Barn med autisme og ferie
Etter ferien spurte jeg noen foreldre hvordan de taklet sine autistiske barn i ferien. Hva fungerte og hva som ikke gjorde det. Ofte er det lite struktur i ferien, da kan dette føre til store utfordringer for foreldrene. Er det morsomt for et barn med autisme å dra på ferie? Og hvordan er det for foreldrene? Nedenfor finnes noen tips som kan hjelpe deg med neste ferie.
Aktiviteter
"Hva skal vi gjøre i dag? Skal vi et sted? Kan jeg spise? Jeg kjeder meg, hva kan jeg gjøre? Kan jeg…" Disse barna aner ikke hva de skal gjøre, og det ene barnet vil uttrykke dette ved å bli veldig opptatt, et annet barn ved å trekke seg tilbake i et hjørne. Det kan være veldig slitsomt for foreldrene.
Det er god hjelp å lage en daglig plan. Noen barn er best i sitt element når de bare kan være hjemme. Er det mulig å reise om natten? De fleste barn kan sove mens du er på farten, slik at de opplever så få stimuli som mulig. Dette gir trygghet for barnet så vel som for foreldrene.
Hvis det ikke er mulig å reise om natten, må du sørge for at det er klart hvor lang tid reisen vil ta og hva de kan forvente. Lag for eksempel en plan for trinnene som skal kjøres, hvor det stoppes og hva som gjøres under stoppene og hvor lenge stoppene vil vare. Forsikre deg om at turen er oversiktlig og forutsigbar på denne måten. Kanskje liker barnet ditt å lese en bok eller se en film mens du er på farten.
Utlandet
Hvis du skal til et land der solen skinner eller der det er veldig varmt, husk at de tingene også kan være stimuli for barnet ditt. Forbered barnet ditt på dette ved å si: "Når vi er i X, er sola lys og varm, men du kan takle det fordi du har solbriller og hette."
Barn med autisme forstår ikke målløse spasertur i en by. Når du drar inn i en by kan du gi barnet ditt et oppdrag. La ham for eksempel telle alle de blå dørene eller de forskjellige takene.
Forberedelser
Et svømmebasseng fører ofte også til overstimulering. Du kan forberede ham på dette ved for eksempel å la ham bruke øreplugger (“bråkstoppere”) og ta på seg dykkerbriller.
Du kan også velge å gå til en campingplass eller park der de har barneklubber som er tilpasset for barn med autisme.
Hvis barnet ditt er overstimulert, er det best å la ham understimulere en stund før han drar et sted. Ett barn kommer til ro ved å leke med leire, et annet barn ved å tegne, som foreldre vet du ofte best hva som beroliger barnet ditt best.
Til slutt
Spør deg selv om det er verdt å ta en lang tur når barnet ditt blir overstimulert av dette, og han foretrekker å være hjemme. Kanskje det er mulig å la barnet ditt bo hos besteforeldre. Eller kanskje kan du få barnet ditt til å venne først av å gå ut med ham en dag først og deretter en helg. På denne måten lærer han å venne seg til å være borte fra hjemmet.
© Copyright psyke59gradernord.com
Ikke spesielt, men veldig vanlig!
Festmåneden har kommet igjen. Noen familier er opptatt med å planlegge snacks til julemiddagen og stedet for nyttårsmottaket. Men for en HSP kan det være overveldende. Noen ganger trenger de en uke for en bursdag og er på selveste dagen ofte fremdeles lunefulle. Julen er noe de virkelig kan være foruten.
Mange ting som man må tenke over. Hvem skal du invitere? Hvor skal du feire og på hvilken dag? Hva slags gave skal du gi? Hva skal du ha på deg?
Høytidsdager kan forårsake panikk og stress. Men til slutt (og etterpå!) er det alltid fantastisk, og er det ikke så ille. Faktisk kan de lure på: hva har jeg egentlig fryktet?
Det trenger ikke alltid være spesielt. Det kan også være veldig vanlig. Kos deg med menneskene rundt deg som elsker deg.
Ofte er det de daglige tingene du må verne med hjerte og sjel. De er små uforberedte, uventede fester som ikke krever festklær: fester av takknemlighet.
Prøv å huske at denne julen ikke er hva du vil spise eller hva du vil ha på deg. Det gjør ikke noe. Det viktigste er tiden du bruker sammen!
© Copyright psyke59gradernord.com
Ikke stress!
Stress handler om at vi stiller for høye krav til oss selv. Tidsklemma er en reell utfordring for veldig mange. Hvem har tid for jobb når du har barn? Som mor må man ofte sjonglere mellom foreldresamtaler, tannleger, hjemmelekser, gjøre huset og jobben. Og da snakker jeg ikke engang om hobbyer, matlagingen og barn med diverse utfordringer. Det kan til tider være svært krevende, selv om det er to voksne i huset.
Bli forberedt på at det kan komme en tid at alt stopper opp og du realiserer at du ikke lenger vil ha det livet. Det er valgene du selv har tatt og ikke samfunnet! Du må ta ansvar for ditt eget liv. Tidsklemma er kanskje et problem som eksisterer i samfunnet, men det er ikke dermed sagt at det er et samfunnsproblem som skal løses av samfunnet.
For det du blir stresset av, er ikke stress som samfunnet pålegger deg. Er det som mor nødvendig med to intekter, seilbåt og hytte? Det er ikke samfunnet som krever at du skal bo i enda større eneboliger, feriere i Thailand to ganger i året, ha to (eller mer) biler, skifte ut et fungerende kjøkken, legge ut bilder på Instagram hvor du viser hvor flott du har det. Det er ikke Stortinget som sier at du skal ta en mastergrad mens du er på foreldrepermisjon. Samfunnet pålegger ikke at du skal være trener i håndballaget. Det er du selv som kommer med disse kravene!
Noen ganger må man prioritere seg selv. Og man kan, hvis man vil, prioritere tiden. Du kan jobbe deltid når du prioriterer. Hva med de som jobber fulltid, men bruker egenmelding når det blir for mye? Er man sliten, ringer man jobben og sier at man er syk. Jeg kaller det velferdsprofitørene som stjeler fra fellesskapet. Er det da ikke bedre å jobbe deltid for å slippe å skulke jobben på grunn av familieansvaret?
Tid og penger har desverre en negativ korrelasjon. Istedenfor tid vil folk ha alt. Ikke rart at man blir stresset.
I følge den kjente behovspyramiden av Maslow går det i livet om noen få kjernebehov: mat, vann, varme, sikkerhet og kjærlighet. Så spør deg selv: Er det nødvendig til å dra på foreldremøter når det kommer et referat? Noen gang er det bedre å være “gratispassasjer”. Kanskje fordi det er selvforsvar. For at du ikke skal møte veggen. Må du være instaperfekt? Trenger du å delta i et kappløp? Eller vil du heller være en tålmodige og tilstedeværende mor?
© Copyright psyke59gradernord.com
Ta det med ro
Noen ganger kommer alt på samme tidspunkt. Så mange ting skjer samtidig at det noen ganger blir for mye. Det ene øyeblikket går livet ditt bra, og det andre øyeblikket virker det som om du er omgitt av kaos.
Vi har en tendens til å skape for mye arbeid i gode tider, slik at vi blir overveldet i mindre tider. Hva kan du gjøre hvis det hele blir for mye for deg?
1. Det er tankene dine som forårsaker stress
Og ikke situasjonen. Livet føles kaotisk, men det er faktisk ingenting som skjer. Dette løser ikke ditt mulige problem, men årsaken til stresset ditt.
2. Planlegg fritid
Er alt kaos? Ta et par dype åndedrag. Sørg for å planlegge ledig tid i agendaen din. Hvis du fortsetter, fører det til utbrenthet og depresjon. Så ta deg tiden til gjenopprettelse.
3. Start i det små
Noen ganger er kaoset så stort at du ikke lenger vet hvor du skal begynne, du føler deg for svak på grunn av alt stresset til å gjøre noe med det. Start så i det små. Gjør noe som føles nyttig uten at det er vanskelig. Og så fortsetter du med å gjøre tiltak for å gjøre situasjonen bedre og bedre. Men husk å ta nok fritid til å gjenopprette deg.
© Copyright psyke59gradernord.com
Høysensitive barn
Er barnet ditt stiv i bevegelse, eller raskt ute av balanse? Er barnet ditt klønete eller er han redd?
De som kommer til meg for coaching, vet at jeg bruker god tid på å kartlegge alle slags ting, for eksempel motstandskraften, behovet for stimulering og balansen til et barn. Det er viktig å kartlegge sensorisk integrasjon og motorisk utvikling på riktig måte. Sensorisk integrasjon handler om at et barn føler at de blir berørt av noe. Det handler også om å føle i hvilken stilling du er, og hvilke bevegelser du gjør. Barn som har problemer i sensorisk stimulusprosessering, virker ofte usikker og/eller opprørsk. Eller de bli unngående og redd for å mislykkes. Riktig behandling av informasjonen som kommer inn gjennom sansene er en forutsetning for at et barn skal lære, leke og trene.
Følsom
Vi vet at høysensitive barn behandler informasjon annerledes enn barn som ikke er så følsomme. For eksempel har de en lavere stimulusterskel, noe som betyr at de oppfatter mer informasjon med sansene sine (bevisst og ubevisst). Et høysensitivt barn vil for eksempel legge merke til flere smaker i en rett enn et annet barn.
Høysensitive barn har mer informasjon å behandle i hjernen sin enn andre barn. Derfor er det viktig å ta klager på alvor, som for eksempel at de ikke ønsker å bli berørt og ikke tåler visse lyder. Fordi de tingene kan være kilden til et stimulusprosesseringsproblem. Samfunnet går raskere og raskere og har blitt veldig stimulerende, derfor blir folk raskere over-stimulert. Barn opplever flere stimuli enn foreldrene i den alderen; tenk på dataspill, digibrett på skolen og mobiltelefoner. Barn føler seg ofte misforstått. Men når de først vet at de er høy sensitiv, kan de oppdage hvordan høy sensitivitet kan konverteres til en kraftkilde.
Håndtering
Når jeg oppdager et problem i sensorisk stimulusprosessering, vil jeg henvise til en sensorisk informasjonsterapeut. Dette fordi det er lite fornuftig å lære barnet å håndtere selvtillit, konsentrasjon eller sint oppførsel når det finnes et underliggende problem.
Hva du kan gjøre som foreldre:
- God kommunikasjon mellom foreldre og et høyt følsomt barn er ekstremt viktig. Det sikrer også at barnet får følelsen av at det aksepteres i enhver situasjon!
- Bli involvert og tilby støtte. Innse alltid at det ikke er barnets uvilje, men en uvitenhet når det ikke går bra.
- Innse at å heve stemmen din er voldelig for et høyt sensitivt barn. Så snakk rolig, selv når du er sint.
- Start en samtale med barnets lærere og be om forståelse og riktig veiledning. Pass på at du ikke kommer i en situasjon hvor barnet gråter hver morgen i ukesvis og ikke vil gå til skolen.
- Ta vare på de viktige elementene Ro, Renhet og Regularitet.
- Sørg for at barnet ditt har sitt eget trygge miljø der det kan trekke seg tilbake, hvor det kan slappe av i fred og alle følelser kan uttrykkes uten begrensninger.
© Copyright psyke59gradernord.com
Page 27 of 58