Hjem

HSP kontra autisme

Mange lurer på, når er du en høysensitiv person (HSP) og når har du autisme? For det første er hver person unik. Den høysensitive personen eksisterer ikke, akkurat som den personen med autisme ikke eksisterer. Men plagene til en høysensitiv person og plagene til noen med autisme er like. De lider begge av stimuli som lyd og lys, og begge har ofte problemer med endringer. Men mens autisme er en diagnose, er ikke HSP det.

HSP

Mennesker som er HSP kan ta på seg følelser fra andre og er følsomme for visse matvarer eller stoffer (tenk på etiketten i en t-skjorte). De kan lage forbindelser raskt, kan være kreative, ha en god intuisjon og har øye for detaljer. HSP blir også sett på som mennesker som behandler informasjon grundig.

Men når følsomheten din blir en belastning fordi du for eksempel blir mobbet som barn på grunn av det, kan du trekke deg tilbake og sitte i hodet ditt. At du tenker for deg selv: Jeg vil ikke lenger si noe fordi det ansees som rart. Lærere kan se dette som en form for autisme.

Autisme

Personer med autisme har først og fremst en forstyrrelse i prosessering av stimuli. Det er vanskelig for dem til å forestille seg hvordan de vil reagere i en viss situasjon i fremtiden. De hater regler som de mener ikke er logiske, noen ganger forstår de ikke ordtak og de kan ha problemer med motsigende meldinger. Autister har med andre ord problemer med sosial kommunikasjon og har en nedsatt empati.

Det er forsket på hjerneområdene til mennesker med HSP og autister*1. Det ser ut til at visse områder av hjernen hos HSP blir mer aktivert. Mens områder i hjernen av autister som er viktige for empati med andre aktiveres redusert. På grunn av dette er det problemer i sosial kommunikasjon, det er mangel på empati, og de har begrensede interesser i tillegg til at de viser repeterende atferd.

HSP og Autisme

Mennesker med autisme ser ut til å skille seg fra høysensitive mennesker i den grad de bruker sosiale og emosjonelle stimuli. Høysensitive personer kan dypt integrere sosial og miljømessig informasjon og lagre den i minnet slik at de kan overleve bedre og ha større trivsel i samarbeid. For personer med autisme er det vanskelig å lese og tilpasse seg en sosial situasjon.

Jeg kjenner til autister (høyt fungerende og ikke høyt fungerende) som noen ganger kan være veldig opptatt med å prøve å ordne ting til bunns. De kan være virkelig nysgjerrige og ta hensyn til noen andre.

En episode

Jeg blir påminnet om en gutt som ble ansett som ganske rar i klasserommet på grunn av at han var annerledes enn resten. Han ble spurt om han turte å klatre ut av vinduet da vikarlæreren var ute av klassen. Han klatret ut av vinduet og de andre barn lukket raskt vinduet slik at han ikke kunne gå tilbake og måtte komme seg inn gjennom hovedinngangen. Han ble "tatt" og ble sendt til rektoren. Da rektoren spurte om han hadde tenkt til å gjøre det igjen, svarte han: "Jeg vet ikke". Det var nok ikke svaret rektoren ønsket å høre! Denne gutten var helt ærlig (hadde også blitt fortalt hjemme at han ikke fikk lov til å lyve) men fikk skjeft på grunn av dette. Senere viste det seg at en annen lærer sa om denne episoden: "Ærlighet er ikke lenger av denne tiden". Hvem er da rart/normal?

En slags konklusjon

Jeg tror at måten du takler dine spesifikke egenskaper, følelser, tanker og problemer på skyldes genetiske, sosiale og miljømessige faktorer. Og hvis du ser på autisme og HSP på den måten, spiller det ingen stor rolle hva det heter.

* Acevedo, B.P., Aron, E.N., Pospos, S., and Jessen, D. (2018) The functional highly sensitive brain: a review of the brain circuits underlying sensory processing sensitivity and seemingly related disorders.

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5832686/

1 Denne forskningen reiser en rekke spørsmål:

1) Hvorfor er ikke høy fungerende autister inkludert i studien? og

2) Er det en bias i denne studien? Forskningen ble faktisk gjort av fire forskere som alle er HSP-er. Ønsker de å vise med denne forskningen at de ikke har noe med autisme å gjøre? Rent for det faktum at det er et tabu om autisme?

Organisering av arbeid i team

Arbeidsgrupper og team synes i økende grad til å være grunnlaget hvorpå organisasjoner er bygget. En rekke medarbeider er i fellesskap ansvarlig for resultatene av samarbeidet, og til en viss grad kan de som et lag selvstendig bestemme tempoet og arbeidsmetoden. Måten slike grupper eller team fungerer har sterke effekter på helse og velvære. Men leveransen av et lag kan vanligvis ikke være relatert til de individuelle gruppemedlemmene, fordi arbeidet er svært gjensidig avhengig. Måten teamarbeid er organisert i, påvirker også resultatene til disse lagene. Det kan være store forskjeller i ytelsen som arbeidsgrupper og team leverer, både kvalitativt og kvantitativt.

Gruppeprestasjoner

For mange oppgaver leverer grupper dårligere enn enkeltpersoner. Dette ser ut til å være delvis sant på grunn av prosesstap. Oppgaveprestasjon ser også ut til å påvirkes av andre.

Brainstorming er en annen prosess der grupper presterer ikke like bra. Det skyldes ofte er hemming på grunn av å være sjenert og sosial angst. Elektronisk brainstorming ser ut til å fungere bedre, men når medlemmene må vente på sin tur, blir det ikke bedre.

Alle modeller av gruppevirkning er basert på prosessbasert tenkning: input - prosess - output. Dette betyr at det er viktig for produksjonen hva som legges inn i prosessen, og også hvordan selve prosessen går videre. Det er klare forskjeller mellom modellene med hensyn til forholdet mellom variablene. I den ene modellen antas direkte effekter, i den andre modellen ses disse effektene som formidlet eller moderert.

Modeller

McGraths (1964) modell mener at en relevant faktor handler om belønning. Skal den være individuelt eller per gruppe? Gruppens interaksjonsprosess er en nøkkelvariabel.

Gladsteins modell (1984) er enig med McGraths modell. Det er imidlertid forskjeller på organisasjonsnivå. De kritiske faktorene som Gladstein forutser, er tilgjengelige ressurser. Alle disse inputs bidrar direkte til gruppeprosessen. Noen former for gruppeprosesser er mer eller mindre effektive, avhengig av kompleksiteten, usikkerheten og avhengigheten som er tilstede i gruppens oppgave.

Viktige determinanter er:

1. Gruppesammensetning. Grupper med høyere utdanning er mer effektive.

2. Oppgave-utforming. Samsvarer oppgaven med gruppen?

3. Organisasjonsressurser.

4. Belønning. Insentiver øker ytelsen.

5. Gruppemål. Det er sterke indikasjoner på at disse påvirker ytelsen.

6. Gruppeprosess. Dette er måten gruppene oppnår/fullfører oppgavene på. Viktig er:

• kommunikasjon

• samhold

• konflikthåndtering

Organisasjoner får ikke som de vil, men som de fortjener.

Å ha forventninger

I begynnelsen av mai var jeg ganske frustrert. Hva skjedde?

Nei snø!!!!

En uke tidligere hadde det blitt sagt i avisa at folk som kjørte med piggdekk måtte bytte dekkene raskt. Og selv om du fortsatt kjørte med vinterdekk uten pigg, var det på tide å sette sommerdekkene på bilen. Og så begynte vi. Men mindre enn en uke senere: snø. Har du ikke satt sommerdekk på bilen? Så vent litt!

Og så var jeg frustrert. Det er ikke på grunn av snøen. Snø er bare snø. Det er på grunn av mine forventninger til situasjonen. Snø som kommer på et tidspunkt da jeg egentlig ikke forventet det førte til spenning. Og den spenningen gir negative følelser. Vi tar ofte våre forventninger for gitt (det kommer vel ikke snø tidlig i mai…). Og i mellomtiden farger våre forventninger alle våre erfaringer.

Hva er det egentlig, forventninger?

En forventning er en tanke. Eller rettere sagt: en samling av tanker der vi bestemmer for oss selv hva virkeligheten skal være. Vi tester og vurderer alle hendelser i våre liv opp mot våre forventninger. Vi finner ut om et arrangement er "godt" eller "dårlig", om en hendelse er "ønskelig" eller "uønsket".

Ved uønskede hendelser opplever vi negative tanker som blir fulgt av frustrasjon og spenning. Men: det skjer alltid ting som vi opplever som uønsket. Du kan gjøre ditt beste for å leve på en slik måte at du bare opplever ønskelige ting. Men hvor realistisk er det?

Less is more!

Det du kán gjøre er å ha færre forventninger. Det betyr at du lar livet komme over deg som det er og godta det som det er. Det betyr at det du opplever ikke merkes med "godt/dårlig", "ønskelig/uønsket". Dermed kan livet ditt bli en rekke interessante opplevelser. Det betyr ikke at du må finne deg i alt som skjer, men at du går gjennom livet mindre frustrert. Og det er ganske fint!

“When you have expectations, you are setting yourself up for disappointment.”

Ryan Reynolds

HSP og Barnet

Innimellom snakker jeg med foruroligede foreldre som sier at det er noe spesielt med barnet deres uten at de helt klarer å sette fingeren på hva. Det er mulig å gjenkjenne signaler fra ditt høy følsomme barn allerede fra fødselen.

Høy følsomme barn har problemer med å behandle stimuli. De trenger mer tid til å behandle og akseptere alt de ser, hører eller føler. Høy følsomme barn blir også ganske slitne ved mange forskjellige aktiviteter innenfor relativt kort tid. Foreldre ofte synes at det er vanskelig å forstå sine høyfølsomme eller svært følsomme barn fordi de ikke er klar over at dette er tilfelle. Dette gjelder også lærere, familiemedlemmer og faktisk av nesten alle i deres miljø som ikke vet om eksistensen av høy følsomhet.

Høy følsomhet er ikke en lidelse eller diagnose. Men hva er det da? Og hvordan kan du gjenkjenne høy følsomhet hos et barn? Noen type oppførsel er vanlig i et høy følsomt barn. Dette betyr ikke at ditt høy følsomme barn skal vise all denne oppførselen for å være høy følsom. Det betyr at de fleste av disse atferdsegenskapene er gjenkjennelige.

Hvert barn er annerledes og det gjelder også for høy følsomme barn. Likevel er det en rekke egenskaper eller atferd som forekommer hos høy følsomme barn.

Følsomt og oppmerksomt

Høy følsomme barn er sensitivt for ytre stimuli. De synes at mye støy, høye lyder og et travelt miljø er irriterende. De er ofte raskt skremt og er følsomme for smerte. Mange insentiver og inntrykk kan noen ganger være for mye for et barn. Da trekker de tilbake. Et barn på kanten av torget som ikke spiller, kan ses av lærere som et barn som er sosialt følelsesmessig bak. Høy følsomme barn sliter ofte med irritasjon fra kløende eller våte klær eller harde etiketter i plagg. De merker merkelige luktene raskt. De har et øye for detaljer, slik at de legger merke til, for eksempel når noe flyttes rundt i huset.

Nysgjerrig og gjennomtenkt

Barn som er høy følsomme, stiller ofte mange spørsmål. De stiller store spørsmål og tenker et skritt videre enn mange andere. Høy følsomme barn tenker dypt på alt, inkludert seg selv. Hvis noe går galt, vil de ofte bli veldig lei seg. De er samvittighetsfulle og dømmer sine egne handlinger veldig strengt.

Følsom for hvordan andre har det

Et høy sensitivt barn har et øye for andres følelser eller humør. De føler raskt at noe er galt med noen andre. Noen ganger virker det som de kan lese tanker. De er følsomme for atmosfæren og reagerer sterkt, for eksempel dersom atmosfæren er ladet. Og så har høy følsomme barn ofte et stort hjerte. De liker å gi uttrykk for kjærlighet, og de har en god følelse av rettferdighet.

Bekjemper overraskelser og endringer

Barn som er høy sensitiv er generelt ikke glad i overraskelser. De har problemer med å håndtere (store) endringer eller uventede hendelser, noe som gjør dem stresset. Barnet kan hjelpes ved å fortelle dem på forhånd hva som vil skje.

Intensiv og intuitiv

Høy følsomme barn er intense. De kan intenst nyte små ting, men de føler også følelser mer intenst. Dette kan være positivt, men de kan også være intenst sint eller trist.

Noen barn er ikke bare høy følsomme, men også høy sensasjonssøkere. Som et resultat blir egenskapen høy følsomhet gjenkjent mindre raskt, og det kan virke som et barn har ADHD.

Hvordan håndtere ditt høy følsomme barn

Sørg for at barnet ditt har sitt eget trygge miljø der det kan trekke seg tilbake, hvor det kan slappe av i fred og alle følelser kan uttrykkes uten begrensninger.
Overspente høy følsomme barn vil i utgangspunktet ikke bli rørt eller trøstet. Ikke gjør dette heller!
God kommunikasjon mellom foreldre og et høy følsomt barn er ekstremt viktig. Det sikrer også at barnet får følelsen av at det aksepteres i enhver situasjon!
Som foreldre skal du være et forbilde. Hvis barnet ditt er usikkert i en bestemt situasjon, vil ditt barn snart etterligne deg og gjøre som du gjør.
Start en samtale med barnets lærere og be om forståelse og riktig veiledning. Pass på at du ikke kommer i en situasjon hvor barnet gråter hver morgen i ukesvis og ikke vil gå til skolen.
Spør barnet ditt på slutten av dagen om de morsomme og ikke morsomme tingene som skjedde den dagen. Dette er del av den ofte nevnte kvalitetstiden. Dette sørger for at du kan være et skritt foran utbruddene forårsaket av frustrasjoner og følelser.
Ta vare på de viktige elementene Ro, Renhet og Regularitet.

Kom ut av hodet ditt!

Fordi høy sensitive personer har et godt øye for detaljer, jobber de veldig nøyaktig. I tillegg har mange svært følsomme mennesker lært seg en strategi for å gjøre jobben bra. Grunnen er blant annet at de legger merke til at en god jobb fører til ros fra andre, og HSP-hjernen er følsom for det. Ikke bare som en ansatt, veileder eller gründer. Men også i privatlivet som en venn, kjæreste, partner, far, mor, sønn eller datter.

Lister

Fra vårt prestasjonssamfunn er det et ønske om å jobbe mer effektivt og mer resultatorientert. I stor grad anbefales det å lage gjøremålslister. Disse vil føre til mindre stress, men det er nettopp disse lister som bidrar at stresset kan bli verre!

Ofte fører en slik liste til neste liste, og før du skjønner det, lever du fra liste til liste. Har du gjennomført tre oppgaver kan du gjøre noe for deg selv, når du fullfører listen har du en fridag. Med mindre at en ny liste ligger og venter allerede… Denne måten å jobbe på kan til og med føre til perfeksjonisme, fordi det alltid er noe som kan forbedres.

Når du tenker på handlingene som skal gjennomføres, "tenker" din hjerne at handlingen allerede er i gang. Du opplever oppgaven allerede i hodet ditt. Hjernen din er ikke klar over at du bare tenker over oppgaven og du ikke opplever det ennå i sanntid. Prøv å handle først i stedet for å tenke på handlingen lenge i forkant!

Prioriter

Eller lag en liste, men del den inn i viktige ting og ting som ikke er viktige (men må gjøres denne uken).

Vær oppmerksom når og hvorfor du jobber med en oppgaveliste. Må du gjøre alt fordi du vil det selv? Mange HSP-er liker å hjelpe andre, men å være hjulpet selv er ofte et "no-og"-område. Ofte finnes det en følelse av skyld for å belaste den andre, frykt for fiasko og skam at du ikke vet noe. Disse følelsene er en del av livet. Prøv å be om hjelp. Det er ikke så ille, folk er ikke så opptatt av deg som du er av dem.

Å gjøre for mye er fatal for din entusiasme. Du vil snart bli en ekspert på å komme med mange unnskyldninger og "gjøre viktige ting" (les: nye ting). Da blir du stresset av oppgavene som gjenstår. Ikke alt må være morsomt, men hvis listen består av for mange kjedelige masejobber: vær ærlig med deg selv. Stopp strutsepolitikken. Hvor er ditt behov? Hva gir deg lykke, tilfredshet og mening? Se på mengden av det som ligger på tallerkenen din. Se hva som kan fjernes, utsettes eller gjøres av andre.

Til slutt

Stopp med omfattende oppgavelister, skriv ned bare de viktigste ting og bare i hektiske tider.

Prioritert oppgave: Hvil og/eller slapp av i tide, lytt til kroppen din i stedet for til hodet ditt.

Page 40 of 62