv. Men å gå tur med hunden eller gå en tur (i lunsjpausen) eller rett og slett drikke en kopp kaffe på byen er også små meg-tid-øyeblikk.
4. Bruk tiden din konstruktivt
Når du regelmessig tar deg tid til deg selv, blir det mer verdifullt å bruke tiden din konstruktivt. Når du er alene, er det rom for kreativitet og du har mer ro og frihet til å prøve ting. Noen eksempler:
- Beveg deg.
- Les en bok.
- Tilbring tid i naturen.
- Tenk på livet ditt, på hvordan du kan gjøre det bedre.
- Lag en liste over ting du er takknemlig for.
5. Ikke bare for deg selv
Til syvende og sist har også menneskene rundt deg stor nytte om du får tid til deg selv. Tid for deg selv gjør deg til et bedre menneske. Roligere, mer balansert, gladere, mer kjærlig.
Taking time for yourself
Being alone is important. You feel it in your head when you haven't had enough time for yourself.
If you don't take time for yourself, your development will come to a standstill. You become restless, insecure, less happy. And if you're not careful, burnout is lurking.
Good relationships with your partner, your family, your relatives, and friends are vital. So is time for yourself.
But taking time for yourself is sometimes difficult. Especially if you work hard and maintain a lot of social contacts at the same time.
It is important that you can be alone. That you can be at peace with yourself. This gives you more confidence, more self-knowledge and more resilience in virtually all areas of your life. Many people find it difficult to be alone. Once they are no longer surrounded by others, their own thoughts become more audible. And sometimes those thoughts are annoying, complicated, or overwhelming.
1. Take time for yourself seriously
Just as you can survive without healthy food, you can also survive without me-time. But the quality of your life is deteriorating enormously. If you can't grow, sooner or later you will be unhappy.
2. Put it in your calendar
If you want something, you must make time for it. So, block in your calendar when you want to have time for yourself.
3. Weave it into your day
Sometimes it's really hard to make time for yourself. But walking the dog or taking a walk (during lunch break) or simply drinking a cup of coffee in the city are also small me-time moments.
4. Use your time constructively
When you regularly take time for yourself, it becomes more valuable to use your time constructively. When you are alone there is room for creativity, and you have more peace and freedom to try things. Some examples:
- Get moving.
- Read a book.
- Spend time in nature.
- Think about your life, about how you can make it better.
- Make a list of things you are grateful for.
5. Not just for yourself
In the end, the people around you also benefit greatly if you get time for yourself. Time for yourself makes you a better person. Calmer, more balanced, happier, more loving.
© Copyright psyke59gradernord.com
Nevrobiologien bak ungdomsopprør
(For English scroll down)
Tenåringer som ser ut til å slutte å lytte til foreldrene sine, er bildet av ungdomsopprør. Men ny hjerneforskning forteller oss at noe mer interessant – og helt underbevisst – pågår.
I tillegg til at unge begynner å bli uregjerlige, ser det ut til at de gjennomgår en forandring i hjernen rundt puberteten. Det viser seg at de viser mer interesse og engasjement for stemmene til ikke-slektninger enn stemmen til sin egen mor.
Barn i alder av 12 år og yngre kan gjenkjenne morens stemme med mer enn 97 % nøyaktighet, og morens stemme aktiverer en rekke hjerneregioner som lyd, hjernens belønningssentre, emosjonsbehandlingsregioner og hjernenettverk som gjør det mulig for enkeltpersoner å bestemme når innkommende informasjon er fremtredende, dvs. trenger spesielt oppmerksomhet.
Akkurat som en baby vet hvordan den skal stille inn på morens stemme, vet en ungdom hvordan den skal stille inn på nye stemmer fra folk som ikke er i sin egen familie. Den tenåringen vet ikke det i det hele tatt (det skjer underbevisst), han eller hun er bare seg selv med venner og nye mennesker ungdommen vil tilbringe tid med.
Men ungdommens hjerne blir stadig mer følsom for og tiltrukket av ukjente stemmer. Dette er nødvendig for å bli en selvstendig person. Et signal fra hjernen for å hjelpe tenåringene til å være sosialt dyktige utenfor familien.
Så ikke bekymre deg over ungdommen. Det er en overlevelsesstrategi drevet av hjernen som gjør at unge lytter mer til venner enn til sine egne foreldre.
The neurobiology behind youth rebellion
Teens who seem to stop listening to their parents are the typical picture of youth rebellion. However, new brain research tells us that something more interesting — and completely subconscious — is going on.
In addition to the fact that young people are starting to become unruly, it appears that they undergo a change in the brain around puberty. It turns out that they show more interest and involvement in the voices of non-relatives than the voice of their own mother.
Children 12 years and younger can recognize their mother's voice with greater than 97% accuracy, and the mother's voice activates a number of brain regions such as sound, the brain's reward centers, emotion processing regions, and brain networks that enable individuals to determine when incoming information is salient, i.e., particularly worthy of attention.
Just as a baby knows how to tune in to her mother's voice, an adolescent knows how to tune in to new voices from people who are not in their own family. Teenagers don't realize that at all (it happens all subconsciously), they are just themselves with friends and new people they want to spend time with.
But their brain is increasingly sensitive to and drawn to unfamiliar voices. This is necessary to become an independent person. A signal from the brain to help the teens to be socially adept outside of their family.
So, do not worry about your unruly teenager. It is a survival strategy driven by the brain that makes young people listen more to friends than to their own parents.
© Copyright psyke59gradernord.com
Page 11 of 61