Hjem

Lytt til dine følelser

Respekter deg selv. Ikke bare hjemme når du er alene, men også når du er sammen med andre mennesker. Og for å sikre at andre også respekterer oss, må vi vise hvordan vi ønsker å bli respektert (ved å vise det).

Se på deg selv. Til dine fysiske og følelsesmessige reaksjoner og til dine tanker. Om mennesker, situasjoner eller ting som vi står overfor. Kroppen vår forteller oss hvordan vi tenker og hva vi føler om noe eller noen. For eksempel når vi begynner å riste (av engstelse), eller våre muskler strammes fordi vi er sint.

Så kom deg ut av hodet og inn i hjertet ditt. Stopp dine tanker som: "hennes følelser går for mine" eller "jeg blir uten venner igjen". Men tenk heller: "Jeg kan føle på den måten". Alt var ikke alltid bra tidligere. Men merkelig nok husker vi de negative tingene fra fortiden vår bedre enn de positive tingene. Men se på det uten dømmekraft og la det gå forbi.

I det øyeblikket du innser at du har disse følelsene og la dem gå, vil du respektere deg selv mer. Da angir du bedre dine grenser for deg selv og for andre.

Norske barn og skole

Jeg ser en stor forskjell mellom Norske barn og barn med foreldre som er ikke Norsk. Det er ikke at Norske barn har dårligere evner enn andre barn, men de jobber ikke like hardt.

I Norge har vi en kultur hvor barn er nesten "hellige": Vi må la barna være fri, la dem gjøre som de vil. Som for eksempel betyr at de ikke skal gjøre hjemmelekser. For ellers får de stress. Det finnes "sunt" stress, og "usunt" stress. Er det "usunt" stress, enten sosialt eller på grunn av andre årsaker, ja da går læringskurven nedover. Men man får ikke stress av hjemmelekser, man får stress av alt omkring barna også vil gjøre. Det er viktig med å lære (kanskje det viktigste?), så hjemmelekser bør stå øverste på listen! Mangelfull innsats er den viktigste årsaken til dårlige eller fraværende prestasjoner. Mange elever gjør en god innsats, men altfor mange yter ingen innsats.

Men det finnes også barn som er motiverte og som ønsker å lære. De umotiverte lager ofte støy som forstyrrer undervisningen, og de holder igjen progresjonen i fagene. Så vi kan si at motivasjon og bedret konsentrasjon (ikke spesialtilpasset undervisning), er noe av det absolutt viktigste. Er det mye "støy" og bråk i en klasse, ja da er dette noe som ikke fungerer. Og ofte er det en lærer som ikke blir akseptert som "leder" på grunn av en stor andel av elevene og deres manglende respekt og innsats.

Dette viser at et større antall elever til vanlig sliter med motivasjon, konsentrasjon, disiplin eller dårlig arbeidsholdning, som er grunnlaget for innsats. Disiplin, både gruppedisiplin og egendisiplin, er en faktor som en må ha til en viss grad. I Norge ser enkelte på dette som noe "negativt".

Det er en ordspråk som sier: Når alle skal med, blir de flinke dradd ned! Kanskje det er på tide at, på den ene side alle barn skal få samme opplæring men at det også er mulig når en elev har dårlige karakter, å gjøre trinnet igjen. Det kan nemlig være hva som helst at denne eleven har dårlige karakter (sykdom, for ung etc). Kanskje når trinnet blir gjort igjen at plutselig ting faller på plass.

Eller vi må bare rett og slett tilpasse all utdanning som om alle i klassen er autistiske? Da får du alle med, og ingen må gå på spesialundervisning...

Kanskje vi burde se omkring for å finne ut hvordan andre land takler opplæring.

Den stimulus-søkende HSP og kreativitet

Den stimulus-søkende HSP (høysensitiv person) har en kreativitetskjerne. De tenker dypt, har vakre ideer og uventede assosiasjoner som en annen ikke tenker på så fort, men som er åpenbare for dem. Løsninger som mange bedrifter trenger. En person som kan motivere, stimulere og gi impulser til andre til å handle slik at de selv kan bruke mulighetene for å få det beste ut av seg selv. Den stimulus-søkende HSP er til tjeneste for gruppen, familien, teamet eller selskapet.

Kjenner du deg selv igjen i dette?

Da er det på tide å stå opp! Ha is i magen og tør å starte! Ta initiativet! Hva utfordrer deg? Hva er ditt store ønske? Den turen? Den forretningsidéen? Det prosjektet på jobb? Den hendelsen i ditt bosted? En ny livsstil? En bytte i karrieren din? Gi deg selv tid til å implementere ideen trinnvis.

Tar du risikoen?

Tør du å ta risikoen uten å vite om det vil gi deg takknemlighet eller om du oppfyller forventningene? Tør du å la initiativet eller ideen være ledende i livet ditt? Slik at du helt kan miste deg selv, i dine talenter, mangfoldet av kvaliteter og tanker? Det er på tide å gjøre forskjellen. Å oppfylle ditt ønske i trygghet for at det vil gjøre andre lykkelige.

Ut fra din personlige kraft oppnår du at du kan tilby mer til ditt miljø. Se etter folk du stoler på som har de kvalitetene du ikke har. Folket som vet hvordan man styrker din egen tillit.

Blir du med?

Opplæring og trening

Nye ansatte må lære å gjøre jobben sin, og ansatte som har vært i organisasjonen en stund må holde seg oppdatert for å kunne håndtere endringene i jobben sin.

Hvordan bestemmer du hvilke kurs som er nyttige for utviklingen av de ansatte og forbedringen av konkurranseposisjonen til bedrifter og organisasjoner? Og hvordan sikrer du at treningsinnholdet er godt tilpasset organisasjonens behov, medarbeiderens stilling og de tilgjengelige KSAO-ene (Kunnskap, Ferdighet, Evner og andre personlige egenskaper) til den ansatte selv? For å svare på disse spørsmålene, brukes en systematisk tilnærming til å utvikle et treningsprogram. Denne tilnærmingen består av fem trinn:

Behovsvurdering: Se hvilke ansatte som trenger trening.
Fastsettelse av mål: Målet er basert på kriterier for hva en trainee må kunne og vite etter en trening basert på behovsvurderingen.
Treningsdesign: Overføring av kunnskaper og ferdigheter som en har lært mens du trener hans/hennes funksjon.
Opplæring: I de fleste organisasjoner er treningen gitt av en erfaren trener, ellers blir treningen ikke effektiv.
Evaluering: Bestem om treningen har hatt den ønskede effekten.

Angi grenser

En grense er, enkelt sagt, en linje. Det er så langt som noen eller noe kan gå, grensene vi lager for og rundt oss selv for å holde oss trygge i forhold, på jobb og i livet generelt.

Det finnes en rekke typer grenser: fysiske, emosjonelle og psykologiske grenser.

Fysiske grenser

Disse relaterer seg til ditt personlige område, ditt privatliv og din kropp. Når du sier «Hei» til noen, gir du ett kyss, to kyss, et håndtrykk eller en klem? Materielle grenser kan være: om du låner bøker, klær, penger eller andre eiendeler til dine venner og familie, eller holder du dem til deg selv?

Emosjonelle grenser

Noen mennesker har en tendens til å ta ansvar for sine følelser og de som tilhører andre, som har en stor byrde - selv om denne byrden ikke engang tilhører dem!

Psykologiske grenser

Disse er svært nær emosjonelle grenser. Å sette psykologiske grenser hjelper oss å holde oss trygge fra andres påvirkning av følelsesmessige skade på oss.

Hvorfor grenser?

Ved å sette grenser respekterer du deg selv og får respekt av andre. Hvis vi ikke respekterer oss selv, vil vi ikke bli respektert av andre og jo lenger vi holder ut, desto vanskeligere blir det å sette grenser. Det er ikke umulig å sette dem etter en periode har gått. Faktisk er det bedre sent enn aldri! Så la dine venner, familie og også deg selv vite hva grensene dine er - hvordan du vil bli respektert.

Bli kvitt dårlige mennesker

Dette kan folk være som er alltid negative, alltid kritiserer deg og andre, folk som alltid vil ha oppmerksomhet uten å vurdere dine behov, som er sjalu og besittende, de som spiller offeret og ikke tar ansvar for sine handlinger eller ord, og de som fortsetter å skuffe deg.

Lær å si nei

Hvis vi sier ja til alt som alle spør oss om, vil vi gå tom for energi og gå tom for tid til oss selv. Når vi ikke sier nei til folk, sier vi med andre ord at vi ikke respekterer oss selv eller vår tid, og de kan også ikke respektere deg ved å kreve mer og mer av tiden din. Du trenger ikke å falle for det og gi etter til deres krav.

Med mindre du vil hjelpe dem, så er det greit! Bare vær sann til dine følelser, behov og deg selv.

Page 54 of 68