Førstehjelp for: "Hvor er våren"

• positivitet
• livet
• mestring

(For English scroll down)

Været, som selv jeg begynner å beskrive som 'deprimerende': det er kaldt uten snø, når det snør (vått) forblir det overskyet, så fryser det til og veien blir til en skøytebane... og jeg savner sol! Alt blir dyrere, og vi får mindre igjen. Verdens generelle tilstand. Jeg er spesielt lei av mørke morgener og savner å se solen stå opp med min første kopp kaffe og i stedet sitter jeg i stummende mørke til halv ni.

Men, problemet er også løsningen: Å innse at jeg ikke kan gjøre noe med det. Og gjøre min egen verden så vakker som mulig. Den eneste som kan gjøre det er meg. Og hvordan? Spesielt gjennom de enkleste ting og fokus på min egen verden. Mitt eget lille frimerke.

Det er lett å tenke på ting som ikke går bra. Og en svamp som jeg er, jeg suger alt opp og selv om jeg ikke mister søvn over det eller egentlig tenker på det, er det med meg hele tiden.

Jeg prøvde å uttrykke følelsen av fullstendig ‘blugh’ til mannen som heller ikke kan gjøre noe med det, men han lytter.

Som alltid startet jeg med små skritt og gjorde det jeg må gjøre først. Frisk energi i hele huset. Solen skinte endelig og jeg spiste frokost ute på trappen, med frakken på. Jeg ryddet opp og det er også… terapeutisk. Jeg bakte havrevafler. Rengjorde kjøleskap og bad. Bestemte meg for å begynne å så noe i morgen for jeg gleder meg veldig til våren! Det blir litt lettere for hver dag.

Og selvfølgelig. Nesten alt er utenfor min makt til å endre, men jeg kan gjøre mitt eget liv så morsomt som mulig. Hva er alternativet? Å bo i en dal av tårer fordi verden er full av kriger og katastrofer? For på et sekund kan livet slik vi kjenner det bli avsluttet?

Ha mer moro i hverdagslige ting igjen. Gjør litt ekstra innsats. Ikke gjør det vanskelig for deg selv. Tenn et lys, i stedet for å sukke over at det er så mørkt og ha på deg noe spennende, i stedet for... noe kjedelig.

På grunn av alle slags heldige omstendigheter har jeg muligheten til å organisere livet mitt nesten akkurat slik jeg vil. Jeg velger hva jeg vil gjøre av det. Og selv om situasjonen i verden noen ganger nesten ser ut til å knuse hjertet mitt, vet jeg at det å tillate det ikke oppnår eller tilfører noe.

 

---

 

First aid for: "Where is the spring"

The weather, which even I am starting to describe as 'depressing': it is cold without snow, when it snows (wet) it remains cloudy, then it freezes over and the road turns into an ice rink... and I miss the sun! Everything becomes more expensive, and we get less in return. The general state of the world. I'm especially tired of dark mornings and I miss watching the sun rise with my first cup of coffee and instead sitting in the pitch dark until half past eight.

But the problem is also the solution: realizing that I can't do anything about it. And make my own world as beautiful as possible. The only one who can do that is me. And how? Especially through the simplest things and focusing on my own world. My own little stamp.

It's easy to think about the things that aren't going well. And sponge that I am, I soak it all up and although I don't lose sleep over it or even really consciously think about it, it is with me all the time.

I tried to express my feeling of complete 'blugh' to my husband, who couldn't do anything about it either, but he does listen.

As always, I started with small steps and doing what I had to do first. Fresh energy throughout the house. The sun finally shone, and I ate breakfast outside on the steps, with my coat on. I cleaned and tidied up and that is also… therapeutic. I baked oatmeal waffles. Cleaned the refrigerator and bathroom. Decided to start sowing some tomorrow because I'm really looking forward to spring! It gets a little lighter every day.

And oh yes. Almost everything is beyond my power to change, but I can make my own life as fun as possible. What is the alternative? Living in a valley of tears because the world is full of wars and disasters? Because in a second, life as we know it can be ended?

Have more fun in everyday things again. Make a little extra effort. Don't make it difficult for yourself. Light a candle, instead of sighing that it is so dark and wear something frivolous, instead of... something unfrivolous.

Due to all kinds of fortunate circumstances, I have the opportunity to organize my life almost exactly as I want. I choose what I want to make of it. And although the situation in the world sometimes seems almost to break my heart, I know that allowing it does not achieve or add anything.

 

© Copyright psyke59gradernord.com

---

---

 

Barn og grenser

• Barn
• Oppdragelse
• grenser

(For English scroll down)

Da sønnen vår var cirka ett år gammel krøp han rundt overalt. Vi hadde et hus med åpne rom, uten dører. Og han var rask! På kjøkkenet sto det en beholder med rå og uskrellede poteter. På et tidspunkt mistet vi sønnen ute av syn. Han var under vasken og hadde funnet beholderen med poteter. Velbekomme!

Som alle, men spesielt de med små barn forhåpentligvis vet, er rå poteter giftig. Og dødelig for små barn. Vi tok bort poteten og satte sønnen vår tilbake i stua. Et øyeblikk senere var han tilbake under vasken. Vi snakket formanende til ham: «Nei! Ikke!», satte ham tilbake i stua og på et blunk var han tilbake under disken og spiste poteten.

Det vi kunne ha gjort er å ta bort potetene. Men hvis vi en gang hadde lagt potetene tilbake under vasken fordi vi glemte at vi hadde et barn som likte rå poteter, hadde vi kanskje ikke hatt barn lenger.

Hva gjorde vi? Vi gav ham et lite trykk på fingrene. Han gråt og krøp tilbake til stuen selv. Etter den smellen på fingrene spiste han ikke lenger rå poteter. Og potetene kunne bli der de var.

Hva vil jeg si med denne anekdoten?

I Norge er vi vant til å ikke slå barna våre. Selv om det alltid finnes mennesker som er et unntak. Og for ordens skyld: Jeg er imot vold! Men, vi har også lært at milde kirurger lager stinkende sår. Da vi ba sønnen vår ikke røre potetene, gjorde han det likevel. Da vi gav ham et lite trykk på fingrene, forsvant den negative oppførselen.

Konsekvenser

Noen ganger er det nødvendig for barn å oppleve konsekvensene av atferden deres. Selv om det sårer barnet (og sannsynligvis enda mer forelderen fordi hvilken forelder ønsker å se barnet sitt ha det vondt?). Bare på denne måten lærer et barn hvilken oppførsel som er feil.

Når et barn løper og faller, gjør det vondt. Da vet et barn at han bør løpe mindre fort neste gang. Hvis et barn klatrer i et tre og faller ut og bryter en arm, skal vi ikke hogge treet. Et barn innser da at han eller hun må være mer forsiktig neste gang han eller hun klatrer i et tre. Et barn som brenner fingrene på fyrstikker, vil være mer forsiktig med de samme fyrstikkene neste gang (eller ikke røre dem i det hele tatt).

Hvis et barn trakasserer en katt, jager den og trekker halen, er det nødvendig å gi barnet et lite trykk. «Føler du det? Det er det du gjør med den katten!» På denne måten lærer et barn å ikke trakassere den katten lenger. Du kan fortelle et barn om ikke å trakassere den katten, men et barn vil raskt tenke "men jeg liker det faktisk". Ord fra foreldre til barn om ting de ikke har lov til, gjør lite inntrykk på barn. Et trykk på fingrene derimot mye mer.

Nok en gang: Jeg er imot vold og historien min handler om et lite korrigerende trykk. Ikke om å slå barna dine til helvete.

Et eksperiment

Det var en gang en som mente at barn ikke skulle begrenses på skolen. Barn måtte kunne eksperimentere og bevege seg fritt. Spesielt måtte gjerdene rundt skolegården fjernes. Gjerdene forsvant. Men i stedet for å bevege seg friere, forble barna alle sammenklemt i nærheten av skolebygningen. Skoleledelsen var overrasket. Hva skjedde?

Gjerdene fungerte som en grense. Barna kunne bevege seg fritt innenfor disse grensene. Nå som gjerdene og grensene var borte, visste ikke barna lenger hvor de kunne og ikke kunne bevege seg fritt fordi de ikke kunne forutse konsekvensene.

Moralen? Barn trenger grenser. Som foreldre er vi der for å sette grenser for barna våre. Dette gagner dem mer enn om de får lov til å gjøre hva de vil, med alle konsekvensene det medfører.

 

---

 

Children and boundaries

When our son was about a year old, he crawled around everywhere. We had a house with open rooms, without doors. And he was fast! In the kitchen there was a container with raw and unpeeled potatoes. At one point, our son was gone. He was under the sink and had found the container of potatoes. Tasty!

As everyone hopefully knows, but especially those with young children, raw potatoes are poisonous. And deadly for young children. We took the potato away and put our son back in the living room. A moment later he was back under the sink. We spoke to him admonishingly: “No! Not!”, put him back in the living room and in no time, he was back under the sink eating the potato.

What we could have done is taking away the potatoes. But if we had once put the potatoes back under the sink because we forgot that we had a child who liked raw potatoes, we might not have had a child anymore.

What did we do? We slapped him on the fingers. He cried and crawled back to the living room himself. After that slap on the fingers, he didn't eat raw potatoes anymore. And the potatoes could stay where they were.

What do I want to say with this anecdote?

In Norway, we are used to not hitting our children. Although there are always people who are an exception. And for the record: I am against violence! But we have also learned that gentle surgeons make stinking wounds. When we told our son not to touch the potatoes, he did it anyway. When we slapped him on the fingers, the negative behaviour disappeared.

Consequences

Sometimes it is necessary for children to experience the consequences of their behaviour. Even though it hurts the child (and probably even more so the parent because what parent wants to see their child in pain?). Only in this way does a child learn which behaviour is wrong.

When a child runs and falls, it hurts. Then a child knows that he should run less fast next time. If a child climbs a tree and falls out and breaks an arm, we should not cut down the tree. A child then realizes that he or she must be more careful the next time he or she climbs a tree. A child who burns his fingers on matches will be more careful with those same matches the next time (or will not touch them at all).

If a child is harassing a cat, chasing it and pulling its tail, it is necessary to give the child a small slap. “Do you feel that? That's what you do with that cat!” In this way, a child learns not to harass that cat anymore. You can tell a child not to harass that cat, but a child may think “but I actually like it”. Words from parents to children about things they are not allowed to do make little impression on children. A slap on the fingers, on the other hand, does much more.

Once again: I am against violence and my story is about a small corrective slap. Not about beating the hell out of your children.

An experiment

Once upon a time there was someone who believed that children should not be restricted at school. Children had to be able to experiment and move freely. In particular, the fences surrounding the schoolyard had to be removed. The fences disappeared. But instead of moving more freely, the children all remained huddled close to the school building. The school management was surprised. What was going on?

The fences functioned as a border. The children could move freely within those boundaries. Now that the fences and boundaries were gone, the children no longer knew where they could and could not move freely because they could not foresee the consequences.

Moral? Children need boundaries. As parents, we are there to set boundaries for our children. This benefits them more than if they are allowed to do whatever they want, with all the consequences that entails.

 

© Copyright psyke59gradernord.com

---

---

 

Lev saktere

• stress
• livet
• mestring

(For English scroll down)

Slow living, Lev saktere. Noen ønsker akkurat det. Men i mellomtiden jobber begge foreldrene, kjører frem og tilbake mellom jobb, barnepass, skole/barnehage, SFO, besteforeldre, jernvarehandel og forpliktelser.

Når én person slutter å jobbe, blir også den andres liv roligere. Mer kan gjøres i løpet av uken, slik at helger og ferier ikke fylles med shopping og andre gjøremål. Det er mye roligere for barna å slippe å gå i barnehage eller SFO og komme hjem til et hus hvor det alltid er noen der. Du er også bedre selskap for menneskene rundt deg enn om du må løpe herfra og hit for å stille opp for andre.

Livet i Norge er mye tregere sammenlignet med andre land i Europa. De fleste butikker er fortsatt stengt på søndager, skole- og arbeidsdagene er kortere og for mange er overtid sjelden, med mindre noe virkelig ikke kan vente. Naturen er (nesten) overalt og det, kombinert med at du ikke kan nå 80 km/t med bil i de fleste deler av landet, gjør at livet føles mindre hektisk.

Livet er ikke ment å haste gjennom, alltid på vei til den prikken i horisonten (som aldri kommer nærmere), men å få mest mulig ut av det korte øyeblikket du er her på denne jorden, gitt denne formen. Så her er noen tips om hvordan det er mulig å leve saktere.

Slå av telefonen

I stedet for å ta bilder, ringe folk og oppdatere Instagram, ta inn landskapet, kjenne på og lukte luften rundt deg, ta et øyeblikk til å se på morsomme små landskap under steiner og bak trær...

Si «nei!»

Det er ikke alltid nødvendig å ha folk på besøk. Ta deg tid til å bare gjøre ingenting. Det må også gjøres. Noen ganger er det en travlere periode og da trenger jeg tid for meg selv til å restituere og lade opp og det er ikke mulig med andre mennesker rundt meg. Jeg er ikke en som får energi fra andre mennesker. Den eneste personen jeg alltid kan ha rundt meg er mannen min, men vi liker også begge å kunne gjøre våre egne ting hver for seg.

Gjør mer med mindre

I stedet for å kjøpe en Billy til, kan du også være kritisk til bøkene som får stå i den.

Godta mer

Når det regner, la det bare regne i stedet for å ønske at solen skulle skinne. Hvis noen sier noe frekt, følg regelen «inn det ene øret, ut det andre». Aksepter at du ikke kan endre folk, akkurat som du ikke kan endre noe før du er klar for det.

Ta et øyeblikk til å tenke på/om deg selv

Hva tenker du på? Hva bekymrer deg? Tvangstanker? Hvis vi ikke er forsiktige, tenker vi på alle slags ting hele tiden og gjør ting i hodet mye større og viktigere enn de er. Enten det er skoene du virkelig vil ha, den merkelige kommentaren fra kollegaen din eller alle de tingene du har fortalt deg selv at du fortsatt må gjøre: sjansen er stor for at det ikke er så viktig og ikke verdt oppmerksomheten din. Og selv om det var viktig, er det nytteløst å kjøre ting rundt og rundt i hodet.

Les en bok

Og ikke en bok om hvordan man kan leve bedre, spise mer vegetarisk, rydde opp mer eller hvordan man aldri utsetter noe igjen, men bare noe for avslapning. Enten det er en thriller eller en feel-good-bok eller om nødvendig SVK igjen.

Vær dårlig for handel

Mye energi er bortkastet på å skaffe ting. Vi må lete etter dem, undersøke dem, sammenligne dem, tenke på dem, kjøpe dem, resirkulere emballasjen, gi tingen en plass, sette den sammen, ta godt vare på den, kanskje kjøpe et skap til den, ta en avgjørelse om det under oppryddingsrunder, osv., osv. Jo mindre jo bedre. Med mindre rot i livet ditt, føler du deg mindre stresset. Vær fornøyd med og bruk det du har.

Ting tar tid

Du kan ikke skape et enklere liv på fem minutter etter å ha lest en artikkel om det. Det tar tid. Det krever øvelse og fremfor alt oppmerksomhet. Vær oppmerksom på hva du gjør. Spør deg selv hvorfor du gjør noe. Hvorfor du vil ha noe. Lær å lytte til deg selv i stedet for 1000 andre i det virkelige liv og på nettet. En digital detox, kanskje. Stille spørsmål ved forbruksvanene dine og juster dem, bit for bit. Vær snill mot deg selv, for et langsommere liv bør ikke bare bli en annen kilde til stress. Juster rutiner. Ta oversikt over når og hvorfor ting ikke går som de skal. 

Hva forårsaker stress?

Bruk en liten notatbok og en penn, på slutten av dagen eller begynnelsen av morgenen. Gjør en liten oversikt for deg selv over hva som går bra og ikke, og hva du kan gjøre med det kan gjøre så mye!

 

---

  

Slow living

Slower living. Some want exactly that. But in the meantime, both parents work, driving back and forth between work, childcare, (pre)school, grandparents, hardware stores and obligations.

When one person stops working, the other's life also becomes quieter. More can be done during the week, so that weekends and holidays are not filled with shopping and other chores. It is much quieter for the children not to have to go to a preschool or childcare institution and to come home to a house where always someone is there. You are also better company for the people around you than if you must run from here to there to show up for others.

Life in Norway is just slower, compared to other countries in Europe. The shops are still closed on Sundays, the school and working days are shorter and overtime is rare for many of us, unless something really cannot wait. Nature is (almost) everywhere and that, combined with the fact that in most parts of the country you cannot reach 80 km/h by car, makes life feel less hectic.

Life is not meant to be rushed through, always on the way to that dot on the horizon (which never comes closer), but to make the most of the short moment that you have been given here on this earth, in this form. So here are a few tips on how it is possible to live slower.

Turn off your phone

Instead of taking pictures, calling people, and updating Instagram, take in the landscape, feel and smell the air around you, take a moment to look at funny little landscapes under stones and behind trees...

Say 'no'

It is not always necessary to have people visiting. Take some time to just do nothing. That must also be done. Sometimes there is a busier period and then I need time for myself to recover and recharge and that is not possible with other people around. I am not someone who gets energy from other people. The only person I can always have around me is my husband, but we both enjoy being able to do our own things separately too.

Do more with less

Instead of buying another Billy, you can also be critical of the books that are allowed to remain in it.

Accept more

When it rains, just let it rain instead of wishing the sun would shine. If someone says something rude, follow the "in one ear, out the other" rule. Accept that you cannot change people, just as you cannot change anything until you are ready for it.

Take a moment to think about yourself

What's on your mind? What are you concerned about? Obsessions? If we are not careful, we think all kinds of things all the time and make things in our heads much bigger and more important than they are. Whether it's the shoes you really want, the strange comment from your colleague or all those things you've told yourself you still have to do: chances are it's not that important and not worth your attention. And even if it was important, running things back and forth in your head is useless.

Read a book

And not a book about how to live better, eat more vegetarian, declutter more or how to never procrastinate anything again, but just something for relaxation. Whether it is a thriller or a feel-good book or, if necessary, The BFG again.

Be bad for commerce

A lot of energy is wasted acquiring things. We have to look for them, research them, compare them, think about them, buy them, recycle the packaging, give the thing a place, put it together, take good care of it, perhaps buy a cupboard for it, make a decision about it during clean-up rounds... The less the better. With less mess in your life, you feel less rushed. Be content with and make use of what you have.

Things take time

You can't create a simpler life in five minutes after reading an article about it. It takes time. It requires practice and, above all, attention. Pay attention to what you do. Ask yourself why you do something. Why you want something. Learning to listen to yourself instead of 1000 others in real life and online. A digital detox, perhaps. Questioning your consumption habits and adjusting them, piece by piece. Be kind to yourself because a slower life should not become just another source of stress. Adjust routines. Taking stock of when and why things don't go as they should. 

What causes stress?

Use a small notebook and a pen, at the end of the day or the beginning of the morning. Make a little overview for yourself of what is going well and what is not and what you can do about it can make so much difference!

 

© Copyright psyke59gradernord.com

---

---