Hjem

13 Reasons Why - Ikke!

Noen foreldre oppfordrer barna til å se serien "13 Reasons Why". De håper at deres barn lærer noe om psykisk helse og depresjon. Det virker som et godt utgangspunkt. Men jeg har noen store betenkninger…

Hva handler serien om? Hovedpersonen, Hannah, begår selvmord, og serien følger livene til de som er igjen, de som kjente henne og har spørsmål. Så langt ikke noe problem ennå. Men serien er et potensielt problem for ungdom fordi 13 Reasons Why opphøyer/godta selvmord.

På den ene siden er det bra at det gis oppmerksomhet i samtaler om traumer og mobbing, men selvmord blir romantisert som et middel til å bli borte fra vanskelige ting. Hannahs selvmord ser ut til å tjene et større gode ved å lære folket en leksjon og dermed gjøre selvmordet legitimt. I tillegg er den eneste helsepersonen vi blir oppmerksomme på, en skolerådgiver som fremstår fullstendig inkompetent i relasjon til Hannah, hennes foreldre, andre studenter og ansatte.

Det ser ut til at prosessen for å søke, finne og få støtte innenfor mental helse er helt irrelevant for denne serien. Prosessen har derimot faktisk økt de siste årene fordi det er mer eller mindre normalisert. Faktisk kan tenåringen som ser på denne serien, tro at Hannahs selvmord er berettiget og en god måte å komme seg vekk fra vanskelige ting. Serien burde heller vise hvilke konstruktive veier som kan benyttes for å få god støtte.

Vi trenger ikke å være overdrevent beskyttende for våre barn, men vi kan gi dem tilstrekkelig støtte. Hvis du har mistanke om depresjon, gjelder følgende:

Det første trinnet er å kjenne igjen en depresjon.
La personen vite at du er bekymret. Lytt med tålmodighet og aksept. La personen forteller sin historie, uansett hvor negativ og håpløs det virker.
La dem vite at depresjon ikke er en personlig feil, men en sykdom som kan skje alle. Og det kan behandles med medisin og terapi.
Legg merke til at noen med depresjon har en tendens til å skade seg selv.
Og sist men ikke minst: også de som tar vare på den deprimerte personen trenger omsorg!

Noen barn er smartere enn andre

Alle mennesker er forskjellige. Noen liker teori og passer godt inn på skolen. Noen suger til seg læring, ser nye løsninger og drar verden fremover teknologisk. Andre får ikke ut potensialet sitt innenfor skolesystemet. Noen barn er smartere enn andre, men likevel blir de ofte skoletaper. Jo lengre tid det tar, desto stadig lengre henger de etter klassekameratene, faglig sett.

Diagnose

Allerede i barnehagen kan barn skille seg ut fra de andre ungene. De sitter ofte alene og leker ofte alene. Lærere ser ofte gutter som har problemer med å konsentrere seg og sitter stille og forstår ikke det sosiale spillet. Foreldrene kan oppdage her at barnet har mareritt. I 99 av 100 tilfeller får slike barn diagnose ADHD.

Lærere ville da som oftest at foreldrene skal prøve å gi medisinering med en gang, som om lærere kan vite at akkurat medisinering er det tiltaket som ville fungere best for barnet. Medisiner er det enkleste for dem, ikke det beste for barnet. Og noen gang henvises barn til en skole hvor det ligger ikke så stor vekt på det teoretiske.

De ekstra ressursene som er egentlig satt av for barnet, blir ofte brukt til andre ting enn oppfølging av barnet! Ofte er det ufaglærte assistenter som skal undervise dem som har aller størst behov for lærere med spesialkompetanse.

Finland

Det vises til at Finland har et av verdens beste skolesystemer. Utgangspunktet for dette skolesystemet er at alle elevene, sterke som svake, skal få individuelt tilrettelagt undervisning. På det finske skolesystemet er det lærere, helsesøster, spesialpedagog og skolepsykolog som diskuterer barnets læringsstil for å få undervisningen tilpasset barnets behov. Alle lærer på ulike måter og ingen er spesiell. I likhet med de andre, er alle unik.

Også i Norge har elevene en lovfestet rett til å få tilpasset undervisning. Men her er det ikke skilt mellom begrepene «individuelt tilpasset undervisning» og «spesialundervisning». For å få rett til spesialundervisning kreves det ofte en diagnose. I Finland følger det ikke ekstra ressurser med en diagnose, og dermed har skoleverket fokus på tidlig innsats. Å sette inn ekstra læringsressurser i barnehagealder og tidlig skolealder koster langt mindre for skoleverket enn å la elevens læringsproblemer eskalere til det blir et stort problem når eleven blir eldre. Dessuten fører det til at færre barn trenger spesialundervisning når de når de øvre klassetrinnene.

Likhet

Likhet betyr ikke å behandle alle likt hele tiden. Alle har ulike behov og alle har behov for tilpasset opplæring

Er det mulig i Norge å få samme undervisning som i Finland?

HSP-trollet

Det finnes sånne uker… Du har jobbet mye, kveldene er fulle av morsomme ting, det finnes knapt noen plass for avslapping, mens det skjer atter viktige hendelser med passende følelser. Og så plutselig vekkes HSP-trollet på den neste frie dagen. Du er stresset og reagerer ikke så rolig som du faktisk er. Du reagerer brysk og har en kort lunte, eller du er veldig stille. Du blir lett frustrert, emosjonell, grinete, grumsete, og viser liten empati. Kjenner du dette trollet igjen?

Endelig har du en fridag. Og for hvilken som helst grunn, blir den mindre behagelig enn du hadde forventet på forhånd. Du hadde sett frem til å endelig gjøre ingenting. Bare holde på med det du har lyst til.

Dessverre, når du står opp kjenner du at du føler deg trøtt, du er grinete og alle folk i området ser ikke ut til å gjøre hva du vil. Det ser ut som oppførselen av dine barn, din ektefelle, kolliderer med hva du vil. Eller du blir frustrert av det uventede besøket som ikke forstår selv at de må dra, fordi du faktisk hadde en annen plan. Og så tar trollet i hodet ditt av og blir verre og verre.

Hva er det som skjer?

Etter så mange dager med aktiv tilværelse, trenger din hjerne, og ditt nervesystem tid til å gjenopprette seg. Alle inntrykkene må bearbeides, kombineres og trenger oppmerksomhet. Det tar tid. Hvis du da ikke har sett av nok tid blir du på et tidspunkt overspent og stresset. Øyeblikket da trollet kommer ut, er forskjellig for alle. Faktum er at hver HSP opplever overstimulering.

Er din reaksjon aktiv eller passiv?

Du kan reagere på forskjellige måter på overstimulering. Dette kan være aktivt eller passivt.

Passiv reaksjon på overstimulering

Ovennevnte måte er en passiv måte å håndtere overstimulering. Du tar faktisk ikke så mye ansvar for din egen overstimulering. Du vil merke en masse ekstra detaljer, griner, blir stresset og emosjonell. Du har en tendens til å se årsaken til din dårlige følelser i området ditt. Du forventer at miljøet tilpasser seg til deg, at det blir behagelig for deg. Men det er ikke deres ansvar. Hvis du ikke spesifiserer hva du trenger eller hvor dine grenser går, hvordan kan de vite det?

Aktiv reaksjon på overstimulering

Det finnes også en aktiv måte til å være sjefen over overstimulering. Da unngår du ekstra sensoriske stimuli i miljøet, for eksempel ved at du unngår grupper. Du vil gjøre hva du vil og søker bevisst en aktivitet som gir deg fred. Noen liker å trekke seg tilbake, mens andre liker å lytte til musikk eller gå en tur i skogen. Det som betyr noe er at du er klar over hvor dine følelser kommer fra, og at du vet at du er overstimulert.

Hva hjelper mot overstimulering?

La trollet bare rase. I morgen er en annen, og ofte bedre dag.
Hvil mellom sysler. Dette hjelper til at nervesystemet ikke overbelastes.
Oppdag når du blir for mye belastet, ved å notere i en bok hva du gjør og hvordan du opplever det. Finn ut når du blir overstimulert og hvor lenge det varer. Jo mer balanse du finner mellom aktiviteter og avslapping, jo bedre du funksjonerer.
Lytt til dine følelser, handler deretter. Gjør hva du trenger: sove, gå ut, etc. For hver HSP-er dette er annerledes.
Ta kontroll over dagen. Når du føler at det er nok, la miljøet eller andre mennesker ikke bestemme hvordan din dag ser ut.
Innse at dine dårlige følelser kan skyldes overstimulering og at nervesystemet har behov for å hvile.
Hvis du finner ut at du har for mye i hodet ditt, er det viktig å gjøre mer fysisk som sykling, gå en tur, etc.

Hvorfor mislykkes vårt team?

Strykeprosenten av prosjekter er ofte høy. Ofte er teamadferden en årsak til det. Kompleksiteten av prosjektet og kritiske hendelser som oppstår derfra kan føre til risikoaversjon og defensiv atferd av teammedlemmene.

Oppmerksom og elastisk

Men hvordan er det at lagene i høy pålitelighet organisasjoner (HRO = high reliability organisations) til tross for høyt trykk sjelden mislykkes ved hendelser? HRO lagene har problemløsende atferd, som er basert på fem prinsipper:

De er oppmerksomme på ting som kan gå galt,
De aksepterer ikke enkle svar, men undersøker og jobber faktabasert,
De knytter prosjektets mål til organisasjonens mål,
De tør å se på prosjektet med en ny taktikk hvis nødvendig, og
De prioriterer kompetanse over hierarki dersom nødvendig.

Denne oppførselen er spesielt funnet i et ‘mindful’ miljø. Der er det lov til å gjøre feil, der finnes det rom for læring og eksperimentering, og der har gruppemedlemmene noe å si og er avgjørelser rettet på å oppnå synergi.

Hva kan en virksomhet lære av HRO lag?

Simpelthen ved å skape forutsetninger for et ‘mindful’ miljø og styrke adferd til lagets medlemmene.

Å Tilgi

Ved å lære andre å tilgi gjør du ditt eget liv bedre. Å tilgi og la være gjør alt bedre.

Ofte tror vi at tilgivelse er en nåde ovenfor andre. Men i virkeligheten er det i hovedsak en tjeneste til deg selv. Du tillater deg selv å gå videre ved at du for fullt aksepterer situasjonen, andre og deg selv. Det er en form for ansvar for din egen lykke. Du lar offerrolle bevisst bak deg, og velger positive følelser.

Dette kan for eksempel gjøres ved å skrive et brev til denne personen som har gjort noe. I brevet kan du skrive at du tilgir vedkommende, og så kan du for eksempel skrive hvorfor du skriver brevet, og hva det er som plager deg. Vær spesifikk. Ta så mange ord som du trenger. Avslutt positiv og med kjærlighet.

Kjenn hvor godt det er å gi slipp på dine frustrasjoner og å ta ansvar for din lykke. Når du er ferdig med brevet, visualiser at personen står foran deg. Gjør det så ekte som mulig for deg selv. Hvor er du? Hva har den andre personen på seg? Hvordan føler du deg? Nå visualiser at du leser dette brevet høyt til denne personen.

Avslutningsvis kan du slette filen på pc, eller brenner/river du papiret. Og så forsetter du med dagen. Ingen trenger å lese dette hvis ikke du vil at de gjør det.

Å tilgi gjør du virkelig først og fremst for deg selv. Ved å tilgi og akseptere deg selv, tar du ansvaret for hele 100%.

Page 55 of 62