Hjem

Foreldrerollen

Hvis du har et "problembarn", er det mulig at du noen ganger først leter etter løsninger og terapier før du søker psykologisk hjelp. En av de første tingene mange foreldrene gjør, er å sette grenser og rette oppførsel. Men ofte er "problematferd" et skrik om hjelp. Å sette grenser og rette atferd er kanskje noe som fungerer på kort sikt, men ikke på lang sikt. Foreldre får også ofte skylden for ikke å oppdra sitt barn godt nok.

Kontakt

Som forelder, se først på deg selv. Hvis du føler at du selv er verdt ingenting, har du heller ikke noe å gi til andre. Er det mulig å jobbe litt mindre? På den måten kan du ta vare på barnet ditt istedenfor at SFO gjør det. Det er veldig viktig at du kan være tilstede for barnet ditt. Ikke bare under middag og i helgen. Ta deg tid til å sosialisere og gå gjennom dagens opplevelser med barnet ditt over en kopp te, og bruk tiden for å se på leksene sammen.

Tips

Spør barnet ditt: "Hva trenger du? Hva har du lyst på?" Ikke start med å dømme eller rette. Hvis du gjør det, så ignorerer du behovene.
Ha heller ikke for høye forventninger til barnet ditt, det er ikke ille om han eller hun ikke oppfører seg "i henhold til hans alder".
Sikre forutsigbarhet og struktur.

Og ikke minst: våg å ignorere kritikken av andre. Alle har en mening og alle vet alltid bedre. Ikke sammenlign deg med andre foreldre, men søk etter tillit til deg selv.

Husk: Gud gjør ingen feil. Ditt barn ble ikke skapt med en feil. Det er perfekt.

HSP og utbrenthet?

Mer enn halvparten av HSP-personer har opplevd en utbrenthet og har derfor opplevd kronisk stress. Årsakene er hovedsakelig: en dårlig atmosfære, meningsløst arbeid og mangel på selvstendighet.

Det er en misforståelse at kronisk stress skyldes overstimulering og resulterer i en utbrenthet. Dessverre oppstår kronisk stress også i HSP individer gjennom kronisk understimulering. De stressrelaterte symptomene er de samme, nemlig å være veldig sliten til utmattet, emosjonell, bekymringsfull, vage fysiske klager etc. Utbrenthet diagnostiseres da ofte rask med anbefaling til å hvile ved å redusere antall insentiver. For eksempel, å jobbe mindre eller midlertidig ikke jobbe eller å gjøre oppgaver med mindre ansvar.

Dessverre er det ikke alltid riktig tilnærming. Stress handler om kvaliteten og intensiteten av stimuliene. De fleste har en tendens til å se bare på antall stressende aktiviteter og ikke på kvaliteten på aktivitetene.

Stimuleringsintensitet og stimuleringskvalitet

For en optimal energibalanse er det nødvendig med to ingredienser: tilstrekkelig stimuli for tilstrekkelig stimulansintensitet. For mye er ikke bra, for da blir du overveldet. For lite er ikke bra heller fordi da består fare for understimulering. Den optimale mengden varierer per person.

I tillegg er stimulanskvalitet viktig: at du har aktiviteter som gjør deg glad. Hvis du virkelig liker å gjøre noe, gir det energi. Med mindre det er alt for mye, da kan det fortsatt koste energi. Men i det øyeblikket du ikke opplever tilfredshet eller følelse av mening, blir du understimulert. Dette koster også energi og gir stress.

To type «Bore-Out»

Såkalte «bore-outs» kan oppstå etter en lang periode med kronisk understimulering:

Kvantitativ bore-out: Du har for lite til å gjøre, og du liker ikke det du må gjøre. Du blir treg, tiden varer uendelig, og du går hjem stresset. I den første fasen av denne understimuleringen prøver du å kompensere hjemme ved å fylle fritiden med morsomme ting. Men i det lange løp har du ikke lenger energi for det.
Kvalitativ bore-out: du har mye å gjøre, men du liker ikke det du må gjøre. Så her er du veldig opptatt, men du føler deg rushet, det er for mye for deg, du får ikke glede av det du må eller burde gjøre. Det utmatter deg bare.

Den siste bore-out forveksles ofte med en utbrenthet, fordi stimulansintensiteten er veldig høy, akkurat som med en utbrenthet. Å ta en hvile (slik at stimulansintensiteten kan senke) kan hjelpe midlertidig, men hvis kvaliteten på aktivitetene ikke forbedrer seg, og du ikke skal gjøre det som er du opplever som fornuftig eller det som tilfredsstiller deg, kan dette utvikle seg til en kvantitativ bore-out. Da øker stresset igjen i stedet for at gjenopprettingen fortsetter. Så med en bore-out, er tilnærmingen forskjellig: rolig og gradvis øke de kvalitative stimulansene.

Å jobbe mer produktivt

Vil du jobbe mer produktivt og gjøre mer på kort tid? Her er noen smarte tipps:

1. Unn deg selv et spill du kan vinne

Lager du alltid planer for dagen? Og får du disse ofte ikke til? Har du da en følelse av at du har mislyktes? Prøv å lage færre planer, og prøv å være litt mindre ambisiøs. Gi deg selv 1 til 3 viktige oppgaver som du kan fullføre uten for mye trøbbel. Fordi du kan fullføre oppgavene uten for mye stress og frustrasjon, vil du føle deg godt og merke dagen som en suksess.

Er det mer arbeid? I morgen er det en annen dag!

2. Jobb med full fokus

Hvis du jobber uten fokus, kan det hende at du vil gjøre andre ting i mellom, noe som vil gjøre oppmerksomheten helt fragmentert. Det er ikke effektivt.

Velg en oppgave du vil jobbe med, og sett en alarm (maks 1 time). Jobb med full fokus til alarmen går, ta 5 minutters pause. Deretter kan du gå tilbake til jobb med fullt fokus i opptil en time.

Er oppgavelisten ferdig? Da er du klar for den dagen! For en hyggelig følelse!

3. Arbeid med små oppgaver

Det er mye mer fristende til å gjøre små oppgaver enn store oppgaver (som du vanligvis ikke liker). Del opp store oppgaver i små biter. Når du har gjort mindre, konkrete og håndterbare oppgaver gir det en god, vellykket og produktiv følelse. Og etter en arbeidsuke full av små oppgaver, er det blitt gjort mye arbeid. Konsekvensen er at du oppnår mer med mindre innsats.

Hvilke teknikker bruker du til å jobbe raskere eller effektivere? Del disse gjerne!

Det gjør meg så sliten! Fordel din energi bedre for å forbedre livskvaliteten din

1. Begynn å spare energi

Hver dag har vi en begrenset mengde energi for de tingene vi skal gjøre den dagen. Batteriet er fulladet og med dette batteriet må du klare deg hele dagen. Ofte bruker vi energi på ting som ikke hjelper oss, for eksempel at vi bekymrer oss, stresser, overbelaster kroppen med for mye (og feil) mat, eller tenker negative tanker. På den måten rekker du ikke ettermiddagen med batteriet du har!

Hva kan du gjøre for å forhindre at batteriet går tomt for fort?

Sørg for tilstrekkelig og god søvn. Dette hjelper deg til å lade batteriet fullstendig og holder batteriet i god stand.
Pass på at du bor mindre 'i hodet ditt'. Kontinuerlig bekymring og tenkning koster mye mer energi enn du forventer.
Ta vare på kroppen din med å spise sunt.
Sport mer. Ved å trene reduserer du stress og investerer i batteriet.
Sørg for mindre distraksjon. Hver gang du blir distrahert av noe, tar hjernen mye energi for å bytte mellom oppgaver.

2. Skaff deg en ny energikilde

Du har mye mer energi enn du tror. Men mye av denne energien er bare tilgjengelig hvis du har et mål. Et mål gir deg fokus og prioritet. Fremdriften innenfor dette, sørger for tilfredshet og mestringsfølelse. Og det gir mye energi.

Og så er det at du fortsatt kan føle deg så sløv det ene øyeblikket, og det neste hopper du ut av stolen og går imot det. Du har funnet en ny kilde til motivasjon, slik at du plutselig kan gå mye lengere. Eller som Paulo Coelho sa: “When you are enthusiastic about what you do, you feel this positive energy. It’s very simple.”

3. Gi deg selv tid til gjenoppretting

Respekter dine grenser.
Innse at hver utbrudd av energi også trenger et øyeblikk av gjenoppretting.
Noen ganger har du mer energi, noen ganger mindre. Noen ganger må du ta et skritt tilbake og først jobbe med gjenoppretting for å unngå langvarig skade.
Skap øyeblikk dedikert til gjenoppretting i ditt daglige liv.
Hvis du plutselig føler deg sliten oftere, bare sov mer. Kroppen din viser deg hva den trenger.
Hvis du overbelaster et batteri, skjer det uheldige ting. Batteriet blir overopphetet, slutter å jobbe eller begynner å røyke. Dette er noe du vil og kan forhindre. Og du gjør det ved å prioritere gjenoppretting.

"Overleve" med autisme

Hvis du har et eller flere barn med autisme, kan det noen ganger være veldig tungt, men du kan også lære deg å nyte gjennom alle stormer.

Struktur

Barn med autisme trenger ofte struktur og regularitet. Det er viktig at du er der for dem 24/7, og at minst en forelder kan være den stabile faktoren som er hjemme. Ofte må du tenke fremover og planlegge en rekke trinn, slik at alt går i henhold til planen. Bare tenk på en tryllekunstner som holder tallerkener på pinner. Hvis du ikke er rask nok, vil et tallerken krasje. Da må du rydde opp bitene mens du holder de andre tallerkenere i gang.

Sosial

Sosial samhandling er ofte vanskelig. Barn med autisme er ofte litt av «Einzelgänger». De kan utøve individuell sport som svømming og bordtennis. Og hobbyer i små grupper og i et stille miljø. I idrett som judo må du berøre den andre personen, og dette kan ofte forårsake stress.

Endringer

Å gå ut for en kveld fører ofte til at barnevakten gjør ting annerledes, slik at barna blir forvirrede, slik at en etablert rutine kan bli ødelagt. Som et resultat kan foreldre føle seg opprørt og bli lei av å måtte forklare til utenforstående som ikke forstår hvorfor du ikke kan ha en kveld ute.

Verdi

Pass på at du lærer barnet selvtillit. Det er ikke slik at de velger bevisst at de skal være vanskelig og krevende. De er først og fremst menneskelige og de er verdifulle.

Nyt livet

Å ha et barn med autisme er tungt, det er et faktum. Men det følger også med mange fine ting! Litt overraskende kanskje, men spesielt hos barn med autisme. Fordi de tar ting bokstavelig talt, kan de være utrolig morsomme og smarte. Slike ting kan du bruke som en overlevelsesmekanisme. Det er fortsatt hyggelige dager som du kan nytte fult ut. Nyt livet. Vakre øyeblikk er så viktige for svarte dager.

Page 48 of 69