Hjem

HSP og Barnet

Innimellom snakker jeg med foruroligede foreldre som sier at det er noe spesielt med barnet deres uten at de helt klarer å sette fingeren på hva. Det er mulig å gjenkjenne signaler fra ditt høy følsomme barn allerede fra fødselen.

Høy følsomme barn har problemer med å behandle stimuli. De trenger mer tid til å behandle og akseptere alt de ser, hører eller føler. Høy følsomme barn blir også ganske slitne ved mange forskjellige aktiviteter innenfor relativt kort tid. Foreldre ofte synes at det er vanskelig å forstå sine høyfølsomme eller svært følsomme barn fordi de ikke er klar over at dette er tilfelle. Dette gjelder også lærere, familiemedlemmer og faktisk av nesten alle i deres miljø som ikke vet om eksistensen av høy følsomhet.

Høy følsomhet er ikke en lidelse eller diagnose. Men hva er det da? Og hvordan kan du gjenkjenne høy følsomhet hos et barn? Noen type oppførsel er vanlig i et høy følsomt barn. Dette betyr ikke at ditt høy følsomme barn skal vise all denne oppførselen for å være høy følsom. Det betyr at de fleste av disse atferdsegenskapene er gjenkjennelige.

Hvert barn er annerledes og det gjelder også for høy følsomme barn. Likevel er det en rekke egenskaper eller atferd som forekommer hos høy følsomme barn.

Følsomt og oppmerksomt

Høy følsomme barn er sensitivt for ytre stimuli. De synes at mye støy, høye lyder og et travelt miljø er irriterende. De er ofte raskt skremt og er følsomme for smerte. Mange insentiver og inntrykk kan noen ganger være for mye for et barn. Da trekker de tilbake. Et barn på kanten av torget som ikke spiller, kan ses av lærere som et barn som er sosialt følelsesmessig bak. Høy følsomme barn sliter ofte med irritasjon fra kløende eller våte klær eller harde etiketter i plagg. De merker merkelige luktene raskt. De har et øye for detaljer, slik at de legger merke til, for eksempel når noe flyttes rundt i huset.

Nysgjerrig og gjennomtenkt

Barn som er høy følsomme, stiller ofte mange spørsmål. De stiller store spørsmål og tenker et skritt videre enn mange andere. Høy følsomme barn tenker dypt på alt, inkludert seg selv. Hvis noe går galt, vil de ofte bli veldig lei seg. De er samvittighetsfulle og dømmer sine egne handlinger veldig strengt.

Følsom for hvordan andre har det

Et høy sensitivt barn har et øye for andres følelser eller humør. De føler raskt at noe er galt med noen andre. Noen ganger virker det som de kan lese tanker. De er følsomme for atmosfæren og reagerer sterkt, for eksempel dersom atmosfæren er ladet. Og så har høy følsomme barn ofte et stort hjerte. De liker å gi uttrykk for kjærlighet, og de har en god følelse av rettferdighet.

Bekjemper overraskelser og endringer

Barn som er høy sensitiv er generelt ikke glad i overraskelser. De har problemer med å håndtere (store) endringer eller uventede hendelser, noe som gjør dem stresset. Barnet kan hjelpes ved å fortelle dem på forhånd hva som vil skje.

Intensiv og intuitiv

Høy følsomme barn er intense. De kan intenst nyte små ting, men de føler også følelser mer intenst. Dette kan være positivt, men de kan også være intenst sint eller trist.

Noen barn er ikke bare høy følsomme, men også høy sensasjonssøkere. Som et resultat blir egenskapen høy følsomhet gjenkjent mindre raskt, og det kan virke som et barn har ADHD.

Hvordan håndtere ditt høy følsomme barn

Sørg for at barnet ditt har sitt eget trygge miljø der det kan trekke seg tilbake, hvor det kan slappe av i fred og alle følelser kan uttrykkes uten begrensninger.
Overspente høy følsomme barn vil i utgangspunktet ikke bli rørt eller trøstet. Ikke gjør dette heller!
God kommunikasjon mellom foreldre og et høy følsomt barn er ekstremt viktig. Det sikrer også at barnet får følelsen av at det aksepteres i enhver situasjon!
Som foreldre skal du være et forbilde. Hvis barnet ditt er usikkert i en bestemt situasjon, vil ditt barn snart etterligne deg og gjøre som du gjør.
Start en samtale med barnets lærere og be om forståelse og riktig veiledning. Pass på at du ikke kommer i en situasjon hvor barnet gråter hver morgen i ukesvis og ikke vil gå til skolen.
Spør barnet ditt på slutten av dagen om de morsomme og ikke morsomme tingene som skjedde den dagen. Dette er del av den ofte nevnte kvalitetstiden. Dette sørger for at du kan være et skritt foran utbruddene forårsaket av frustrasjoner og følelser.
Ta vare på de viktige elementene Ro, Renhet og Regularitet.

Kom ut av hodet ditt!

Fordi høy sensitive personer har et godt øye for detaljer, jobber de veldig nøyaktig. I tillegg har mange svært følsomme mennesker lært seg en strategi for å gjøre jobben bra. Grunnen er blant annet at de legger merke til at en god jobb fører til ros fra andre, og HSP-hjernen er følsom for det. Ikke bare som en ansatt, veileder eller gründer. Men også i privatlivet som en venn, kjæreste, partner, far, mor, sønn eller datter.

Lister

Fra vårt prestasjonssamfunn er det et ønske om å jobbe mer effektivt og mer resultatorientert. I stor grad anbefales det å lage gjøremålslister. Disse vil føre til mindre stress, men det er nettopp disse lister som bidrar at stresset kan bli verre!

Ofte fører en slik liste til neste liste, og før du skjønner det, lever du fra liste til liste. Har du gjennomført tre oppgaver kan du gjøre noe for deg selv, når du fullfører listen har du en fridag. Med mindre at en ny liste ligger og venter allerede… Denne måten å jobbe på kan til og med føre til perfeksjonisme, fordi det alltid er noe som kan forbedres.

Når du tenker på handlingene som skal gjennomføres, "tenker" din hjerne at handlingen allerede er i gang. Du opplever oppgaven allerede i hodet ditt. Hjernen din er ikke klar over at du bare tenker over oppgaven og du ikke opplever det ennå i sanntid. Prøv å handle først i stedet for å tenke på handlingen lenge i forkant!

Prioriter

Eller lag en liste, men del den inn i viktige ting og ting som ikke er viktige (men må gjøres denne uken).

Vær oppmerksom når og hvorfor du jobber med en oppgaveliste. Må du gjøre alt fordi du vil det selv? Mange HSP-er liker å hjelpe andre, men å være hjulpet selv er ofte et "no-og"-område. Ofte finnes det en følelse av skyld for å belaste den andre, frykt for fiasko og skam at du ikke vet noe. Disse følelsene er en del av livet. Prøv å be om hjelp. Det er ikke så ille, folk er ikke så opptatt av deg som du er av dem.

Å gjøre for mye er fatal for din entusiasme. Du vil snart bli en ekspert på å komme med mange unnskyldninger og "gjøre viktige ting" (les: nye ting). Da blir du stresset av oppgavene som gjenstår. Ikke alt må være morsomt, men hvis listen består av for mange kjedelige masejobber: vær ærlig med deg selv. Stopp strutsepolitikken. Hvor er ditt behov? Hva gir deg lykke, tilfredshet og mening? Se på mengden av det som ligger på tallerkenen din. Se hva som kan fjernes, utsettes eller gjøres av andre.

Til slutt

Stopp med omfattende oppgavelister, skriv ned bare de viktigste ting og bare i hektiske tider.

Prioritert oppgave: Hvil og/eller slapp av i tide, lytt til kroppen din i stedet for til hodet ditt.

Stress på jobb

Arbeids- og organisatorisk psykologisk forskning viser at utformingen av arbeidsplasser har store konsekvenser for medarbeiderens ytelse og dermed for organisasjonens funksjon. Disse dager hører man ofte klager fra ansatte som handler om høyt arbeidstrykk. Ansatte klager også om andre aspekter av sitt arbeid, som mangel på selvstendighet, dårlig arbeidsatmosfære, konflikter med ledere eller kolleger, og problemer med balanse mellom arbeid og familie.

Forskning viser at slike problematiske aspekter av jobben noen ganger har en dyp innvirkning på de ansattes mentale og fysiske helse. Fenomener som utbrenthet og stress forbundet med en "umenneskelig" bruk av arbeidskraft i produksjonsprosessen fører til tidlig tap av ansatte, underprestasjon av organisasjonen og høye kostnader for samfunnet (spesielt i helsevesenet).

Ifølge Beehr og Newman kan arbeidsbelastning deles inn i ulike "fasetter":

* personlig fasett (inkludert demografiske aspekter og personlighet);

* miljøfasett

Ifølge Robert Karasek er de mest stressende situasjonene de som forekommer i tunge jobber med liten kontroll. Og Kurt Lewin fant at menneskelig atferd er en funksjon av samspillet mellom personlige egenskaper og situasjonskarakteristikker. Stress oppstår hvis disse to ikke er i balanse.

Ansatte som opplever en lav grad av selvstendighet, rapporterer et merkbart høyere nivå av stress enn ansatte som har en høy grad av selvstendighet på jobben. Spørsmålet forskerne stiller her, er om mer autonomi kan redusere de negative stresseffektene av høy arbeidsbelastning. Det ser ut til at dette faktisk er tilfellet i en viss grad. På hvert nivå av arbeidstrykk (lavt, moderat, høyt) fører en økning i autonomi i arbeidet til en reduksjon i stresset.

Det ser også ut til å være en samspillingsvirkning mellom arbeidstrykk og autonomi i stressfrekvensen: negative stresspåvirkninger av arbeidstrykk reduseres ettersom autonomien i jobben øker. Det skal bemerkes at ikke all frelse kan forventes av en økning i autonomi. Selv med høy autonomi fører en høy arbeidsbelastning til et høyt nivå av stress sammenlignet med arbeidsforhold hvor arbeidsbelastningen oppfattes som lavt eller moderat.

Omstilling, omorganisering, fusjoner og oppkjøp kan føre til frykt og usikkerhet blant ansatte. Oppsigelse har ofte stor innflytelse på de som ikke mister jobben sin. De føler seg skyldige og må ofte slå seg til ro med annet arbeid, en annen arbeidsplass, en tildeling eller mer arbeid (fordi det finnes færre personer som må utføre samme arbeidsmengden).

Arbeidet kan også være en kilde til følelsesmessig utmattelse. Når en ansatt opplever stress på jobben, opplever familien hans også stress. Barn med foreldre som er redd å miste jobben sin, har en mer kynisk holdning til arbeidsplassen.

Det er mulig til å reduser effekten av disse tingene. Her er noen forslag:

Stress Management trening
Reduser stressorer. Vi kan tenke på å omarbeide arbeidsplasser ved for eksempel økt autonomi og tilby ansatte muligheten for mer deltakelse i beslutninger. Autonomi er nyttig hvis gruppen eller individet har interesser som sammenfaller med arbeidsgiverens. Hvis oppgavene er tvetydige, eller hvis personen eller teamet har den beste informasjonen eller kompetansen med hensyn til hva som må gjøres, er utstrakt autonomi nesten uunngåelig.
Alternative arbeidsplaner, som for eksempel fleksibel arbeid
Familievennlige fordeler (ofte blir disse hovedsakelig brukt av kvinner)
Helse og treningsprogrammer

Å utvikle en positiv tankegang?

Noen gode forslag til et positivere liv!

Tanker er bare tanker

Du kan ta tankene dine veldig på alvor og gå inn i dem uendelig, men du kan også se på dem lettere og observere dem i stille. De fleste ting vi tenker er fullstendig tull. Dine tanker kommer og går. Og det er opp til deg å bestemme hvilke tanker du vil ta opp og bruke tid på. Negative tanker som "Jeg kan ikke gjøre det" hjelper deg ikke med å gå videre. Positive tanker som "Jeg kan gjøre det!" kan inspirere deg til å gjøre ditt beste.

Ikke døm

Hvis du går gjennom livet mens du legger et "godt" eller "dårlig" klistremerke på alt, vil du ikke komme videre. Dømmende tanker og kommentarer er negative. Du ender i en spiral om hvordan ting "burde være".

Ta et skritt tilbake og observer istedenfor at du bedømmer ting. Ting er ønskelig og uønskelig fra ditt perspektiv. Og du bestemmer hvilke klistremerker du legger på. Det er det som virker og det som ikke virker i forhold til målene du vil oppnå.

Ikke snakk negativt

Sladder, knekke ned, tå folk ned, ta deg ned, identifisere noen feil - det hjelper deg ikke med å utvikle en positiv tankegang. Selvfølgelig kan du være kritisk, det er nødvendig i mange sammenhenger det og. Men hvis du vil oppleve mer positivitet, da kan det være fornuftig å trene deg selv for alltid å fokusere på de positive tingene. Hold det positivt så mye som mulig, spesielt rundt andre mennesker. Da blir det så mye lettere å dyrke den positive tankegangen.

Gi mer oppmerksomhet til de ønskelige tingene

Akkurat som med tanker, kan du velge hvilke hendelser du gir oppmerksomhet. Du kan bli hengende uendelig i "savnede muligheter", i feil eller i dårlige opplevelser. Du kan også velge å se etter de positive aspektene ved et hendelse.

Hva gjør du for å utvikle en positiv tankegang?

Foreldrerollen

Hvis du har et "problembarn", er det mulig at du noen ganger først leter etter løsninger og terapier før du søker psykologisk hjelp. En av de første tingene mange foreldrene gjør, er å sette grenser og rette oppførsel. Men ofte er "problematferd" et skrik om hjelp. Å sette grenser og rette atferd er kanskje noe som fungerer på kort sikt, men ikke på lang sikt. Foreldre får også ofte skylden for ikke å oppdra sitt barn godt nok.

Kontakt

Som forelder, se først på deg selv. Hvis du føler at du selv er verdt ingenting, har du heller ikke noe å gi til andre. Er det mulig å jobbe litt mindre? På den måten kan du ta vare på barnet ditt istedenfor at SFO gjør det. Det er veldig viktig at du kan være tilstede for barnet ditt. Ikke bare under middag og i helgen. Ta deg tid til å sosialisere og gå gjennom dagens opplevelser med barnet ditt over en kopp te, og bruk tiden for å se på leksene sammen.

Tips

Spør barnet ditt: "Hva trenger du? Hva har du lyst på?" Ikke start med å dømme eller rette. Hvis du gjør det, så ignorerer du behovene.
Ha heller ikke for høye forventninger til barnet ditt, det er ikke ille om han eller hun ikke oppfører seg "i henhold til hans alder".
Sikre forutsigbarhet og struktur.

Og ikke minst: våg å ignorere kritikken av andre. Alle har en mening og alle vet alltid bedre. Ikke sammenlign deg med andre foreldre, men søk etter tillit til deg selv.

Husk: Gud gjør ingen feil. Ditt barn ble ikke skapt med en feil. Det er perfekt.

Page 46 of 68