Hjem

Å leve offline

Har du noen ganger fått nok? Mange mennesker har et kjærlighets-hat-forhold til internett, sosiale medier og sin telefon. På den ene siden er det flott for folk å bli kjent med andre mennesker. Og det er så mye å lese. På den annen side: det koster mye. Oppmerksomhet. Tid. Kreativitet. Du må hele tiden vare på vakt å ikke bli fanget i den uendelige strømmen av informasjon. Og noen ganger er det greit.

I gjennomsnitt sjekker vi telefonen mer enn 88 ganger, hver dag, redd for å gå glipp av noe. Men hvis du blir avbrutt av et pip fra telefonen din mens du er på jobb og skal fullføre en viktig oppgave, så tar det 20 minutter til å komme tilbake i «flyten». Det er ikke måten å fullføre oppdraget på. Bedre hvis du gir deg selv 45 minutter til å jobbe med oppgaven og ta en pause på 15 minutter deretter. Da har du tid til å svare på noen av tingene som dukker opp på telefonen din.

Du må leve ditt eget liv. Tilbake til deg selv. Vi lar oss oversvømme med så mange ideer, meninger, iscenesatte bilder av vakre øyeblikk av fremmede, historier om hvordan vi skal være, hva vi skal spise, hva vi skal gjøre, hvordan vi skal leve, hvordan vårt hus skal innredes, hvordan vi skal meditere, at vi skal stå opp eller lytte bedre...

Om vi gjør sånn eller ikke, verden bare fortsetter å snu. Livet uten alt dette er også greit og føles ofte bedre enn med. Enten det gjelder å kjøpe ting, snacks mellom måltidene, sentralvarme, en velfylt garderobe, en ny bil, helligdager, smarttelefon eller internett, altså.

Bruk internett som et «verktøy» og ikke som tidsfordriv. Betal regningene dine, bestill noe om nødvendig. Slå av telefonen etter åtte på kvelden og slapp av. Hvis du til og med scroller på telefonen i sengen, går det ikke bare på bekostning av nattesøvnen, men påvirker også ditt seksuelle liv. Så prøv å slå av skjermen. Heller les en bok.

Ta barna med deg og gå i skogen. Hogg ved. Lag et bål som virkelig varmer deg. Lag mat. Drikk kaffe. Gå. Les. Skriv ned tankene dine på papir. Eller kjøp en fin notatbok der du kan skrive ned tankene dine. Nyt naturen.

Du er virkelig ikke alene hvis du stenger ut resten av verden. Tvert imot.

Omfavn ufullkommenheten din

Alle gjør det: vi strever etter perfeksjon. Vi vil ha perfekte barn, perfekte bursdagsfester, en perfekt kropp. Noen ganger vil vi til og med være en perfekt kristen. Men hvorfor?

Ønsket om fullkommenhet og helhet gir oss en følelse av glede. En indre opplevelse som roper: "Slik skal det være og jeg føler meg velkommen og trygg." Det er derfor ikke overraskende at vi lengter etter perfeksjon. Vi gjør oss selv gal når vi krever perfeksjon fra verden og oss selv. Spesielt når vi prøver å få det til i vår egen styrke. I denne verden vil vi aldri nå den fullkommenheten. Og vi må akseptere det hvis vi vil vokse til modenhet.

Så lenge det er selvavvisning i visse områder av våre liv er mangel på selvaksept en av de største hindringene for emosjonell og mental/psykisk modenhet. Tanker om selvkritikk er inngrodd.

Speil

Mennesker er egentlig relasjonelle vesener, internt programmert til å se seg speilet i andres øyne. Utviklingen av vår identitet er basert på millioner av interaksjoner med tilknytningsmønster i løpet av de første leveårene. Enkelt sagt, måten menneskene som tar vare på oss ser på oss og hvordan de samhandler med oss, speiles av oss. Dessverre går det ikke alltid bra! I den perfekte verden vi var skapt for, ville hvert barn vokse opp i tryggheten av et kjærlig forhold. Med en far og mor som elsker hverandre ubetinget og som alltid er følelsesmessig tilgjengelig for hverandre. Som ser på hverandre og på barnet sitt med kjærlige øyne. I denne verden får du ubetinget aksept som barn.

Vi blir oppdratt av foreldre som i det beste scenariet noen ganger har problemer med å elske hverandre og i verste fall ikke klarer å opprettholde et forhold til hverandre. Foreldrene våre har også problemer med selvaksept. Og det er derfor de ikke alltid lykkes med å ta imot barna sine fullt ut. Det er ikke altid ubetinget kjærlighet i deres øyne. I tillegg til kjærlig utseende, ser det også ut som misbilligelse, kritikk, aversjon, frustrasjon, utålmodighet, frykt, forakt, sinne og fortvilelse.

Selvbilde

Når vi har et sunt og realistisk selvbilde, har vi også en høy grad av selvtillit. Og den danner grunnlaget som indre sikkerhet hviler på. På dette grunnlaget er vi i stand til å ta risiko, å lære nye ting, å møte tilbakeslag og øyeblikk av fiasko, uten å tenke at vi er dårlige, ikke gode eller i stand til ingenting. Vi trenger også dette grunnlaget for å absorbere, sette i perspektiv og til og med omfavne ufullkommenhet i oss selv og andre. Mangel på selvaksept har derfor en direkte forbindelse med tendensen til perfeksjonisme.

Er jeg god nok? Er jeg vakker nok? Er jeg bra slik jeg er? Er jeg noen som fortjener kjærlighet? Disse tankene våre kommer som en slags bakgrunnsstøy, en stadig tilstedeværelse av frykt og usikkerhet. Denne frykten driver oss i vår streben etter perfeksjon. Vi tror at hvis vi gjør ting perfekt, vil vi bli godkjent og ikke avvist.

Tiltak

Likevel vil det alltid være mennesker som vil avvise oss. Frykt for avvisning forsvinner bare når vi slutter å avvise oss selv. Hvis vi ønsker å oppnå perfeksjon, må vi først omfavne våre egne ufullkommenheter. Her er noen steg du kan ta i prosessen.

Trinn 1: Reflekter

Lag en oversikt av områdene i livet ditt der du har en tendens til å være perfeksjonist. Velg et område og undersøk hvilke aspekter du synes du presterer bra nok eller der du er godt nok. Skriv disse ned i en kolonne. I en annen kolonne skriver du om hvilke aspekter du føler at du kommer til kort.

Trinn 2: Rådføre

Del denne analysen med noen du kjenner godt og som du føler deg trygg med. Lytt til hva personen har å si om dette. Arbeid med denne personen for å se hvordan du kan godta dine mangler i disse områdene. Avtal et øyeblikk i fremtiden for å se på det igjen og observere veksten din. Kanskje det ville være morsomt til å gjøre dette trinnet gjensidig.

Trinn 3: Gjør

Velg et punkt fra listen og la det bevisst ligge igjen. For eksempel, IKKE rydde opp før svigermora kommer på besøk. Si til noen i livet ditt at du ikke kan gjøre noe eller ikke er flink til det.

Lykke til!

Utbrenthet og identitet

For mye stress eller for mye arbeidspress er ofte årsaker til utbrenthet. Men utbrenthet oppstår også når du ikke lenger kan fortsette historien om din egen identitet. Utbrentheten er i søkelyset: bøker om temaet dukker opp overalt, og psykiatere kaster lys over det i TV-programmer.

Hva er en utbrenthet?

Hvis noen er utbrent, blir hans eksistens utbrent. I dag må du hele tiden oppdatere din personlige historie for å holde den interessant for andre mennesker. For bare da eksisterer du. Mennesker med utbrenthet klarer ikke lenger å opprettholde den historien. Dette gjelder ikke bare jobben, som ofte antas, men alle aspekter av livet. Det er ikke det at visse oppgaver er for vanskelig for deg, det er for vanskelig for deg å være noen.

Tidligere ble identiteten din bestemt av hvor du kom fra, eller arbeidet du gjorde. Selvfølgelig er arbeid fremdeles viktig i vårt land, men mer for din biografi enn på grunn av din tilknytning til en bestemt arbeidsplass. Tross alt kan du miste arbeidsplassen til noen andre som kan være mer interessante i henhold til hans/hennes CV.

Mindful?

Mennesker med utbrenthet må ofte finne ut av det selv. Gjør et mindfulnesskurs er ofte rådet. Men problemet er at noen med utbrenthet ikke lenger er i stand til å forme sin identitet og gjøre ting på egenhånd. Mindfulness løser ikke noe, problemet blir returnert til den enkelte.

Dessverre er det ikke mulig å danne identiteten din helt alene. Spør deg selv hvordan du kan fremme at du kan leve et meningsfylt liv. Du kommer kanskje ikke med et entydig svar, men du kan tenke på det. Spesielt hvis du vil tilhøre en gruppe, kan dette føre til friksjon fordi gruppen ikke alltid har samme identitet som deg. Kanskje fordi de gjør ting som du ikke kan støtte, eller at det er forventninger du ikke vil oppfylle. Noen ganger gir det større frihet å ikke tilhøre en gruppe.

Skaff deg hjelp!

Du kan kanskje få støtte i form av psykososial hjelp. De kan hjelpe deg å lære å leve med det faktum at vi må forme identiteten vår selv.

Du er ikke syk hvis du søker hjelp.

Gi retning til livet ditt

Det er viktig å finne retning i livet ditt hvis du leter etter oppfyllelse. Retning i livet ditt kan hjelpe deg med å oppleve mer tilfredshet, glede og mening. Det hjelper deg med å bestemme hva du skal gjøre og det du ikke vil gjøre, hva du vil og ikke vil ta hensyn til. Det skjer ikke automatisk.

Å gjøre

Det er stor forskjell på å tenke og gjøre. Du kan tenke mye på hvordan du vil at livet ditt skal utvikle seg. Men bare ved å gjøre noe vil du oppdage hva som virkelig passer deg. Prøv nye ting, lær av dem og la deg inspirere. Ved å utfordre deg selv på denne måten begynner du automatisk å få et bilde av hva du vil bruke livet ditt til.

Ikke perfekt

Noen mennesker har et veldig klart oppdrag i livet. For andre mennesker er retningen mindre spesifikk. Begge er fine. Jo klarere retning, jo lettere blir det å bevege seg mot den. Men selv om retningen er bredere, kan du gå raskt fremover.

Du kan starte med å stille deg selv dette spørsmålet: "Hva vil jeg bruke livet mitt til?" Du kan svare på dette spørsmålet på mange måter. Poenget er at det ikke trenger å være perfekt. Du kan skjerpe eller justere retningen underveis.

Hva liker du?

De fleste føler seg best når de liker å gjøre aktivitetene sine, når de er gode på det og bidrar positivt til helheten. Hvis du finner deg selv i å glede deg over noe du positivt kan bidra til, men du ikke er så god til det - ikke bekymre deg. Da kan du øve til du er god på det.

Handling

Mange er redde for å faktisk ta skritt fordi de ikke tør å velge. For hva om du finner ut at du har gått feil vei? Ikke noe problem, du bare endrer retning. Vanligvis vil du innse at du ikke trenger å endre kurs, men at du vil gjøre justeringer.

Å finne retning er en ting - det som er spesielt viktig er å fortsette. Ikke tenk for hardt, bare ta grep.

Slutt å kaste bort tiden din

Når vi kaster bort tid, tenker vi hovedsakelig på å gjøre ingenting. Ligge i gresset i en time og se opp mot skyene. Kose seg med en kopp kaffe og ikke noe mer enn det. Men slike ting er faktisk avgjørende for å føle seg bra. Sitt ute tidlig om morgenen og se og hør på fuglene. Det er så mye bedre enn å bla gjennom sosiale medier eller nyhetsfeeder. Å gjøre de tingene er bortkastet tid!

Vi vil alle bli gamle og tror at ulykker går forbi oss. Vi bruker tiden vår slik folk flest tjener penger. Er ikke det helt hensynsløs? Folk blir helt overrasket når det plutselig går tom. Allerede nå? Det virket som det var så mye igjen.

Tiden er vår mest dyrebare "besittelse". Og hva gjør vi med det? Vi sladrer. Skroller. Ser dumme TV-serier. Blir forbannet på Twitter. Sjekker nyhetene som om verden vil slutte å spinne hvis vi ikke gjør det. Vi fyller hodet med negative tanker om hendelser eller situasjoner som vi ikke kan endre.

Jo mer tid du bruker på noe, jo viktigere gjør du det du driver med. Og vice versa. Ikke gjør telefonen din viktigere enn barna dine. Nyhetene er ikke viktigere enn hva som skjer rett utenfor døren.

Er det viktig å vite hva som skjer i verden? Nei. Media skaper et forvrengt bilde og finner alt fryktelig viktig i fem sekunder, og går deretter videre til neste sak. Og leserne følger med. Opphissede, urolig og bekymringsfull... Så hvorfor ville du bruke tid på det?

Å slutte å bekymre deg om tingene du ikke kan endre, er den enkleste veien til et mer rolig liv.

Hvorfor vil du ha eller trenger du å ha en mening om klimaet, den jødiske/palestinske saken eller enda en kjendisskandale? Hva gir det til i livet ditt? Det legger ikke til noe, det tar bare noe bort. Tid. Som du kunne ha brukt bedre. Sannheten eksisterer ikke, bare din tolkning av den.

Informasjon pleide å være viktig. Informasjon hvor du satte foten din (ikke i en giftig slange, takk), hvor en rivaliserende stamme beveget seg, hvilke dyr som flyttet dit så du kunne jage og spise dem. Men i samfunnet vårt finnes det rett og slett for mye informasjon. Spesielt ikke-viktig informasjon. Og hjernen vår fortsetter å lete etter det. Hvis du ikke kan leve uten nyheter (eller sosiale medier, eller hva som helst), må du sørge for at du har kontroll. Begrens bruken til en halv time. Selv om det virker som veldig lite, vil du med en halvtime om dagen fortsatt bruke nesten åtte dager i året på det.

Ta ansvar for din egen tid. Gjør noe nyttig med den.

Page 27 of 62