Stress og å være deg selv

(Scroll down for English)

I Ungdata-undersøkelsen står det at mange av de unge har prestasjonsstress. De føler at de må få mest mulig ut av seg selv og være best på flere ting samtidig. Det presset kommer fra både skole og idrett, i tillegg til at man ønsker å se bra ut og ha mange følger på sosiale medier.

Som et resultat har ungdommen problemer som for eksempel søvnproblemer og nedstemthet. Mange av problemene på skolen forårsakes av mobbing, vold og trakassering. De føler at de må forholde seg til noe de ikke føler seg komfortable med.

Er det nødvendig å passe inn i systemet? Er det nødvendig å gå med den nyeste moten? Ja vil noen si, det er selvfølgelig nødvendig for hvis du ikke følger siste mote, blir du utelatt på skolen (av “vennegjengen”). Og du kan bli mobbet av den grunn.

Er det ikke opp til foreldre å lage motstandsdyktige barn? At barna våre ikke er en del av den store mengden. Hvor unik er du virkelig når du, som resten av klassen, bruker samme jakke i stedet for en jakke som gjenspeiler din egen smak og viser at du er annerledes? Hvem har nok lyst til å tilhøre en vennegjeng hvor man ikke kan eller har lov til å være seg selv?

Hvor unik er du hvis du går på skolen uten lue om vinteren for ellers blir håret rotete? Og så ligger du syk i sengen i 2 uker? Hvor fint er det å vise seg frem på håndball «fordi alle går på håndball» når du egentlig foretrekker å spille basketball?

Er det verdt noe for deg å være det samme som alle andre, eller skal du heller vise hvem du egentlig er: en unik person med en sterk egen vilje.

Stress and being yourself

The Ungdata survey states that many of the young people have performance stress. They feel that they must get the most out of themselves and be the best at several things at the same time. That pressure comes from both school and sports, in addition to wanting to look good and have a lot of followers on social media.

As a result, many youngsters have problems such as sleeping problems and depression. Many of the problems at school are caused by mobbing, violence, and harassment. They feel they must comply with something they don't feel comfortable with.

Is it necessary to fit within the system? Is it necessary to run along with the latest fashion?

Yes, some will argue. Of course, this is necessary because if you do not follow the latest fashion, you will be left out at school (by your “friends”). And you might be mobbed for that reason.

However, isn’t it up to parents to help children to become resilient? That children are not part of a uniform group. How unique are you really when you, like the rest of the class, wear the same jacket instead of a jacket that reflects your own taste – and shows that you are different?

Who wants to belong to a group of friends where you can't be or are not allowed to be yourself? How unique are you if you go to school without a hat in the winter because otherwise your hair will get messy. And then as a consequence stay sick in bed for two weeks? How nice is it to show yourself at handball "because everyone goes to handball" when you actually prefer to play basketball?

Is it worth anything to you to be the same as everyone else or would you rather show who you really are: a unique person with a strong will of your own.

Sorg og forhold

(For English scroll down)

Sorg er helheten av reaksjoner på tap. Det er en del av livet: tap av en kjær, tap av helse eller tap av arbeid. Måten en person reagerer på tap er veldig personlig og forskjellig fra person til person. Vanlige følelser er tristhet, frykt, skyld, forvirring, lettelse og irritabilitet. Men det kan også oppstå problemer som energitap, mindre eller mer matlyst, konsentrasjonsproblemer eller søvnproblemer.

Sorg er intenst smertefullt og hvordan du håndterer medfølelse avhenger av din motstandskraft, omstendighetene du er i og hva du sørger over. Sorg er en aktiv prosess og ifølge den sveitsisk-amerikanske psykiateren Elisabeth Kübler-Ross finnes det fem stadier av sorg. Disse fem stadiene er:

Fase 1: sjokk og fornektelse

Å akseptere tap kan være ekstremt vanskelig og situasjonen kan føles uvirkelig. Noen ganger er tapet så intenst at aksept virker umulig. Folk kan da nekte for tapet.

Fase 2: følelser

Ingen kan ta bort smerten som noen opplever. Dette kan vise seg i tristhet, frykt, skyldfølelse og sinne. Det kan også være ledsaget av fysiske plager som hodepine og sløvhet. Intensiteten og hyppigheten som smerte oppleves med kan variere sterkt. Alle gjør dette på sin egen måte.

Fase 3: forhandling

På dette stadiet er folk ofte så desperate at de vil gjøre hva som helst for å snu situasjonen. Det er også fasen av skyldfølelse og "hva om". Hva om jeg hadde vært hjemme fem minutter tidligere? Hva om jeg hadde gått til legen tidligere?

Fase 4: skuffelse

Skuffelse er en allment akseptert form for sorg. Verden virker for mye og for overveldende. Mange mennesker stenger ut andre på dette stadiet, slik at de ikke trenger å snakke. De kan til og med bli deprimerte.

Fase 5: aksept

På dette stadiet kan følelser begynne å stabilisere seg. Enkelte oppgaver kan bli omorganisert. En ny daglig rytme søkes, man venner seg til stillhet, høytidsdager og ferier tolkes annerledes. Det er absolutt en tid for omstilling.

Hver fase har et tydelig start- og sluttpunkt, og med faste reaksjoner som følger med. I praksis er formen, rekkefølgen og varigheten av en sorgprosess forskjellig for alle.

Tips for sorg inkluderer:

aksepter og gi slipp på egne følelser;
søk støtte fra de rundt deg (og vær åpen for det);
snakk om det;
søk profesjonell hjelp hvis du trenger det.

Å sørge i et forhold kan være svært vanskelig, da individer kan være forskjellige i responsen på tap. Der en person foretrekker å fortsette å snakke om det, flykter den andre til å jobbe veldig hardt for å unngå emnet så mye som mulig. Hvor verden står stille for en person, er den andre i stand til å tenke fremover og planlegge. Ulikheter i sorg kan drive mennesker fra hverandre, men ved å akseptere forskjellene er det rom for personlige reaksjoner. Dette gjør at dere kan være mer knyttet til hverandre.

Grief and relationship

Grief is the totality of reactions to loss. It is part of life: loss of a loved one, loss of health or loss of work. The way a person reacts to loss is very personal and different from one person to another. Common feelings are sadness, fear, guilt, confusion, relief, and irritability. But problems can also arise such as energy loss, less or more appetite, concentration problems or sleeping problems.

Grieving is intensely painful and how you deal with compassion depends on your resilience, the circumstances you find yourself in and what you mourn. Grieving is an active process and according to Swiss-American psychiatrist Elisabeth Kübler-Ross there are five stages of grief.

These five stages are:

Stage 1: shock and denial

Accepting loss can be extremely difficult and the situation can feel unreal. And sometimes the loss is so intense that acceptance seems impossible. People can then deny the loss.

Stage 2: emotions

No one can take away the pain that someone experiences. This can manifest itself in loss, sadness, fear, guilt, and anger. It can also be accompanied by physical complaints such as headaches and lethargy. The intensity and frequency with which pain is experienced can vary greatly. Everyone does this in their own way.

Stage 3: negotiating

At this stage, people are often so desperate that they will do anything to turn the situation. It is also the stage of guilt and of the “what if”. What if I had been home five minutes earlier? What if I had gone to the doctor sooner?

Stage 4: disappointment

Disappointment is a widely accepted form of grief. The world seems too much and too overwhelming. Many people close themselves off from others at this stage so they don't have to talk and may even become depressed.

Stage 5: acceptance

At this stage, emotions can begin to stabilize. Certain tasks are being reorganized. A new daily rhythm is being sought, people will be accustomed to silence, holidays and vacations are interpreted differently. It is certainly a time of adjustment and readjustment.

Each stage has a clear start and end point, and with fixed reactions that go with it. In practice, the form, sequence, and duration of a grieving process is different for everyone.

Tips for bereavement include:

accepting and letting go of own emotions;
seeking support from those around you (and be open to it);
talking about it;
seeking professional help if you need it.

Grieving in a relationship can be very difficult, as individuals may differ in their response to loss. Where one person prefers to keep talking about it, the other flees into working very hard to avoid the subject as much as possible. Where for one person the world stands still, the other is able to think ahead and make plans. Differences in grieving can drive people apart, but by accepting the differences, there is room for personal reactions. This allows you to be more connected to each other.

Er du litt kjørt?

(For English scroll down)

Personlige utfordringer, for mye stress og uro, deprimerte stemninger på grunn av sykdom eller ekle beskjeder, vi har alle opplevd det en gang. Men livet kan ikke alltid være vakkert.

Mange har da en tendens til å ta grep og gjøre noe med situasjonen. Men det er bedre å akseptere situasjonen som den er og hvile. Du kan ikke gjøre alt. Man kan ikke alltid føle seg høy på en topp, dalene er også en del av livet. Bare la det være som det er.

Du kjenner det kanskje: du er opptatt og vil “bare litt” fullføre dette eller dat. Og før du vet ordet av det, lurer du på hvor tiden har blitt av på slutten av dagen. Det virker nesten umulig å hvile. Men når du føler deg litt kjørt, er det viktig å ta det signalet på alvor. For jo mer sliten du er, jo mer overveldende virker livet. Ting du vanligvis gjør lett kan nå føles veldig tungt.

Ta en pause. Hvile er nødvendig for å fungere optimalt. Hvis du vil gi noen andre råd om å ta en pause, sørg for å gi det rådet til deg selv også.

Are you a bit down?

Personal challenges, too much stress and unrest, depressed moods due to illness or nasty messages, we've all experienced them. But life can't always be just beautiful.

Many people then tend to act and do something about the situation. But often it is better to accept the situation as it is and take a rest. You can't do everything. You can't always feel high on a mountain, the valleys are part of life too. Just let it be as it is.

Maybe you recognise it: you are busy, and you want to finish this or that “just quickly”. And before you know it, you're wondering where the time has gone at the end of the day. It seems almost impossible to rest. But once you are a bit down, it's important to take that signal seriously. Because the more tired you are, the more overwhelming life seems. Things that you normally do easily can now feel very heavy.

Take a rest. Rest is necessary to function optimally. If you would advise someone else to take a rest, be sure to give that advice to yourself.

Noen ganger kan du være litt nede

(For English, scroll down)

Noen ganger havner du i en negativ spiral. Det opplever vi alle noen ganger. Men det burde ikke være noe problem. Faktisk kan det til og med hjelpe deg videre.

Å være litt nede skjer fra tid til annen og med alle. Du kan ikke alltid leve et positivt liv. Og du trenger ikke å gjøre det heller. Livet har også negative perioder.

Du kjenner det kanskje igjen: du føler deg ikke i fysisk form, du blir fort sliten og har lyst til å helst henge på sofaen. Da er det viktig å bare la ting gå og gi seg selv tid til å komme tilbake i en oppadgående spiral.

Gå ut og tren litt. Du vil merke at du føler deg mye sterkere etter noen dager.

Prøv å spise sunt når du er i et negativt humør. Dette forhindrer at du må kvitte deg med overflødige kiloene etterpå.

Legg deg i tide og sov litt lenger om nødvendig.

Skriv ned hva du gjør i en dagbok hver dag. Kanskje det kan bidra til at du kan finne ut hvorfor du havnet i en negativ spiral. Du kan bruke denne innsikten til å komme nærmere lykkelige situasjoner. Ta små skritt i riktig retning uten å tvinge deg selv.

Å være litt nede er irriterende, men den hjelper deg også. Det er et signal fra kroppen din om at det er på tide med en forandring.

Og selv om det er bra for deg å føle deg kjipt innimellom, ikke dvel ved det. Start den oppadgående spiralen forsiktig på nytt og se fremover. Alt er midlertidig, så også dette.

You can feel low, sometimes

Sometimes you end up feeling low. We all have that sometimes. But that shouldn't be a problem. In fact, feeling low can even help you to move forward.

Feeling low happens from time to time and it happens to everyone. You can't always live a positive life. And you don't have to. Life also has negative periods.

You may recognize it: you don't feel physically fit, you get tired quickly and just want to hang out on the couch. Then it is important to just let things go and give yourself time to get back into an upward spiral.

Go outside and get some exercise. You will notice that you feel much fitter after a few days.

Try to eat healthy when you feel low. This prevents you from having to get rid of excess pounds afterwards.

Go to bed on time and sleep a little longer if necessary.

Write down what you do every day in a journal. Maybe you can find out why you feel low. You can use those insights to get closer to happy situations. Take small steps in the right direction without forcing yourself.

Feeling low is annoying, but it also helps you. It is a signal from your body that it is time for a change.

And while it's good for you to feel low once in a while, don't dwell on it. Gently restart the upward spiral and look ahead. Everything is temporary, so also this.

Hva er det som er ikke bra?

I Ungdata-undersøkelsen* står det at så mange som 73 prosent sliter med kjedsomhet og hele 25 føler engstelse i forbindelse med skolen.

Fagene på skolen er ofte kombinert: Norsk med RLE, mat og helse med matte. Og det er kanskje en gudegave for lærere, men ikke for barn som har problemer med matte eller norsk. De får ikke bare dårlig karakter for det ene faget, men også dårlig karakter for det andre faget.

I det norske skolesystemet forventes det at foreldre hjelper til med lekser hjemme dersom barna ikke forstår noe. Men hva om foreldrene selv ikke er så gode i de fagene?

Og hva gjør vi med den listen over presentasjoner som skal holdes? Ikke alle barn liker å stå foran en stor gruppe og si noe. Eller holde en presentasjon. Bør da barna delta på et «mestring av presentasjoner»-kurs? Er det nødvendig? Er ikke det som å gi et medikament mot bivirkningene av et medikament?

Hvis 73 % kjeder seg, må vi spørre oss selv hvorfor de kjeder seg. Holdes disse barna tilbake fordi det er barn i samme gruppen med dysleksi, ADHD, autisme? Og hva med de med dysleksi, ADHD og autisme? Klarer de å henge med i tilstrekkelig grad, eller er terskelen for høy for dem?

Når så mange føler kjedsomhet og engstelse i forbindelse med skolen, er det et symptom på at det er flere ting som ikke er bra. Det viser at mange føler ubehag i forbindelse med skolen, og det øker sjansen for at mange ønsker seg bort fra alt som har med skole å gjøre. Det er en utvikling som ikke lover bra for fremtiden!

* https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/11250/2767874

What’s wrong?

The Ungdata survey* states that as many as 73 per cent struggle with boredom and as many as 25 feel anxiety related to school.

The subjects at school are often combined: Norwegian with RLE, food and health science with math. And it may be a godsend for teachers, but not for children who have problems with math or Norwegian. They not only get a bad grade for one subject, but also a bad grade for the other subject.

In the Norwegian school system, parents are expected to help with homework if the children do not understand anything. But what if the parents themselves are not so good at those subjects?

And what about that list of presentations? Not all children like to stand in front of a large group and say something. Let alone hold a presentation. And then should those children participate in a "mastery of presentations" course? Is it necessary? Is this not like giving a drug against the side effects of another drug?

If 73% are bored, we must ask ourselves why they are bored. Are these children held back because there are other children with dyslexia, ADHD, autism in their group? And what about those who have dyslexia, ADHD, and autism? Can they manage or is the bar too high for them?

When so many people feel boredom and anxiety in connection with school, this is a symptom that there are several things that are not good. It shows that many feel uncomfortable related to school. It increases the chance that many want to get away from everything that has to do with school. That would be a development which does not bode well for the future!