Hjem

HSS: Omfavne din entusiasme og kjedelighet

Er du en entusiastisk person? Liker du å gå ut? Er du ute etter alle slags aktiviteter og liker du å være blant folket? Er du i forkant med nye tiltak og jobber du entusiastisk og hardt? Men kan det også hende at det er plutselig nok og at du da foretrekker å sparke ut alle sammen og være alene? Ønsker du ikke å gå noen steder, blir du roligere, er du uvennlig? Ønsker du ikke å rådføre deg lenger? Liker du å være helt alene? For eksempel at du vandrer alene i skogen, rommer rundt i ditt hjem. Kryper på sofaen med et teppe, en kopp te og en bok.

Det hender at en aktiv person plutselig vil være «kjedelig» og alene. Men obs: det er ikke det samme som utbrenthet! Det kan være at du er en svært sensitiv stimulanssøker. En High Sensation Seeker (HSS). Omtrent 30% av personer med høy følsomhet har en stimulerende hjerne, noe som betyr at de reagerer sterk på stimuliene fra miljøet. At de kan og vil gjøre alt samtidig. De elsker mangfold, nye ting og utfordringer. De blir også ofte rask distrahert og kan virke en smule kaotisk.

Hvile og sløvhet

Veksling av mange stimuli skaper en overbelastning av informasjon som hjernen trenger å behandle. Karakteristisk for svært følsomme mennesker er den grundige informasjonsbehandlingen. Det er derfor du trenger tilstrekkelig «sedimenteringstid». Den finner du ofte i stillhet, eller hvis du er alene. Det forklarer at hvis du blir roligere, du vil trekke deg tilbake, du orker ikke ha folk rundt deg. Egentlig gjør kroppen din det veldig bra med å signalere hva som er bra for deg. Tid for en oppfrisking av hjernen din og alle «programmer» som kjører der!

Kontrast

Dette skaper en stor kontrast i din personlighet. Du kjenner mange ekstremer. Det ene øyeblikket trekker du alt mot deg, nyter ting fullt ut. Men på det andre øyeblikket trekker du deg tilbake. Da liker du å være alene, og ønsker du få mennesker rundt deg.

Kort sagt, du vil aldri kjede deg med en HSS i nærheten. Som HSS har du tilgang til en hel fargepalett. Uforutsigbarheten er en del av dette. Foren din entusiasme med kjedeligheten din inn i et komplett bilde av deg selv. Omfavne og ta hensyn til begge sider. Det gjør livet mye enklere.

Vurdering og belønning

På hvilke grunnlag skal en virksomhet belønne sine medarbeidere for sin innsatts? Et mulig svar er at folk kan bli best belønnet for deres prestasjoner. Alle som bidrar mer eller leverer bedre, fortjener en høyere lønn, en bil, mer uavhengighet i stillingen eller et ærverdig omtale i personalbladet.

En ansatt regner med rette at et høyere engasjement fra hans side reflekteres i bedre lønn. Og en ansatt forventer også at arbeidets prestasjon skal måles riktig, og sammenligning med prestasjonen til andre ansatte skal være rettferdig. Nettopp fordi resultatene har så stor effekt på ansatte, er det viktig å basere disse på en gyldig prestasjonsvurdering.

For å opprettholde sin jobbprestasjon og sine jobbferdigheter til å nå ønsket standard, trenger ansatte tilbakemelding fra sin nærmeste leder. En av lederens viktige oppgaver er å holde underordnede informert om hva som forventes av dem og i hvilken grad de oppfyller kravene til dem. Men en leder kan også gi føringer og anbefalinger om hvordan ansatte kan forbedre sin prestasjon og kvalifisere for en jobbforbedring.

Eksempler på kriterier:

Støtte
Kommunikasjon med andre
Å følge instruksjonene
Motivere andre
Profesjonell utseende
Kvalitet i arbeidet
Kvantitet i arbeidet

Prestasjonsevaluering skal styrke kulturen og være innebygd i selve kulturen.

En enkel måte å gjøre oversettelsen fra prestasjon til belønning, er ved å sammenligne disse menneskers prestasjon med leveranser av andre i samme yrke (ikke nødvendigvis i samme organisasjonen). Dette kan bare lykkes hvis lønnene til faggruppen som helhet er faste og kjente.

Aldersfordeling er mest sannsynlig når ansiennitet korrelerer positivt med egenskaper eller ferdigheter ønsket av organisasjonen.

Vær snill mot deg selv!

Vårt samfunn sier at det ikke er godt å være alene. Men noen ganger er det godt å ha alenetid. Den såkalte "me-time" er av og til nødvendig, slik at du kan "lade deg opp".

På slutten av dagen, hvis du har vært opptatt med folk, kan du føle deg tom. Det er da viktig at du har tid til deg selv. Dette gjelder ikke alle - noen mennesker kan lade seg opp ved å ha mange mennesker rundt dem, men mange trenger litt fred or ro.

Å ha tid for deg selv sikrer at du er oppladet for å kunne takle problemer, for å gjøre arbeidet ditt bedre, for å håndtere sterke følelser. Slapp av og ta et bad der du kan slappe av. Men det kan hende du synes det er hyggeligere å lage en fin lang skogstur og å snuse høstens dufter eller å knytte skien under til en tur gjennom marka. Eller lese en bok på sofaen under et teppe med en varm kopp te.

Noen ganger hjelper det å skrive eller holde en dagbok, så du vet når det er på tide å planlegge en dag for me-time. Prøv det og gi meg beskjed om hva som passer best for deg.

Ønsker deg et fantastisk nyttår!

Barn som lyver

Vanligvis begynner barn å lyve når de er mellom to og fire år gamle. Foreldre blir ofte bekymret med tanke på fremtiden. Men det er et tegn på at barnet utvikler seg. Og på en slik måte at barnet er klar over at alle har forskjellige ønsker. Å forstå hva andre mennesker tenker og føler er en viktig ferdighet. Det er også relatert til empati og omsorg for andre.

Helt i starten er det i all hovedsak morsomt og ikke så effektivt. Jeg husker fremdeles at vår tre år gamle sønn satt ved bordet og ønsket å drikke noe. Så spurte han: "Mamma, kan jeg ha litt mer saft?" Siden jeg trodde han hadde fått nok og måtte spise ferdig først, sa jeg: "Nei, spis ferdig først". Selvfølgelig var det ikke det han ville høre og så prøvde han det med faren sin, som også satt ved samme bord: "Pappa kan jeg ha litt mer saft?" Og så reagerte mannen min med å spørre ham: "Hva sa mamma?" Og vår sønn erklærte: "Hun sa at jeg kunne få". Ja, morsom, men ikke effektiv.

Når barna blir eldre og deres perspektiv vokser, vil bevissthet av løgnen og det som tros av andre, også vokse. Men deres moral vil også vokse. Hvor små barn lyver mer for personlig fortjeneste, vil eldre barn føle seg verre om sine løgner.

Når de går på videregående skole, er det sjelden for tenåringer å lyve. Men når de lyver, handler det om ting som angår seg selv og hvor noen andre har ingenting å gjøre med (for eksempel foreldre og lærere). Vanligvis handler dette ikke om å skade eller gjøre andre mennesker vondt.

Hvis løgn innebærer aggresjon, er det grunn til bekymring. Men ofte er dette også ledsaget av motstand mot autoritet og at ungdom ikke ønsker å være ansvarlig for sine handlinger. Også når løgn er ledsaget av andre psykiske lidelser (for eksempel anoreksi), er det lurt å søke hjelp.

Hva kan du gjøre hvis barnet ditt lyver?

Ikke prøv å straffe for mye. Fortell barnet ditt at dette ikke er som du ønsker at man oppfører seg, og at å lyve, ikke er akseptert. Start deretter samtalen: Hvorfor lyver barnet?
Prøv å gi følelsesmessige og moralske eksempler. Forklar at å lyve kan skade. Forklar hvordan det kan påvirke andre og la barnet forstå hvordan det kan være hvis det er gjort mot dem. Barnet kan derfor oppfordres til å fortelle sannheten.
Finn ut om løgnen egentlig er en løgn eller en blanding av fantasi og sannhet.

Husk at løgn er en måte for barn til å navigere gjennom den sosiale verden. Sørg alltid for at du er åpen for barnet, og at du kan snakke med barnet ditt om å lyve, slik at over tid lyvingen minsker.

Høy følsomhet praktisk

Det største problemet med høy følsomhet er overstimulering. Etter hektiske eller travle dager, og stor aktivitet føler du deg stresset. Du er sliten. Noen ganger føler du deg tom og raskt irritert. På grunn av dyptgående informasjonsbehandling er hjernen din mer stressfølsom enn hos personer som ikke er høy følsomme. Det er viktig at du tar hensyn til dette hver dag og at du planlegger en hvile og avslapningsperiode etter aktiviteter. På den måten fortsetter du å fungere ordentlig.

Hvordan kan du gjøre det? Her følger fire anbefalinger:

1. Trekk tilbake i tide

Etter en travel dag er det fint hvis du kan trekke deg tilbake i stillhet. Det kan være ganske vanskelig hvis du har en travel jobb og en familie hjemme. Men sørg for at, hvis du legger merke til at det blir for mye, at du kan ligge stille, lese en bok eller gjøre noe annet som gir deg hvile. La din partner eller en barnevakt ta over omsorgen. La barna leke med venner. Deaktiver telefonen og sosiale medier. Gå ut alene. Pass på at du ikke får enda flere insentiver som du må "gjøre" noe med. Når du legger merke til stress på jobben, kan det være fint å jobbe på et rolig sted. Eller se om det er mulig å jobbe en dag hjemme.

2. Slapp av

Hver person slapper av på sin egen måte. Det er en illusjon å tro at det finnes en standard avslapningsoppskrift for høy følsomme mennesker. Mange høy følsomme mennesker drar nytte av å stilne og sakte ned "hodet". Men hver person er annerledes. Å sitte stille er ikke egnet for alle. Passer det ikke deg, da kan du kanskje gå en tur i naturen, sykle eller trene.

3. Fokuser på regelmessighet, rutine og komfort

Du føler deg ofte stresset og agitert når du er over-stimulert. Det kan hjelpe deg med å konsentrere deg helt på en aktivitet, bevege deg sakte, gjøre noe rutinemessig i et miljø du er komfortabelt med. Velg noe som er helt i din komfortsone, hvor du er fysisk aktiv og noe som du elsker å gjøre. Enkle husholdningsaktiviteter som brette vasken, håndvask eller matlaging kan til og med være beroligende! Men du kan også tenke aktiviteter som lesing, maling, trebearbeiding, håndarbeid, hagearbeid, eller alt annet du kan gjøre med hendene dine. Pass på at du slapper av og ikke trenger å prestere!

4. Gi deg selv varme

Varme beroliger kroppen. Kryp under et fint teppe med et stort krus med suppe, te eller sjokolade. Ta et bad eller ta en lang dusj. En annen mulighet er å dra på ferie til solen om mulig, eller gå til badstuen hvis du liker det.

Page 55 of 72