Stresset, og så?
Her er noen anbefalinger til deg som er stresset, eller er i faresonen…
Spør raskt om hjelp
Jo mer du bor i hodet ditt, jo vanskeligere er det å komme deg ut av det. Så be om hjelp og vær forberedt på å ta hjelp. Fordi jo dypere du er i stresset, desto mer behov vil du ha på hjelp utenfra.
Skriv
Så snart du begynner å gjøre ting som virker avslappet (som «netflixing») for å motvirke uroen i hodet ditt, burde du vite at du er på feil spor. Prøv å skrive ned hva du gjør hele dagen. Prøv å skrive hvilke ting som gjør deg urolig. Det kan gi deg luft og plass i hodet ditt slik at du får oversikt.
Gå
I stedet for å se på TV eller gjøre dataspill, kan du også gå, løpe, sykle, eller ta en lang tur. Etter noen dager begynner du å legge merke til at energien din kommer tilbake.
Gi deg selv mer tid til å hvile
Ta noen dager fri, slapp av. Og hvis det ikke virker, slett noen avtaler. Gå til sengs i tide, spis ekstra sunn mat.
Lag en tidsplan
En tidsplan gir deg ro fordi den gir hjernen din beskjeden om at du bare skal jobbe med det som er planlagt. Husk også at du tar med nok tid for hvile og avslapning i planleggingen.
Aksepter
Stress trenger tid til å bygge opp. I begynnelsen er det ofte vanskelig å se hva som skjer. Og så snart du begynner å legge merke til det, er du allerede godt på vei. Det er viktig å akseptere at det fungerer på samme måte i den andre retningen. Å redusere stress tar tid. Gjør små skritt fremover.
Vær takknemlig
Se på de tingene som går bra. Gå og nyt de små, fine tingene og øyeblikkene.
Det er alltid noe du kan gjøre for å gjøre livet ditt bedre. Alltid. Det er opp til deg å finne ut hvilke små skritt du kan ta. Et lite skritt i den gode retningen, hver dag igjen.
Hva er det du gjør når du blir stresset?
© Copyright psyke59gradernord.com
Hjelp! Mitt barn trives ikke på skolen
Noen gang skjer det noe uforventet. Ditt barn blir syk. Ikke omgangssyke, influensa eller noe sant, men skikkelig syk. «Sykehussyk». Du går sykehus inn og ut, og barnet går glipp av mye på skolen.
Når et barn har et tungt år bak seg, for eksempel på grunn av sykdom, og hvis barnet var bare på skole for et halvt år da hadde det vært fint for barnet hvis det hadde muligheten å gjøre dette året igjen.
Ja, dette barnet har, ifølge Norsk lov, rett å gå, sammen med sin kul, til neste år. Men dette barnet har også mistet mye. Er det opplæring som barnet kan få igjen med spesial undervisning? Betyr det at barnet har dobbelt så mye å lære neste trinn? Blir det ikke for mye? Er det hva vi ønsker?
Er det mulig for barn som har vansker på skole, at de gjør et trinn igjen? Kanskje barnet er ikke ferdig til å gå inn på stoffet det får. Kanskje vi må ikke forsere barn å gå på et fastlagt tempo og plan, men å la dem lære på sitt eget tempo.
Tid og rom er en dyrebar gods!
Forresten, når vi lyter til barna og gir dem følelsen at vi lyter til dem, da kan det hende at de begynner å føle seg bedre. Og når de føler seg bedre går læreprosessen også mye bedre. Og det er noe de vil høste av ikke bare nå, men også senere.
Og vet du hva som er en ekstra effekt? Hvis barnet føler seg bra, føler foreldrene seg også bra!
© Copyright psyke59gradernord.com
Balanse
Alle ønsker å være i balanse. For noen er det til og med det ultimate målet. Det finnes gode grunn for å tilstrebe balanse, fordi hvis du er i balanse da står du sterk, er det lettere å «tvinge frem» flaks, er omgivelse lykkelig, og så er du lykkelig.
Når du er en person som liker ekstremer kan det bli vanskelig for dine omgivelser å forstå hva som skjer. Og av og til kan det også bli vanskelig for deg selv. Det ene øyeblikket sprudler du med energi og planer. Du er glad og entusiastisk. Men så, kort tid etter, blir du plutselig helt tomt. Du vil virkelig ikke se noen. Du oppsøker stillheten, og du liker å være alene. Hvis denne stillheten varer for lenge, kan kjedsomheten komme opp, og du vil lete etter stimuli igjen, og gjøre noe. Nesten hva som helst.
Balanse virker som et under som er nødvendig. Og ved første øyekastet virker det også veldig hyggelig: de to ekstreme vekter er rolig og balansert. Det er stabilitet, ingen store overskudd av energi, og ingen kjedsomhet. Det er bra for ditt fysiske og psykiske velvære. Som om tankene dine er en rolig bekk. Du blir ikke kastet rundt som en bordtennisball mellom de ulike ekstremene. Deilig? En lettelse? Ja, det er veldig fint en stund. Dessverre, hvor annerledes er virkeligheten. På sikt er balansen ikke så mye moro. Min erfaring er at det kan bli veldig kjedelig hvis det tar for lang tid.
Aksepter at disse periode hvor du lengter etter ekstremene også tilhører deg. Som alle mennesker liker du variasjon. Det ene øyeblikk ønsker du deg energi, et annet øyeblikk hvile og balanse. Ekstremene er morsomme. De vakreste tiltakene oppstår etter en periode med betydelig kjedsomhet!
Poenget er at du lærer å variere: da er du i balanse og mer behagelig for omgivelse din.
Er du i balanse?
Jobbanalyse
Jobbanalyse er et verktøy for å beskrive oppgavene som er spesifikke for en bestemt jobb. Jobbanalyse er en av de grunnleggende byggesteinene for de andre kjernevirksomhetene innen personalforvaltning. Opplæring og bedriftsopplæring er ofte startet når det viser seg at det er uoverensstemmelse mellom stillingsbehovene (som skulle fremgå av en jobbanalyse) og kompetansen til den fremtidige medarbeideren (som kommer frem i jobbintervjuet). Til sist danner jobbanalyse grunnlaget for jobbevaluering. Jobbanalyse utgjør dermed en sentral del av personellhåndtering.
To typer
Vi skiller mellom:
1. Arbeidsrelatert jobbanalyse: Dette beskriver oppgavens art under arbeidet eller egenskapene til oppgavene.
2. Personlig stillingsanalyse: Ekspertise/egnethet. Med andre ord, KSAO.
KSAO
Knowlegde: Kunnskap - det man må vite for å utføre en bestemt jobb;
Skill: Ferdighet - det en kan gjøre;
Ability: Evne - personlig evner til å gjøre eller lære noe;
Other personal characteristics: Andre personlige egenskaper - alle andre relevante aspekter som ikke dekkes av de tre andre.
KSAOer og oppgaver skiller seg vesentlig: En oppgave er noe som noen gjør. KSAO er en samling egenskaper som er nødvendig for å oppfylle en bestemt oppgave.
Målet med jobbanalyse
Jobbanalyse bidrar til kartlegging av viktige funksjoner
- Prestasjonsvurdering
- Trening
- Fastsettelse av lønn
Teknikker for å få informasjon om jobbanalyse er blant annet: utøve selve jobben; intervju med de som gjør jobber; observere og gjennomføre en undersøkelse. Grunnen til at det er så mange forskjellige metoder er at ikke alle er brukbar for samme formål. I praksis kombineres ofte flere metoder. Dette er viktig for å innhente god informasjon fordi jobbanalysen i en viss grad vil påvirkes av på «fordommer», antakelser og menneskelig vurdering.
Å være fornøyd med deg selv er viktig!
Å være fornøyd med deg selv handler om selvtillit. Det betyr at du ser at du er bra som du er. At du ikke trenger å gjøre noe annet. Og at du ikke trenger å være perfekt.
Denne holdningen gjør deg sterkere, roligere, mer motstandsdyktig, mer kjærlig, mer trygg og lykkeligere.
Perfeksjon eksisterer ikke. Og ingen er perfekt. Men du kan være fornøyd med deg selv. Du er bra som du er. Selvaksept hjelper deg til å se at du ikke trenger til å endre deg.
Det er lett å synes at vakre ting er vakre. Perfekte figurer, vakker kunst, et perfekt liv - alle kan nyte det. Å være takknemlig for alle andre ting krever en mer raffinert tilnærming. Å innse at alt har skjønnhet er vanskeligere, men veldig verdifullt.
Når du jobber med selvtillit, utvikler du medfølelse for deg selv. Og med det utvikler du automatisk medfølelse for andre.
Psyke59GraderNord tar ferie - God Påske!
Page 47 of 58