Balanse
Alle ønsker å være i balanse. For noen er det til og med det ultimate målet. Det finnes gode grunn for å tilstrebe balanse, fordi hvis du er i balanse da står du sterk, er det lettere å «tvinge frem» flaks, er omgivelse lykkelig, og så er du lykkelig.
Når du er en person som liker ekstremer kan det bli vanskelig for dine omgivelser å forstå hva som skjer. Og av og til kan det også bli vanskelig for deg selv. Det ene øyeblikket sprudler du med energi og planer. Du er glad og entusiastisk. Men så, kort tid etter, blir du plutselig helt tomt. Du vil virkelig ikke se noen. Du oppsøker stillheten, og du liker å være alene. Hvis denne stillheten varer for lenge, kan kjedsomheten komme opp, og du vil lete etter stimuli igjen, og gjøre noe. Nesten hva som helst.
Balanse virker som et under som er nødvendig. Og ved første øyekastet virker det også veldig hyggelig: de to ekstreme vekter er rolig og balansert. Det er stabilitet, ingen store overskudd av energi, og ingen kjedsomhet. Det er bra for ditt fysiske og psykiske velvære. Som om tankene dine er en rolig bekk. Du blir ikke kastet rundt som en bordtennisball mellom de ulike ekstremene. Deilig? En lettelse? Ja, det er veldig fint en stund. Dessverre, hvor annerledes er virkeligheten. På sikt er balansen ikke så mye moro. Min erfaring er at det kan bli veldig kjedelig hvis det tar for lang tid.
Aksepter at disse periode hvor du lengter etter ekstremene også tilhører deg. Som alle mennesker liker du variasjon. Det ene øyeblikk ønsker du deg energi, et annet øyeblikk hvile og balanse. Ekstremene er morsomme. De vakreste tiltakene oppstår etter en periode med betydelig kjedsomhet!
Poenget er at du lærer å variere: da er du i balanse og mer behagelig for omgivelse din.
Er du i balanse?
Jobbanalyse
Jobbanalyse er et verktøy for å beskrive oppgavene som er spesifikke for en bestemt jobb. Jobbanalyse er en av de grunnleggende byggesteinene for de andre kjernevirksomhetene innen personalforvaltning. Opplæring og bedriftsopplæring er ofte startet når det viser seg at det er uoverensstemmelse mellom stillingsbehovene (som skulle fremgå av en jobbanalyse) og kompetansen til den fremtidige medarbeideren (som kommer frem i jobbintervjuet). Til sist danner jobbanalyse grunnlaget for jobbevaluering. Jobbanalyse utgjør dermed en sentral del av personellhåndtering.
To typer
Vi skiller mellom:
1. Arbeidsrelatert jobbanalyse: Dette beskriver oppgavens art under arbeidet eller egenskapene til oppgavene.
2. Personlig stillingsanalyse: Ekspertise/egnethet. Med andre ord, KSAO.
KSAO
Knowlegde: Kunnskap - det man må vite for å utføre en bestemt jobb;
Skill: Ferdighet - det en kan gjøre;
Ability: Evne - personlig evner til å gjøre eller lære noe;
Other personal characteristics: Andre personlige egenskaper - alle andre relevante aspekter som ikke dekkes av de tre andre.
KSAOer og oppgaver skiller seg vesentlig: En oppgave er noe som noen gjør. KSAO er en samling egenskaper som er nødvendig for å oppfylle en bestemt oppgave.
Målet med jobbanalyse
Jobbanalyse bidrar til kartlegging av viktige funksjoner
- Prestasjonsvurdering
- Trening
- Fastsettelse av lønn
Teknikker for å få informasjon om jobbanalyse er blant annet: utøve selve jobben; intervju med de som gjør jobber; observere og gjennomføre en undersøkelse. Grunnen til at det er så mange forskjellige metoder er at ikke alle er brukbar for samme formål. I praksis kombineres ofte flere metoder. Dette er viktig for å innhente god informasjon fordi jobbanalysen i en viss grad vil påvirkes av på «fordommer», antakelser og menneskelig vurdering.
Å være fornøyd med deg selv er viktig!
Å være fornøyd med deg selv handler om selvtillit. Det betyr at du ser at du er bra som du er. At du ikke trenger å gjøre noe annet. Og at du ikke trenger å være perfekt.
Denne holdningen gjør deg sterkere, roligere, mer motstandsdyktig, mer kjærlig, mer trygg og lykkeligere.
Perfeksjon eksisterer ikke. Og ingen er perfekt. Men du kan være fornøyd med deg selv. Du er bra som du er. Selvaksept hjelper deg til å se at du ikke trenger til å endre deg.
Det er lett å synes at vakre ting er vakre. Perfekte figurer, vakker kunst, et perfekt liv - alle kan nyte det. Å være takknemlig for alle andre ting krever en mer raffinert tilnærming. Å innse at alt har skjønnhet er vanskeligere, men veldig verdifullt.
Når du jobber med selvtillit, utvikler du medfølelse for deg selv. Og med det utvikler du automatisk medfølelse for andre.
Psyke59GraderNord tar ferie - God Påske!
Barn og Risiko
Du er fem år. Du ser et FANTASTISK klatretre, og du MÅ klatre opp i det. Der går du. Den første grenen er vanskelig å nå, men ved å dra en tykk gren under den, kan du klatre opp på den. Du kan bare legge til følgende grener. Obs! Den grenen er glatt fordi det ikke er bark på det. Du nesten faller og hele kroppen er opphisset av sjokket, hjertet ditt banker inn i brystet. Men du må være rolig og konsentrere deg godt, ellers faller du virkelig!
Læring
I de 10 minuttene som dette barnet er opptatt rundt og opp i treet har barnet lært mye:
- å tenke på en løsning for et problem (barnet når ikke opp), funnet løsningen og løste problemet (som er veldig bra for selvtilliten)
- å oppleve og regulere store følelser (for eksempel frykt)
- å få testet styrken og barnet kan være fornøyd: sterke armmuskler hindret det i å falle
- å klatre setter barn i en annen posisjon enn å stå. Forskning hos små barn viser at mye trening utføres ved å rulle og å klatre, øynene øves, og leseferdigheter fremmes av stimulering av hjernenes områder som er involvert i lesing.
Farlig
Klatring på et tre kan være farlig. Du kan falle ut og skade deg selv eller til og med brekke en arm eller et ben. I ekstreme tilfeller går det galt og et barn dør. Likevel er det svært viktig at barn ser etter og opplever situasjoner som dette. De positive effektene av risikabelt spill er helt klart dokumentert i flere atferdsstudier og faglige meninger fra forskere (se noen eksempler under). Dette gjelder sunn oppførsel av barn uten forstyrrelser. Og for akseptable farer. En baby som ikke ser dybde, men kan krype, holder du selvfølgelig unna en avgrunn.
Vi gir våre barn for lite plass til å utforske deres kropp og deres evner, for å oppdage. Barn er klok og skammelig, gjør feil, faller og legger merke til at de tåler og overlever smerte. De argumenterer med andre barn etter at tumlingen gikk for fort og gjør det opp igjen. De lager spennende ting, får seg til å hvile gjennom konsentrasjon og tar seg tid til å komme seg fra sjokk. De må gjennomgå alle disse prosessene og hvis vi beskytter dem for mye, fratar vi dem en erfaringsmessig meningsfylt barndom.
Ta risikoen!
Så la dem klatre, tumle, gjennomføre sverdkamper med pinner, lage ild, bruke verktøy (sag, hammere, lommekniver) og leke fritt i skogen (med fare for å gå seg vill). La dem teste seg selv og hva de kan. De vil vokse opp til å være fysisk og mentalt sterke voksne med selvtillit og kunnskap om sine egne evner.
Et klatrestativ med gummifliser eller sand er derfor IKKE farlig! En barnehage hvor de har disse stativene viser at de lar barna oppdage sine egne evner og hvor de ikke blir bremset.
Utvalgt litteratur:
https://www.livescience.com/36914-weird-ways-kids-injure-themselves.html
Lytt til dine følelser
Høyfølsomme mennesker tenker mye og dypt. De knytter mye informasjon sammen, de ser konsekvenser, risikoene, og utarbeider scenarier i hodene sine. Dette resulterer i et betydelig trykk i hodet. Det er ikke noe problem hvis du føler deg bra.
Mange høyfølsomme personer vet at de er intuitivt sterke, men følger for ofte til den stemmen i hodet som kontinuerlig uttrykker alle slags forventninger, advarer og kommer med bedre alternativer, eller forteller hvordan det skal gjøres. Man kan bli skikkelig lei av det!
Tillat deg frihet og plass til å føle.
Noen ganger føler du hva som er den beste løsningen eller muligheten, men det er for skummelt å gjøre. Det kan bety en endring i livet ditt, for eksempel ved å slutte med din nåværende jobb, endre forholdet ditt, eller ta deg mer tid for deg selv.
Disse endringene er ofte overveldende for en høyfølsomme person, fordi du ikke kan se hva det bringer deg og hvordan du skal tilnærme deg det. Denne usikkerheten gir stress. Det er utenfor din komfortsone. Du kan se masse risikoer. Og så, ubevisst, gjør du alt for å unngå denne forandringen som trengs (og ignorerer det som kanskje er den største risikoen).
Hvis du i tillegg ber om råd fra folk rundt deg, så vil du høre motstridende råd fra dem, basert på sine egne følelser, og sannsynligvis vil valgene dine ikke alltid matche forventningene til andre. Kanskje de er skuffet eller bekymret. Og da vil du prøve å ta hensyn til de andre. Resultatet er at du blir forvirret.
Å lytte til dine følelser betyr at du må gjøre valg som uunngåelig har konsekvenser og medfører følelser. Det vil komme perioder med usikkerhet, frykt og panikk, også vil det være perioder med lykke, lettelse og ny energi. Alle de følelsene er normale og uunngåelige.
Gi deg selv tid!
Page 53 of 64