Hjem

Stress på jobb

Arbeids- og organisatorisk psykologisk forskning viser at utformingen av arbeidsplasser har store konsekvenser for medarbeiderens ytelse og dermed for organisasjonens funksjon. Disse dager hører man ofte klager fra ansatte som handler om høyt arbeidstrykk. Ansatte klager også om andre aspekter av sitt arbeid, som mangel på selvstendighet, dårlig arbeidsatmosfære, konflikter med ledere eller kolleger, og problemer med balanse mellom arbeid og familie.

Forskning viser at slike problematiske aspekter av jobben noen ganger har en dyp innvirkning på de ansattes mentale og fysiske helse. Fenomener som utbrenthet og stress forbundet med en "umenneskelig" bruk av arbeidskraft i produksjonsprosessen fører til tidlig tap av ansatte, underprestasjon av organisasjonen og høye kostnader for samfunnet (spesielt i helsevesenet).

Ifølge Beehr og Newman kan arbeidsbelastning deles inn i ulike "fasetter":

* personlig fasett (inkludert demografiske aspekter og personlighet);

* miljøfasett

Ifølge Robert Karasek er de mest stressende situasjonene de som forekommer i tunge jobber med liten kontroll. Og Kurt Lewin fant at menneskelig atferd er en funksjon av samspillet mellom personlige egenskaper og situasjonskarakteristikker. Stress oppstår hvis disse to ikke er i balanse.

Ansatte som opplever en lav grad av selvstendighet, rapporterer et merkbart høyere nivå av stress enn ansatte som har en høy grad av selvstendighet på jobben. Spørsmålet forskerne stiller her, er om mer autonomi kan redusere de negative stresseffektene av høy arbeidsbelastning. Det ser ut til at dette faktisk er tilfellet i en viss grad. På hvert nivå av arbeidstrykk (lavt, moderat, høyt) fører en økning i autonomi i arbeidet til en reduksjon i stresset.

Det ser også ut til å være en samspillingsvirkning mellom arbeidstrykk og autonomi i stressfrekvensen: negative stresspåvirkninger av arbeidstrykk reduseres ettersom autonomien i jobben øker. Det skal bemerkes at ikke all frelse kan forventes av en økning i autonomi. Selv med høy autonomi fører en høy arbeidsbelastning til et høyt nivå av stress sammenlignet med arbeidsforhold hvor arbeidsbelastningen oppfattes som lavt eller moderat.

Omstilling, omorganisering, fusjoner og oppkjøp kan føre til frykt og usikkerhet blant ansatte. Oppsigelse har ofte stor innflytelse på de som ikke mister jobben sin. De føler seg skyldige og må ofte slå seg til ro med annet arbeid, en annen arbeidsplass, en tildeling eller mer arbeid (fordi det finnes færre personer som må utføre samme arbeidsmengden).

Arbeidet kan også være en kilde til følelsesmessig utmattelse. Når en ansatt opplever stress på jobben, opplever familien hans også stress. Barn med foreldre som er redd å miste jobben sin, har en mer kynisk holdning til arbeidsplassen.

Det er mulig til å reduser effekten av disse tingene. Her er noen forslag:

Stress Management trening
Reduser stressorer. Vi kan tenke på å omarbeide arbeidsplasser ved for eksempel økt autonomi og tilby ansatte muligheten for mer deltakelse i beslutninger. Autonomi er nyttig hvis gruppen eller individet har interesser som sammenfaller med arbeidsgiverens. Hvis oppgavene er tvetydige, eller hvis personen eller teamet har den beste informasjonen eller kompetansen med hensyn til hva som må gjøres, er utstrakt autonomi nesten uunngåelig.
Alternative arbeidsplaner, som for eksempel fleksibel arbeid
Familievennlige fordeler (ofte blir disse hovedsakelig brukt av kvinner)
Helse og treningsprogrammer

Å utvikle en positiv tankegang?

Noen gode forslag til et positivere liv!

Tanker er bare tanker

Du kan ta tankene dine veldig på alvor og gå inn i dem uendelig, men du kan også se på dem lettere og observere dem i stille. De fleste ting vi tenker er fullstendig tull. Dine tanker kommer og går. Og det er opp til deg å bestemme hvilke tanker du vil ta opp og bruke tid på. Negative tanker som "Jeg kan ikke gjøre det" hjelper deg ikke med å gå videre. Positive tanker som "Jeg kan gjøre det!" kan inspirere deg til å gjøre ditt beste.

Ikke døm

Hvis du går gjennom livet mens du legger et "godt" eller "dårlig" klistremerke på alt, vil du ikke komme videre. Dømmende tanker og kommentarer er negative. Du ender i en spiral om hvordan ting "burde være".

Ta et skritt tilbake og observer istedenfor at du bedømmer ting. Ting er ønskelig og uønskelig fra ditt perspektiv. Og du bestemmer hvilke klistremerker du legger på. Det er det som virker og det som ikke virker i forhold til målene du vil oppnå.

Ikke snakk negativt

Sladder, knekke ned, tå folk ned, ta deg ned, identifisere noen feil - det hjelper deg ikke med å utvikle en positiv tankegang. Selvfølgelig kan du være kritisk, det er nødvendig i mange sammenhenger det og. Men hvis du vil oppleve mer positivitet, da kan det være fornuftig å trene deg selv for alltid å fokusere på de positive tingene. Hold det positivt så mye som mulig, spesielt rundt andre mennesker. Da blir det så mye lettere å dyrke den positive tankegangen.

Gi mer oppmerksomhet til de ønskelige tingene

Akkurat som med tanker, kan du velge hvilke hendelser du gir oppmerksomhet. Du kan bli hengende uendelig i "savnede muligheter", i feil eller i dårlige opplevelser. Du kan også velge å se etter de positive aspektene ved et hendelse.

Hva gjør du for å utvikle en positiv tankegang?

Foreldrerollen

Hvis du har et "problembarn", er det mulig at du noen ganger først leter etter løsninger og terapier før du søker psykologisk hjelp. En av de første tingene mange foreldrene gjør, er å sette grenser og rette oppførsel. Men ofte er "problematferd" et skrik om hjelp. Å sette grenser og rette atferd er kanskje noe som fungerer på kort sikt, men ikke på lang sikt. Foreldre får også ofte skylden for ikke å oppdra sitt barn godt nok.

Kontakt

Som forelder, se først på deg selv. Hvis du føler at du selv er verdt ingenting, har du heller ikke noe å gi til andre. Er det mulig å jobbe litt mindre? På den måten kan du ta vare på barnet ditt istedenfor at SFO gjør det. Det er veldig viktig at du kan være tilstede for barnet ditt. Ikke bare under middag og i helgen. Ta deg tid til å sosialisere og gå gjennom dagens opplevelser med barnet ditt over en kopp te, og bruk tiden for å se på leksene sammen.

Tips

Spør barnet ditt: "Hva trenger du? Hva har du lyst på?" Ikke start med å dømme eller rette. Hvis du gjør det, så ignorerer du behovene.
Ha heller ikke for høye forventninger til barnet ditt, det er ikke ille om han eller hun ikke oppfører seg "i henhold til hans alder".
Sikre forutsigbarhet og struktur.

Og ikke minst: våg å ignorere kritikken av andre. Alle har en mening og alle vet alltid bedre. Ikke sammenlign deg med andre foreldre, men søk etter tillit til deg selv.

Husk: Gud gjør ingen feil. Ditt barn ble ikke skapt med en feil. Det er perfekt.

HSP og utbrenthet?

Mer enn halvparten av HSP-personer har opplevd en utbrenthet og har derfor opplevd kronisk stress. Årsakene er hovedsakelig: en dårlig atmosfære, meningsløst arbeid og mangel på selvstendighet.

Det er en misforståelse at kronisk stress skyldes overstimulering og resulterer i en utbrenthet. Dessverre oppstår kronisk stress også i HSP individer gjennom kronisk understimulering. De stressrelaterte symptomene er de samme, nemlig å være veldig sliten til utmattet, emosjonell, bekymringsfull, vage fysiske klager etc. Utbrenthet diagnostiseres da ofte rask med anbefaling til å hvile ved å redusere antall insentiver. For eksempel, å jobbe mindre eller midlertidig ikke jobbe eller å gjøre oppgaver med mindre ansvar.

Dessverre er det ikke alltid riktig tilnærming. Stress handler om kvaliteten og intensiteten av stimuliene. De fleste har en tendens til å se bare på antall stressende aktiviteter og ikke på kvaliteten på aktivitetene.

Stimuleringsintensitet og stimuleringskvalitet

For en optimal energibalanse er det nødvendig med to ingredienser: tilstrekkelig stimuli for tilstrekkelig stimulansintensitet. For mye er ikke bra, for da blir du overveldet. For lite er ikke bra heller fordi da består fare for understimulering. Den optimale mengden varierer per person.

I tillegg er stimulanskvalitet viktig: at du har aktiviteter som gjør deg glad. Hvis du virkelig liker å gjøre noe, gir det energi. Med mindre det er alt for mye, da kan det fortsatt koste energi. Men i det øyeblikket du ikke opplever tilfredshet eller følelse av mening, blir du understimulert. Dette koster også energi og gir stress.

To type «Bore-Out»

Såkalte «bore-outs» kan oppstå etter en lang periode med kronisk understimulering:

Kvantitativ bore-out: Du har for lite til å gjøre, og du liker ikke det du må gjøre. Du blir treg, tiden varer uendelig, og du går hjem stresset. I den første fasen av denne understimuleringen prøver du å kompensere hjemme ved å fylle fritiden med morsomme ting. Men i det lange løp har du ikke lenger energi for det.
Kvalitativ bore-out: du har mye å gjøre, men du liker ikke det du må gjøre. Så her er du veldig opptatt, men du føler deg rushet, det er for mye for deg, du får ikke glede av det du må eller burde gjøre. Det utmatter deg bare.

Den siste bore-out forveksles ofte med en utbrenthet, fordi stimulansintensiteten er veldig høy, akkurat som med en utbrenthet. Å ta en hvile (slik at stimulansintensiteten kan senke) kan hjelpe midlertidig, men hvis kvaliteten på aktivitetene ikke forbedrer seg, og du ikke skal gjøre det som er du opplever som fornuftig eller det som tilfredsstiller deg, kan dette utvikle seg til en kvantitativ bore-out. Da øker stresset igjen i stedet for at gjenopprettingen fortsetter. Så med en bore-out, er tilnærmingen forskjellig: rolig og gradvis øke de kvalitative stimulansene.

Å jobbe mer produktivt

Vil du jobbe mer produktivt og gjøre mer på kort tid? Her er noen smarte tipps:

1. Unn deg selv et spill du kan vinne

Lager du alltid planer for dagen? Og får du disse ofte ikke til? Har du da en følelse av at du har mislyktes? Prøv å lage færre planer, og prøv å være litt mindre ambisiøs. Gi deg selv 1 til 3 viktige oppgaver som du kan fullføre uten for mye trøbbel. Fordi du kan fullføre oppgavene uten for mye stress og frustrasjon, vil du føle deg godt og merke dagen som en suksess.

Er det mer arbeid? I morgen er det en annen dag!

2. Jobb med full fokus

Hvis du jobber uten fokus, kan det hende at du vil gjøre andre ting i mellom, noe som vil gjøre oppmerksomheten helt fragmentert. Det er ikke effektivt.

Velg en oppgave du vil jobbe med, og sett en alarm (maks 1 time). Jobb med full fokus til alarmen går, ta 5 minutters pause. Deretter kan du gå tilbake til jobb med fullt fokus i opptil en time.

Er oppgavelisten ferdig? Da er du klar for den dagen! For en hyggelig følelse!

3. Arbeid med små oppgaver

Det er mye mer fristende til å gjøre små oppgaver enn store oppgaver (som du vanligvis ikke liker). Del opp store oppgaver i små biter. Når du har gjort mindre, konkrete og håndterbare oppgaver gir det en god, vellykket og produktiv følelse. Og etter en arbeidsuke full av små oppgaver, er det blitt gjort mye arbeid. Konsekvensen er at du oppnår mer med mindre innsats.

Hvilke teknikker bruker du til å jobbe raskere eller effektivere? Del disse gjerne!

Page 41 of 62