Hjem

Barn og Oppdragelse

Barn trenger oppdragelse. Og det betyr ikke bare å gi barna dine rene klær og nok mat, men også oppmerksomhet. I Norge er det normalt at begge foreldrene jobber. Jeg valgte bevisst å være hjemme så lenge barna var små. Barn trenger foreldreoppmerksomhet slik at de blir stabile individer.

Substitusjonell oppmerksomhet

Et barn blir ikke hjulpet når begge foreldrene jobber og ikke har noen oppmerksomhet for barnet! Du kan kanskje forklare et barn: "Mamma og pappa må jobbe hardt slik at vi tjener penger for å kjøpe den dyre jakken til deg" (forresten dette er en psykisk voldtekt!) eller si: "Mamma og pappa må jobbe hardt nå, men i ferien vi har tid til å dra til ... (dyreparken, Tusenfryd, Disneyland osv.) sammen".

Praktisk og emosjonell støtte

Som foreldre må du gi dem praktisk og emosjonell støtte slik at de blir stabile barn som ikke har noe imot å gå på skole og lære. Vi vet at å ha en positiv relasjon til minst én voksenperson kan være av avgjørende betydning for barn og unge som har det vanskelig. Det får følger for deres videre utvikling.

Foreldre gjør barna ofte en bjørnetjeneste ved å gi dem hva de vil uten videre. Foreldre er mer eller mindre redde for å straffe barna sine fordi de mener barna ikke har fått en god oppvekst. Når alt kommer til alt er mange foreldre allerede borte så ofte fordi de "må" jobbe. For å tilfredsstille (eller «hysje») sin egen indre uro gir de barna sine alt som barna ønsker seg.

Og du?

Hva gjør du med barnet ditt? Gir du barnet alt det ønsker fordi du jobber så mye? Og hvis du ikke jobber, er du til stede og opptatt med barnet ditt, eller er telefonen din viktigere?

Kan du hjelpe barnet ditt med lekser? Kanskje du kan lage en plan for å være opptatt sammen, bare hjemme. Å snakke om tingene som skjedde den dagen, hvordan det var på skolen, hva han/hun har lært. Forsikre deg om at du ikke blir forstyrret og legg telefonen vekk!

Lykke til!

Synes du ofte at du er sliten og utslitt, selv om du lever et vakkert liv?

Ta en titt på livet ditt fra litt avstand. Er du alltid tilgjengelig når familien trenger hjelp? Er du alltid tilgjengelig når arbeidet ditt trenger noen ekstra hender? Tilbyr du alltid et lyttende øre (og en kopp kaffe) når venner ringer med problemer? Liker du å hjelpe andre mennesker? Synes du det er vanskelig å si "nei"?

I hvilken grad lever du fortsatt ditt eget liv? Hvor mye tid bruker du på deg selv? Ta et øyeblikk av ro og fred hver dag og gjør det på en måte du vil. Ta et bad, les en time i en bok, nyt et øyeblikk i naturen eller bare sitt og stirre en times tid på sofaen. Akkurat det som er bra for deg for å la hodet slå seg til ro. Planlegg dette veldig bevisst, akkurat som du planlegger frisøren.

Den som ringer, apper eller hva enn som skjer, du kan ikke gjøre det på det tidspunktet. Er du tilbøyelig til å være ansvarlig? Det er ikke nødvendig! Svar med: "Nei, da kan jeg ikke, men da og der kan jeg". Du trenger ikke å forklare det. Og du sier ikke helt nei på denne måten, men du velger bevisst deg selv. Og når den timen kommer, slår du selvfølgelig av mobiltelefonen!!

Våg å feile!

Balanse
feil

Mange kvinner kjenner seg igjen i dette problemet: å ønske å leve et perfekt liv. Det er vanskelig å finne balansen mellom å gjøre sitt beste og å kreve for mye av seg selv.

Mange kvinner sliter med ideen om at de ikke skal svikte. Du må holde mange baller høyt. Men kanskje vi bør være ærlige mot oss selv. Ikke bare for å vise våre gode sider, men også for å si til hverandre: Jeg bare gjør noe.

Vi ser veldig ofte på suksessrike kvinner på sosiale medier og fortsetter å speile oss mot andre. Noen ganger driver vi andre til vanvidd fordi vi sikter så høyt og vil være perfekt. Kvinner føler seg snart veldig ansvarlige for mange ting og tror de skal kunne gjøre alt, men det er ikke tilfelle.

Det handler ikke bare om å mislykkes, men også om sårbarhetens makt. Hvor er balansen din? Kan du finne en balanse mellom hva som forventes av deg og det du føler deg komfortabel med? Det er viktig at vi gjør det som passer oss. Og det trenger ikke være perfekt.

Å Håndtere FOMO

Har du ofte følelsen av FOMO*? Det er slik du takler det

Der sitter du i sofaen med en dårlig Netflix-film, mens du kan gjøre så mye bedre. Du tar telefonen og tar en titt på Instagram. Og det ser ut til at alle har en bedre tid enn deg.

Du savner alltid ting, og du er ikke den eneste

Du er ikke den eneste som alltid savner ting. Er det så ille? Det gjelder oss alle. Hvis du kunne oppleve alt, ville du bli lei og stresset. Vi har alle bare en begrenset mengde tid og energi til rådighet. Lær å glede deg over de tingene du gjør.

Gresset virker bare grønnere

Alle de fine bildene du ser på Instagram har også en ulempe. Fordi ingen av dem viser at ting er kanskje ikke så bra som de ser ut. Hvert liv har høyder og dybdepunkter. Mens du er på et lavt punkt, sjekker du høydepunktene til andre på Instagram. Alt er relativt.

Våg å være fornøyd

Hvis du alltid tenker at livet ditt skal være annerledes, er det aldri bra. Lykken er en følelse du bare kan oppleve i øyeblikket.

Derfor…

Sosiale medier gir oss en følelse av at vi må leve et spennende liv, men det er ikke sant. Hva kan være bedre enn en dag der du selv bestemmer hva du vil gjøre?

Drikk kaffe, prat litt med vennene. Og bare prøv å glede deg over øyeblikket. Livet ditt trenger ikke være en suksess med Instagram-portretter og hotspots for kaffe for å være bra. Innse hvor glad du er med livet ditt, for de tingene du har og gjør. Dette er livet ditt - så opplev det du kan oppleve nå.

Ingenting trenger å endre bortsett fra ditt syn på situasjonen. Ikke bekymre deg, og vær fornøyd. Da vil hele FOMO-historien forsvinne.

* Selv om du kanskje ikke vet at FOMO står for «Fear Of Missing Out», så kan du godt lide av det! ;-)

Pamper mannen din, ikke barna dine

Vi lever tilsynelatende i en tid med helikopterforeldre og curlingforeldre. Foreldre som følger nøye med på oppførselen til barna sine og menneskene rundt seg og glatter ivrig eventuelle hindringer før de kommer ut av veien, som våre barn er en curlingskive på isen.

Vi lever også i en tid der det virker veldig «ikke-frigjort» hvis du skjemmer bort mannen din. Han må spise hva barna liker, barnet må ligge i foreldrenes seng mellom dem til barnet er fire år, mannen må gjøre sin del i husholdningen og blir ofte fortalt at han ikke gjør det bra nok for vi alle vet: jo hardere vi sutre mot menn, jo mer vil de oppfylle alle krav, ønsker og innfall.

Men fungerer det også?

Jeg gjør det motsatte fordi jeg synes det er bedre.

Barna må gjøre sin del i husholdningen. Rydde og vaske sine egne rom, skifte eget sengetøy, rydde eget vask, dekke bordet, legge tingene i oppvaskmaskinen, rydde opp i rotet og så videre. Og de hjelper med matlaging noen ganger i uken. Jeg har strenge regler. De får ikke mye mellom bursdager og høytider.

Barna ble etter hvert fine, ansvarlige voksne. Vi har forberedt dem på et liv hvor de kan holde opp buksene selv, de vet at alt må jobbes for, men fremfor alt: mamma og pappa gjør ikke det for dem. Jeg tror at jo yngre du starter, jo mer normalt synes de det er, og jo tidligere er de gode husholdere.

Men: Mannen forlater ikke huset etter atten år. Så i disse 18 årene må dere begge gjøre deres beste for å holde det koselig. Å gjøre noe (eller mye!) for noen har ingenting å gjøre med underkastelse. Selv om du er kristen! Å gjøre en innsats for den andre gjør forholdet ditt sterkere. Og deg selv også. Det gjør deg ikke svakere hvis du gir mannen din det han vil. En som kaller seg mann gjør det samme for kona.

Hvis han vil rote med musikksamlingen sin hele søndagen, er det greit. Og noen ganger sier jeg ingenting hvis jeg vil si noe. For fredens skyld, og fordi jeg har glemt det i løpet av noen få minutter. Fordi han gjør det ofte nok for meg.

Forholdet til mannen min er det viktigste i livet mitt. Selvfølgelig gjør jeg alt for å holde det bra. Og jeg har en mann som gjør alt for meg.

Men i dag er mange kvinner ofte sure og bitre. Det handler om «gjør det selv» og «jeg kan gjøre det selv». Det fører ingen steder, bortsett fra kronisk misnøye og skilsmisse. Det er morsommere å komplementere hverandre enn å konkurrere med hverandre. Det er hyggeligere å være den beste versjonen av deg selv enn å prøve å forandre din mann.

Barna våre har et eksempel på et godt forhold og forhåpentligvis en lykkelig barndom. Jeg håper de møter partnere som er like glade i dem.

Page 35 of 62