Å utvikle en positiv tankegang?
Noen gode forslag til et positivere liv!
Tanker er bare tanker
Du kan ta tankene dine veldig på alvor og gå inn i dem uendelig, men du kan også se på dem lettere og observere dem i stille. De fleste ting vi tenker er fullstendig tull. Dine tanker kommer og går. Og det er opp til deg å bestemme hvilke tanker du vil ta opp og bruke tid på. Negative tanker som "Jeg kan ikke gjøre det" hjelper deg ikke med å gå videre. Positive tanker som "Jeg kan gjøre det!" kan inspirere deg til å gjøre ditt beste.
Ikke døm
Hvis du går gjennom livet mens du legger et "godt" eller "dårlig" klistremerke på alt, vil du ikke komme videre. Dømmende tanker og kommentarer er negative. Du ender i en spiral om hvordan ting "burde være".
Ta et skritt tilbake og observer istedenfor at du bedømmer ting. Ting er ønskelig og uønskelig fra ditt perspektiv. Og du bestemmer hvilke klistremerker du legger på. Det er det som virker og det som ikke virker i forhold til målene du vil oppnå.
Ikke snakk negativt
Sladder, knekke ned, tå folk ned, ta deg ned, identifisere noen feil - det hjelper deg ikke med å utvikle en positiv tankegang. Selvfølgelig kan du være kritisk, det er nødvendig i mange sammenhenger det og. Men hvis du vil oppleve mer positivitet, da kan det være fornuftig å trene deg selv for alltid å fokusere på de positive tingene. Hold det positivt så mye som mulig, spesielt rundt andre mennesker. Da blir det så mye lettere å dyrke den positive tankegangen.
Gi mer oppmerksomhet til de ønskelige tingene
Akkurat som med tanker, kan du velge hvilke hendelser du gir oppmerksomhet. Du kan bli hengende uendelig i "savnede muligheter", i feil eller i dårlige opplevelser. Du kan også velge å se etter de positive aspektene ved et hendelse.
Hva gjør du for å utvikle en positiv tankegang?
© Copyright psyke59gradernord.com
Foreldrerollen
Hvis du har et "problembarn", er det mulig at du noen ganger først leter etter løsninger og terapier før du søker psykologisk hjelp. En av de første tingene mange foreldrene gjør, er å sette grenser og rette oppførsel. Men ofte er "problematferd" et skrik om hjelp. Å sette grenser og rette atferd er kanskje noe som fungerer på kort sikt, men ikke på lang sikt. Foreldre får også ofte skylden for ikke å oppdra sitt barn godt nok.
Kontakt
Som forelder, se først på deg selv. Hvis du føler at du selv er verdt ingenting, har du heller ikke noe å gi til andre. Er det mulig å jobbe litt mindre? På den måten kan du ta vare på barnet ditt istedenfor at SFO gjør det. Det er veldig viktig at du kan være tilstede for barnet ditt. Ikke bare under middag og i helgen. Ta deg tid til å sosialisere og gå gjennom dagens opplevelser med barnet ditt over en kopp te, og bruk tiden for å se på leksene sammen.
Tips
- Spør barnet ditt: "Hva trenger du? Hva har du lyst på?" Ikke start med å dømme eller rette. Hvis du gjør det, så ignorerer du behovene.
- Ha heller ikke for høye forventninger til barnet ditt, det er ikke ille om han eller hun ikke oppfører seg "i henhold til hans alder".
- Sikre forutsigbarhet og struktur.
Og ikke minst: våg å ignorere kritikken av andre. Alle har en mening og alle vet alltid bedre. Ikke sammenlign deg med andre foreldre, men søk etter tillit til deg selv.
Husk: Gud gjør ingen feil. Ditt barn ble ikke skapt med en feil. Det er perfekt.
© Copyright psyke59gradernord.com
HSP og utbrenthet?
Mer enn halvparten av HSP-personer har opplevd en utbrenthet og har derfor opplevd kronisk stress. Årsakene er hovedsakelig: en dårlig atmosfære, meningsløst arbeid og mangel på selvstendighet.
Det er en misforståelse at kronisk stress skyldes overstimulering og resulterer i en utbrenthet. Dessverre oppstår kronisk stress også i HSP individer gjennom kronisk understimulering. De stressrelaterte symptomene er de samme, nemlig å være veldig sliten til utmattet, emosjonell, bekymringsfull, vage fysiske klager etc. Utbrenthet diagnostiseres da ofte rask med anbefaling til å hvile ved å redusere antall insentiver. For eksempel, å jobbe mindre eller midlertidig ikke jobbe eller å gjøre oppgaver med mindre ansvar.
Dessverre er det ikke alltid riktig tilnærming. Stress handler om kvaliteten og intensiteten av stimuliene. De fleste har en tendens til å se bare på antall stressende aktiviteter og ikke på kvaliteten på aktivitetene.
Stimuleringsintensitet og stimuleringskvalitet
For en optimal energibalanse er det nødvendig med to ingredienser: tilstrekkelig stimuli for tilstrekkelig stimulansintensitet. For mye er ikke bra, for da blir du overveldet. For lite er ikke bra heller fordi da består fare for understimulering. Den optimale mengden varierer per person.
I tillegg er stimulanskvalitet viktig: at du har aktiviteter som gjør deg glad. Hvis du virkelig liker å gjøre noe, gir det energi. Med mindre det er alt for mye, da kan det fortsatt koste energi. Men i det øyeblikket du ikke opplever tilfredshet eller følelse av mening, blir du understimulert. Dette koster også energi og gir stress.
To type «Bore-Out»
Såkalte «bore-outs» kan oppstå etter en lang periode med kronisk understimulering:
- Kvantitativ bore-out: Du har for lite til å gjøre, og du liker ikke det du må gjøre. Du blir treg, tiden varer uendelig, og du går hjem stresset. I den første fasen av denne understimuleringen prøver du å kompensere hjemme ved å fylle fritiden med morsomme ting. Men i det lange løp har du ikke lenger energi for det.
- Kvalitativ bore-out: du har mye å gjøre, men du liker ikke det du må gjøre. Så her er du veldig opptatt, men du føler deg rushet, det er for mye for deg, du får ikke glede av det du må eller burde gjøre. Det utmatter deg bare.
Den siste bore-out forveksles ofte med en utbrenthet, fordi stimulansintensiteten er veldig høy, akkurat som med en utbrenthet. Å ta en hvile (slik at stimulansintensiteten kan senke) kan hjelpe midlertidig, men hvis kvaliteten på aktivitetene ikke forbedrer seg, og du ikke skal gjøre det som er du opplever som fornuftig eller det som tilfredsstiller deg, kan dette utvikle seg til en kvantitativ bore-out. Da øker stresset igjen i stedet for at gjenopprettingen fortsetter. Så med en bore-out, er tilnærmingen forskjellig: rolig og gradvis øke de kvalitative stimulansene.
© Copyright psyke59gradernord.com
Å jobbe mer produktivt
Vil du jobbe mer produktivt og gjøre mer på kort tid? Her er noen smarte tipps:
1. Unn deg selv et spill du kan vinne
Lager du alltid planer for dagen? Og får du disse ofte ikke til? Har du da en følelse av at du har mislyktes? Prøv å lage færre planer, og prøv å være litt mindre ambisiøs. Gi deg selv 1 til 3 viktige oppgaver som du kan fullføre uten for mye trøbbel. Fordi du kan fullføre oppgavene uten for mye stress og frustrasjon, vil du føle deg godt og merke dagen som en suksess.
Er det mer arbeid? I morgen er det en annen dag!
2. Jobb med full fokus
Hvis du jobber uten fokus, kan det hende at du vil gjøre andre ting i mellom, noe som vil gjøre oppmerksomheten helt fragmentert. Det er ikke effektivt.
Velg en oppgave du vil jobbe med, og sett en alarm (maks 1 time). Jobb med full fokus til alarmen går, ta 5 minutters pause. Deretter kan du gå tilbake til jobb med fullt fokus i opptil en time.
Er oppgavelisten ferdig? Da er du klar for den dagen! For en hyggelig følelse!
3. Arbeid med små oppgaver
Det er mye mer fristende til å gjøre små oppgaver enn store oppgaver (som du vanligvis ikke liker). Del opp store oppgaver i små biter. Når du har gjort mindre, konkrete og håndterbare oppgaver gir det en god, vellykket og produktiv følelse. Og etter en arbeidsuke full av små oppgaver, er det blitt gjort mye arbeid. Konsekvensen er at du oppnår mer med mindre innsats.
Hvilke teknikker bruker du til å jobbe raskere eller effektivere? Del disse gjerne!
© Copyright psyke59gradernord.com
Det gjør meg så sliten! Fordel din energi bedre for å forbedre livskvaliteten din
1. Begynn å spare energi
Hver dag har vi en begrenset mengde energi for de tingene vi skal gjøre den dagen. Batteriet er fulladet og med dette batteriet må du klare deg hele dagen. Ofte bruker vi energi på ting som ikke hjelper oss, for eksempel at vi bekymrer oss, stresser, overbelaster kroppen med for mye (og feil) mat, eller tenker negative tanker. På den måten rekker du ikke ettermiddagen med batteriet du har!
Hva kan du gjøre for å forhindre at batteriet går tomt for fort?
- Sørg for tilstrekkelig og god søvn. Dette hjelper deg til å lade batteriet fullstendig og holder batteriet i god stand.
- Pass på at du bor mindre 'i hodet ditt'. Kontinuerlig bekymring og tenkning koster mye mer energi enn du forventer.
- Ta vare på kroppen din med å spise sunt.
- Sport mer. Ved å trene reduserer du stress og investerer i batteriet.
- Sørg for mindre distraksjon. Hver gang du blir distrahert av noe, tar hjernen mye energi for å bytte mellom oppgaver.
2. Skaff deg en ny energikilde
Du har mye mer energi enn du tror. Men mye av denne energien er bare tilgjengelig hvis du har et mål. Et mål gir deg fokus og prioritet. Fremdriften innenfor dette, sørger for tilfredshet og mestringsfølelse. Og det gir mye energi.
Og så er det at du fortsatt kan føle deg så sløv det ene øyeblikket, og det neste hopper du ut av stolen og går imot det. Du har funnet en ny kilde til motivasjon, slik at du plutselig kan gå mye lengere. Eller som Paulo Coelho sa: “When you are enthusiastic about what you do, you feel this positive energy. It’s very simple.”
3. Gi deg selv tid til gjenoppretting
- Respekter dine grenser.
- Innse at hver utbrudd av energi også trenger et øyeblikk av gjenoppretting.
- Noen ganger har du mer energi, noen ganger mindre. Noen ganger må du ta et skritt tilbake og først jobbe med gjenoppretting for å unngå langvarig skade.
- Skap øyeblikk dedikert til gjenoppretting i ditt daglige liv.
- Hvis du plutselig føler deg sliten oftere, bare sov mer. Kroppen din viser deg hva den trenger.
- Hvis du overbelaster et batteri, skjer det uheldige ting. Batteriet blir overopphetet, slutter å jobbe eller begynner å røyke. Dette er noe du vil og kan forhindre. Og du gjør det ved å prioritere gjenoppretting.
© Copyright psyke59gradernord.com
Page 37 of 58