Velkommen til Psyke 59 Grader Nord
Mitt navn er Anna Busch. Psyke 59 Grader Nord er mitt rådgivningsbyrå. Her jobber vi med støtte for barn og ungdom med spesielle behov. Vi jobber også med voksne som sliter med å omgå med mennesker som er flinke til å manipulere og ødelegge, samt voksne som har spesielle behov, for eksempel fordi de er høy sensitive. Vi tilbyr også relasjonsrådgivning og veiledning for problemer som kan oppstå i et partnerforhold Hos Psyke 59 Grader Nord står trivsel av mennesker sentral. Kvalitetene til barnet, som deltar i læringsprosessen ut fra et positivt selvbilde, selvtillit og ønske å lære, vil være mye mer tydelig enn for et barn som ikke er forstått, støttet eller ikke føler seg gjenkjent. Læringsmiljøet og hvordan det oppfyller læringsbehov eller læringsstrategi i forbindelse med for eksempel autisme, ADHD eller høy intelligens til barnet er av enestående betydning. Ut fra dette synet blir barn støttet innenfor vanlig undervisning. Jeg jobber generalistisk dvs med mange løsningsorienterte og kognitive atferdsterapier (fokusert på endring av tenkning og/eller oppførsel). Jeg har en "systemisk" visjon, noe som betyr at jeg ser kunden som en del av en helhet, sine relasjoner og miljøet de lever i. Ofte blir disse også gitt oppmerksomhet i samtalene. |
![]() |
Jeg har en kristen livsfilosofi. Hvis du ønsker det, kan jeg jobbe fra et pastoralt perspektiv. Det gis oppmerksomhet til rollen som tro spiller i å skape, opprettholde og/eller løse problemene.
Det er ikke nødvendig at du har samme livsfilosofi; alle er velkomne. Du kan stole på at jeg ikke vil pålegge deg min tro. Livsfilosofien min påvirker mitt menneskelige og verdensbilde, men spiller bare aktivt en rolle i behandlingen hvis du spesifikt ber om det.
Les våre nyeste artikler og blogger under. Følg menyvalget 'Blogg' for eldre innlegg.
Hvis partneren din har autisme
(For English scroll down)
Ingen forhold er perfekte. Ethvert forhold er hardt arbeid og har utfordringer. Hvis partneren din har autisme, kan dette være en ekstra utfordring. Du og partneren din kan tenke veldig forskjellig og oppleve følelser annerledes. Dette øker risikoen for misforståelser og feilkommunikasjon, men du kan gjøre en del ting for å forbedre dette.
1. Lær så mye du kan om autisme
Hvis du ikke har mye kunnskap om autisme, er det stor sjanse for at du feiltolker partnerens oppførsel. For eksempel kan du tro at partneren din ikke bryr seg om deg, men ingenting kan være lenger fra sannheten. Å lære og lese om autisme hjelper deg å forstå partneren din bedre, slik at du kan føle med ham/henne.
Personer med autisme behandler informasjon forskjellig. Dette er fordi hjernens struktur og form er forskjellig mellom mennesker med og uten autisme. I tillegg har personer med autisme problemer med å fange opp nonverbale signaler. Som et resultat forstår de ikke interaksjoner eller andres følelser. Mennesker med autisme opplever verden annerledes, men de bryr seg absolutt om andre. De opplever bare følelser annerledes.
2. Vær tydelig på dine behov
Vi forventer ofte at partneren vår forstår hva vi vil eller mener, uten å si dette tydelig. Vi kan gi noen hint, men det er alt. Ofte forstår ikke en partner dette, enda mindre hvis partneren din har autisme. Kommuniser derfor tydelig og direkte hva du ønsker. Kanskje du tror du er tydelig nok når du sier: «Jeg skal ut i noen timer. Vil du gjøre kjøkkenet?» Det er tydelig for deg at du mener: rengjøring av komfyren og fylle opp oppvaskmaskinen. Partneren din kan bare tolke dette som å fylle oppvaskmaskinen. Derfor si: «Jeg skal ut i noen timer. Vil du rengjøre komfyren og fylle oppvaskmaskinen?»
3. Ikke legg all skyld på partneren din
Dine forholdsproblemer er ikke bare partnerens skyld. Dere er to forskjellige mennesker som noen ganger har problemer med å komme overens.
4. Se annerledes på partnerens oppførsel
Kanskje du tror partneren din vet nøyaktig hva du vil, men ignorerer det bevisst. Eller du har noen gang følelsen av at partneren din bevisst skader deg. I slike øyeblikk er du trist og sint og har et negativt bilde av partneren din. I slike tilfeller kan du prøve å se på partnerens oppførsel på en annen måte. Dette vil hjelpe deg å jobbe med forholdet ditt og komme opp med en positiv løsning. Kanskje du fortsatt er uenig med partneren din og føler at du har blitt gjort urett. Likevel, å se på partneren din annerledes hjelper deg å forstå partneren din bedre.
If your partner has autism
No relationship is perfect. Every relationship is hard work and has its challenges. If your partner has autism, this can be an extra challenge. You and your partner can think very differently and experience feelings differently. This increases the chance of misunderstanding and miscommunication, but you can do a couple of things to improve this.
1. Learn as much as possible about autism
If you do not know much about autism, there is a good chance that you will misinterpret your partner's behaviour. For example, you may think that your partner does not care about you, but nothing could be further from the truth. Learning and reading about autism will help you to understand your partner better, which allows you to empathize better with him/her.
People with autism process information differently. This is because the structure and shape of the brain differs between people with and without autism. In addition, people with autism have difficulty picking up non-verbal cues. As a result, they do not understand interactions or do not understand the emotions of others well. People with autism experience the world differently, but they certainly do care about others. They just experience emotions differently.
2. Be clear about your needs
We often expect our partner to understand what we want or mean, without expressing this clearly. We may give a few hints, but that is all that is said. A partner often does not understand this, let alone if your partner has autism. Therefore, communicate clearly and directly what you want.
You may think that you are clear enough when you say: "I'm going out for a few hours. Do you do the kitchen?" It is clear to you that you mean: clean the stove and load the dishwasher. Your partner may only interpret: load the dishwasher. Therefore, say: "I'm going out for a few hours. Do you clean the stove and load the dishwasher?"
3. Don't blame your partner entirely
Your relationship problems are not only your partner's fault. You are two different people who sometimes have difficulty tuning in to each other.
4. Look at your partner's behaviour in a different way
You may think that your partner knows exactly what you want but deliberately ignores it. Or do you sometimes feel that your partner is deliberately hurting you? At such moments you are sad and angry and have a negative image of your partner. At such moments, try to look at your partner's behaviour in a different way. This will help you to work on your relationship and come up with a positive solution. Perhaps you still disagree with your partner and feel as if you have been wronged. However, looking at your partner differently will help you to understand your partner better.
© Copyright psyke59gradernord.com
Redd for å gjøre feil? Slå frykten for å mislykkes!
(For English scroll down)
Å gjøre feil er menneskelig. Akkurat som å være redd for å gjøre feil. Slutt å prøve å være perfekt og bare vær deg selv!
Du får et viktig spørsmål eller oppgave på jobb eller på skolen. Og før du har gjort noe, tenker du på hva som kan gå galt. Hvis du faktisk gjør en feil på grunn av nervene dine, vil det holde deg våken igjen. Tro meg, jeg var en sånn person også. Den eneste måten å håndtere dette på er å tenke annerledes. Å prøve å være perfekt og feilfri hele tiden er veldig slitsomt.
Å gjøre feil er nyttig
Skal du komme noen vei i livet, må du tørre å gjøre feil. Ingen kunne umiddelbart gå, sykle, snakke eller regne. Du måtte lære alt dette gjennom prøving og feiling. Men som voksne er vi noen ganger så kritiske ovenfor oss selv og hverandre at det nesten ikke er rom for å prøve ut ting og lære av feil. Feil forteller deg at du må gjøre ting annerledes neste gang for å få et bedre resultat.
Hvis du merker at du må bevise deg selv og at det ikke er rom for feil, kan dette ha å gjøre med din egen perfeksjonisme, presset fra andre om å prestere bra eller en kombinasjon av de to. Men i stedet for å prøve å gjøre alt perfekt med en gang, kan du også prøve å fortsette å bli bedre. Dette gjør sjansen for suksess mye større. For eksempel gjør leger færre medisinske feil når de jobber på et sykehus hvor de deler feil med hverandre. Ikke for å anklage noen, men for å sikre at alle kan lære av det.
Analyser dine egne tanker
Prøv å stille følgende spørsmål:
- I hvilke situasjoner er du redd for å gjøre feil?
- Er denne frykten for å mislykkes forårsaket av dine egne tanker eller av andres dømmekraft?
- Hvor realistisk er dette scenariet? Hva skjer hvis ting virkelig går galt? Har du opplevd dette før? Hva skjedde da og hva lærte du av det?
- Hva kan du gjøre for å sikre at ting går bra? Hva har du kontroll over?
- I hvilke situasjoner føler du deg vel og oppnår du lett suksess?
- Hva kan du lære av dette slik at du kan ha mer tillit til deg selv i andre situasjoner?
- Må alt gå 100 prosent bra? Eller er 70 eller 80 prosent også greit?
Husk at dine feil eller suksesser ikke definerer hvem du er. Du er så mye mer enn prestasjonene du oppnår. Du er en fantastisk person med unike egenskaper og talenter. Det handler ikke om å prøve febrilsk for ikke å gjøre feil. Det handler om hva du gjør når du har gjort feil. Tør du innrømme feilene dine, lære av dem og gjøre ting annerledes neste gang? Da er det stor sjanse for at du automatisk gjør færre feil fordi du blir bedre i stand til å ta de riktige avgjørelsene.
Afraid of making mistakes? Overcome your fear of failure!
Making mistakes is human. Just like being afraid of making mistakes. Stop trying to be perfect and just be yourself.
You get an important question or assignment at work or at school. And before you've even done anything, you think about all the things that could go wrong. If you then actually make a mistake because of the nerves, that's what keeps you awake at night. Believe me, I was one of those people too. The only way to deal with this is to start thinking differently. Trying to always be perfect and flawless is very tiring.
Making mistakes is useful
If you want to get somewhere in life, you have to dare to make mistakes. Nobody managed to walk, cycle, talk or calculate right away. You had to learn all that through trial and error. But as adults, we are sometimes so critical of ourselves and each other that there is almost no room to try things out and learn from mistakes. Mistakes tell you that you need to do things differently the next time to get a better result.
If you notice that you have to prove yourself and that there is no room for making mistakes, this could be due to your own perfectionism, the pressure from others to perform well, or a combination of both. But instead of wanting to do everything perfectly right away, you can also try to get better and better. This greatly increases the chance of success. For example, doctors make fewer medical errors if they work in a hospital where they share mistakes with each other. Not to accuse anyone, but to ensure that everyone can learn from them.
Analyse your own thoughts
Try asking the following questions:
- In which situations are you afraid of making mistakes?
- Is this fear of failure caused by your own thoughts or by the judgement of others?
- How realistic is this scenario? What happens if it does go wrong? Have you ever experienced this? What happened then and what did you learn from it?
- What can you do to ensure that it goes well? What do you have control over?
- In which situations do you feel comfortable, and do you easily achieve success?
- What can you learn from this so that you have more confidence in yourself in other situations?
- Does everything have to be 100 percent perfect? Or is 70 or 80 percent also fine?
Remember that your mistakes or successes do not determine who you are. You are so much more than the performances you achieve. You are a great person with unique qualities and talents. It is not about trying desperately not to make mistakes. It is about what you do when you have made mistakes. Do you dare to admit your mistakes, learn from them and do it differently next time? Then there is a good chance that you will automatically make fewer mistakes because you are better able to make the right decisions.
© Copyright psyke59gradernord.com
Livet er ikke svart eller hvitt
(For English scroll down)
Nei. Livet er uendelig med gråtoner. Det er et av disse grunnleggende prinsippene: alt har fordeler og ulemper. Alt har flere sider
Media elsker polarisering. Tanken er at en bestemt gruppe mennesker tar en posisjon, og så tar en annen gruppe mennesker motsatt posisjon. Svart og hvitt. Men er det også sant? De fleste er i det grå mellomområdet. Men begge sider er opptatt av å prøve å bringe folk over på sin side av polariteten.
Ta for eksempel smarttelefonen. Bruk av smarttelefon skaper problemer. Men la oss være ærlige: Smarttelefonen løser også mange problemer. Må man alltid ha en mening om alt? Du kan vel ikke ha en mening om noe? Uansett gjør det livet mye bedre og roligere. Du trenger ikke velge leir. Du har lov til å ikke ha en mening. Du kan se fordeler med noe du er imot og ulemper med noe du er for.
Det hjelper deg å holde deg nærmere virkeligheten. Det hjelper deg å få bedre empati med andre. Det hjelper deg å innse at livet er komplekst. At våre samfunn er komplekse. Og dersom man for eksempel mangler informasjon, at det er best å holde seg i den grå midten. Fri fra konflikt. Du kan og har lov til å ombestemme deg når ny informasjon kommer inn.
Det betyr selvfølgelig ikke at du aldri tar grep. Avhengig av målene dine, er det ting som fungerer bra og ting som ikke fungerer bra. For eksempel er det enklere å tømme malingsbokser i grøfta enn å ta dem til sikker gjenvinning. Så ja – det er en fordel. Men det er klart at denne fordelen ikke oppveier den enorme kjeden av ulemper. Så det gjør vi ikke.
Alt har flere sider og flere årsaker. Ingenting i livet er bare svart eller hvitt. Og å late som det er det, kan få deg i trøbbel.
Eller som Lao Tzu sa: "Når du er fornøyd med å bare være deg selv og ikke sammenligner eller konkurrerer, vil alle respektere deg."
Life is not black or white
No. Life has infinitely many shades of grey. It’s one of those basic principles: everything has pros and cons. Everything has multiple sides
The media loves polarisation. The idea is that one group of people will take one position, and then another group of people will take the opposite position. Black and white. But is that true? Most people are in the grey middle. But both sides are busy trying to persuade people to their side of the polarity.
Take for example smartphones. Smartphone use causes problems. But let’s be honest: smartphones also solve a lot of problems. Do you always have to have an opinion about everything? You can not have an opinion about something, can’t you? It certainly makes life a lot better and calmer. You don’t have to choose a camp. You’re allowed to have not an opinion. You can see the advantages of something you’re against and the disadvantages of something you’re for.
That helps you stay closer to reality. It helps you empathize better with others. It helps you see that life is complex. That our societies are complex. And that, for example, due to a lack of information, you can stay in that grey middle. Free from conflict. You can and may change your mind when new information comes in.
Of course, that doesn’t mean that you never take action. Depending on your goals, there are things that work well and things that don’t. For example, emptying paint cans in the ditch is easier than taking them away for safe recycling. So yes – that is an advantage. But it is clear that this advantage does not outweigh the enormous chain of disadvantages. Therefore, we don’t do that.
Everything has multiple sides and causes. Nothing in life is only black or white. And pretending that it is can get you into trouble.
Or as Lao Tzu said: “When you are content to be simply yourself and don’t compare or compete, everybody will respect you.”
© Copyright psyke59gradernord.com
Mor og utslitt?
(For English scroll down)
Norge bidrar i stor grad til likestilling. Men med likestillingsarbeidet følger også problemer. Og det i stor grad for kvinner. Flere og flere mødre har utfordringer fordi de vil være en god mor, men samtidig vil lykkes på jobb. Med høye tall for sykemeldinger og angstdiagnoser som følge. Og for alenemødre er det enda verre.
Om en mor er stresset fordi hun ønsker å prestere både hjemme og på jobb må hun nok gå i seg selv fordi kravene er skapt av henne selv. Problemet er kvinnen selv, ikke situasjonen. For hvem har valgt at hun vil ha begge deler?
Er det et problem at 87 prosent av styrelederne i Norges 200 største selskaper er menn? Hvorfor må vi ha det annerledes? Er det virkelig så viktig med at vi “bør ha” mer kvinner som styrelederne i Norges selskaper? Og hvis “ja”, hvorfor? For å vise verden at menn og kvinner er like? Er det sant? Menn har andre gaver og er flinke i andre ting enn kvinner. Vi er ikke like!
Jeg har sagt det før: hvis du er 1 meter 50 og vill spille basketball fordi du liker det, skal du aldri bli en stor basketballspiller (pun intended). Du kan like å jobbe for en sjef som sier deg hva du må gjøre åtte timer, fem dager i uka. Men som kvinne er du skapt for omsorgsrollen. Hvis du vil ha barn, men samtidig la andre sørge for dine barn, hva er da poeng med å ha barn?
Tips om raske, usunne middager (ferdigpizza), spill på iPaden som holder barna opptatt eller løgnen om at de har det bra i barnehagen fra de er ett år er ikke løsningen på problemet.
Må arbeidsplassene legge til rette for suksess og gjøre det mulig for småbarnsforeldre å gjøre en god jobb? Må de vise forståelse for at det er viktigere å hente i barnehagen enn å ha det ettermiddagsmøtet? Eller er det kanskje på tide at mor prioriterer barn over arbeidslivet?
Er det kanskje på tide at vi som kvinner sorger for våre egne barn til de er gammel nok?
Jo, men, (hører jeg nå) jeg må nok også tjene penger for å betale huset/bil/ny kjøkken/dyr ferie/osv. Er det sant? Må du ha den nye bilen? Den nye kjøkken? Den dyre ferien? Eller kan du leve med litt mindre og ha litt mer tid med barna dine? Skape morsomme og fine minner for barnet. Tiden går så raskt og du har tid nok til å komme tilbake på arbeidslivet.
Mother and exhausted?
Norway contributes to equality to a large extent. But with equality also come problems. And that largely for women. More and more mothers have challenges because they want to be a good mother but also succeed at work. With high figures for sick leave and anxiety diagnoses as a result. And for single mothers, it's even worse.
If a mother is stressed because she wants to perform both at home and at work, she probably has to go within herself because the demands are created by herself. The problem is the woman herself, not the situation. Because who has chosen that she wants both?
Is it a problem that 87 percent of the chairmen of Norway's 200 largest companies are men? Why do we have to be different? Is it really that important that we "should have" more women as chairmen in Norwegian companies? And if “yes”, why? To show the world that men and women are equal? Is that true? Men have different gifts and are good at different things than women. We are not the same!
I've said it before: if you're 1 meter 50 and want to play basketball because you like it, you'll never be a great basketball player (pun intended). You may enjoy working for a boss who tells you what to do eight hours, five days a week. But as a woman, you are made for the caring role. If you want children but at the same time let others take care of your children, then what is the point of having children?
Tips on quick, unhealthy dinners (ready-to-eat pizza), games on the iPad that keep the children busy or the lie that they are fine in kindergarten from the age of one are not the solution to the problem.
Must workplaces facilitate success and enable parents of young children to do a good job? Do they have to show understanding that it is more important to collect from the nursery than to have that afternoon meeting? Or is it perhaps time for mothers to prioritize children over working life?
Is it perhaps time for us as women to care for our own children until they are old enough?
Yes, but (I hear now), I must earn money to pay for the house/car/new kitchen/expensive holiday/etc. Is that true? Do you have to have that new car? The new kitchen? That expensive vacation? Or can you live with a little less and have a little more time with your children? Create fun and nice memories for the child. Time passes so quickly, and you have enough time to get back to work.
© Copyright psyke59gradernord.com
Page 1 of 65