Klassiske roller og barn

• Barn
• samfunnet
• samliv

(Scroll down for English)

Barn passer ikke så godt inn i et program. De passer ikke inn i programmet til foreldre som jobber for å passe inn i programmet som staten har utviklet for dem.

Det tar tid å være gode foreldre. Det krever innsats å velge gode bøker for dem. Det tar tid å fly drager med dem og spille fotball med dem eller pusle med dem. Det tar tid å lytte til dem hvis de har skrapt et kne eller om en fugl blir funnet med brukket vinge. Tiden med barn er byggesteinene for selvtillit og kjærlighet er sementen.

Men midt i travle programmer og arbeid kommer det ikke mye ut av denne konstruksjonen. For et overfylt liv forårsaker tretthet og tretthet forårsaker irritasjon og irritasjon forårsaker likegyldighet og likegyldighet kan oppleves av barnet som mangel på ekte kjærlighet og personlig verdsettelse.

Skyldfølelse kan ta gleden ut av foreldreskapet og se på foreldreskapet som en plikt. Skyldfølelser påvirker måten en forelder samhandler med barnet. «Jeg har gjort så mange feil, det minste jeg kan gjøre for barnet mitt nå er å unngå straff og elendighet.»

Ofte kjøpes også foreldrenes skyld bort med et dyrt abonnement på dyrepark eller lekepark. Eller med dyre klær slik at barnet matcher det vennene også har. For hvis barnet faller utenfor gruppen, må foreldrene finne på andre alternativer der de kan «parkere» barnet sitt.

Skyldfølelser plukkes opp av et barn, noe som hindrer dannelsen av selvtillit. Jeg husker en mor som fortalte alle slags ekle detaljer om barnet i nærvær av ham. Jeg så ørene hans vokse, for å si det sånn, da han måtte høre en ærlig beskrivelse av alle sine feil. På denne måten brytes barnets selvtillit ned enda mer.

Stabiliteten til en nasjon avhenger av måten kvinner behandler familiene sine på. Men i dag får de beskjed om at de kan bruke tiden sin bedre enn å oppdra barn.

Spesifikke mannlige og kvinnelige roller blandes stadig mer. Denne utviskingen av kjønnsroller har bidratt til den store forvirringen blant barn om egen identitet. De har ingen klare eksempler å gå etter og må selv finne ut hva som er riktig vei. Det er viktig å lære barna våre tradisjonelle roller ellers vil identitetsfølelsen bli skadet.

 

---

 

Classic Roles and Children

Children don't fit very well in a program. They don't fit into the program of parents who work to fit into the program that the state has devised for them.

It takes time to be good parents. It takes effort to select good books for them. It takes time to fly kites with them and play soccer with them or do puzzles with them. It takes time to listen to them if they have a scraped knee or if a bird with a broken wing has been found. The time spent with children are the building blocks of self-confidence and love is the cement.

But in the midst of busy programs and work, not much comes of this construction. For an overcrowded life causes fatigue and fatigue causes irritation and irritation causes indifference and indifference can be experienced by the child as a lack of real love and personal appreciation.

Feelings of guilt can take the joy out of parenthood and perceive parenthood as a duty. Feelings of guilt affect the way a parent interacts with the child. "I've made so many mistakes, the least I can do for my child now is avoid punishment and misery."

Often the parents' guilt is also bought off with an expensive subscription to an animal park or play park. Or with expensive clothing so that the child matches what the friends also have. Because if the child falls outside the group, the parents must come up with other options where they can leave their child.

Feelings of guilt are picked up by a child, which hinders the formation of self-confidence. I remember a mother who told all kinds of nasty details about her child in its presence. I saw its ears grow, so to speak, as it had to hear a frank description of all its mistakes. In this way, a child's self-confidence is also broken down.

The stability of a nation depends on the way women treat their families. But today they are told that they can spend their time better than raising children.

Specific male and female roles are increasingly mixed. This blurring of gender roles has contributed to the great confusion among children regarding their own identity. They have no clear examples to follow and must figure out for themselves what the right way is. It is important to teach our children traditional roles otherwise their sense of identity will be damaged.

 

© Copyright psyke59gradernord.com

---

---

 

Politisk ukorrekte forhold

• trivsel
• lykke
• Forhold

(Scroll down for English)

Jeg vokste opp på åttitallet med slagord som «kvinner skal være økonomisk uavhengige» og «en ekte jente er forberedt på fremtiden hennes». Men jeg liker det når mannen min tar vare på meg og jeg tar vare på ham og begge gjør vi det på vår egen måte, i stedet for alt 50-50 og holde poeng på hvem som gjorde hva når.

Jeg tar til orde for politisk ukorrekte forhold. Det er rart at vi har lært at vi som kvinne ikke skal motta noe fra en mann. Ikke engang hjelp. At vi ikke skal gjøre noe for en mann. Tenk deg å bli/være en kvinne som lager mat med kjærlighet og setter seg i en sexy kjole før mannen hennes kommer hjem eller enda verre: nyt det også, for hun vet hvor mye bedre forholdet hennes er når hun gjør en slik innsats.

Jeg sier ikke at alle kvinner skal gjøre det, eller at alle menn setter like stor pris på det, eller at alle forhold blir bedre. Alle og hvert forhold er forskjellige. Det jeg sier er at vi blir lært opp til å gå helt imot vår feminine natur, med alle konsekvensene det fører med seg.

Mannen min og jeg har vært sammen siden 1991. Så mer enn halve livet vårt. Og vi har det fint sammen. Da vi først møttes, skrev vi brev, ekte brev, på papir. Som vi måtte sende i en konvolutt med frimerke. Og vi ringte, noen ganger i timevis. Og jeg var 100% sikker på at denne mannen var verdt å leve med resten av livet.

Det var en vakker tid, spesielt fordi forholdet vårt var og er basert på vår personlige tro på Jesus Kristus. På grunn av dette visste vi at vi kunne møte hva som helst, sammen. Og for ikke så lenge siden sa noen: "Jeg er sjalu på måten dere ser på hverandre på. Dere er et så fint par." Det likte jeg.

Vi har vært gjennom så mye sammen. Fine og mindre fine ting. Livet har vært en berg-og-dal-bane. Men jeg føler meg fortsatt forelsket og dypt elsket. Men vi ble ikke sittende fast med den forelskelsen; vår kjærlighet har vokst og blitt mer.

Jeg vet nå hva som fungerer for oss. Og hva som ikke fungerer. Her er noen tips om hva som fungerer for oss.

* Ta aldri den andre personen for gitt. Livet er kort. Ikke glem det. Er en sokk liggende så viktig?

* Og når det gjelder sokker, underbukser, tannkremhetter, osv: ikke beklag deg, ta det opp. Ingen er perfekte og du endrer det ikke uansett, alt du endrer er atmosfæren og ikke til det bedre.

* Si alltid farvel med kjærlighet. Vi sier alltid farvel ganske omfattende når mannen min skal på jobb. Selv om han bare går for å fylle bensin. Aldri, aldri går fra hverandre sint.

* Gå aldri i seng sint. Eller som det står i Efeserne 4:26: La ikke solen gå ned over deres vrede.

* Kle deg pent til mannen din. I klær du vet han liker. Veldig politisk ukorrekt. Men er det ikke fint når noen gjøres innsats?

* Gjør det koselig i huset og lag regelmessig noe som han virkelig liker. Så deilig det er for ham å komme hjem til et ryddig og velluktende hus med noe smakfullt og en hyggelig dame.

* Fiks deg selv før mannen kommer hjem. Puss tennene, påfør en bomullsdott over ansiktet, pusse opp en eyelinerlinje og ta eventuelt på noe friskt. Du føler deg bedre og det gjør mannen din også. Å komme hjem og finne en kvinne i joggebukse i et rotete hus... det virker ikke hyggelig for meg, og jeg er ganske sikker på at de fleste av oss også føler seg mye bedre hvis det legges til litt innsats i utseendet og omgivelsene våre.

* Ikke prøv å forandre noen, men aksepter noens særegenheter som vakre unike egenskaper ved den personen.

* Sett av tid til hverandre. Det er ikke noe galt i å la barna legge seg i tide fordi mamma og pappa trenger tid sammen. Ungdom kan være sent oppe, men ikke hver dag. Det er forskjell på tiden vi tilbringer sammen og med barna og tiden med hverandre er hellig for oss.

* Snakk aldri negativt om den andre personen i selskapet. Jeg vil aldri si noe stygt om mannen til andre.

* Finn dine egne morsomme ting å gjøre. Når en avtale ikke går igjennom, er vi ofte så lettet over at vi bare kan være hjemme den kvelden, og det føles bedre for oss begge enn å måtte gå et sted. Vi er begge helt fornøyd med et veldig enkelt og for mange kjedelig liv. Gjør det som passer deg, uansett hva det er.

 

---

 

Politically Incorrect Relationships

I grew up in the eighties with slogans such as "women should be financially independent" and "a real girl is prepared for her future". But I like it when my husband takes care of me and I take care of him and both in our own way, instead of all 50-50 and keeping scores of who did what when.

I advocate politically incorrect relationships. Isn’t it weird that we've learned that as a woman we shouldn't accept anything from a man. Not even help. That we shouldn't do anything for a man. Imagine that you become/are a woman who cooks food with love and puts herself in a sexy dress before her husband comes home or worse: enjoy it too, because she knows how much better her relationship is when she puts in such effort.

I'm not saying that every woman should do that or that every man appreciates it equally or that it improves every relationship. Everyone and every relationship are different. What I am saying is that we are taught to go completely against our feminine nature, with all the consequences that entails.

My husband and I have been together since 1991. So more than half our lives. And we still have a good time together. When we first met, we wrote letters, real letters, on paper. Which we had to put into an envelope and send with a stamp. And we called on the phone, sometimes for hours. And I was 100% sure that this man was worth living with for the rest of my life. It was a beautiful time, especially because our relationship was and is based on our personal faith in Jesus Christ. Because of this, we knew we could handle anything, together. And not so long ago someone said, "I'm jealous the way you look at each other. You are such a nice couple." I liked that.

We've been through so much together. Nice and less nice things. And I still feel in love and deeply loved. But we didn't get stuck with the early crush; our love has grown and become more and deeper. I now know what works for us. And what doesn't work. Here are some tips of what works for us.

* Never take the other person for granted. Life is short. Realise that. Is a sock on the floor so important?

* And as for socks, underpants, toothpaste caps etc: don't grumble, pick it up. Nobody is perfect and you don't change it anyway, all you change is the atmosphere and not for the better.

* Always say goodbye with love. We always say goodbye quite extensively when my husband goes to work. Even if he only goes to refuel. Never, ever leave angry.

* Never go to sleep angry. Or as it says in Ephesians 4:26: Do not let the sun go down on your anger.

* Dress nicely for your husband. In clothes you know he likes. Very politically incorrect. But isn't it nice when someone makes an effort?

* Make it cosy in the house and regularly cook something that he really likes. How wonderful it is for him to come home to a tidy and fine-smelling house with something tasty and a nice lady.

* Fix yourself before he comes home. Brush your teeth, fix your face, touch up an eyeliner stripe and, if necessary, put on something fresh. You feel better and so does your husband. Coming home and finding a woman in sweatpants in a messy house… it doesn't seem pleasant to me and I'm pretty sure most of us feel a lot better too if some effort is put into our looks and surroundings.

* Don't try to change someone but accept someone's idiosyncrasies as beautiful unique qualities of that person.

* Make time for each other. There's nothing wrong with letting the kids go to bed on time because mom and dad need time together. Adolescents can stay up late, but not every day. There is a difference in the time we spend together and with the children and the time with each other is sacred to us.

* Never talk negatively about the other person in company. I will never say anything bad about my husband to others.

* Find your own fun things to do. When an appointment doesn't go through, we are often so relieved that we can just be home that evening and that feels better for both of us than having to go somewhere. We are both completely happy with a very simple and for many boring life. Do what suits you, whatever it is.

 

© Copyright psyke59gradernord.com

---

---

 

Krig mot kvinner

• Familie
• samfunnet
• samliv

(For English scroll down)

Feminister sier at det pågår en krig mot kvinner. Fordi kvinner ikke har de samme rettighetene som menn (ikke de samme pliktene heller, men det hører man heller ikke noe om). Fordi kvinner er flinkere til å ta vare på barn enn menn, har de en tendens til å ta seg av barn oftere. Fordi de er flinkere til å bry seg, er det mer sannsynlig at omsorgsansvar legges til kvinner. Alt sammen er fryktelig urettferdig. Vi burde svekke menn enda mer og kreve, med resultattavlen i hånden, at de tar MINST halvparten av disse oppgavene.

Er det en "krig mot kvinner"? Jeg tror det. Men ikke på den måten feminister tror at den skjer. Det merkelige er at jeg i deres kamp aldri ser en kamp for å verdsette det ekte feminine, men de er spesielt ut etter det maskuline. Det er det de vil også. «Flere kvinner i politikken!» «Likestilling!» Kvinner blir tvunget til å påta seg maskuline roller i jakten på prestisje.

Unge kvinner har ikke lenger et valg. De må gå den maskuline veien: skaff deg en god utdannelse, få deg en god jobb, jobb mer enn du kan for å betale gjelden din, konkurrer med alle andre for å presse deg selv og få mer prestisje og erm … finn ut på din 45. bursdag at du har ødelagt ekteskapet ditt og har aldri sett barna dine.

Kvinner oppfordres til å jobbe utenfor hjemmet fordi de ellers ikke har noen verdi for samfunnet. Det er ikke viktig at denne verdien kun måles i økonomiske tall og skatteinntekter og at dette underveis ødelegger familier og dermed samfunnet ytterligere. Men fordi kvinner er flinkere til omsorgsansvar, blir det en dobbel byrde på kvinner.

I mellomtiden blir menn oppfordret til å studere noe økonomisk, som vil bringe dem til kontoret. Og utdanning for gutter som ikke er egnet til noe sant, har blitt fullstendig ødelagt. Hvor mange fantastisk flinke sveisere, skipsbyggere og elektrikere kunne vi har hatt uten de pedagogiske nyvinningene de siste tiårene?

Hele denne utviklingen får jenter til å gjemme seg og vise sin femininitet på merkelig måte. En stor munn og horeadferd ser ut til å gi en jente mer respekt enn å vokte sine egne grenser og høflighet hvis du ser på dagens populære kultur. Jenter blir lært at maskulin oppførsel er måten å bli sterke og mektige på. Å bli respektert.

Se på små jenter. Selvfølgelig finnes det unntak, men de fleste av dem velger instinktivt «jentegreier» selv om politisk korrekte folk sier at de ikke burde lenger gjøre det.

Men hvordan kommer du mest til din rett? Som kvinne, og som mann. Du er der for din familie og ditt miljø. Ikke for sjefen din, ikke for kundene dine, men for din familie og slektninger og menneskene rundt deg.

Du lurer kanskje på hvorfor det er så mye bedre å adlyde din arbeidsgiver eller kunder enn å gjøre dine egne ting hjemme og ta vare på de du er glad i. Menneskene du er den eneste for.

Blir du virkelig glad for å gi bort alt til alle, eller spare deg selv til noen spesiell? Gjør det deg lykkelig å neglisjere deg selv under overskrift av frigjøring? Føler du deg mye bedre med å gjøre deg selv «vakrere»? 

Gjør det deg virkelig glad at du må oppnå ting hele tiden og være opptatt, eller er det også herlig å kunne bare være? Vil du virkelig fortsette å gjøre 50-50 med mannen din, tvinge ham til å gjøre halve husarbeidet, være for trøtt til alt om kvelden fordi du brukte all din gode energi på jobben din, eller vil dere begge heller gjøre 100% for hverandre ved at du stort sett holder deg til din egen rolle?

Vil du fortsette å gjøre alt og dermed tvinge partneren din inn i en rolle som ikke passer ham, eller velger du å gjøre litt mindre for sjefen og litt mer for deg selv og mannen din slik at dere begge blir lykkeligere?

Vi kan ikke frigjøre kvinner ved å følge maskuline verdier. Ved å stemple vår feminine energi som svak og ta en rolle som aldri vil passe oss. Dette skader kvinner, men menn like mye. Når vi fratar menn muligheten til å vise sine gode egenskaper ved å gjøre det samme som dem, er de like forvirret som mange kvinner over hva som egentlig bør gjøres.

Og selvfølgelig har vi alle en blanding av denne energien, noen mer enn andre. Ingen forhold er like og vi trenger litt salt i en kake og noe søtt i en krydret rett for å skape balansen.

 

---

 

War against women

Feminists say there is a war against women going on. Because women don't have the same rights as men (not the same duties either, but you don't hear about that often). Because women are better at taking care of children than men, they tend to take care of children more often. Because they are better at caring, caring responsibilities are more likely to fall on women. All terribly unfair, we should emasculate men even more and demand, contract in hand, that they take AT LEAST half of these tasks.

Is there a 'war against women'? I think so. But not in the way feminists believe it is happening. The strange thing is that in their struggle, I never see an appreciation of the real feminine, they emphasize especially the masculine. That's what they want too. “More women in politics!” “Equality!” Women are forced to assume masculine roles in pursuit of prestige.

Young women can no longer choose. It's the masculine path they have to go. Get a good education, get a good job, work more than you can to pay your debts, compete with everyone else to push yourself and gain more prestige and errr… find out on your 45th birthday that you screwed up your marriage and never really saw your kids.

Women are encouraged to work outside the home because otherwise they have no value for society. It is not important that this value is only achieved in economic figures and tax revenues and along the way destroys families and thus society. But because women are better at caring responsibilities, there will be a double burden on women.

Meanwhile, men are urged to study something “financial”, which will bring them to the office. And education for boys who are not suited for this, has been completely destroyed. How many wonderfully good welders, shipbuilders and electricians have been flushed down the drain with the educational innovations of the last decades?

This whole development makes girls hide and display their femininity in strange ways. A big mouth and whoring behaviour seem to give a girl more respect than guarding her own boundaries and politeness if you look at current popular culture. Girls are taught that masculine behaviour is the way to become strong and powerful. To be respected.

But look at little girls. Of course, there are exceptions, but most instinctively they will opt for "girl stuff", even though politically correct educators say they shouldn't do so anymore.

But how do you give meaning the most? As a woman, as a man. That is for your family and your environment. Not for your boss, not for your customers, but for your family and relatives and the people around you.

You may wonder why it is so much better to obey your employer or customers than to do your own things at home and take care of those you love. The people for whom you are the only one.

Do you really get happy giving everything away to everyone, or by saving yourself for someone special? Does neglecting yourself under the guise of liberation make you happy, or do you feel much better about making yourself more “beautiful”? Constantly having to achieve things and being on the road does that make you really happy, or is it also wonderful to be able to just be?

Do you really want to keep doing 50-50 with your husband, forcing him to do half the housework, be too tired for everything at night because both of you spent all your good energy on your work. Or would you rather do both 100% for each other by just broadly stick to your own role?

Do you want to keep doing everything and thereby force your partner into a role that does not suit him, or do you choose to go a little less for the boss and a little more for yourself and your husband so that you are both happier?

We cannot liberate women by pursuing masculine values. By labelling our feminine energy as weak and taking on a role that will never suit us.

This harms women, but men just as much. When we deprive men of the opportunity to show their good qualities by doing the same thing as them, they are just as confused as many women about what should actually be done.

And, of course, we all have a mixture of this energy, some more than others. No relationship is the same and we need a little salt in a cake and something sweet in a spicy dish to create a good balance.

 

© Copyright psyke59gradernord.com

---

---