HSP og være foreldre

• Høysensitiv
• Barn
• foreldre
• HSP

Jeg husker det som det skjedde i går. Jeg ville virkelig være mor. Det virket fantastisk å jobbe ved siden av moderskapet. Å kunne gjøre husarbeidet og ha tid til hobbyer. Den første delen av drømmen viste seg å være vanskelig. Å bli gravid var ikke en selvfølge, og jeg er veldig takknemlig for at jeg kan kalle meg en mor til to friske barn. Resten av drømmen er et eventyr. Hver far og mor vet at dette ikke er virkeligheten.

Tross alt, hvordan er det egentlig - som HSP foreldre?

Det er umulig å ha tilstrekkelig kvalitetstid for dine barn og mann i tillegg til jobben. Også å gjøre huset ditt og å fokusere på dine hobbyer. Og hvis dette er umulig for en vanlig mor, er det sikkert tilfelle for en HSP-mor. La meg være klar, det er også noen ganger denne kjærlige moren forvandler seg plutselig fra engel til heks. Og de barna? De kan plutselig vende seg fra å være søte til skikkelige monstre. Er det virkelig så ille? Vel… Ja og nei. Det er en slags blanding av en perfekt familie med torden og lyn. Fordi på den ene siden er det full av glede med familien, men på den annen side vil jeg med kjærlighet limen dem bak murtapeten, for å si det sånn.

Spenningen ligger konstant på lur

Alle sammen har vi et travelt liv. Kombinasjonen av arbeid, barn, og sosialt liv kan kreve mye energi fra deg. Og etter en travel dag på jobb, full av den daglige hektikken, strømmer det noen ganger bare over. Og så går matlagingen bra. Men der stopper det også. Og med en HSP-forelder kan flammen bare flyte inn i pannen når barna bråker eller krangler.

Følelser vandrer

Etterpå føler jeg meg selvfølgelig skyldig. Som psykolog burde jeg vel vite hvordan jeg skulle ha et helikopterblikk? Jeg skulle ha en positivt tilnærming til alt og utstråle fred og ro. Det kan være mulig at du blir frustrert over at du ikke klarer å holde det perfekte bildet, og at du skammer deg over din korte lunte. Du tror kanskje at du ikke er en god forelder.

Understimuleringen av å være for mye hjemme

Å være forelder har veldig fine sider. Det gir humoristiske og noen ganger morsomme øyeblikk. Det kan være fint å være hjemme ut fra kjærlighet og omsorg for barna dine. Men det gjelder ikke alle, og noen ganger tar denne perioden for lang tid. Spesielt den stimulus-søkende HSP kan bli lei av for mye rutine og regularitet. Eller de savner intellektuelle utfordringer, selvutvikling og kreativitet. Og de ekstroverte HSP kan savne modne samtaler. Dette gjør at de kan føle seg nede og trist. Det betyr at du ikke vil være den hyggeligste forelder.

Hva kan du gjøre mot dette?

1. Aksepter det faktum at bildet i hodet ditt ikke er virkelighet. Alle har sine egne følelser. Dine barn også.
2. Se nøye på hverandre. Hvem blir over-stimulert? Hvem trenger hvile, plass og søvn? Pass på at det er et rolig sted hvor du, din partner eller barna kan trekke seg tilbake. Men også: hvem trenger å bli stimulert?
3. Bli kjent med dine egne signaler og bli tydelig at du er sliten og muligens mindre tålmodig. Det er viktig at de andre familiemedlemmer forstår hva som skjer.
4. Fortsett å gjøre ting for deg selv, slik at du kan lade opp. Hvis du øker din energi, har du også mer energi til å gi.
5. Ikke ta deg selv for mye på alvor.
6. Gå ut. Trening og frisk luft er bra for deg.
7. Ikke sammenlign deg med andre.
8. Tør å avvike fra rutinene og listene dine.

© Copyright psyke59gradernord.com

Å binde og fremme tilfredshet

• Jobb
• Motivasjon
• trivsel

Ofte forsøker organisasjoner å beholde sine ansatte. De gjør en stor innsats, for eksempel ved å utvikle og fremme sin egen bedriftskultur og gjøre arbeidet så hyggelig og attraktivt som mulig. Sport og fritid tilbys også, og alle slags sosiale aktiviteter som avdelinger eller festlige tiltak for ansatte og deres familier organiseres. Den underliggende ideen er at ansatte som føler seg sterk knyttet til sin organisasjon, vil også fungere bedre og vil gjøre best mulig arbeid for å nå organisasjonens mål.

Organisasjoner forsøker også å ha fornøyde medarbeidere. Misnøye er ikke bare kontraproduktiv, men gir også en indikasjon på at noe kan være galt i organisasjonen.

Jobbtilfredshet

Jobbtilfredshet kan betraktes som en positiv påvirkning av arbeidstakere med hensyn til arbeid, eller arbeidssituasjon. Vi kan skille tre tilnærminger:

1. Arbeidsegenskaper: Arbeidsgodtgjørelse er først og fremst avhengig av arbeidets art eller egenskapene til organisasjonen. Det viktige spørsmålet her er hovedsakelig hva de får tilbake for sitt arbeid og hva de ønsker å få tilbake.
2. Sosial informasjonsbehandling: Det ser ut til at både jobbkarakteristikk og sosial informasjon har innflytelse på jobbtilfredshet.
3. Disposisjonsteori: Noen ansatte har en tendens til å være fornøyd eller misfornøyd med sitt arbeid, uavhengig av deres egenskaper.

Korrelasjoner med jobbtilfredshet

1. Holdningsvariabler: Holdning har en sterk sammenheng med arbeidstiltak. Viktig er involvering i arbeid og organisasjon, frustrasjon, spenning og følelser av frykt / utilfredshet.
2. Fravær
3. Sysselsetting: Beslutningen om å bytte jobb er kompleks og består av flere faser:
   • Evaluering av jobben
   • Følelse av arbeidskraft og tilfredshet (eller misnøye)
   • Intensjon om å søke etter en annen jobb
   • Sammenligne gjeldende jobb med alternativ jobb
4. Arbeidsytelse: Vroom (1964)* formulerte en Expactancy Theory: Medarbeidere vil gjøre mer innsats hvis de tror at dette oversettes til høy ytelse, som deretter leder til ønskede og verdsatte utfall. Men det avhenger også av hva folk forventer av jobbene sine, og det kan være forskjellig i alle land.

Engasjement i organisasjonen

Dette kan defineres som i hvilken grad ansatte er forpliktet til organisasjonen og er forberedt på å jobbe og fortsetter å jobbe for det. Også her kan vi skille mellom affektivt og atferdsmessig involvering. Meyer og Allen (1991)** skiller mellom:

1. Affektivt engasjement (identifikasjon og lojalitet);
2. Fortsettelse av involvering (bli eller forlate?);
3. Normativt engasjement (følelse av binding).

Her ser vi: engasjement er et flerdimensjonalt konstrukt.

* Vroom, V. H. 1964. Work and motivation. New York: Wiley.

** Meyer, J. P. and Allen, N. J. 1991. A three-component conceptualization of organizational commitment. Human resource management review 1: 1

© Copyright psyke59gradernord.com

Ta vare på deg selv ved å holde deg i form

• trivsel
• livet
• kosthold

Hva betyr det egentlig "å holde seg i form"? Å holde seg i form betyr for meg å være aktiv og forbedre utholdenheten. Men ikke til det ekstreme. Å være fysisk i form og sunn er forskjellig fra person til person. Fordi det å være aktivt, varierer også fra person til person. Det som virker for en person, trenger ikke alltid å virke for den andre personen. Men en av de vanskeligste tingene er å holde motivasjon og fortsette å gå.

Det er ikke nødvendig å gå til treningssenteret hver dag og trene der for en time. For å trene effektivt trenger du til og med mindre enn en time, og du trenger heller ikke å gå til et treningssenter. Husk at øvelsene du gjør må oppfylle dine mål. Øvelser bør være morsomme, men du har den beste sjansen til å lykkes hvis holdningen din er god og du utfører øvelsene på riktig måte. Kvaliteten går over kvantitet. Ikke at trening hver dag er galt! Prøv å kombinere med kardio, styrkeøvelser etc.

Noe du liker!

Når vi er aktive, frigjøres endorfiner, noe som får oss til å føle oss godt. Det gir en følelse av at du har kontroll. Å være aktiv, hjelper deg også til å føle deg mentalt sunnere.

Hvis vi liker å gjøre noe, så tar vi oss tid til det. Hvis du er for opptatt, har du faktisk ikke funnet en øvelse du liker. Ikke se på hva andre liker, men velg noe du liker. Et miljø som gjør at du føler deg bra. Ta deg tid til å oppdage hva du liker.

Kosthold og ro

Sunn mat er også viktig, men balansen mellom å være aktiv og sunn mat er enda viktigere! Du kan ikke spise usunne snacks hele dagen og tenke at det er ikke farlig fordi du er aktiv.

I tillegg må du passe på at du får nok søvn.

Oppsummert

Alle disse tingene sikrer at kroppen din er sunn og i form. Vi får bare en kropp og ett liv, vi bør gjøre alt vi kan for å verne om det.

Hva gjør du for å holde kroppen og sinnet sunt?

© Copyright psyke59gradernord.com