Oppvekst og tilgivelse

• Barn
• Familie
• tilgivelse
• dysfunksjonell

(For English scroll down)

Er du en som har vokst opp i en dysfunksjonell familie? Da kan jeg fortelle deg at det er veldig viktig å tilgi den som har gjort deg urett under oppveksten.

Hvis du ikke vil tilgi den andre, vil dette få fysiske konsekvenser for deg. Tilgivelse er heller ikke noe man bare gjør raskt. Det er og blir en lang prosess. Spesielt når den andre personen fortsatt gjør deg urett.

Mange sier eller spør «men hva med «ær din far og mor»?» Dette er et bibelsk bud som ofte reiser spørsmål, frustrasjoner og skyldfølelse. Det hebraiske ordet for ‘ære’ er ‘kavad’ eller ‘kabeed’, som betyr: «å gi noen det han har rett til» eller «å respektere noen». Å ære foreldrene dine betyr ikke å adlyde alltid dem og/eller aldri skade dem. Det betyr at du respekterer dem. Men den respekten må de fortjene.

For å tilgi er det viktig at du vet hva du tilgir. Hva har blitt gjort med deg og hva har dette kostet deg? Tilgivelse betyr IKKE å glemme eller godkjenne det den andre personen har gjort eller fortsetter å gjøre. Du tilgir for deg selv og ikke for den andre personen.

Slutt å bekymre deg om spørsmål som "hvorfor?" Du er ikke ansvarlig for den andre personens historie og følelser. Det er hans/hennes ansvar. Du trenger ikke bekymre deg for omfanget av noens skyld. Du kan gi slipp på ethvert behov for hevn og gjengjeldelse. Dette er veldig viktig, spesielt når du ikke kan forvente anerkjennelse fra den andre personen. Og noen ganger betyr det (dessverre) at man (midlertidig) må ta avstand fra hverandre.

Sørg fullt ut over urettferdigheten som er blitt gjort mot deg og konsekvensene av urettferdigheten du må bære, pluss det faktum at du også må jobbe hardt for din egen bedring. Dette kan føles urettferdig i lang tid og behovet for anerkjennelse og tilfredsstillelse kan være svært stort. Sørge fordi du ikke får det som føles rettferdig og det du kanskje trenger/trengte. Be gjerne om hjelp, for selv om du må gjøre det selv, trenger du ikke gjøre det alene.

 

---

 

Growing up and forgiveness

Are you someone who grew up in a dysfunctional family? Then I can tell you that it is very important to forgive the person who wronged you during your upbringing.

If you do not want to forgive the other person, it will have physical consequences for you. Forgiveness is also not something you just do quickly. It is and remains a long process. Especially when the other person still wrongs you.

Many people say or ask, “but what about “honour your father and mother”? That is a Biblical commandment that often raises questions, frustrations and feelings of guilt. The Hebrew word for ‘honour’ means ‘kavad’ or ‘kabeed’, which means: “to give someone what he is entitled to” or “to respect someone”. Honouring your parents does not mean always obeying them and/or never hurting them. It means you respect them. But they must earn that respect.

In order to forgive, it is important that you know what you are forgiving. What has been done to you and what has this cost you? Forgiveness does NOT mean forgetting or approving what the other person has done or continues to do. You forgive for yourself and not for the other person. 

Stop worrying about questions like “why?” You are not responsible for the other person's story and feelings. That is his/her responsibility. You don't have to worry about the extent of someone's guilt. You may let go of any need for revenge and retaliation. This is very important, especially when you cannot expect recognition from the other person. And sometimes that (unfortunately) means that you have to (temporarily) distance yourself from each other.

Fully mourn the injustice that has been done to you and the consequences of the injustice that you have to bear, plus the fact that you also have to work hard for your own recovery. This can feel unfair for a long time and the need for recognition and satisfaction can be very great. Mourning because you don't get what feels fair and what you might need/ had needed. Feel free to ask for help, because although you have to do it yourself, you don't have to do it alone.

 

© Copyright psyke59gradernord.com

---

---

 

Effekten av giftig stress på et barns hjerneutvikling

• Barn
• Familie
• dysfunksjonell

(For English scroll down)

Barns hjerner utvikler seg fortsatt til de er 20-25 år. Giftig stress kan ha skadelige effekter på læring, atferd og helse resten av livet.

Antageligvis er vi alle kjent med flukt- eller kampresponsen. Når det er en trussel, reagerer hjernen til et barn som har vokst opp i et sunt miljø med foreldrestøtte på en sunn måte med et sunt stressresponssystem. Men når et barn vokser opp i en dysfunksjonell familie med langvarig stress, påvirkes hjernen negativt. Dette resulterer i utviklingsforsinkelser, læringsproblemer og atferdsproblemer. For ikke å snakke om diabetes, hjerteproblemer, alkohol- og rusproblemer, manglende selvkontroll, PTSD, psykoser og andre fysiske problemer som kreft, overvekt og kols i voksen alder.

En god, positiv respons på stress er viktig for et barns vekst og utvikling. Det er viktig at et barn støttes av sitt umiddelbare sosiale og emosjonelle miljø. Giftig stress forårsaker en fortsatt aktivering av stressresponsen. Kroppen kan ikke komme seg etter stresset. Mange av effektene av dette stresset manifesterer seg i voksen alder.

Det vi ser hos barn er at når de utsettes for giftig stress, er/blir de aggressive. Menneskene rundt barnet ser et aggressivt og vanskelig barn. Mens barnet faktisk prøver å vise menneskene rundt seg at han/hun har det vondt. Det er viktig for barnet at voksne, som ser at barnet er i fare, griper inn. Noen ganger er det venner av foreldrene som kan gjøre noe, kanskje (anonymt) ringe barnevernet eller politiet, eller ringe inn kirken eller en annen helpdesk. Men uansett er det viktig at barnet fjernes fra den giftige situasjonen.

 

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4928741/

https://jamanetwork.com/journals/jama/article-abstract/1892631

 

---

 

The effect of toxic stress on a child's brain development

Children's brains develop until they are 20-25 years old. Toxic stress can have detrimental effects on learning, behaviour, and health for the rest of their lives.

We all may be familiar with the flight or fight response. When there is a threat, the brain of a child who has grown up in a healthy environment with parental support responds in a healthy way with a healthy stress response system. But when a child grows up with prolonged stress in a dysfunctional family, their brain is negatively affected. This results in developmental delays, learning problems and behavioural problems. Not to mention diabetes, heart problems, alcohol and drug problems, a lack of self-control, PTSD, psychoses and other physical problems such as cancer, obesity and COPD in adulthood.

A good, positive response to stress is important for a child's growth and development. It is important that a child is supported by his/her immediate social and emotional environment. Toxic stress causes a continued activation of the stress response. The body cannot recover from the stress. Many of the effects of this stress manifest in adulthood.

What we see in children is that when they are exposed to toxic stress, they are/become aggressive. The people around the child see an aggressive and difficult child. While the child is actually trying to show the people around him/her that he/she is in pain.

It is important for the child that adults, who see that the child is in danger, intervene. Sometimes it is friends of the parents who can do something, perhaps (anonymously) call child protection, or the police, or call in the church, or another helpdesk. It is important that the child is removed from the toxic situation.

 

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4928741/

https://jamanetwork.com/journals/jama/article-abstract/1892631

 

 © Copyright psyke59gradernord.com

 

---

---

 

Barn som vokser opp i en dysfunksjonell familie

• Barn
• Familie

(For English scroll down)

For noen måneder siden skrev jeg om familieforhold. Det var mange reaksjoner og spørsmål. I dag og neste uke ønsker jeg å gi litt mer informasjon om oppveksten i en dysfunksjonell familie. Barn som vokser opp i en dysfunksjonell familie kan få dype følelsesmessige sår som følge av dette.

To typer familier

De fleste barn vokser opp i en familie der barna får kjærlighet, hengivenhet og trygge omgivelser. Dette er friske familier. Familier der barnet føler seg trygg, beskyttet og fri. Deres grenser blir respektert, deres egenart verdsettes og deres behov blir møtt. 

Dessverre er det også en liten del der barna ikke får det. Dysfunksjonelle familier har en dynamikk der foreldre gjentatte ganger og konsekvent neglisjerer barna sine, traumatiserer dem følelsesmessig og behandler dem på en respektløs måte. Og dette påvirker barnet negativt.

Dysfunksjonell

Ingen oppvekst er perfekt. Men hva er en dysfunksjonell familie?

Å vokse opp i en dysfunksjonell familie kan bety mange ting. I de fleste tilfeller er hjemmet ustabilt og konfliktfylt. Oftest er det rus- eller alkoholmisbruk, omsorgssvikt og avhengighet som gjør at barnet lider daglig. Dysfunksjonelle familier skaper miljøer som ofte oppleves som kaotiske og utrygge, da den ene forelderen ofte oppfører seg på uforutsigbare og upassende måter. Barn som vokser opp i dysfunksjonelle familier har ingen kontroll over deres giftige hjemmemiljø.

Kjennetegn

De fleste dysfunksjonelle familier er en kombinasjon av to eller flere av følgende usunne dynamikker:

• Kaotisk familie. Foreldre er ofte fraværende og oppfører seg upassende. De er opptatt av å leve sitt eget liv og neglisjerer barnas behov.
• Familier med mange konflikter. Det er en konflikt mellom foreldrene eller mellom barnet og foreldrene.
• Familier med psykisk syke foreldre. En eller begge foreldre har psykiske lidelser. Dette betyr at de har en personlighetsforstyrrelse eller humørforstyrrelse. Alternativt kan de lide av alkohol- eller narkotikaavhengighet.
• Familier med dominerende foreldre.
• Familier med følelsesmessig distanserte foreldre. Disse foreldrene vet ikke hvordan de bevisst skal uttrykke eller undertrykke følelsene sine.

Psykologiske konsekvenser av å vokse opp i en dysfunksjonell familie

Et barn som vokste opp i en dysfunksjonell familie har vanskelig for å danne sunne grenser, ha sunn selvtillit og bygge respektfulle og kjærlige relasjoner. Smerten ved omsorgssvikt går igjen i flere tiår og kan forandre en person for livet. Noen av de livslange påvirkningene individer kan oppleve er følgende:

1. Tillitsproblemer. Dette er en av de viktigste tingene. Når barn ikke kan stole på menneskene som ga dem livet, vokser de opp med å føle at de ikke kan stole på noen lenger.

2. Lærer å ikke snakke om problemer og vent på at de skal eksplodere. Medlemmer av en dysfunksjonell familie lærer å feie ting under teppet.

3. Angst og depresjonsproblemer. Å vokse opp under uberegnelige eller uforutsigbare omstendigheter påvirker måten barn håndterer stress på. De er hele tiden på vakt fordi de aldri vet hva som vil skje videre.

4. Syndebukker fritar andre medlemmer av familien for ansvar. Det er nesten alltid minst én familiesyndebukk i en dysfunksjonell familie. De er vant til å ta på seg skylden for alle familieproblemer. Det gir distraksjon fra selve dysfunksjonen og gir familien den sympatien de trenger i det sosiale livet.

5. Økonomisk feilstyre. Barn oppvokst i kaotiske miljøer har kanskje aldri lært hvordan de skal forvalte pengene sine effektivt. Mangelen på et positivt eksempel på å betale husleie og husholdningsregninger kan ha en betydelig innvirkning på dem. I tillegg mangler noen dysfunksjonelle familier økonomisk stabilitet. 

6. Selvmedisinering med narkotika og alkohol. Mange mennesker vet ikke hvordan de skal takle alle tingene som har skjedd med dem tidligere, så de prøver å selvmedisinere for å lindre smerten.

En vei frem

For å finne ut hvordan man skal håndtere eller helbrede fra en dysfunksjonell familie, kan det å søke terapi som voksen være den beste løsningen. Ved å snakke med en profesjonell vil du endelig ha friheten til å bearbeide fortiden din på et trygt, ikke-dømmende sted.

Ved å gjøre det sammen med noen som er opplært til å gjøre dette, vil du oppdage at du kan bryte syklusen av omsorgssvikt, misbruk eller kaos på egenhånd. En kombinasjon av individuell terapi og familieterapi kan være nyttig for å bryte disse dysfunksjonelle mønstrene.

 

---

 

Children growing up in a dysfunctional family

A few months ago, I wrote about family relationships. There were many reactions and questions. Today and next week I want to provide a little more information about growing up in a dysfunctional family. Children who grow up in a dysfunctional family can suffer deep emotional wounds as a result.

Two kinds of families

Most children grow up in a family where the children receive love, affection, and a safe environment. These are healthy families. Healthy families are families in which the child feels safe, protected, and free. Their boundaries are respected, their uniqueness is valued, and their needs are met.

Regrettably, there is also a small part where the children do not get that. Dysfunctional families have a dynamic in which parents repeatedly and consistently neglect their children, emotionally traumatize them, and treat them in a disrespectful manner. And this affects the child negatively.

Dysfunctional

No upbringing is perfect. But what is a dysfunctional family?

Growing up in a dysfunctional family can mean many things. In most cases, the home is unstable and full of conflict. Most often, it is drug or alcohol abuse, neglect and addiction that cause the child to suffer on a daily basis. Dysfunctional families create environments that are often perceived as chaotic and unsafe, as one parent often behaves in unpredictable and inappropriate ways. Children growing up in dysfunctional families have no control over their toxic home environment.

Characteristics

Most dysfunctional families are a combination of two or more of the following unhealthy dynamics:

• Chaotic families. Parents are often absent and behave inappropriately. They are busy living their own lives and neglect the needs of their children.
• Families with many conflicts. There is a conflict between the parents or between the child and the parents.
• Families with mentally ill parents. One or both parents have mental disorders. This means they have a personality disorder or mood disorder. Alternatively, they may suffer from alcohol or drug addiction.
• Families with dominant parents.
• Families with emotionally distant parents. These parents do not know how to consciously express or suppress their feelings.

Psychological consequences of growing up in a dysfunctional family

A child who grew up in a dysfunctional family has a hard time forming healthy boundaries, having healthy self-esteem, and building respectful and loving relationships. The pain of neglect reverberates for decades and can change a person for life. Some of the lifelong influences individuals may experience:

1. Trust issues. This is one of the most important things. When children can't trust the people who gave them life, they grow up feeling like they can't trust anyone anymore.

2. Learning not to talk about problems and waiting for them to explode. Members of a dysfunctional family learn to sweep things under the rug.

3. Anxiety and depression problems. Growing up in erratic or unpredictable circumstances affects the way children deal with stress. They are constantly on guard because they never know what will happen next.

4. Scapegoats absolve other members of the family of responsibility. There is almost always at least one family scapegoat in a dysfunctional family. They are used to taking the blame for all family problems. It provides distraction from the dysfunction itself and gives the family the sympathy they need in social life.

5. Financial mismanagement. Children raised in chaotic environments may never have learned how to manage their money effectively. The lack of a positive example of paying rent and household bills can have a significant impact on them. In addition, some dysfunctional families lack financial stability.

6. Self-medication with drugs and alcohol. Many people don't know how to deal with all the things that have happened to them in the past, so they try to self-medicate to ease the pain.

A way forward

To figure out how to deal with or heal from a dysfunctional family, seeking therapy as an adult may be the best solution. By talking to a professional, you will finally have the freedom to process your past in a safe, judgment-free place.

By doing it with someone who has been trained to do this, you will find that you can break the cycle of neglect, abuse, or chaos on your own. A combination of individual therapy and family therapy can be helpful in breaking these dysfunctional patterns.

 

© Copyright psyke59gradernord.com

---

---