Barn og Instagram
(For English scroll down)
For noen uker siden leste jeg en studie som var gjort blant barn og sosiale medier. Og jeg ble ganske sjokkert over det.
Mange av våre ungdommer bruker Facebook men også Instagram. Over 40 % av Instagram-brukerne anser seg ikke som attraktive. Samtidig som de også vet at bildene som legges ut ofte blir redigert.
To av fem jenter (det er 40 %) mellom 11 og 16 år føler seg usikre på grunn av disse bildene. Dette er til og med 50 % for jenter mellom 17 og 21 år. Det er litt mindre ille for gutter. Disse barna blir så usikre at det forårsaker spiseforstyrrelser blant ungdom. Eller enda verre, selvmord. I Storbritannia tenker 21 % på selvmord og i USA 14 %.
Disse barna har dårligere selvtillit. De vil ha flat mage, større bryster og større bakdel. De begynner å trene og slutter å spise. Folk prøver slankende te eller «waist trainers». Og til og med tenner blir bleket. Presset er enormt. Og i tillegg til lavere selvtillit, føler de også presset til å være til stede online og hele tiden dele ting offentlig. De tror de skal se ut på en bestemt måte og gjøre ting på en bestemt måte.
Og hvis du ikke gjør det, er ikke mobbing utelukket. Hvis din mentale helse ikke er optimal, kan Instagram bare gjøre dette verre.
Jeg er overrasket over at skolen (men også andre instanser) deler meldinger med foreldre via Facebook. Er ikke det veldig gammeldags? Mange har ikke hatt Facebook på lenge fordi de innser hvor tidkrevende dette sosiale mediet faktisk er.
Er det ikke på tide at foreldrene griper inn, eventuelt med skoleledelsen? Er det ikke på tide at foreldre beskytter barna sine?
Kids and Instagram
A few weeks ago, I read a study that was done among children and social media. And I was quite shocked by it.
Many of our youth use Facebook but also Instagram. More than 40% of Instagram users do not consider themselves attractive. While they also know that the photos that are posted are often photo-shopped.
Two out of five girls (that is 40%) between the ages of 11 and 16 feel insecure because of these photos. This is even 50% for girls between the ages of 17 and 21. It's a little less bad for boys. These children become so insecure that it causes eating disorders among the youth. Or worse, suicide. In the UK, 21% think about suicide and in the USA 14%.
These children have lower self-esteem. They want a flat stomach, bigger boobs, bigger bum. They start working out and stop eating. People try weight loss teas or waist trainers. And even teeth are bleached. The pressure is enormous.
And in addition to lower self-esteem, they also feel the pressure to be present and constantly share things publicly. They think they should look a certain way and act a certain way.
And if you don't, bullying is not impossible. If your mental health is not optimal, Instagram can only make this worse.
I am amazed that school (but also other agencies) shares messages with parents via Facebook. Isn't that very old fashioned? Many people have not had Facebook for a long time because they realize how time-consuming this social media actually is.
Isn't it time for parents eventually with the school management to intervene? Isn't it time for parents to protect their children?
https://inews.co.uk/news/technology/uk-teenage-girls-instagram-facebook-research-1225116
© Copyright psyke59gradernord.com
Familie er ikke bare bare…
(For English scroll down)
I desember kommer alle slags familiegleder og sorger over julebordet. Hva sier disse familieforholdene og følelsene de fremkaller?
Harde ord kan bli sagt. Kanskje en repetisjon, fordi det ble sagt harde ord allerede ved tidligere anledning. Under en slik julemiddag kan noe plutselig "klikke" eller noe "brekke". "Det er nok!" Og dette kan forårsake uopprettelig skade.
Greta kom til meg og fortalte at så lenge hun kunne huske, brukte faren henne som sin «verbale boksesekk». Han jobbet på kontoret med mange frustrasjoner, men ga ikke uttrykk for det til sine kollegaer. Moren hennes kunne gjøre lite galt, broren hennes var for ung til å klage, men det fikk faren til å krangle mer mot henne. Kveld etter kveld satt hun ved bordet og gråt. Hun hadde feil karakter, hun måtte endre seg, hun var for lettvint. Så måtte hun love igjen at hun ville endre seg, men hun ante ikke hvordan, for hun gjorde ikke mye galt. Noen ganger ble det sagt at hun hadde gjort ting hun egentlig ikke hadde gjort. Og mens onkel og tante var der, fortsatte han og fortsatte, om hvilket dumt barn hun var, at hun ikke var bra.
Om morgenen visste hun allerede at han ville eksplodere om kvelden. Da var hun så søt og fin og koselig som mulig hele dagen, men han eksploderte i en kanonade over den minste tingen. Så onsdag ettermiddag dro han ut alle tingene ut av skapet fordi han ikke syntes rommet hennes var ryddig, rasende og skrikende. Og i stedet for å gjøre noe morsomt med moren, måtte hun først rydde opp i rommet og skapet. Han kommenterte klærne hennes, utseendet hennes og vekten hennes.
Da hun var ti år ble hun deprimert. Hun begynte å utvikle et forstyrret forhold til mat, som ble til en spiseforstyrrelse. Da hun giftet seg og fikk barn, ble hun kalt hore. Hun slo opp med familien på brorens bryllupsdag. De ble spurt om de fortsatt kunne ha kontakt med barnebarna. Hun opprettet en e-postadresse spesielt til barna, men den dag i dag (20 år senere) hadde de ikke hørt fra dem.
Den konstante kritikken, det ydmykende i offentligheten, å bagatellisere henne, skylde på hver eneste lille feil, komme med hatefulle kommentarer, tvinge henne til å spise mat som fikk henne til å kneble og til og med spytte. Det hele hadde en innvirkning på hvordan hun var nå.
Hun insisterte på å ha en samtale. Først av alt med foreldrene hennes, men det hjalp ikke fordi de ikke angret eller ikke engang var bevisst og nektet på hva de hadde gjort. Hun snakket med lillebroren og det viste seg at han hadde lidd like mye av all den elendigheten.
Det tok lang tid for hun oppsøkte hjelp og kom til meg. Og mange samtaler senere kunne hun endelig se at hun måtte tilgi. Gå videre med et rent ark. Selv om den andre personen ikke endrer seg, forandrer det deg i den situasjonen. Tilgivelse handler ikke om den andre personen, men om deg, at du kan legge fra deg den tunge byrden du bærer med deg. Selvfølgelig, alle steder kan det forekommer at det heves stemmen noen ganger eller en passende straff deles ut, men alltid fokusert på oppførselen, ikke på barnet eller personen selv.
Ha en samtale med hverandre. Vær ærlig og åpen. Hva skjedde? Med deg, men også med den andre. En bror eller en søster. Kjenner de seg igjen i historien din eller ikke i det hele tatt? Kanskje dere har vært gjennom det samme, men håndtert ting på en annen måte.
Hvis det ikke er noen anerkjennelse og problemet ikke kan løses, fortsett uten den andre. Si at du tilgir ham/henne. Ikke ta opp kontakten. Absolutt ikke i en tid som jul. Og hvis det er kontakt, hold det så nøytralt som mulig.
Family, can’t live with ‘em…
In December all kinds of family joys and sorrows come over the Christmas table. What do those family relationships and the emotion they evoke say?
Hard words may be said. Perhaps a repetition because harsh words were already said on an earlier occasion. During such a Christmas dinner something can suddenly “click” or “break”. "It is enough!" And this can cause irreparable damage.
Greta came to me and told me that for as long as she could remember, her father used her as his "verbal punching bag." He worked in the office with many frustrations but did not express them to his colleagues. Her mother could do little wrong; her brother was too young to complain, but that made her father rant against her more. Night after night, she sat at the table crying. She had the wrong character, she had to change, she was too easy-going. Then she had to promise again that she would change but she had no idea how, because she didn't do much wrong. Sometimes, it was said that she had done things that she really had not done. And while Uncle and Aunt were there, he went on and on, about what a stupid child she was, how she was no good.
In the morning she already knew that he would explode in the evening. Then she was as sweet and nice and cozy as possible all day long, but he exploded into a cannonade over the smallest thing. Then on Wednesday afternoon he would pull out all the stuff off the closet because he didn't think her room was tidy, furious, screaming. And instead of doing something fun with her mother, she first had to tidy up her room and closet. He commented on her clothes, her looks, her weight.
At the age of ten she became depressed. She began to develop a disturbed relationship with food, which turned into an eating disorder. When she got married and had children, she was called a slut. She broke up with the family on her brother's wedding day. They were asked if they could still have contact with the grandchildren. She specially created an email address for the children, but to this day (20 years later) they had not heard from them.
The constant criticism, humiliating in public, belittling, blaming every little mistake, having hateful comments, forcing her to eat food that made her gag and even spit. It all had an impact on how she was now.
She insisted on having a conversation. First of all, with her parents, but that was of no avail because they had no remorse, or they were not even conscious and in denial of what they had done. She talked to her little brother, and it turned out that he had suffered just as much from all that misery.
It took a long time before she decided to look for help and came to me. And a lot of conversations later she was finally able to see that she had to forgive. Moving on with a clean slate. Even if the other person doesn't change, it changes you in that situation. Forgiveness is not about the other person but about you, that you can lay off the heavy burden that you carry with you.
Of course, everywhere it can happen that a voice is raised sometimes, or an appropriate punishment is handed out, but always focused on the behaviour, not on the child or the person itself.
Have a conversation with each other. Be honest and open. What happened? With you but also with the other. A brother or a sister. Do they recognize themselves in your story or not at all? Perhaps you have been through the same thing but handled things in a different way.
If there is no recognition and the problem cannot be solved, continue without the other one. Say you forgive him/her. Don't take up the contact. Certainly not at a time like Christmas. And if there is contact, keep it as neutral as possible.
© Copyright psyke59gradernord.com
Advent
(For English scroll down)
Advent er en tid for pause. Det er en tid med venting, forventning, forberedelse og refleksjon. Men i stedet er vi, i adventstiden, mer opptatt med å stresse, handle og konsumere. Det er derfor i denne bloggen noen få ord å reflektere over.
Håp. Advent er en tid for å se tilbake, men også for å se fremover. Håp er forventning. Gjennom vanskeligheter, men også i fredstid. I våre egne liv og i andres liv.
Fred. Shalom på hebraisk. Når vi tenker på fred, tenker vi ofte på fraværet av krig eller konflikt, på å være rolig og stille. Men shalom er en følelse av velvære og tilfredsstillelse. Shalom er helhet, velstand, trygghet og livets fylde. Shalom er forsoning. Det er gjenopprettelsen av det som er ødelagt og smertefullt i verden - vår adskillelse fra Gud på grunn av synd. Vår verden har vært full av tragedier, fortvilelse, konflikter, død og lidelse, spesielt de siste årene. For mange kan det virke som det ikke er håp. Men Gud vil at vi skal kjenne hans fred midt i alt dette. Å vite at til tross for alt som skjer, alt som går galt i verden rundt oss, gir hans fred oss trøst, for hans fred er evig.
Fornøyd. Maria gledet seg. Hun er et eksempel for oss alle i hvordan vi kan glede oss. Å være fornøyd er et svar av tro.
Stjerne. Jeg elsker å gå i våre omgivelser og oppleve Guds skaperverk i naturen. Variasjonen av planter og trær, fugler og dyr. Vann som renner over steiner eller står stille i en dam som reflekterer himmelen. Glitrer av høstløv, glitret av snø, vårens nyhet når verden igjen blir grønn. Stjernene på himmelen når det er helt mørkt uten bylivets lys. Naturen bringer meg ofte nærmere Gud.
Glede. I adventstiden feirer vi med glede Kristi komme. I julen blir vi minnet på at gleden har kommet til oss i menneskelig form. Gleden har kommet til oss for å være vår frelse. "Gode nyheter som vil bringe stor glede til alle mennesker!"
Immanuel. Advent er en tid som minner oss om at det vi inderlig ønsker er Guds nærvær hos oss. Vi venter og ønsker og vi ser etter det.
Faktisk handler historien i hele Bibelen om at Gud ønsker å leve med sitt folk. Fra begynnelsen skapte Gud et sted hvor han kunne være sammen med sitt folk. Men til slutt hadde Gud en enda større plan om å bo og være tilstede med sitt folk. Han lovet En som skulle bli født og bli kalt Immanuel - Gud med oss. Gjennom troen på Jesus Kristus og offeret han gjorde for oss på korset, har vi løftet om Guds nærvær hos oss for alltid.
Vi ønsker dere en fredfull adventstid!
Advent
Advent is a time to pause. It is a time of waiting, longing, preparing, and reflecting. But instead, during Advent, we're more busy hurrying, shopping, and consuming. That is why in this blog we have a few words to reflect on.
Hope. Advent is a time to look back but also to look forward. Hope is expectation. Through difficulties but also in times of peace. In our own lives and in the lives of others.
Peace. Shalom in Hebrew. Often when we think of peace we think of the absence of war or conflict, of being calm and quiet. But shalom is a sense of well-being and fulfilment. Shalom is wholeness, prosperity, security, and fullness of life. Shalom is reconciliation. It is the restoration of what is broken and painful in the world - our separation from God because of sin. Our world has been full of tragedy, despair, conflict, death, and suffering, especially in recent years. To many, it can seem like there is no hope. But God wants us to know His peace in the midst of all this. To know that despite all that is going on, all that is going wrong in the world around us, His peace comforts us, for His peace is eternal.
Rejoice. Mary rejoiced. She is an example to all of us in how to rejoice. Rejoicing is a response of faith.
Star. I love to walk in our surroundings and experience God's creation in nature. The variety of plants and trees, birds, and animals. Water flowing over rocks or standing still in a pond reflecting the sky. The sparkle of autumn leaves, the glitter of snow, the newness of spring when the world turns green again. The stars in the sky when it's completely dark without the lights of city life. Nature often brings me closer to God.
Joy. During Advent we joyfully celebrate the coming of Christ. At Christmas we are reminded that joy has come to us in human form. Joy has come to us to be our salvation. "Good news that will bring great joy to all people!"
Immanuel. Advent is a time that reminds us that what we deeply desire is God's presence with us. We wait, we desire, and we look for it.
In fact, the story of the entire Bible is about God wanting to live with His people. From the beginning, God created a place where He could be with His people. But in the end, God had an even greater plan to dwell and be present with His people. He promised One who would be born and be called Immanuel - God with us. Through faith in Jesus Christ and the sacrifice He made for us on the cross, we have the promise of God's presence with us forever.
We wish you a peaceful Advent season!
© Copyright psyke59gradernord.com
Å holde deg rolig i en kaotisk verden
(For English scroll down)
Verden er rastløs og kaotisk. Hvordan takler du dette uten å bli rastløs og kaotisk selv?
Det virker som om verden blir mer og mer urolig. Men det er faktisk ikke tilfelle. Vi hører om mer uro fordi vi nå kan sjekke nyhetene i verden oftere på grunn av internett og den stadig raskere skiftende teknologien. Og der teknologien blir stadig bedre, blir økologien (jorden slik vi kjenner den) stadig verre. Dette akselererer økonomiske og geopolitiske endringer og kriser. Enorme utvikling ser ut til å følge hverandre i rask rekkefølge.
Men i mellomtiden opplever vi kaos, uro og usikkerhet. Det er spennende, skummelt og utrolig usikkert. Hvordan kan vi håndtere det?
Vær deg selv
Uansett hva som skjer i verden, har du vanligvis ingen kontroll over disse hendelsene. Det er alltid skritt du kan (og kanskje bør eller vil) ta. Men din innflytelse er vanligvis begrenset. Og det er viktig å innse det. Du trenger ikke å redde verden. Og du kan ikke redde verden. Det er ikke bare din verden – det er vår verden. Så det er også vårt felles ansvar.
Hva kan du gjøre?
- Slutt å sjekke nyhetene og sosiale medier.
- Hva synes du er viktig?
- Skriv ned hva som gjør deg urolig. Sett tankene dine på papir så de ikke fortsetter å snurre rundt i hodet ditt.
- Skriv ned alle de små tingene du er takknemlig for.
- Vurder hvilke praktiske grep du kan ta for å gjøre situasjonen bedre.
- Ta de praktiske trinnene.
- Ved å gjøre godt synlig for deg selv hva du har kontroll over, reduserer du uro.
- Lev på den måten som gir deg tilfredshet.
- Det som har skjedd kan ikke angres. Ved å akseptere situasjonen kan du skape mer fred. Uansett hva som skjer – i morgen vil solen stå opp igjen. Livet går videre.
Stay calm in a chaotic world
The world is restless and chaotic. How do you deal with this without becoming restless and chaotic yourself?
It seems like the world is getting more and more restless. But actually that is not the case. We hear about more unrest because we can now check the world news more often due to the internet and the ever faster changing technology. And while technology keeps getting better, the ecology (the Earth as we know it) keeps getting worse. This accelerates economic and geopolitical changes and crises. Enormous developments seem to follow each other in rapid succession.
But in the meantime we experience chaos, unrest and uncertainty. It's exciting, scary and incredibly uncertain. How can we deal with that?
Be yourself
Whatever happens in the world, you usually have no control over those events. There are always steps you can (and perhaps should or want to) take. But your influence is usually limited. And it's important to realize that. You don't have to save the world. And you can't save the world. It's not just your world - it's our world. Therefore, it is also our joint responsibility.
What can you do?
- Stop checking the news and social media constantly.
- What do you think is important?
- Write down what makes you restless. Put your thoughts on paper so they don't keep spinning around in your head.
- Write down all the little things you are grateful for.
- Consider what practical steps you can take to make the situation better.
- Take those practical steps.
- By making clearly visible to yourself what you have control over, you reduce unrest.
- Live the way that brings you satisfaction.
- What has happened cannot be undone. By accepting the situation, you can create more peace. Whatever happens – tomorrow the sun will rise again. Life goes on.
© Copyright psyke59gradernord.com
Relasjonsproblemer og kommunikasjon
(Scroll down for English)
Denne gangen vil jeg skrive noe om et par som var innom på relasjonssamtaler. Jeg skal ikke nevne navn, men beskrive situasjonen. Grunnen til at jeg gjør dette er fordi jeg ser at det er mange par som har de samme problemene. Hvis folk har de samme problemene, kan de kanskje relatere seg til det jeg skal beskrive.
Saken
Et par som kom til meg for et møte hadde et problem med et dårligere forhold med stadig mindre kommunikasjon. Kvinnen ble raskt trist eller sint fordi mannen ikke lyttet eller avbryt henne raskt når hun tok opp ting som plaget henne. Når hun hadde et problem og fortalte om det, gikk mannen umiddelbart inn i "løsning"-modus og prøvde å tenke på og si noe for å løse problemet.
Hun følte seg imidlertid ikke hørt og forstått og ble derfor irritert og sint. Problemet hennes var at hun hadde en historie med å være usett og avvist av foreldre og trengte mer bekreftelse og å bli sett i ekteskapet. Han følte seg urettferdig behandlet fordi han gjorde sitt beste for å løse problemet og hun delte mindre og mindre hva hun tenkte på fordi hun følte seg misforstått.
Historie
Hver person bringer sin forhistorie i livet og i et ekteskap. Og noen ganger kommer den forhistorien opp igjen. Det kan oppstå en kombinasjon av på den ene siden frykten for følelsen av avvisning som oppstår når den andre personen ikke forstår deg eller avbryter deg eller til og med blir sint når du snakker om problemer og på den andre siden frustrasjonen og sinnet over dette.
Du vil bevisst og ubevisst unngå alle disse ubehagelige følelsene, men de skaper et stadig økende press og spenning som, hvis du ikke snakker om det, lett går over fra en følelse av at alt er for mye til en utbrenthet. Hvis i tillegg noen ikke kan uttrykke seg godt eller folk ikke kan forstå hverandre, kan kommunikasjonen mellom par bli mindre og mindre og forholdet kan bli kaldt, selv om du kanskje fortsatt ønsker å fortsette med den andre.
Få mennesker har lært hvordan de skal håndtere problemer for seg selv og andre. Tanken er at du skal lære det automatisk i livet eller at du bare må klare det. Det blir først et problem når spenningen i kroppen viser seg og det oppstår fysiske problemer, som søvnproblemer, hjerteplager, rygg-, nakke- eller skulderplager eller til og med utbrenthet.
Og videre
I mellomtiden har mannen lært å ikke komme med en løsning, men å lytte og innse at det ikke forventes noen løsning av ham. Kvinnens spenning ble mindre fordi hun oftere kunne dele det som plaget henne. Og hun kunne sakte se at frykten for å bli misforstått og avvist kom fra hennes egen fortid. Hun lærte å snakke om det steg for steg og be om oppmerksomhet når hun trengte det. Dette forbedret og utdypet kommunikasjonen mellom dem. Å lære å dele og diskutere hva som foregikk inni dem, samt å forstå hvor det kom fra, forbedret deres selvfølelse og forholdet.
Enkle endringer med den hensikt å virkelig ønske å endre noe og lære å se mer innover og bli mer bevisst på egne tanker og følelser er måten å utdype og forbedre et forhold. Når du tar problemene i et forhold på alvor i et tidlig stadium og ber om hjelp når dere ikke kan finne en løsning sammen, er det de ideelle øyeblikkene når forholdet kan forbedres og utdypes.
Et forhold er en unik mulighet til å lære mer om deg selv, ved å utvikle mer innsikt, forståelse og empati for den andre personen og deg selv. Og dermed utvikle seg sammen med den andre til en mer balansert og glad person.
Relationship problems and communication
This time I want to write something about a couple who came by for relationship talks. I will not mention names but describe the situation. The reason I do this is because I see that there are many couples who have similar problems. If people have similar problems, maybe they can relate to what I am about to describe.
The case
A couple who came to me for a talk had a problem of a deteriorating relationship with less and less communication. The woman quickly became sad or angry because the man did not listen or quickly cut her off when she brought up things that bothered her. When she had a problem and talked about it, the man immediately went into 'solving' mode and tried to think of and say something to solve or undo the problem.
However, she did not feel heard and understood and became irritated and angry. Her problem was that she had a history of being unseen and rejected by parents and needed more confirmation and being seen in her marriage. He felt unfairly treated because he did his best to solve the problem and she shared less and less what was on her mind because she felt misunderstood.
History
Every person brings a history in life and in a marriage. And sometimes that history comes up again. There can then be a combination of on the one hand the fear of the feeling of rejection that arises when the other person does not understand you or cuts you off or even gets angry when you talk about problems and on the other hand the frustration and anger about this.
You consciously and unconsciously want to avoid all these unpleasant feelings, but they create an ever-increasing pressure and tension that, if you don't talk about it, easily passes from a feeling that everything is too much to a burnout. If on top of that someone cannot express themselves well or people cannot understand each other, the communication between couples can become less and less and the relationship can get cold, even though you might still want to continue with the other.
Few people have learned how to deal with problems of themselves and others. The idea is that you will learn that automatically in life or that you just have to be able to do it. It only becomes a problem when the tension in the body manifests itself and physical problems arise, such as sleeping problems, heart complaints, back, neck or shoulder complaints or even a burnout.
And so...
In the meantime, the man has learned not to come up with a solution, but to listen and to realize that no solution is expected of him. The woman's tension eased because she was able to share what was bothering her more often. And she could slowly see that her fear of being misunderstood and rejected came from her own past. She learned to talk about it step by step and to ask for attention when she needed it. This improved and deepened the communication between them. Learning to share and discuss what was going on inside them as well as understanding where it came from improved their sense of self and the relationship.
Simple changes with the intention of really wanting to change something and learning to look more inward and become more aware of your own thoughts and feelings is the way to deepen and improve a relationship. When you take the problems in a relationship seriously at an early stage and ask for help when you cannot find a solution together, those are the ideal moments when the relationship can improve and deepen.
A relationship is a unique opportunity to learn more about yourself, by developing more insight, understanding and empathy for the other person and yourself. And thus, develop together with the other into a more balanced and happier person.
© psyke59gradernord.com
Page 6 of 60