Hjem

HSP og indre sabotører

Vi kan slite på grunn av både overstimulering og understimulering. Begge kan skape problemer for oss.

Stimulering

Overstimulering skyldes for mange stimuli og inntrykk. Ofte beskrives høye lyder, mange visuelle inntrykk eller folkemengder. Hvis du føler deg bra, eller du føler deg rolig og avslappet, kan du håndtere mange flere stimuli fra omverdenen. Hvis du tenker dypt på noe, bekymrer deg, tar for mye ansvar på skuldrene dine, eller bekymrer deg, har smerte eller når du er syk, så krever det all din energi og oppmerksomhet. Da kan det være vanskelig når det skjer mye i miljøet.

Understimulering skyldes for få stimuli og inntrykk. Dette kan være at du ikke får nok stimulering fra omverdenen. For eksempel hvis det er for lite intellektuell utfordring, kreativitet eller et liv med mye hvile, renslighet og regelmessighet. Du kommer til ingenting, selv om det er noen som vil gå ut med deg.

Håndtering

Det virker så enkelt å takle det: bare stopp med alt som gir stress og kom til handling når du er understimulert. Hvis det bare hadde vært så enkelt.

Du kan håndtere over- og understimulering passivt. Da klager du på dine omgivelser og alt som plager deg. Men du kan også håndtere din over- og understimulering aktivt. Da tar du ansvar for ditt eget stress og lytter til dine egne behov. Å bruke denne egenomsorgen er mange ganger bedre. Men det er ikke lett for noen svært følsomme mennesker. Den største sabotøren for å bekjempe stress er du ofte selv på grunn av såkalte personlige sabotører!

Personlige sabotører

Å tenke for den andre personen. Du tror du vet hva uuttalte forventninger familiemedlemmer, barn, kolleger, eller din leder har. Og uten å sjekke dette, oppfører du deg i forhold til det du tror. Dessverre kan tolkningen av disse signalene noen ganger være feil.
Du lytter ikke til dine egne følelser, din egen mening, dine egne behov. Du legger ikke merke til signalene fra din egen kropp fordi du er for fokusert på den andre personen. Kjenn dine egne behov og spør deg selv spørsmålet: Hva vil jeg, hva opplever jeg?
Du har lært at det ikke er slik man oppfører seg. Velsignede råd og floskler som man bruker i oppdragelsen om hverdagen som: "vær en mann", "oppfør deg normalt", "ta det med ro", "hva synes den andre personen om det", "du har alltid noe", "ikke mas" skaper et viss bilde. Spør deg selv når du velger noe om dine valg bidrar til helse og trivsel i det øyeblikket.
Si ifra om hva du ønsker. Du kan føle ønsker og behov. Men det er veldig spennende å si det til andre. Kanskje de ikke liker deg lenger, eller du skuffer den andre personen. Eller du synes at det er trist for den andre personen. Ved ikke å snakke ut blir du utydelig for de rundt deg.
Frykt og skam. Ikke krev for mye av deg selv. Gjør det trinnvis i et tempo som føles trygg for deg. Ha medfølelse og tålmodighet for deg selv, akkurat som du gjør for andre.

Karriere utvikling

En forfremmelse er for mange ansatte den viktigste belønningen som organisasjoner kan tilby. Bonuser og lønnsøkninger er ingenting sammenlignet med det. Dette gjør forfremmelser til et viktig verktøy for ansattes oppførsel.

Karrierepolitikk er, i tillegg til for eksempel treningspolitikken, en viktig del av utviklingspolitikken i organisasjoner. For organisasjoner er det viktig at ansatte som viser gode resultater etter rekrutteringen og har et stort potensial, kan utvikle seg mer eller mindre systematisk til høyere stillinger hvor deres talenter kan utnyttes (enda) bedre.

Formål

Forfremmelse tjener en rekke formål:

Tilbyr muligheter for insentiver
Signalerer til tredjepart
Opplæring på jobb
Matcher individ og arbeid gjennom plassering
Screening mekanisme

Ulemper

Det finnes noen ulemper. For eksempel samsvarer disse målene ikke alltid med hverandre. I tillegg kan et system der noen forfremmes automatisk føre til at andre investerer mindre i gjeldende jobb som de kunne fordi fordelene ikke blir synlige. Demografiske faktorer (alder og dermed fremtidige muligheter) kan også spille en rolle.

Hvis det er betalt for direkte ytelse, kan det være fristende å oppføre seg på en slik måte at de presterer så godt som mulig på kort sikt, selv om langsiktige investeringer på arbeidsplassen eller i egen utvikling lider av det. På den annen side kan forfremmelse faktisk forbedre virkningene av et kortsiktig syn av ytelsen.

Relevante faktorer

Det er mange faktorer som bør tenkes på. Når det gjelder eksterne faktorer, er det spesielt de økonomiske aspektene som er relevante. Det mest fremtredende økonomiske aspekt er arbeidskraftens mobilitet. Med hensyn til sammensetningen av personellet er mangfoldet i besetningen avgjørende for hvordan forfremmelsessystemer kan utformes. Når det gjelder organisasjonskultur, kan det skje en viktig forskjell mellom konkurransekulturer eller samarbeidskulturer.

Strategien til organisasjonen har mange forskjellige effekter på selskapets forfremmelsespolitikk. Den første er måten folk tror på at de kan oppnå eller opprettholde en konkurransefortrinn over konkurransen. Et annet aspekt av strategien er ønsket størrelse av selskapet.

Med hensyn til teknologi og organisering av arbeidet, bør det bemerkes at organisasjoner i forskjellige markeder er svært forskjellige når det gjelder den nødvendige kunnskapen og ferdigheter. Innenfor arbeidstakerens konsistens gjelder hovedsakelig konsistensen mellom de ulike funksjonene på markedsføringsstigen. Å etterstrebe konsistens mellom kollegaer er også av stor betydning i forfremmelsesbeslutninger. Temporal konsistens refererer til endringer over tid.

Motivasjon

Til tross for bruken av forfremmelser som motivator, som har sine fordeler, er det faktisk en vanskelig måte til å virkelig motivere ansatte. Det står i konflikt med rollene i jobbplassering og på jobbopplæring, og det har dårlige effekter på deltakerne som får en ny jobb og på deltakere som ikke får den nye jobben.

En løsning er derfor å skape en kultur der forfremmelse spiller en mindre viktig rolle, hvor folk på arbeidsplassen også har en viss status. En annen måte å koble rangering fra status og makt er en slags objektivt eller semi-objektivt eksternt mål for ytelse eller status.

Lytt til dine følelser

Respekter deg selv. Ikke bare hjemme når du er alene, men også når du er sammen med andre mennesker. Og for å sikre at andre også respekterer oss, må vi vise hvordan vi ønsker å bli respektert (ved å vise det).

Se på deg selv. Til dine fysiske og følelsesmessige reaksjoner og til dine tanker. Om mennesker, situasjoner eller ting som vi står overfor. Kroppen vår forteller oss hvordan vi tenker og hva vi føler om noe eller noen. For eksempel når vi begynner å riste (av engstelse), eller våre muskler strammes fordi vi er sint.

Så kom deg ut av hodet og inn i hjertet ditt. Stopp dine tanker som: "hennes følelser går for mine" eller "jeg blir uten venner igjen". Men tenk heller: "Jeg kan føle på den måten". Alt var ikke alltid bra tidligere. Men merkelig nok husker vi de negative tingene fra fortiden vår bedre enn de positive tingene. Men se på det uten dømmekraft og la det gå forbi.

I det øyeblikket du innser at du har disse følelsene og la dem gå, vil du respektere deg selv mer. Da angir du bedre dine grenser for deg selv og for andre.

Norske barn og skole

Jeg ser en stor forskjell mellom Norske barn og barn med foreldre som er ikke Norsk. Det er ikke at Norske barn har dårligere evner enn andre barn, men de jobber ikke like hardt.

I Norge har vi en kultur hvor barn er nesten "hellige": Vi må la barna være fri, la dem gjøre som de vil. Som for eksempel betyr at de ikke skal gjøre hjemmelekser. For ellers får de stress. Det finnes "sunt" stress, og "usunt" stress. Er det "usunt" stress, enten sosialt eller på grunn av andre årsaker, ja da går læringskurven nedover. Men man får ikke stress av hjemmelekser, man får stress av alt omkring barna også vil gjøre. Det er viktig med å lære (kanskje det viktigste?), så hjemmelekser bør stå øverste på listen! Mangelfull innsats er den viktigste årsaken til dårlige eller fraværende prestasjoner. Mange elever gjør en god innsats, men altfor mange yter ingen innsats.

Men det finnes også barn som er motiverte og som ønsker å lære. De umotiverte lager ofte støy som forstyrrer undervisningen, og de holder igjen progresjonen i fagene. Så vi kan si at motivasjon og bedret konsentrasjon (ikke spesialtilpasset undervisning), er noe av det absolutt viktigste. Er det mye "støy" og bråk i en klasse, ja da er dette noe som ikke fungerer. Og ofte er det en lærer som ikke blir akseptert som "leder" på grunn av en stor andel av elevene og deres manglende respekt og innsats.

Dette viser at et større antall elever til vanlig sliter med motivasjon, konsentrasjon, disiplin eller dårlig arbeidsholdning, som er grunnlaget for innsats. Disiplin, både gruppedisiplin og egendisiplin, er en faktor som en må ha til en viss grad. I Norge ser enkelte på dette som noe "negativt".

Det er en ordspråk som sier: Når alle skal med, blir de flinke dradd ned! Kanskje det er på tide at, på den ene side alle barn skal få samme opplæring men at det også er mulig når en elev har dårlige karakter, å gjøre trinnet igjen. Det kan nemlig være hva som helst at denne eleven har dårlige karakter (sykdom, for ung etc). Kanskje når trinnet blir gjort igjen at plutselig ting faller på plass.

Eller vi må bare rett og slett tilpasse all utdanning som om alle i klassen er autistiske? Da får du alle med, og ingen må gå på spesialundervisning...

Kanskje vi burde se omkring for å finne ut hvordan andre land takler opplæring.

Den stimulus-søkende HSP og kreativitet

Den stimulus-søkende HSP (høysensitiv person) har en kreativitetskjerne. De tenker dypt, har vakre ideer og uventede assosiasjoner som en annen ikke tenker på så fort, men som er åpenbare for dem. Løsninger som mange bedrifter trenger. En person som kan motivere, stimulere og gi impulser til andre til å handle slik at de selv kan bruke mulighetene for å få det beste ut av seg selv. Den stimulus-søkende HSP er til tjeneste for gruppen, familien, teamet eller selskapet.

Kjenner du deg selv igjen i dette?

Da er det på tide å stå opp! Ha is i magen og tør å starte! Ta initiativet! Hva utfordrer deg? Hva er ditt store ønske? Den turen? Den forretningsidéen? Det prosjektet på jobb? Den hendelsen i ditt bosted? En ny livsstil? En bytte i karrieren din? Gi deg selv tid til å implementere ideen trinnvis.

Tar du risikoen?

Tør du å ta risikoen uten å vite om det vil gi deg takknemlighet eller om du oppfyller forventningene? Tør du å la initiativet eller ideen være ledende i livet ditt? Slik at du helt kan miste deg selv, i dine talenter, mangfoldet av kvaliteter og tanker? Det er på tide å gjøre forskjellen. Å oppfylle ditt ønske i trygghet for at det vil gjøre andre lykkelige.

Ut fra din personlige kraft oppnår du at du kan tilby mer til ditt miljø. Se etter folk du stoler på som har de kvalitetene du ikke har. Folket som vet hvordan man styrker din egen tillit.

Blir du med?

Page 48 of 62