Mor og utslitt?
(For English scroll down)
Norge bidrar i stor grad til likestilling. Men med likestillingsarbeidet følger også problemer. Og det i stor grad for kvinner. Flere og flere mødre har utfordringer fordi de vil være en god mor, men samtidig vil lykkes på jobb. Med høye tall for sykemeldinger og angstdiagnoser som følge. Og for alenemødre er det enda verre.
Om en mor er stresset fordi hun ønsker å prestere både hjemme og på jobb må hun nok gå i seg selv fordi kravene er skapt av henne selv. Problemet er kvinnen selv, ikke situasjonen. For hvem har valgt at hun vil ha begge deler?
Er det et problem at 87 prosent av styrelederne i Norges 200 største selskaper er menn? Hvorfor må vi ha det annerledes? Er det virkelig så viktig med at vi “bør ha” mer kvinner som styrelederne i Norges selskaper? Og hvis “ja”, hvorfor? For å vise verden at menn og kvinner er like? Er det sant? Menn har andre gaver og er flinke i andre ting enn kvinner. Vi er ikke like!
Jeg har sagt det før: hvis du er 1 meter 50 og vill spille basketball fordi du liker det, skal du aldri bli en stor basketballspiller (pun intended). Du kan like å jobbe for en sjef som sier deg hva du må gjøre åtte timer, fem dager i uka. Men som kvinne er du skapt for omsorgsrollen. Hvis du vil ha barn, men samtidig la andre sørge for dine barn, hva er da poeng med å ha barn?
Tips om raske, usunne middager (ferdigpizza), spill på iPaden som holder barna opptatt eller løgnen om at de har det bra i barnehagen fra de er ett år er ikke løsningen på problemet.
Må arbeidsplassene legge til rette for suksess og gjøre det mulig for småbarnsforeldre å gjøre en god jobb? Må de vise forståelse for at det er viktigere å hente i barnehagen enn å ha det ettermiddagsmøtet? Eller er det kanskje på tide at mor prioriterer barn over arbeidslivet?
Er det kanskje på tide at vi som kvinner sorger for våre egne barn til de er gammel nok?
Jo, men, (hører jeg nå) jeg må nok også tjene penger for å betale huset/bil/ny kjøkken/dyr ferie/osv. Er det sant? Må du ha den nye bilen? Den nye kjøkken? Den dyre ferien? Eller kan du leve med litt mindre og ha litt mer tid med barna dine? Skape morsomme og fine minner for barnet. Tiden går så raskt og du har tid nok til å komme tilbake på arbeidslivet.
Mother and exhausted?
Norway contributes to equality to a large extent. But with equality also come problems. And that largely for women. More and more mothers have challenges because they want to be a good mother but also succeed at work. With high figures for sick leave and anxiety diagnoses as a result. And for single mothers, it's even worse.
If a mother is stressed because she wants to perform both at home and at work, she probably has to go within herself because the demands are created by herself. The problem is the woman herself, not the situation. Because who has chosen that she wants both?
Is it a problem that 87 percent of the chairmen of Norway's 200 largest companies are men? Why do we have to be different? Is it really that important that we "should have" more women as chairmen in Norwegian companies? And if “yes”, why? To show the world that men and women are equal? Is that true? Men have different gifts and are good at different things than women. We are not the same!
I've said it before: if you're 1 meter 50 and want to play basketball because you like it, you'll never be a great basketball player (pun intended). You may enjoy working for a boss who tells you what to do eight hours, five days a week. But as a woman, you are made for the caring role. If you want children but at the same time let others take care of your children, then what is the point of having children?
Tips on quick, unhealthy dinners (ready-to-eat pizza), games on the iPad that keep the children busy or the lie that they are fine in kindergarten from the age of one are not the solution to the problem.
Must workplaces facilitate success and enable parents of young children to do a good job? Do they have to show understanding that it is more important to collect from the nursery than to have that afternoon meeting? Or is it perhaps time for mothers to prioritize children over working life?
Is it perhaps time for us as women to care for our own children until they are old enough?
Yes, but (I hear now), I must earn money to pay for the house/car/new kitchen/expensive holiday/etc. Is that true? Do you have to have that new car? The new kitchen? That expensive vacation? Or can you live with a little less and have a little more time with your children? Create fun and nice memories for the child. Time passes so quickly, and you have enough time to get back to work.
© Copyright psyke59gradernord.com
Et rebound-forhold
(For English scroll down)
Fant du deg raskt i et annet forhold etter bruddet? Kanskje du er i et rebound-forhold...
Å slå opp er aldri lett, spesielt hvis dere har vært sammen i flere år. For å unngå følelser som tristhet og avvisning, er det fristende å raskt starte et nytt forhold. Selv om noen rebound-forhold er vellykkede, kan de også være skadelige. For din nye partner, men også for deg.
Negative aspekter ved et rebound-forhold inkluderer:
- Økt frykt for avvisning og lav selvtillit
- Et forhold basert på svakhet
- Økt følelsesmessig avhengighet
- Økt tendens til å se etter en kortsiktig løsning for å skjule dypere forholdsproblemer
Et rebound-forhold er derfor ikke alltid den rette løsningen. Du trenger tid til å behandle ditt tidligere forhold. Det er greit å be om hjelp til dette.
Hvordan vet du at du er i et rebound-forhold? Du dater, men innerst inne vet du at det ikke vil vare på lang sikt. Du merker at det ikke er ekte kjærlighet, men en distraksjon. I seg selv er det ikke feil å date, men søker man raskt intimitet etter et samlivsbrudd øker man følelsesmessig og fysisk sårbarhet. Både for deg og daten din.
Når du raskt blir fanget opp i et nytt forhold, har du knapt hatt tid til å koble deg følelsesmessig fra eksen din. Du savner ditt gamle forhold og tenker kanskje på eksen din ofte, selv når du er sammen med din nye partner. Disse tankene er distraherende og ikke sunne for ditt nye forhold. Det er et tegn på et dårlig forhold. Dessuten er det ikke rettferdig overfor din nye partner.
Et tydelig tegn på at du er i et rebound-forhold er når du er ivrig etter å vise din nye partner til eksen din. Det er forståelig at du vil vise frem den nye kjæresten din, men å bevisst involvere eksen din i det nye forholdet ditt viser at du ikke har bearbeidet det gamle forholdet ditt fullt ut. Dette kan føre til problemer i fremtiden.
Bevisst eller ubevisst sammenligner du din nye partner med din eks. Du ser etter personlighetstrekk som minner deg om din forrige partner. For eksempel leter du etter noen med samme hobby eller lignende stilling eller du ser etter noen med samme hårfarge eller klesstil. Du vil oppdage at disse likhetene er en illusjon, fordi ingen partnere er like. Så selv om din nye partner ser ut som din eks ved første øyekast, er han virkelig annerledes. Det kan også være at du ønsker å bevise for deg selv at du er elsket og det er derfor du leter etter en sammenlignbar partner.
Når et forhold blir seriøst, går du gjennom en 'integreringsfase': Du introduserer partneren din for familie og venner. I et rebound-forhold vil du forhindre dette. Du slipper ikke partneren din inn i din 'indre sirkel' fordi du innerst inne vet at dette forholdet ikke vil vare. Forholdet handler ikke om 'vi', men om to individer: 'jeg' og 'du'.
A rebound relationship
Did you quickly get into another relationship after your break-up? Then you may be in a rebound relationship…
Breaking up is never easy, especially if you have been together for several years. In order to avoid feelings such as sadness and rejection, it is tempting to quickly start a new relationship. Although some rebound relationships are successful, they can also be harmful. For your new partner, but also for you.
Negative aspects of a rebound relationship include:
- Increased fear of rejection and little trust
- A relationship based on weakness
- Increased emotional dependency
- Increased tendency for a short-term solution to hide deeper relationship problems
A rebound relationship is therefore not always the right solution. You need time to process your previous relationship. It is good to ask for help with this.
How do you know that you are in a rebound relationship? You are dating, but deep down you know that it is not for the long term. You notice that it is not real love, but a distraction. In itself, there is nothing wrong with dating, but if you seek intimacy quickly after a breakup, you increase your emotional and physical vulnerability. Both for you and your date.
When you get involved in a new relationship quickly, you have hardly had time to emotionally detach from your ex. You miss your old relationship and may think about your ex often, even when you are with your new partner. These thoughts are distracting and not healthy for your new relationship. It is a sign of a bad relationship. Moreover, it is not fair to your new partner.
A clear sign that you are in a rebound relationship is when you are eager to show your new partner to your ex. It is understandable that you want to show your new boyfriend, but deliberately involving your ex in your new relationship shows that you have not fully processed your old relationship. This can lead to problems in the future.
Consciously or unconsciously, you compare your new partner to your ex. You look for personality traits that remind you of your previous partner. For example, you look for someone with the same hobby or a similar job or you look for someone with the same hair colour or clothing style.
You will discover that these similarities are an illusion, because no partner is the same. So even if your new partner looks like your ex at first glance, he/she is really different. It may also be that you want to prove to yourself that you are loved and therefore look for a similar partner.
When a relationship becomes serious, you go through an 'integration' phase: You introduce your partner to your family and friends. In a rebound relationship, you want to avoid this. You do not allow your partner into your 'inner circle', because deep down you know that this relationship will not last. The relationship is not about the 'we' but about two individuals: 'I' and 'you'.
© Copyright psyke59gradernord.com
Sosiale medier gjør deg ulykkelig
(For English scroll down)
Facebook, Twitter, andre sosiale medier, vi har alle vært der. Men hvorfor? Hva er hensikten med sosiale medier?
Noen vil si at de mottar meldinger på Facebook gjennom skolen. VIKTIGE meldinger du trenger å vite om som forelder. Som forelder må du ha Facebook. Hvis du som forelder ikke har Facebook, er du allerede utelatt. Og barnet ditt kanskje enda mer. Foreldre ser seg derfor nødt til å ha Facebook. Og bildene som ble delt fra klasseturen? De er selvfølgelig på Instagram. Så som forelder må du også ha det.
Og hvis du som forelder har Facebook og Instagram, “henger” du raskt rundt for å se hva andre gjør. Venner, gamle naboer, klassekamerater fra barneskolen og kanskje eks-kjærester.
Men det er en fare for at folk begynner å føle seg ulykkelige. For hvis en venninne har mange venner og du har få, så vil den venninne virke som mer populær enn deg. Og den ene vennen bytter sofa hvert halvår. Egentlig vil du gjerne det også, men du har ikke penger til det. Enda en venn kan ha en større eller dyrere bil.
Det som skjer, er at negative sammenligninger får folk til å føle seg mer ulykkelige. Og jo mer du er på disse sosiale mediene, jo mer blir du konfrontert med negative sammenligninger fordi du ikke kan unngå det.
En som er mer populær har flere venner og vil derfor føle seg lykkeligere enn en med færre venner. Men faktum er at de fleste har færre venner enn vennene sine (dette kalles for vennskapsparadokset). Med andre ord kan et flertall av brukerne føle at de i gjennomsnitt er mindre populære enn vennene sine. De kan også ha inntrykk av at de i gjennomsnitt er mindre lykkelige enn vennene sine.
Det som gjelder for oss som foreldre gjelder enda mer for barna våre. Sosiale medier er ikke bare dårlig for barns hjerneutvikling, men det kan også gjøre dem ulykkelige fordi andre barn er mer populære enn dem selv. For ikke å snakke om tilfellene med mobbing gjennom disse kanalene.
https://epjdatascience.springeropen.com/articles/10.1140/epjds/s13688-017-0100-1
Social media makes you unhappy
Facebook, Twitter, other social media, we've all been on them. But why? What is the purpose of social media?
Some people will say that they receive messages on Facebook via school. IMPORTANT messages that you as a parent should know. Therefore, you as a parent must have Facebook. If you as a parent don't have Facebook, you are already missing out. And your child perhaps even more so. Parents therefore see themselves forced to be on Facebook. And the photos that are shared from the class outing? Of course, they are on Instagram. Thus, you as a parent must be on that too.
And if you as a parent do have Facebook and Instagram, you quickly get stuck "hanging around" to see what others are doing. Friends, old neighbours, classmates from primary school and perhaps even ex-boyfriends/girlfriends.
But there is a danger that people will start to feel unhappy. Because if a friend has a lot of friends and you have few, then that friend will be more popular than you. And that one friend who changes his sofa every six months. Actually, you would like that too, but you don't have the money for it. Yet another might have a bigger or more expensive car.
What happens is that people start feeling unhappier because of negative comparisons. And the more you are on these social media, the more often you are confronted with negative comparisons because you cannot avoid them.
Someone who is more popular has more friends and will therefore also feel happier than someone with fewer friends. But the fact is that most people have fewer friends than their friends (this is called the friendship paradox). In other words: a majority of users may feel that they are on average less popular than their friends. They may also have the impression that they are on average less happy than their friends.
What applies to us as parents, applies even more to our children. Social media is not only bad for the brain development of children, but it can also make them unhappy because other children are more popular than they are. Not to mention the cases of bullying via these channels.
https://epjdatascience.springeropen.com/articles/10.1140/epjds/s13688-017-0100-1
© Copyright psyke59gradernord.com
Telefonen av, livet på
(For English scroll down)
Har du noen gang regnet ut hvor mye skjermtid du bruker? Hvis vi antar at skjermtiden din er omtrent 2 timer om dagen, da blir det 365 x 2 = 730 timer per år. Et døgn har 24 timer. 730/24 = mer enn 30 hele dager. Det vil si en hel måned!
All den tiden på skjermene gjør oss vanligvis ikke lykkeligere. Faktisk: jo mer skjermtid, jo mer elendig føles livene våre. For hvem har noen gang sagt: 'Jeg har rullet og svart på varsler hele dagen i dag, og jeg føler meg som gjenfødt'? Så hva skal vi gjøre med det? Hvordan slår vi av skjermene og slår på livene våre igjen?
Livskvaliteten din påvirkes hovedsakelig av tiden du bruker på sosiale medier, YouTube, nyhetsreportasjer, annonser, influensere og spill. For mye skjermtid kan føre til:
- En rastløs og opphisset følelse.
- Et kronisk økt stressnivå.
- Sinne, på grunn av polariserende meldinger.
- Ensomhet, fordi alle disse appene til syvende og sist ikke føles det samme som ekte kontakt.
- Frykten for at du går glipp av alt (FOMO).
- En følelse av misnøye med livet ditt.
- Følelsen av at du ikke er god nok.
- Redusert konsentrasjon og produktivitet.
- Fragmentert og spredt oppmerksomhet.
- Redusert søvnkvalitet.
- Tretthet og følelse av overveldelse.
- Vanedannende oppførsel på grunn av alle typer spill, sosiale medier, netthandel, gambling og porno – alt designet for å holde oppmerksomheten din i lang tid.
- Minkende tro på menneskeheten, på grunn av all hatprat du møter.
- Et negativt verdensbilde, fordi man ser så mye elendighet gå forbi.
- Vanskeligheter med å slappe av.
- Depresjon, på grunn av alle de ovennevnte årsakene.
Du tåler ikke lenger et kjedelig øyeblikk, noe som betyr at du hele tiden tar frem smarttelefonen når du må vente noen sekunder. I mellomtiden går livet ditt forbi. Selvfølgelig er smarttelefonen din verdifull. Men betyr det at du vil bruke 30 dager i året på det? De fleste føler at de ikke har nok tid uansett.
Gode digitale vaner
- Slå av alle varsler (inkludert gruppeapper), bortsett fra varsler fra virkelige personer som prøver å nå deg (telefonsamtaler og meldinger).
- Fjern distraherende apper fra smarttelefonen. Tenk på sosiale medier, netthandel, nyhetsapper og spill.
- Bruk foreldrekontroll eller "restriksjoner" for å blokkere distraherende nettsteder for deg selv på smarttelefonen din.
- Sett smarttelefonen på lydløs.
- Plasser smarttelefonen din ute rekkevidde. Tidligere gikk ikke familiens datamaskin til sengs med deg, gjorde det vel?
Hvis du ønsker å redusere skjermtiden, er det effektivt å ikke ha smarttelefonen med deg hele tiden. For hvis han alltid er ved siden av deg, vil du hente ham oftere. Velg en "stasjon" for smarttelefonen din. Plasser smarttelefonen din på denne stasjonen så snart du kommer hjem. Bruker du smarttelefonen som vekkerklokke? Sett en vekkerklokke på nattbordet ditt, problemet løst.
Hva vil du helst gjøre?
Hvilke ting vil du heller gjøre enn å se på skjermen din?
- Snakk med ekte mennesker uten distraksjoner.
- Spill et brettspill.
- Sitt på balkongen og dagdrøm.
- Les en god bok.
- Lag en omfattende måltid.
- Stirrer ut av vinduet.
- Ta en tur.
- Gjør gjøremål du ellers ikke ville fått til.
Bruk litt mer tid med papir
Les en bok, skriv i en fin notatbok, brainstorm på papir, planlegg uken på papir, skriv et brev eller send et kort.
En skjermfri kveld
Det er få som virkelig legger igjen smarttelefonene sine – og det er greit. I tillegg til å redusere bruken, kan du velge å planlegge en skjermfri kveld nå og da. Du planlegger en skjermfri kveld og velger en morsom aktivitet. Da slår alle skjermer av og setter smarttelefonene ut av syne. Så nyt en kveld uten distraksjoner – som om du er tilbake på 80-tallet!
Hvordan ser du på det? Hvilke av disse tipsene vil du prøve denne uken?
Phone off, life on
Have you ever calculated how much screen time you use? Let's say your screen time is about 2 hours per day. That makes 365 x 2 = 730 hours per year. A day has 24 hours. 730/24 = more than 30 full days. That’s a full month!
All that time on screens usually doesn't make us happier. In fact, the more screen time, the more miserable our lives feel. Because who ever said: 'I've been scrolling and responding to notifications all day today and I feel like a new person'?
So, what are we going to do about it? How do we turn our screens off and our lives back on? Your quality of life is mainly affected by the time you spend on social media, YouTube, news reports, advertisements, influencers and games. Too much screen time can lead to:
- Feeling restless and rushed.
- A chronically elevated stress level.
- Anger, due to polarizing messages.
- Loneliness, because all those apps ultimately don't feel the same as real contact.
- The fear that you're missing out on everything (FOMO).
- A feeling of dissatisfaction with your life.
- The feeling that you're not good enough.
- Reduced concentration and productivity.
- Fragmented and scattered attention.
- Reduced sleep quality.
- Fatigue and an overwhelmed feeling.
- Addictive behaviour due to all kinds of games, social media, online shopping, gambling and porn - all designed to hold your attention for a long time.
- Decreasing trust in humanity, because of all the hate speech you encounter.
- A negative worldview, because you see so much misery passing by.
- Difficulty relaxing.
- Depression, for all of the above reasons.
Not being able to tolerate a dull moment, which means you constantly pull out your smartphone when you have to wait a few seconds. Meanwhile, your life is flying by. Of course, your smartphone is valuable. But does this mean that you want to spend 30 days a year on it? Most people feel like they are running out of time.
Good digital habits
- Turn off all notifications (including group apps), except for notifications from real people trying to reach you (phone calls and messages).
- Remove distracting apps from your smartphone. Think of social media, online shopping, news apps and games.
- Use parental controls or ‘restrictions’ to block distracting websites for yourself on your smartphone.
- Put your smartphone on silent.
- Station your smartphone. The family computer didn’t go to bed with you in the past, did it?
If you want to reduce your screen time, it is effective to not have your smartphone with you all the time. Because if it is always next to you, you will pick it up more often. Choose a ‘station’ for your smartphone. Place your smartphone on this station as soon as you get home. Do you use your smartphone as an alarm clock? Put an alarm clock on your bedside table, problem solved.
What do you prefer to do?
What do you prefer to do instead of looking at your screen?
- Talking to real people without distractions.
- Play a board game.
- Sit on the balcony and daydream.
- Read a good book.
- Cook an elaborate meal.
- Stare out the window.
- Take a walk.
- Do chores that you otherwise don’t get around to.
Spend some more time with paper
Read a book, write in a nice notebook, brainstorm on paper, plan your week on paper, write a letter or send a card.
A screen-free evening
Few people actually leave their smartphones behind – and that’s fine. In addition to reducing your use, you can choose to schedule a screen-free evening every now and then. You schedule a screen-free evening and select a fun activity. Then turn off all screens and put your smartphones out of sight. Then you enjoy an evening without distractions – as if you’re back in the 80s!
What do you think? Which of these tips do you want to try out this week?
Page 8 of 71