Hjem

Vær snill mot deg selv!

Vårt samfunn sier at det ikke er godt å være alene. Men noen ganger er det godt å ha alenetid. Den såkalte "me-time" er av og til nødvendig, slik at du kan "lade deg opp".

På slutten av dagen, hvis du har vært opptatt med folk, kan du føle deg tom. Det er da viktig at du har tid til deg selv. Dette gjelder ikke alle - noen mennesker kan lade seg opp ved å ha mange mennesker rundt dem, men mange trenger litt fred or ro.

Å ha tid for deg selv sikrer at du er oppladet for å kunne takle problemer, for å gjøre arbeidet ditt bedre, for å håndtere sterke følelser. Slapp av og ta et bad der du kan slappe av. Men det kan hende du synes det er hyggeligere å lage en fin lang skogstur og å snuse høstens dufter eller å knytte skien under til en tur gjennom marka. Eller lese en bok på sofaen under et teppe med en varm kopp te.

Noen ganger hjelper det å skrive eller holde en dagbok, så du vet når det er på tide å planlegge en dag for me-time. Prøv det og gi meg beskjed om hva som passer best for deg.

Ønsker deg et fantastisk nyttår!

Barn som lyver

Vanligvis begynner barn å lyve når de er mellom to og fire år gamle. Foreldre blir ofte bekymret med tanke på fremtiden. Men det er et tegn på at barnet utvikler seg. Og på en slik måte at barnet er klar over at alle har forskjellige ønsker. Å forstå hva andre mennesker tenker og føler er en viktig ferdighet. Det er også relatert til empati og omsorg for andre.

Helt i starten er det i all hovedsak morsomt og ikke så effektivt. Jeg husker fremdeles at vår tre år gamle sønn satt ved bordet og ønsket å drikke noe. Så spurte han: "Mamma, kan jeg ha litt mer saft?" Siden jeg trodde han hadde fått nok og måtte spise ferdig først, sa jeg: "Nei, spis ferdig først". Selvfølgelig var det ikke det han ville høre og så prøvde han det med faren sin, som også satt ved samme bord: "Pappa kan jeg ha litt mer saft?" Og så reagerte mannen min med å spørre ham: "Hva sa mamma?" Og vår sønn erklærte: "Hun sa at jeg kunne få". Ja, morsom, men ikke effektiv.

Når barna blir eldre og deres perspektiv vokser, vil bevissthet av løgnen og det som tros av andre, også vokse. Men deres moral vil også vokse. Hvor små barn lyver mer for personlig fortjeneste, vil eldre barn føle seg verre om sine løgner.

Når de går på videregående skole, er det sjelden for tenåringer å lyve. Men når de lyver, handler det om ting som angår seg selv og hvor noen andre har ingenting å gjøre med (for eksempel foreldre og lærere). Vanligvis handler dette ikke om å skade eller gjøre andre mennesker vondt.

Hvis løgn innebærer aggresjon, er det grunn til bekymring. Men ofte er dette også ledsaget av motstand mot autoritet og at ungdom ikke ønsker å være ansvarlig for sine handlinger. Også når løgn er ledsaget av andre psykiske lidelser (for eksempel anoreksi), er det lurt å søke hjelp.

Hva kan du gjøre hvis barnet ditt lyver?

Ikke prøv å straffe for mye. Fortell barnet ditt at dette ikke er som du ønsker at man oppfører seg, og at å lyve, ikke er akseptert. Start deretter samtalen: Hvorfor lyver barnet?
Prøv å gi følelsesmessige og moralske eksempler. Forklar at å lyve kan skade. Forklar hvordan det kan påvirke andre og la barnet forstå hvordan det kan være hvis det er gjort mot dem. Barnet kan derfor oppfordres til å fortelle sannheten.
Finn ut om løgnen egentlig er en løgn eller en blanding av fantasi og sannhet.

Husk at løgn er en måte for barn til å navigere gjennom den sosiale verden. Sørg alltid for at du er åpen for barnet, og at du kan snakke med barnet ditt om å lyve, slik at over tid lyvingen minsker.

Høy følsomhet praktisk

Det største problemet med høy følsomhet er overstimulering. Etter hektiske eller travle dager, og stor aktivitet føler du deg stresset. Du er sliten. Noen ganger føler du deg tom og raskt irritert. På grunn av dyptgående informasjonsbehandling er hjernen din mer stressfølsom enn hos personer som ikke er høy følsomme. Det er viktig at du tar hensyn til dette hver dag og at du planlegger en hvile og avslapningsperiode etter aktiviteter. På den måten fortsetter du å fungere ordentlig.

Hvordan kan du gjøre det? Her følger fire anbefalinger:

1. Trekk tilbake i tide

Etter en travel dag er det fint hvis du kan trekke deg tilbake i stillhet. Det kan være ganske vanskelig hvis du har en travel jobb og en familie hjemme. Men sørg for at, hvis du legger merke til at det blir for mye, at du kan ligge stille, lese en bok eller gjøre noe annet som gir deg hvile. La din partner eller en barnevakt ta over omsorgen. La barna leke med venner. Deaktiver telefonen og sosiale medier. Gå ut alene. Pass på at du ikke får enda flere insentiver som du må "gjøre" noe med. Når du legger merke til stress på jobben, kan det være fint å jobbe på et rolig sted. Eller se om det er mulig å jobbe en dag hjemme.

2. Slapp av

Hver person slapper av på sin egen måte. Det er en illusjon å tro at det finnes en standard avslapningsoppskrift for høy følsomme mennesker. Mange høy følsomme mennesker drar nytte av å stilne og sakte ned "hodet". Men hver person er annerledes. Å sitte stille er ikke egnet for alle. Passer det ikke deg, da kan du kanskje gå en tur i naturen, sykle eller trene.

3. Fokuser på regelmessighet, rutine og komfort

Du føler deg ofte stresset og agitert når du er over-stimulert. Det kan hjelpe deg med å konsentrere deg helt på en aktivitet, bevege deg sakte, gjøre noe rutinemessig i et miljø du er komfortabelt med. Velg noe som er helt i din komfortsone, hvor du er fysisk aktiv og noe som du elsker å gjøre. Enkle husholdningsaktiviteter som brette vasken, håndvask eller matlaging kan til og med være beroligende! Men du kan også tenke aktiviteter som lesing, maling, trebearbeiding, håndarbeid, hagearbeid, eller alt annet du kan gjøre med hendene dine. Pass på at du slapper av og ikke trenger å prestere!

4. Gi deg selv varme

Varme beroliger kroppen. Kryp under et fint teppe med et stort krus med suppe, te eller sjokolade. Ta et bad eller ta en lang dusj. En annen mulighet er å dra på ferie til solen om mulig, eller gå til badstuen hvis du liker det.

Å styre utstrømning

Organisasjonsstrategien er ofte den viktigste årsaken til en krympende operasjon. Man ønsker å redusere kostnader, øke fleksibiliteten og tilpasningsevne, med fokus på kjernekompetanse. Det er derfor viktig at operasjonen er utformet på en slik måte at den virkelig er i tråd med organisasjonsstrategien.

Med hensyn til produksjonsteknologi er det første som legges merke til at kunnskapen og ferdighetene som trengs for ansatte i den nye, slankede organisasjonen, må vurderes nøye.

Hvorfor krymper organisasjoner?

Bedrifter vil ofte se kostnadsbesparelser gjennom krympende operasjoner. Problemet er ofte at krympingsoperasjoner vanligvis er svært midlertidige. Ofte rekrutteres nye ansatte snart, slik at de påtatte kostnadsbesparelsene til slutt vil bli kansellert. En annen grunn til å kutte ned, er å øke tilpasningsevnen til organisasjonen, spesielt ved å redusere antall ledelsesnivåer.

En tredje grunn til å krympe er å falle tilbake på kjernekompetansen til organisasjonen. Videre er det av stor betydning å gjøre det klart for de som blir til at de tilhører kjernen, og derfor ikke har noe å frykte. Forbedring av produktivitet og kvalitet er en fjerde og muligens den mest hørte årsaken til krymping. Dette kan bare oppnås hvis de som blir igjen, får tilstrekkelig trening og har kompetansen for sine (nye) oppgaver i den nye organisasjonen.

Outsourcing er den siste slankingsårsaken vi nevner her, for eksempel av organisatoriske årsaker, men også som en spesifikk løsning for å spare kostnader. I begge tilfeller er det av stor betydning at de høyt kvalifiserte tidligere ansatte ikke blir innleid som dyrere konsulenter og til slutt fortsetter å gjøre det samme arbeid mot høyere kostnader.

Tillit og rettferdighet

Ifølge Mishra og Spreitzer (1998) vil en rekke aspekter av endringen bli brukt av de som blir igjen etter en nedskjæring som informasjon om i hvilken grad dette truer dem. Dette gjelder hovedsakelig faktorer som har betydning for tillit og rettferdighet.

Tillit kan forstås som villigheten til å være sårbar. Derfor er det nødvendig at ledelsen er ansett som kompetent, åpen, pålitelig og omsorgsfull for interessen til medarbeidere. Dette passer godt med Baron og Kreps (1999) anbefalinger for å sikre omfattende kommunikasjon til de ansatte (åpen), der det er klart at alle typer alternativer er nøye vurdert, slik at medarbeiderne også er godt informert og kan bedømme selv om planene er en god idé (kompetansevurdering). Videre bør prosessen ivareta de som må forlate organisasjonen på en god måte. Dette er viktig, fordi de som blir igjen, vil utlede fra behandlingen av sine tidligere kollegaer hvordan de skal behandles i fremtiden, og dermed hvordan ledelsen håndterer sine interesser.

God håndtering

En god håndtering av de som må forlate organisasjonen, sier hvor rettferdig tidligere ansatte (og dermed også med nåværende ansatte) behandles. Et annet aspekt ved distribusjonell rettferdighet er i hvilken grad byrden av slankingsoperasjonen er fordelt over hele organisasjonen eller om dette går på bekostning av bestemte (kanskje ikke problematiske) organisatoriske komponenter.

Når det gjelder rettslige prosessaspekter, gjelder dette blant annet klare beslutningsprosesser om hvem som blir og hvem som avskjediges, samt om å informere alle involverte i tide. Den klare kommunikasjonen påvirker også prosessaspekter av rettferdighet, samt håndtering av de som må forlate organisasjonen.

Involvering

Når ‘overlevende’ føler at de kan påvirke krympeprosessen, vil de utvikle mer aktive håndteringsstrategier. Derfor må ansatte være involvert i prosessen med å analysere alternativer til krympingsoperasjoner.

James N. Baron and David M. Kreps (1999), Strategic Human Resources. Framework for General Managers. John Wiley & Sons, New York.
Aneil K. Mishra and Gretchen M. Spreitzer (1998), Explaining How Survivors Respond to Downsizing: The Roles of Trust, Empowerment, Justice, and Work Redesign.

Negative Tanker. Positive Tanker.

Alt som skjer i og rundt oss, er relatert til erfaringer og følelser. Men noen ganger kjenner vi at vi ikke er komfortable med oss selv. Noen ganger kan dette føre til overdreven spising, at vi blir hengende på sofaen og spør oss selv: "Hvordan er det at jeg plutselig er 20 kg tyngre?" Mer ekstrem kan dette føre til avhengighet av stoffer som for eksempel alkohol.

I så tilfelle er det erfaringer, følelser, opplevelser, arr som vi har lidd, ting vi ikke vil tenke på, og ting som vi har feid under teppet, som tar oss inn og på en eller annen måte vil ha vår oppmerksomhet. Det er viktig å søke psykologisk hjelp i dette tilfellet! I tillegg til psykisk hjelp er det viktig at du har noen ved siden av deg som står ved deg. Som ikke bare støtter deg i vanskelige tider, men også når ting går bra.

Prøv å ignorere negative tanker som oppstår og fokuser på det som er positivt. For eksempel hvis du ser i speilet, tenk ikke: "hva en tjukk person jeg er", men heller "hva har jeg vakre øyne".

Følelser og tanker kommer og går, og det er ikke alltid mulig å blokkere dem. Ofte handler disse følelsene og tankene om frykt. Hvis du ikke kan ignorere dem, tar imot disse tanker og følelser, men gi dem også beskjed: "du har ingen rett til å bestemme livet mitt!" Skriv dem ned slik at de er på papir og dermed har du skrevet det fra deg.

Husk også å reflektere over: "Hva kan jeg gjøre bedre neste gang?". Ikke fokuser på: "Hva har jeg gjort feil?"

Vi må godta at vi er som vi er. Noen mennesker har blitt skadet tidligere. Noen er skadet på mer enn én måte. Alle har feil. Men det er viktig å elske deg selv med disse feilene. Hvis du vil endre det, gjør noe med det. Vær en bedre person for deg selv, men også for menneskene rundt deg.

Page 46 of 62