Hjem

Bli mer effektiv gjennom planlegging

Planlegg din neste dag med tre hovedoppgaver. Sørg for at disse er realistiske oppgaver. Tre oppgaver du vet du kan få gjort unna. Gjør oppgavene dine først om morgenen. Gjerne før du sjekker e-posten din. På denne måten gir du dagen et løft fordi du allerede har fullført tre oppgaver. Etter dette kan du gi deg selv fri. Du kan fortsatt jobbe, men du må ikke.

Prioriter

Når vi har for mange oppgaver og utfordringer, pleier vi å jobbe flere timer. Hvis du jobber lenger, kan du gjøre mye, men det er ikke nødvendigvis effektivt, du gjør ikke alltid ting som er viktige. Sett prioriteringer, se hva som er viktig og kutt ut unødvendige ting. Men hvis du for eksempel bare jobbet i en time, ville du bli tvunget til å jobbe bare med de viktigste oppgavene. Da gjør du bare de tingene som virkelig betyr noe. Ingen rot med Facebook eller Instagram. I stedet oppnår du målene dine.

Start!

Komme i gang er det viktigste trinnet. Det er ofte også det vanskeligste trinnet. Når du må kjempe deg gjennom en liste over vanskelige oppgaver, vil du utsette ting du bør gjøre. Men hvis du for eksempel bare trenger å jobbe en time, vil dagen din snart bli en suksess. Før du vet ordet av det, er du opptatt, og du har allerede passert den timen! Og ja, derfra kan du selv bestemme om du vil fortsette å jobbe eller gi deg selv fri.

Mål i siktet

Du kan jobbe uten distraksjon, raskt fra A til B. Slutten er allerede i sikte i begynnelsen. Men du trenger også tid til å gjenopprette deg selv. Bruk for eksempel denne tiden til å fullføre mindre utfordrende oppgaver. Eller gå en tur eller sykle. Vær aktiv på en måte som er behagelig for deg.

Selvfølgelig jobber du alltid lenger. Det er alltid mer på tallerkenen din. Det som betyr noe, er at du utfordrer deg selv til å jobbe med de viktigste oppgavene og utfordrer deg selv til å fullføre dem raskt. På denne måten blir du mer effektiv mens du har tid til familien din, sport, hobbyer og andre ting som gir deg energi.

Når...

...har det startet? At du som kvinne har begynt å se på deg selv fra et annet perspektiv? Som barn ble det allerede sagt: ”Tennene dine er for store. Hvorfor har du så mange fregner? Bør du ikke gjøre noe med de kvisene? Kanskje du tar på deg de andre buksene, de ser bedre ut. Bør du ikke gå ned i vekt? Du har en rynke på pannen.”

...begynte vi med at vi ønsket lage noe annet av oss selv?

...har vi fått avsky for vår egen kropp, kan vi nesten ikke nevne noe vakkert med kroppen vår og ser vi ikke lenger i speilet?

...begynte du å sammenligne deg selv med andre? Når kom øyeblikket du ikke lenger så på deg selv med stolthet? Når i denne verden har det blitt viktig å bleke, injisere, glatte, fryse eller forstørre noe?

Kjenner du deg ikke igjen i dette? Dessverre tror de fleste kvinner noe annet. Vi er alle påvirket av det vi ser på sosiale medier. Men utseende kan bedra. Også i det online-sirkuslivet på sosiale medier. Det som ser ut som et fantastisk liv på Instagram eller Facebook, har noen ganger en helt annen virkelighet. Filtre som er brukt eller et tykt lag med sminke. Men baksiden av et bilde forteller noen ganger en helt annen historie.

Så ikke la deg lure. Vær takknemlig, glad og fornøyd med det du har. Fordi du er vakkert, akkurat slik du er.

HSP og Rejection Sensitivity

Mange høysensitive mennesker fokuserer verdiene sine på andre mennesker. For eksempel ønsker de bekreftelse, eller takknemlighet. De ønsker å bli likt og å høre til. Men de glemmer å tenke på seg selv og sine egne ambisjoner. Vanligvis er frykten for avvisning større enn behovet for takknemlighet.

Kanskje du gjenkjenner eksemplene nedenfor:

“Vennen min ringer ikke eller sender meg ikke e-post tilbake, og når hun kommer, er hun for sent. Tilsynelatende er jeg ikke like viktig for henne som hun er for meg.”

“Jeg vil gjerne ha en jobb, men jeg er redd for å søke. Jeg er redd for at forventningene mine er høyere, og at jeg ikke vil være i stand til å fortsette i den jobben.”

“Når jeg går på fest, og det blir stille et øyeblikk, er jeg veldig bevisst på meg selv. Jeg skammer meg og tror at jeg ikke er interessant, men de sier ikke det.”

Hvis du kjenner deg igjen i dette, da har du en sjanse for at du lider av Rejection Sensitivity (avvisningsfølsomhet).

Hva er det?

Avvisningsfølsomhet betyr at du alltid er årvåken når det er to utløsere. Den ene utløseren er når du tenker eller får en følelse av at du ikke hører til, ikke blir verdsatt, ikke blir likt eller er annerledes. Den andre utløseren er oppfatningen av å mislykkes, av å komme til kort og ikke å leve opp til forventningene. Kort sagt, at du ikke gjør en bra (nok) jobb, som barn av foreldrene dine, som ansatt, som kollega, som partner, som foreldre eller som venn.

I en sunn situasjon kan du skille mellom din erfaring og de faktiske signalene som du mottar. Hvis du lider av avvisningsfølsomhet, kan du ikke gjøre det skillet.

Hvordan oppstår det?

Avvisningsfølsomhet er forårsaket av skyld og skam. Det er påvist at traumatiske hendelser øker følsomheten for avvisning i større eller mindre grad. Dette inkluderer mobbing (på skolen eller på jobben), avvisning av foreldre eller andre viktige forhold eller traumatiske barndomshendelser. Men med HSP har du også et mer følsomt nervesystem som reagerer sterkt på negative og positive stimuli som avvisning og godkjenning.

Hvis du forventer avvisning, er det ikke lett å føle deg trygg i kontakt med andre. Dette kan mulig føre til selvoppfyllende profetier.

Og så?

Du ser valg av andre som mangel på omtanke, omsorg eller en negativ vurdering av deg som person. Men med det gir du ikke plass til andres bakgrunn, meninger, motiver, hendelser eller intensjoner. Fordi du har skyldfølelse og skamfølelse på forhånd, jobber du med "hvis ... - da ...", eller "hvis jeg bare hadde ..." scenarier i hodet for å unngå avvisning.

Konsekvens er ofte at du unngår (nye) sosiale situasjoner. Ved å ikke delta på festen, unngår du faren for avvisning og følelser av skam. Du tillater deg ikke nye positive læringsopplevelser. Du viser trang til å oppnå og perfeksjonisme. Du går for det høyest mulige, men du har ikke tro på komplimenter. Du har en sterk tendens til å behage eller vise overdreven omsorg. For å sikre at den andre forblir fornøyd krysser du grensene, din egenomsorg står på spill.

Hva kan du gjøre med det?

Først og fremst er det viktig å behandle dine traumatiske minner om avvisning. Søk hjelp av en terapeut du føler deg trygg med og som er riktig for deg.

Vær oppmerksom på din følsomhet for avvisning. Prøv å gi en annen betydning til signalene du mottar. Still de andre nøytrale spørsmålene slik at du lærer å gi den andres oppførsel en annen betydning.

Hold deg sosialt aktiv. Det er et grunnleggende behov for å få kontakt med en gruppe der du kan være deg selv. Å trekke seg fra sosiale aktiviteter forsterker følelsen av å ikke tilhøre.

Jobb med din personlige utvikling. Ta sunne valg i livet ditt når det gjelder jobb, familie, vennskap og hobbyer.

Ta babysteg, uansett hvor skummelt det er.

Tilhører du en gruppe?

I det siste når jeg ser meg rundt, så ser jeg mye: oss og dem, før eller imot.

Å høre til en gruppe er en form for sikkerhet. Man har alle de samme ideene, de samme klærne og de samme hobbyene. Men fordi den gruppen bestemmer hva vi skal tenke, si, tiltrekke, finne, lytte, spise, osv. er det også begrensende. Sikkerhet kommer med en pris. Og det er din "individualitet". Så hvis du underkaster deg en gruppe, gjør du deg selv kort.

Hvis du ikke tilhører en gruppe, har du mer frihet. Valgene du kan gjøre hvis du ikke hører til noen steder er stort. Du kan si hva du vil, ha på deg det du vil, høre på musikken du vil, lese bøkene du vil... Og snakke om det med andre, uten å måtte bekymre deg for om du fremdeles hører til.

For mange mennesker er det hyggelig å tilhøre en gruppe som sier hva de skal finne, fordi det betyr at de ikke trenger å tenke selv. Noen mennesker må gjøre sitt aller beste for å få plass i gruppen uten å kunne si hva de virkelig synes. For hvis alle "vennene" dine mener A og du mener B, vil du ikke kunne fortelle det uten at de dømmer deg. Ekte venner dømmer heller ikke, men de fleste venner vi omgir oss med er ofte ikke annet enn dekorasjon. Fint som tidsfordriv, men ikke i det hele tatt viktig og så utskiftbar som putetrekkene på sofaen.

Hvor fint ville det være hvis vi alle sammen kunne komme overens? Hvis vi lot hverandre være i sin verdt? Du med din mening og jeg med min mening. Vi er alle avhengige av hverandre. Det er også en vakker ting: vi er alle en del av en stor organisme, selv om vi i stor grad går vår egen vei. Noen ganger er det hyggelig å være sosial. Men på mine egne premisser. Jeg tar selvfølgelig andre i betraktning, men ikke på bekostning av min egen frihet til å si, tenke eller skrive hva jeg vil. Selv ikke på bekostning av andre.

Autisme og utdanning

Mennesker med autistiske egenskaper er ofte de første som har problemer i utdanningssystemet når noe ikke er perfekt. Dette skjer fordi de har en annen tankegang rundt visse styrker og svakheter. De er så å si "nevrodivers" der ikke-autistiske individer blir sett på som "nevrotypiske".

Autister har en annen utvikling og blir derfor ofte sett på som avvikende. De oppdager først verden før sosial utvikling kommer i gang. Dette gjør dem mer sannsynlig å kjøre seg fast på skolen. Det kan til og med skje at de slutter.

Problemene kan være hva som helst: uklare spørsmål til eksamen, for mange insentiver på veiledningsmøter eller en ufullstendig studieplan. For eksempel leser de et spørsmål veldig presist og uten sammenheng under eksamen. Men ofte antas en kontekst i en eksamensoppgave. Autister kan sette seg fast på et slikt spørsmål. Rådgivningsmøter gir autistiske studenter mange ekstra utmattelses- og konsentrasjonsproblemer. De har også vanskelig for å takle uforutsigbarhet.

Men autisme har også positive sider. Fordi autistiske studenter er ekstra følsomme for mangler i utdanningen, kan de effektivt hjelpe i utviklingen av bedre utdanning.

Å grave i bøker i en time hjemme er mer effektivt for dem. Å tilby online utdanning kan være en stor fordel. Det hjelper også hvis lærerne er fleksible når noe ikke ordner seg eller når en frist ikke overholdes. Skap et trygt miljø og vær imøtekommende.

Det er viktig at tekster i undervisningsmaterialet er autismevennlige, men også at det finnes struktur. Hvor finner man hvilken informasjon. At det er angitt i god tid når en prøve/eksamen kommer og hva som forventes av studentene.

Til slutt drar alle studenter fordel av godt strukturert utdanning.

https://research.ou.nl/ws/portalfiles/portal/12664810/se_and_autism.pdf

Page 30 of 62