Hjem

Å være i balanse

Noen ganger føler du at det er for mye å gjøre, og at du har for lite tid. Det er derfor at så mange blir overarbeidede og ulykkelige. Dersom du prøver å gjøre alt, vil du på en eller annen måte møte veggen.

Å finne en balanse virker som et mangel på tid. I virkelighet handler det om å ta bedre valg. Du kan ikke endre tid, men du kan endre hva du gjør med tiden din. Du bør bare gjøre de tingene som virkelig betyr noe.

Innse at de tingene du har nå en gang tiden var ting du lengtet etter. Vær fornøyd med det du har, fordi det vil hjelpe å forebygge at livet ditt blir enda mer overfylt og travelt.

Samfunnet vårt er ekstremt hektisk. Og noen ganger glemmer vi å tenke på vår mentale helse. Det hjelper lite at vi spiser sunt, jogger og drikker grønne smoothies mens vi i mellomtiden går rundt med frykt, perfeksjonisme, negative tanker og kronisk stress. Vi lar oss rive med og distrahere av sosiale medier og stimuli fra smarttelefonene våre.

Stopp alt, blokker tiden i timeplanen din og ta deg tid til virkelig avslapning. Natur, lytte til musikk, lese en bok – de tingene som virkelig hjelper deg å lade opp. Verden føles mindre overveldende, og tiden ser ut til å gå saktere. Du kan ikke jobbe med et tomt batteri – du må lade batteriet regelmessig for å unngå problemer.

Ved å planlegge uken din effektivt forhindrer du at en del av livet, for eksempel din jobb, tar for mye plass. Dette er noe som fører til at du mister balansen. Før uken starter, ta deg tid til å evaluere den siste uken og planlegge for uken som kommer. På denne måten kan du nyte uken i fred og vite at du ikke trenger å bekymre deg om du gjør de riktige tingene.

Vi bruker vanligvis en stor del av livet vårt på jobb. Hvis jobben din ikke gir tilfredshet, vil det være vanskelig å finne balanse i livet ditt. Det bør du endre fordi i tillegg til å betale regningene, vil du da ha en følelse av mening og oppfyllelse, at du føler deg lykkelig og god med deg selv. Hvis du føler at arbeidet ditt ikke utfordrer deg, må du lage en plan for å endre dette.

Like viktig som vi bryr oss om alle aktivitetene våre, er det avslutningsvis det forholdet til vår kjære familie og venner som virkelig gjør livene våre meningsfylte. Tilbring mer tid med menneskene du elsker mest.

HSP og sikkerhet

“Jeg føler at jeg vil gjøre mer med hendene og hjertet, men jeg sitter fast i en jobb der jeg bare jobber med hodet”

“Alt i kroppen min skriker STOPP, men jeg tør ikke lete etter en annen jobb. Jeg har det jo ganske bra, ikke sant?”

“Jeg kan ikke gjøre det mot familien min for å starte min egen virksomhet, så jeg blir i en jobb som suger meg tom.”

Kjenner du deg i dette igjen?

Slik starter det ofte for høysensitive ansatte som sitter fast. Som HSP ønsker du en stilling, aktiviteter og et arbeidsmiljø som passer deg godt. Vanligvis vet en HSP veldig godt hva en fin jobb og et godt miljø er. Dette viser seg ofte tydelig under det første introduksjonsmøtet. Men når de blir sittende fast i en syk arbeidsatmosfære, eller har kronisk stress på grunn av overstimulering eller understimulering, må det tas valg.

Trygghet eller helse?

Den nåværende situasjonen er usunn, men endringene er for skumle. Da sier du at du ikke vet hva du vil, men hvis du er virkelig ærlig mot deg selv og andre, så vet du godt hva du virkelig vil. Men det valget, ønsket om din egen virksomhet, den andre stillingen, blir egentlig ikke virkelig vurdert. Årsaken er ofte ønsket om trygghet og følelse av lojalitet, mens kroppen din gir helt andre signaler. Og hvis du unngår valg på forhånd, kan du selvfølgelig aldri bestemme de løsningsorienterte trinnene for å faktisk komme dit.

Hvordan skjer det?

Dette er fordi du først vurder risikoen, går gjennom mulige scenarier og velger den tryggeste oppførselen for deg i den situasjonen. Men hjernen er mer fokusert på negative scenarier enn på alle positive alternativer, løsninger og muligheter. I tillegg spiller også tidligere erfaringer i livet en rolle.

Hva må gjøres?

Lær å fokusere på de positive resultatene. For eksempel: hvilken fordel vil det ha for deg på en positiv måte? Kjenn den lettelsen.
Lær å håndtere frykten og usikkerheten. Frykten for det ukjente er ofte større enn prisen du betaler for tryggheten din. Du tar for gitt stress, frustrasjon, fysisk ubehag, utmattelse og følelser som et resultat av at du unngår ditt valg.
Bestem når det er nok for deg. Bæreevnen er ikke uendelig. Innse konsekvensene av din oppførsel. Er dette verdt det for deg og menneskene du elsker? Gi deg selv tid til å venne deg til det ukjente.
En feilplassert følelse av ansvar for familien, mens det faktisk ikke er så ille fordi partneren din tjener nok. Disse familieargumentene kan også være en nyttig distrahering, for ikke å bekymre deg for din egen frykt.
Sett deg selv først og vurder hvilke interesser familien din har i ditt valg.
Ta deg tid til å gi slipp og den tilhørende sorgen, og se hvilke aktiviteter du vil finne i en ny posisjon og et nytt miljø. Du er mer enn jobben din.

Som HSP trenger du positivitet

Endring skjer aldri av seg selv, og hvis du fortsetter å gjøre det du alltid har gjort, får du alltid det du alltid har fått før. Hjernen din trenger positive læringsopplevelser. Faktisk fungerer HSP-hjernen bedre i et positivt miljø med en positiv og løsningsorientert tilnærming.

Omfavne usikkerheten og frykten som følger med endring er å velge, lære, oppleve og vokse.

Bli mer effektiv gjennom planlegging

Planlegg din neste dag med tre hovedoppgaver. Sørg for at disse er realistiske oppgaver. Tre oppgaver du vet du kan få gjort unna. Gjør oppgavene dine først om morgenen. Gjerne før du sjekker e-posten din. På denne måten gir du dagen et løft fordi du allerede har fullført tre oppgaver. Etter dette kan du gi deg selv fri. Du kan fortsatt jobbe, men du må ikke.

Prioriter

Når vi har for mange oppgaver og utfordringer, pleier vi å jobbe flere timer. Hvis du jobber lenger, kan du gjøre mye, men det er ikke nødvendigvis effektivt, du gjør ikke alltid ting som er viktige. Sett prioriteringer, se hva som er viktig og kutt ut unødvendige ting. Men hvis du for eksempel bare jobbet i en time, ville du bli tvunget til å jobbe bare med de viktigste oppgavene. Da gjør du bare de tingene som virkelig betyr noe. Ingen rot med Facebook eller Instagram. I stedet oppnår du målene dine.

Start!

Komme i gang er det viktigste trinnet. Det er ofte også det vanskeligste trinnet. Når du må kjempe deg gjennom en liste over vanskelige oppgaver, vil du utsette ting du bør gjøre. Men hvis du for eksempel bare trenger å jobbe en time, vil dagen din snart bli en suksess. Før du vet ordet av det, er du opptatt, og du har allerede passert den timen! Og ja, derfra kan du selv bestemme om du vil fortsette å jobbe eller gi deg selv fri.

Mål i siktet

Du kan jobbe uten distraksjon, raskt fra A til B. Slutten er allerede i sikte i begynnelsen. Men du trenger også tid til å gjenopprette deg selv. Bruk for eksempel denne tiden til å fullføre mindre utfordrende oppgaver. Eller gå en tur eller sykle. Vær aktiv på en måte som er behagelig for deg.

Selvfølgelig jobber du alltid lenger. Det er alltid mer på tallerkenen din. Det som betyr noe, er at du utfordrer deg selv til å jobbe med de viktigste oppgavene og utfordrer deg selv til å fullføre dem raskt. På denne måten blir du mer effektiv mens du har tid til familien din, sport, hobbyer og andre ting som gir deg energi.

Når...

...har det startet? At du som kvinne har begynt å se på deg selv fra et annet perspektiv? Som barn ble det allerede sagt: ”Tennene dine er for store. Hvorfor har du så mange fregner? Bør du ikke gjøre noe med de kvisene? Kanskje du tar på deg de andre buksene, de ser bedre ut. Bør du ikke gå ned i vekt? Du har en rynke på pannen.”

...begynte vi med at vi ønsket lage noe annet av oss selv?

...har vi fått avsky for vår egen kropp, kan vi nesten ikke nevne noe vakkert med kroppen vår og ser vi ikke lenger i speilet?

...begynte du å sammenligne deg selv med andre? Når kom øyeblikket du ikke lenger så på deg selv med stolthet? Når i denne verden har det blitt viktig å bleke, injisere, glatte, fryse eller forstørre noe?

Kjenner du deg ikke igjen i dette? Dessverre tror de fleste kvinner noe annet. Vi er alle påvirket av det vi ser på sosiale medier. Men utseende kan bedra. Også i det online-sirkuslivet på sosiale medier. Det som ser ut som et fantastisk liv på Instagram eller Facebook, har noen ganger en helt annen virkelighet. Filtre som er brukt eller et tykt lag med sminke. Men baksiden av et bilde forteller noen ganger en helt annen historie.

Så ikke la deg lure. Vær takknemlig, glad og fornøyd med det du har. Fordi du er vakkert, akkurat slik du er.

HSP og Rejection Sensitivity

Mange høysensitive mennesker fokuserer verdiene sine på andre mennesker. For eksempel ønsker de bekreftelse, eller takknemlighet. De ønsker å bli likt og å høre til. Men de glemmer å tenke på seg selv og sine egne ambisjoner. Vanligvis er frykten for avvisning større enn behovet for takknemlighet.

Kanskje du gjenkjenner eksemplene nedenfor:

“Vennen min ringer ikke eller sender meg ikke e-post tilbake, og når hun kommer, er hun for sent. Tilsynelatende er jeg ikke like viktig for henne som hun er for meg.”

“Jeg vil gjerne ha en jobb, men jeg er redd for å søke. Jeg er redd for at forventningene mine er høyere, og at jeg ikke vil være i stand til å fortsette i den jobben.”

“Når jeg går på fest, og det blir stille et øyeblikk, er jeg veldig bevisst på meg selv. Jeg skammer meg og tror at jeg ikke er interessant, men de sier ikke det.”

Hvis du kjenner deg igjen i dette, da har du en sjanse for at du lider av Rejection Sensitivity (avvisningsfølsomhet).

Hva er det?

Avvisningsfølsomhet betyr at du alltid er årvåken når det er to utløsere. Den ene utløseren er når du tenker eller får en følelse av at du ikke hører til, ikke blir verdsatt, ikke blir likt eller er annerledes. Den andre utløseren er oppfatningen av å mislykkes, av å komme til kort og ikke å leve opp til forventningene. Kort sagt, at du ikke gjør en bra (nok) jobb, som barn av foreldrene dine, som ansatt, som kollega, som partner, som foreldre eller som venn.

I en sunn situasjon kan du skille mellom din erfaring og de faktiske signalene som du mottar. Hvis du lider av avvisningsfølsomhet, kan du ikke gjøre det skillet.

Hvordan oppstår det?

Avvisningsfølsomhet er forårsaket av skyld og skam. Det er påvist at traumatiske hendelser øker følsomheten for avvisning i større eller mindre grad. Dette inkluderer mobbing (på skolen eller på jobben), avvisning av foreldre eller andre viktige forhold eller traumatiske barndomshendelser. Men med HSP har du også et mer følsomt nervesystem som reagerer sterkt på negative og positive stimuli som avvisning og godkjenning.

Hvis du forventer avvisning, er det ikke lett å føle deg trygg i kontakt med andre. Dette kan mulig føre til selvoppfyllende profetier.

Og så?

Du ser valg av andre som mangel på omtanke, omsorg eller en negativ vurdering av deg som person. Men med det gir du ikke plass til andres bakgrunn, meninger, motiver, hendelser eller intensjoner. Fordi du har skyldfølelse og skamfølelse på forhånd, jobber du med "hvis ... - da ...", eller "hvis jeg bare hadde ..." scenarier i hodet for å unngå avvisning.

Konsekvens er ofte at du unngår (nye) sosiale situasjoner. Ved å ikke delta på festen, unngår du faren for avvisning og følelser av skam. Du tillater deg ikke nye positive læringsopplevelser. Du viser trang til å oppnå og perfeksjonisme. Du går for det høyest mulige, men du har ikke tro på komplimenter. Du har en sterk tendens til å behage eller vise overdreven omsorg. For å sikre at den andre forblir fornøyd krysser du grensene, din egenomsorg står på spill.

Hva kan du gjøre med det?

Først og fremst er det viktig å behandle dine traumatiske minner om avvisning. Søk hjelp av en terapeut du føler deg trygg med og som er riktig for deg.

Vær oppmerksom på din følsomhet for avvisning. Prøv å gi en annen betydning til signalene du mottar. Still de andre nøytrale spørsmålene slik at du lærer å gi den andres oppførsel en annen betydning.

Hold deg sosialt aktiv. Det er et grunnleggende behov for å få kontakt med en gruppe der du kan være deg selv. Å trekke seg fra sosiale aktiviteter forsterker følelsen av å ikke tilhøre.

Jobb med din personlige utvikling. Ta sunne valg i livet ditt når det gjelder jobb, familie, vennskap og hobbyer.

Ta babysteg, uansett hvor skummelt det er.

Page 35 of 68