Hjem

Er du nedslått eller har du en depresjon?

Føler du deg trist, kjedelig og sløv for øyeblikket? Da kan du lide av depresjon. Men ikke få panikk. Kanskje trøster dette litt: Du er ikke den første som føler seg deprimert, og du er absolutt ikke den eneste. Det er viktig å innse dette. Depresjon er vanlig, og forekommer mye oftere enn du tror. Nesten alle opplever en eller flere nedslåttheter eller depresjoner i livet.

Medisin = løsning?

Det er ganske avhengig, og det bør ikke være en automatikk. Noen ganger blir unødvendig medisinering gitt, og i noen situasjoner gir medisinering til og med flere problemer enn det løser. Men det er også mange situasjoner der medisiner er akkurat den løsningen du trenger. Vi lever i det 21. århundre, som betyr at vi har muligheten for å bruke medisiner.

Husk: 1 - 2 - 3

Tre ting er viktig å huske når du har en depresjon:

Depresjonen din er delvis bare en tilstand i kroppen din. Du blir ikke gal, du lider bare av en tilstand. Akkurat som du også kan lide av en betent tå eller en smertefull tann.
Du er ikke deprimert, men du har en depresjon; du kan bli kvitt den.
Du kan gjøre praktiske endringer for å redusere depresjonen din.

Å jobbe med dette

Så? Så begynn å endre, om nødvendig i små trinn.

Sørg for et sunt og balansert kosthold. Dette gjør at du føler deg mer energisk, bedre og sterkere.
Begynn å trene - selv om du ikke har lyst. Løping, rask gåing og sykling i frisk luft. Dette er din daglige beskyttelse mot nedslåtthet. Synes du at det er vanskelig å komme i gang? Ved å ta dette i små trinn gjør du det mindre utfordrende, noe som betyr at du vil lykkes denne gangen. Og fordi du lykkes, føler du deg bra over deg selv. Dette motiverer deg til å gå en ekstra kilometer i morgen. Fokuser på dagen i dag og gjør det du kan gjøre.
Depresjon er en tilstand. Du er ikke dum. Du er ikke "uhyggelig". Du har en tilstand der hjernen din har et mørkere synet på virkeligheten. Og du er ikke den eneste som går rundt med dette - selv om det noen ganger føles slik. Vær snill mot deg selv, aksepter virkeligheten og gi deg selv tålmodighet, oppmerksomhet og rom til å komme deg ut av depresjonen din.
Reduser vaner som ikke tjener deg. Du føler deg ikke bra - så slutt å forårsake enda mer skade. Du vil bli bedre, ikke gå dypere inn i den negative spiralen. Slik som overdreven spising av usunn mat, overstadig se på tv serier (eller reality tv!), overdreven spill, smarttelefonavhengighet, shopping for å føle deg bedre, pirre og klage… De tingene lar deg bli båret bort i det uendelige av dine mørke tanker, fortsetter å bekrefte for deg selv hvor elendig alt er. Kommer du inn i en negativ tankespiral? Ta en dypt pust flere ganger og se etter distraksjon. Jo mer elendighet du ser, jo mer begynner hjernen din å tro at verden er elendig. Begrens negativiteten og fokuser på ting som går bra.
Hvis du føler deg deprimert, har du sannsynligvis en tendens til å isolere deg fra menneskene rundt deg. Det hjelper deg ikke å komme ut av depresjonen din. Forklar dine kjære at du sliter med depresjon. Du kan finne støtte hos venner, familiemedlemmer og kollegaer. Andre mennesker som kan tilby deg støtte er legen din og eventuelle sosionomer eller psykologer. Terapi tilbyr deg et trygt sted til å jobbe med deg selv og gir muligheter til å vokse, slik at du kan komme deg ut av depresjonen din.

Til slutt

Livet er ikke alltid lett. Men livet trenger absolutt ikke alltid være vanskelig. Du kan redusere depresjonen din i små skritt og komme ut som en sterkere, roligere og lykkeligere person.

Å ha autisme kan være en fordel

Autisme sees fortsatt på som et handikap. Mange tror at en person med autisme har en feilkobling i hjerne. Mennesker med autisme er stive, liker orden, er enkle.

Men hva hvis vi ser på autisme på en annen måte?

Du kan si at autister har det vanskeligere for å behandle alle stimuli som de tar inn. Tenk på alle lydene, alt du kan lukte og se. Alle disse ting kommer inn og du må gi et navn til enhver stimulans. Nå. I dette øyeblikket. Jeg kan forestille meg at det blir kaos. Slik er det i hodet til noen med autisme.

Se for deg at hver dag er den samme: du står opp, pusser tennene, spiser frokost. Og alt er på samme sted. Men i tankene til en autist kan det plutselig være en knekk. Noe er galt. Og så viser det seg for eksempel at en plantepott er blitt snudd. Noe som "normale" folk vil overse. Men den vridde plantepotten i hjernen til en autist kan føre til at noe blir galt: det går ikke som det skal være fordi noe har endret seg. De kan bli opprørte over det.

Dette gjør autister (men også for eksempel høysensitive personer) til systemtenkere; de ser mønstre i hver minste detalj. Det er så å si en sjette sans. Og vi ser det ikke fordi vi ikke har øye for det. Først når vi trener oss til å virkelig se og absorbere detaljene, ser vi hva de ser. Og hvor vi kan trene for å se hva de ser, er autister enda mer i stand enn oss til å skape orden i det kaoset av inntrykker.

Er dette handikapet egentlig et handikap? Der vi må jobbe hardt for å se mønstre og relasjoner mellom ting, kan autister se dette på et øyeblikk. Ikke rigid, men enkel.

Vi kan ha stor nytte av dette i en verden som utvikler seg stadig raskere. Så det er på tide at vi ikke ser autister som mennesker med nedsatt funksjonsevne, men med en fordel!

HSP kontra autisme

Mange lurer på, når er du en høysensitiv person (HSP) og når har du autisme? For det første er hver person unik. Den høysensitive personen eksisterer ikke, akkurat som den personen med autisme ikke eksisterer. Men plagene til en høysensitiv person og plagene til noen med autisme er like. De lider begge av stimuli som lyd og lys, og begge har ofte problemer med endringer. Men mens autisme er en diagnose, er ikke HSP det.

HSP

Mennesker som er HSP kan ta på seg følelser fra andre og er følsomme for visse matvarer eller stoffer (tenk på etiketten i en t-skjorte). De kan lage forbindelser raskt, kan være kreative, ha en god intuisjon og har øye for detaljer. HSP blir også sett på som mennesker som behandler informasjon grundig.

Men når følsomheten din blir en belastning fordi du for eksempel blir mobbet som barn på grunn av det, kan du trekke deg tilbake og sitte i hodet ditt. At du tenker for deg selv: Jeg vil ikke lenger si noe fordi det ansees som rart. Lærere kan se dette som en form for autisme.

Autisme

Personer med autisme har først og fremst en forstyrrelse i prosessering av stimuli. Det er vanskelig for dem til å forestille seg hvordan de vil reagere i en viss situasjon i fremtiden. De hater regler som de mener ikke er logiske, noen ganger forstår de ikke ordtak og de kan ha problemer med motsigende meldinger. Autister har med andre ord problemer med sosial kommunikasjon og har en nedsatt empati.

Det er forsket på hjerneområdene til mennesker med HSP og autister*1. Det ser ut til at visse områder av hjernen hos HSP blir mer aktivert. Mens områder i hjernen av autister som er viktige for empati med andre aktiveres redusert. På grunn av dette er det problemer i sosial kommunikasjon, det er mangel på empati, og de har begrensede interesser i tillegg til at de viser repeterende atferd.

HSP og Autisme

Mennesker med autisme ser ut til å skille seg fra høysensitive mennesker i den grad de bruker sosiale og emosjonelle stimuli. Høysensitive personer kan dypt integrere sosial og miljømessig informasjon og lagre den i minnet slik at de kan overleve bedre og ha større trivsel i samarbeid. For personer med autisme er det vanskelig å lese og tilpasse seg en sosial situasjon.

Jeg kjenner til autister (høyt fungerende og ikke høyt fungerende) som noen ganger kan være veldig opptatt med å prøve å ordne ting til bunns. De kan være virkelig nysgjerrige og ta hensyn til noen andre.

En episode

Jeg blir påminnet om en gutt som ble ansett som ganske rar i klasserommet på grunn av at han var annerledes enn resten. Han ble spurt om han turte å klatre ut av vinduet da vikarlæreren var ute av klassen. Han klatret ut av vinduet og de andre barn lukket raskt vinduet slik at han ikke kunne gå tilbake og måtte komme seg inn gjennom hovedinngangen. Han ble "tatt" og ble sendt til rektoren. Da rektoren spurte om han hadde tenkt til å gjøre det igjen, svarte han: "Jeg vet ikke". Det var nok ikke svaret rektoren ønsket å høre! Denne gutten var helt ærlig (hadde også blitt fortalt hjemme at han ikke fikk lov til å lyve) men fikk skjeft på grunn av dette. Senere viste det seg at en annen lærer sa om denne episoden: "Ærlighet er ikke lenger av denne tiden". Hvem er da rart/normal?

En slags konklusjon

Jeg tror at måten du takler dine spesifikke egenskaper, følelser, tanker og problemer på skyldes genetiske, sosiale og miljømessige faktorer. Og hvis du ser på autisme og HSP på den måten, spiller det ingen stor rolle hva det heter.

* Acevedo, B.P., Aron, E.N., Pospos, S., and Jessen, D. (2018) The functional highly sensitive brain: a review of the brain circuits underlying sensory processing sensitivity and seemingly related disorders.

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5832686/

1 Denne forskningen reiser en rekke spørsmål:

1) Hvorfor er ikke høy fungerende autister inkludert i studien? og

2) Er det en bias i denne studien? Forskningen ble faktisk gjort av fire forskere som alle er HSP-er. Ønsker de å vise med denne forskningen at de ikke har noe med autisme å gjøre? Rent for det faktum at det er et tabu om autisme?

Organisering av arbeid i team

Arbeidsgrupper og team synes i økende grad til å være grunnlaget hvorpå organisasjoner er bygget. En rekke medarbeider er i fellesskap ansvarlig for resultatene av samarbeidet, og til en viss grad kan de som et lag selvstendig bestemme tempoet og arbeidsmetoden. Måten slike grupper eller team fungerer har sterke effekter på helse og velvære. Men leveransen av et lag kan vanligvis ikke være relatert til de individuelle gruppemedlemmene, fordi arbeidet er svært gjensidig avhengig. Måten teamarbeid er organisert i, påvirker også resultatene til disse lagene. Det kan være store forskjeller i ytelsen som arbeidsgrupper og team leverer, både kvalitativt og kvantitativt.

Gruppeprestasjoner

For mange oppgaver leverer grupper dårligere enn enkeltpersoner. Dette ser ut til å være delvis sant på grunn av prosesstap. Oppgaveprestasjon ser også ut til å påvirkes av andre.

Brainstorming er en annen prosess der grupper presterer ikke like bra. Det skyldes ofte er hemming på grunn av å være sjenert og sosial angst. Elektronisk brainstorming ser ut til å fungere bedre, men når medlemmene må vente på sin tur, blir det ikke bedre.

Alle modeller av gruppevirkning er basert på prosessbasert tenkning: input - prosess - output. Dette betyr at det er viktig for produksjonen hva som legges inn i prosessen, og også hvordan selve prosessen går videre. Det er klare forskjeller mellom modellene med hensyn til forholdet mellom variablene. I den ene modellen antas direkte effekter, i den andre modellen ses disse effektene som formidlet eller moderert.

Modeller

McGraths (1964) modell mener at en relevant faktor handler om belønning. Skal den være individuelt eller per gruppe? Gruppens interaksjonsprosess er en nøkkelvariabel.

Gladsteins modell (1984) er enig med McGraths modell. Det er imidlertid forskjeller på organisasjonsnivå. De kritiske faktorene som Gladstein forutser, er tilgjengelige ressurser. Alle disse inputs bidrar direkte til gruppeprosessen. Noen former for gruppeprosesser er mer eller mindre effektive, avhengig av kompleksiteten, usikkerheten og avhengigheten som er tilstede i gruppens oppgave.

Viktige determinanter er:

1. Gruppesammensetning. Grupper med høyere utdanning er mer effektive.

2. Oppgave-utforming. Samsvarer oppgaven med gruppen?

3. Organisasjonsressurser.

4. Belønning. Insentiver øker ytelsen.

5. Gruppemål. Det er sterke indikasjoner på at disse påvirker ytelsen.

6. Gruppeprosess. Dette er måten gruppene oppnår/fullfører oppgavene på. Viktig er:

• kommunikasjon

• samhold

• konflikthåndtering

Organisasjoner får ikke som de vil, men som de fortjener.

Å ha forventninger

I begynnelsen av mai var jeg ganske frustrert. Hva skjedde?

Nei snø!!!!

En uke tidligere hadde det blitt sagt i avisa at folk som kjørte med piggdekk måtte bytte dekkene raskt. Og selv om du fortsatt kjørte med vinterdekk uten pigg, var det på tide å sette sommerdekkene på bilen. Og så begynte vi. Men mindre enn en uke senere: snø. Har du ikke satt sommerdekk på bilen? Så vent litt!

Og så var jeg frustrert. Det er ikke på grunn av snøen. Snø er bare snø. Det er på grunn av mine forventninger til situasjonen. Snø som kommer på et tidspunkt da jeg egentlig ikke forventet det førte til spenning. Og den spenningen gir negative følelser. Vi tar ofte våre forventninger for gitt (det kommer vel ikke snø tidlig i mai…). Og i mellomtiden farger våre forventninger alle våre erfaringer.

Hva er det egentlig, forventninger?

En forventning er en tanke. Eller rettere sagt: en samling av tanker der vi bestemmer for oss selv hva virkeligheten skal være. Vi tester og vurderer alle hendelser i våre liv opp mot våre forventninger. Vi finner ut om et arrangement er "godt" eller "dårlig", om en hendelse er "ønskelig" eller "uønsket".

Ved uønskede hendelser opplever vi negative tanker som blir fulgt av frustrasjon og spenning. Men: det skjer alltid ting som vi opplever som uønsket. Du kan gjøre ditt beste for å leve på en slik måte at du bare opplever ønskelige ting. Men hvor realistisk er det?

Less is more!

Det du kán gjøre er å ha færre forventninger. Det betyr at du lar livet komme over deg som det er og godta det som det er. Det betyr at det du opplever ikke merkes med "godt/dårlig", "ønskelig/uønsket". Dermed kan livet ditt bli en rekke interessante opplevelser. Det betyr ikke at du må finne deg i alt som skjer, men at du går gjennom livet mindre frustrert. Og det er ganske fint!

“When you have expectations, you are setting yourself up for disappointment.”

Ryan Reynolds

Page 45 of 68