Forberedt på livet

• Barn
• skole
• foreldre
• livet
• mestring

(For English scroll down)

Mange barn som forlater foreldrehjemmet aner ikke hvordan de skal drive husholdning. Hvordan holde et hus rent, lage sunne, billige og enkle måltider. Barn vil ikke lære det på skolen, og mange foreldre er rett og slett for travle eller i for mye økonomisk og hjemlig rot til å lære barna noe av verdi.

Folk har det så travelt at de ikke tar seg tid i butikken til å lure på om en pose ris er billigere enn boil-in-bag (ja, den posen er billigere). Eller at ett kyllingbryst er billigere enn samme mengde kylling som allerede er skåret i biter. Og noen ganger vet folk det, men "er det så fint og lett" fordi "lite tid" eller " har ikke lyst etter en lang arbeidsdag".

Skolen er bare en forberedelse på livet. De lange skoledagene, det å måtte få tillatelse til å gå på toalettet, den absolutte mangelen på personlig utvikling og forbudet mot å fargelegge utenfor linjene.

Hvert barn må passe i formen for senere å passe inn i systemet. Smarte barn hører ikke hjemme i det systemet. De får ikke mulighet til å lære mer enn klassekameratene. Og så kjeder de seg og lager bråk. Disse barna blir raskt stemplet med etikett ADHD.

Barn får høre at hvis de ønsker å lykkes i livet, må de fullføre høyest mulig utdanning. Derfor sier vi at det å gjøre egen bokføring er dumt, at det å rydde hjemme er et underordnet arbeid som du må sette ut til noen andre for mye penger. Regnskap er noe studentene gjerne vil lære. I stedet blir de lært og oppmuntret til å låne penger fordi det er bra for økonomien.

Og hvert barn, hver ungdom har rett til samme utdanning, like mange ferier i utlandet, like mange gaver under juletreet, samme dyre designerklær som resten. Hva gjør det med barna våre?

Jeg får jevnlig unger i praksis som føler seg deprimerte fordi de vil passe inn i det perfekte bildet. Føler seg tvunget til å kle seg slik alle andre kler seg, til å gjøre de tingene de andre gjør ("ååå, den ene pillen..."). De føler seg ikke komfortable med det. Men hvis de ikke gjør det, er de ute av gruppen. Og det er faktisk mye verre. De må være veldig sterke for å ville leve sitt eget liv og ikke det livet andre vil at de skal ha.

Til syvende og sist er dette ungdommene som er sterke i livet, som vet hvordan de skal takle tilbakeslag, som vet hvordan de skal gjøre regnskapet og ikke sette seg i gjeld. Som har normer og verdier som kanskje er litt gammeldagse og politisk ukorrekte. Men som gir dem et vakrere, finere og friere liv.

Preparing for life

Many children who leave the parental home have no idea how to run a household. How to keep a house clean, cook healthy, cheap and easy meals. Kids won't learn that at school and many parents are simply too busy or in too much of a financial and domestic mess of their own to teach their children anything of value.

People are so busy that they don't take the time in the store to wonder if a bag of rice is cheaper than boil-in-bag (yes, that bag is cheaper). Or that one chicken breast is cheaper than the same amount of chicken already cut into pieces. And sometimes people know it, but "is it so nice and quick" because "little time" or "don't feel like it after a long working day".

School is just a preparation for life. The long school days, having to get permission to go to the toilet, the absolute lack of personal development and the ban on colouring outside the lines. Every child must fit in the mould to later fit into the system. Smart kids don't belong in that system. They do not get the opportunity to learn further than their classmates. And so they get bored and make noise. These children are quickly labelled with ADHD.

Children are taught that if they want to succeed in life, they must complete the highest possible level of education. That's why we say that doing your own bookkeeping is stupid, that cleaning your house is inferior work that you must outsource to someone else for a lot of money. Accounting is something students are longing for to learn. Instead, they are taught and encouraged to borrow money because it is good for the economy.

And every child, every young person has the right to the same education, the same amount of holidays abroad, the same amount of presents under the Christmas tree, the same expensive designer clothes as the rest. What does that make of our children?

In my practice, I regularly meet young people who feel depressed because they want to fit into the perfect picture. Feeling compelled to dress the way everyone else dresses, to do the things the others do (“Oh, that one pill...”). They don't feel comfortable with it. But if they don't, they're out of the group. And that is much worse. They have to be very strong to want to live their own life and not the life of what others want.

Ultimately, these are the young people who are strong in life, who know how to deal with setbacks, who know how to do the accounting and not get into debt. Who have norms and values that may be a bit old-fashioned and politically incorrect. But who give them a more beautiful, finer, and freer life.

© Copyright psyke59gradernord.com

Smerter ved avvisning

• Negativitet
• psykologi
• mestring

(For English scroll down)

Alle liker å få et kompliment. Men ofte får vi ikke det. Du kan kalle det et lite tilbakeslag. Et tilbakeslag som vi vanligvis vet hvordan vi skal håndtere. Vi kommer over følelsene og tankene våre og går videre.

Det blir bare irriterende når vi får et avslag. Spesielt hvis vi ikke kan få den avvisningen ut av systemet vårt. Utenforstående kan da tenke at reaksjonen din er mer alvorlig enn den ser ut til å være nødvendig.

Tenk over hvilke avvisninger du er mer følsom overfor. Synes du avslaget er lite og uviktig eller opplever du det som smertefullt?

Selv når du kategoriserer hendelsen som uviktig, kan den fortsatt komme under huden din. Akkurat som at et fravær av det du trenger så sterkt i det øyeblikket kan stikke hjertet ditt. Eller det kan gi deg vondt i magen. Mens du fortsatt prøver så hardt å ikke la det gå inn over deg.

Kanskje er det noe som berører deg som har såret deg tidligere. Du reagerer på dette med følelser og oppførsel som tilhører fortiden din. Disse reaksjonene er derfor sterkere enn nødvendig eller hensiktsmessig i denne situasjonen. Så intensiteten øker. I panikken kan du ha alle slags sårende tanker.

Du har følelser og tanker, og du kan utforske og endre dem. For eksempel ved å utfordre tankene dine. Ved å spørre deg selv om det du føler virkelig er sant. Eller du forteller deg selv at du kanskje har reagert på den måten før, men nå vil du håndtere følelsene dine annerledes.

Det at du ikke får et passende svar eller et avslag er ofte en forskjell i behov. En har større behov for noe og en annen har mindre eller ikke behov for det (og ser kanskje ikke at du har det behovet heller). Da er det viktig å snakke om det: "Jeg føler at reaksjonen din er en avvisning, kan vi snakke om det?"

I praksis ser det ut til at ethvert avslag kan bæres og løses av alle.

Pain in rejection

We all like to receive compliments. But often we don't get them. You could call that a minor setback. A setback that we usually know how to deal with. We get over our feelings and thoughts and move on.

It only gets annoying when we receive a rejection. Especially if we can't get that rejection out of our system. Outsiders may then think that your reaction is more serious than it seems necessary.

Think about which rejections you are more sensitive to. Do you find the rejection small and unimportant, or do you experience it as painful?

When you label the incident as unimportant, it can still get under your skin. Just like that an absence of what you need so badly at that moment can stab your heart. Or it can give you a stomach-ache. While you're still trying so hard not to attract this.

Maybe something is touching you that has hurt you in the past. You respond to this with feelings and behaviour that belong to your past. Those reactions are therefore stronger than necessary or appropriate in this situation. So, the intensity increases. In your panic you can have all kinds of hurtful thoughts.

You have feelings and thoughts, and you can explore and change them. For example, by challenging your thoughts. By asking yourself if what you feel is really true. Or you tell yourself that you may have reacted that way before, but now you want to handle your feelings differently.

The fact that you do not receive an appropriate response, or a rejection is often a difference in need. One has a greater need for something, and another has less or no need for it (and may not see that you have that need either). Then it is important to talk about it: “I feel your reaction is a rejection, can we talk about that?”

In practice it appears that any rejection can be borne and solved by everyone.

© Copyright psyke59gradernord.com

Livet er veldig enkelt, men...

• Motivasjon
• livet
• forenkle

(Scroll down for English)

Selvfølgelig, noen komplikasjoner valgte vi ikke selv. Sykdom, økonomiske tilbakeslag, tap av jobb, osv. Men hvis det grunnleggende er enkelt, er det mye lettere å håndtere disse tingene.

Vi selv gjør det komplisert.

Tidligere sov man ikke på tykke madrasser med duntopper. Og hadde vi likevel ikke alle sammen ryggsmerte. Vi ønsker å komplisere ting selv med sengerammer, intrikate madrasser, dunputer til rygg- eller sidesover (ta testen for å se hvilken pute som er perfekt for deg!) tre forskjellige dyner, sengetøy for hver sesong og pynteputer som ikke gjør noe annet enn å ligge der hvor du skal ligge, og må kastes på gulvet hver kveld.

Vi selv ønsker å drikke kaffe, så vi har x typer kaffe, kaffetraktere, filtre, kopper, sirup, nøtte- og soyamelk, fløtekanner og kaffeskjeer. Hvor enkelt blir det, hvis du er fornøyd med vann?

Vi har den luksusen å bekymre oss for utseendet vårt, fordi vi ikke lenger trenger å jobbe fra kl. 06.00 til 21.00 for å få de mest grunnleggende tingene som overnatting, mat og varme. Derfor kompliserer vi livet med mote, trender, opprydding av skap, skyldfølelse, timer med netthandel, komfort vs. estetikk, fargetesting og spørsmålet "får disse buksene min rumpe til å se fet ut?" (Hvis du tror den gjør det, gjør den det mest sannsynlig. Ikke spør mannen din fordi han likevel gir feil svar).

Vi selv gjør det komplisert. Vi tenker at vi ikke kan leve på en viss – veldig enkel – måte, mens tusenvis av generasjoner før oss levde mye enklere og også kunne skrive vakker musikk, bygge slott, skip, palasser og kirker og ofte leve nesten selvforsynt.

Så enkelt var det. Far gikk ut på jobb, mor tok seg av husholdningen. Og kanskje ikke alle far eller mor var fornøyd med det, i så måte er det fint at det nå er et valg. Men problemet nå er at alle vil og har og må ha farsoppgaven og at morsoppgavene neglisjeres, med alle de katastrofale konsekvensene det medfører. Mange barn som forlater foreldrehjemmet, aner ikke hvordan de skal drive husholdning. Hvordan holde et hus rent, lage sunne, billige, og enkle måltider.

Rengjør du huset ditt, gjør administrasjonen og baker din egen kake, vil du bli sett ned på. Da sies det at du er "ambisjonsløs". Som om det å ha en lykkelig og sunn familie, skape et hyggelig hjem, lage sunne og varierte måltider og få orden på det økonomiske ikke er prisverdige ambisjoner, og prestasjonene dine bare betyr noe hvis du får betalt for det.

Hvordan våger noen å ikke skape penger til våre offentlige tjenester! Sier de. De fleste som slutter i jobb, gjør seg nyttige på andre måter. De er der for barna sine, de plukker søppel når de går tur, de driver med frivillig arbeid og gjør flere ting selv, som å lage god mat, reparere i stedet for å kaste og bytte klær. De kjører mindre eller ingen bil og trenger mindre ferdigmat.

Men hvis du rydder huset for noen andre, gjør administrasjonen for noen andre og baker kake til andre, for penger, så er du en gründer og prisverdig rett og slett fordi du gjør det noen andre er for lat til å gjøre.

Det er folk som har en app for alt, til og med for å fortelle dem hvor mye vann de drakk i løpet av en dag. Seriøst? Folk klapper i hendene for å slå opp belysning. Folk outsourcer det grunnleggende (å gi sunn mat og rydde opp i sitt eget rot) til andre. Da kan man spørre: hvem er lat, hvem er fri, hvem er avhengig?

Jo mindre du er avhengig av for et lykkelig liv, jo bedre.

Life is very simple, but…

Of course, some complications we did not choose ourselves. Illness, financial setbacks, job loss, and so on. But if the basics are simple, it's a lot easier to deal with those things.

It is us who make it complicated.

In the past, people did not sleep on thick mattresses with down toppers. And nevertheless, we didn't all bend over from back pain. We complicate it ourselves with bed frames, intricate mattresses, down pillows for back or side sleepers (take the test to see which pillow is perfect for you!), three different duvets, bedding for every season and throw pillows that do nothing but lie in places where you want to lie down, so have to be thrown on the floor every night.

We want to drink coffee, so we have x types of coffee, coffee makers, filters, cups, syrups, nut and bean milk, cream jugs, and coffee spoons. How simple is it if you are happy with water?

We have the luxury of worrying about our appearance, because we no longer have to work from 6 a.m. to 9 p.m. to provide the most basic things like accommodation, food and warmth, so we complicate life with fashion, trends, closet cleanouts, guilt, hours of online shopping, comfort vs aesthetics, colour testing, and the question "do these pants make my butt look fat?" (If you think it does, it most likely does. Please don't ask your husband, he will give the wrong answer).

We make it complicated ourselves. We think that we cannot live in a certain - very simple - way, while thousands of generations before us lived much simpler and could also write beautiful music, build castles, ships, palaces, and churches while often living almost self-sufficiently.

It was that simple. Father went out to work; mother took care of the household affairs. And maybe not every father or mother was happy with that, in that respect it is nice that there is now a choice. But the problem is now that everyone wants and has and must have the task of father and that the tasks of mother are neglected, with all the disastrous consequences that entails. Many children who leave the parental home have no idea how to run a household. How to keep a house clean, cook healthy, cheap, and easy meals.

If you clean your house, do the administration, and bake your own cake, you will be looked down upon. You are “without ambition”, they say. As if having a happy and healthy family, creating a nice home, cooking healthy and varied meals, and getting your financial stuff in order aren't laudable ambitions and your achievements only matter if you get paid for it.

How dare anyone not to generate money for our public services! They say. Most people who stop working make themselves useful in other ways. They are there for their children, they pick litter when they go for a walk, they do volunteer work and do more things themselves, such as making good food, repairing clothes instead of throwing them away and buying new ones. They drive less or no car and need less fast food.

But if you clean the house for someone else, do the administration for someone else and bake cake for someone else, for money, then you are an entrepreneur and praiseworthy simply because you do what someone else is too lazy to do.

There are those people who have an app for everything, even to tell them how much water they drank in a day. Serious? People clapping their hands to put on the lights. People who outsource the basics (providing healthy food and cleaning up their own mess) to others. Who is lazy, who is free, who is dependent?

The less you depend on for having a happy life, the better.

© Copyright psyke59gradernord.com